Geologi
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Geologi er læren om jordens opprinnelse, oppbygging og forandring. Begrepet geologi stammer fra de greske ordene geo som betyr jord og logi som betyr lære.
Faget utviklet seg som følge av interesse for å utforske jordens oppbygning. Spesielt har planters forhistorie blitt viet stor oppmerksomhet. Men også de økonomisk interesse for malm og olje. Geologi omfattes av geovitenskapen.
Innhold |
[rediger] Geologiske fagfelt
Geologien kan deles opp i en rekke fagfelt, som petroleumsgeologi, sedimentologi, strukturgeologi, kvartærgeologi, hydrogeologi, paleontologi, stratigrafi, geomorfologi, mineralogi og Vulkangeologi.
[rediger] Geologiens historie
Utdypende artikkel: Geologiens historie
- Peri lithon (om steiner) av Theofrastos (372-287 f.Kr.), student av Aristoteles, har vært et klassisk skrift for årtusener. Tolkning av fossiler ble ikke ført videre før etter Opplysningstiden. Den ble oversatt til latin og andre europeiske språk som fransk.
- Enkelte forskere som Fielding H. Garrison mener at moderne geologi hadde sin opprinnelse i den muslimske verden.[1] Abu al-Rayhan al-Biruni (973-1048 f.Kr.) var en av de første muslimske geologene, hvis verker inkluderer de elste skriftene om de geologiske forholdene i India.[2]
- I Kina formulerte renessansemannen Shen Kuo (1031-1095) en hypotese om prosessen av landdannelse: Etter observasjon av fossile skjeletter i et geologisk stratum i et fjell flere hundre mil fra havet, antydet han at landet var dannet ved erosjon av fjellene og ved sedimentasjon av silt.
- Legen Georg Agricola (1494-1555)) skrev den første avhandlingen om gruve-drift og metallutvinning, De re metallica libri XII fra 1556, med vedlegg Buch von den Lebewesen unter Tage. Han beskrev emner som vindenergi, vannkraft, smelteovner, transport av erts, ekstraksjon av natrium, svovel og aluminium.
- Danske Niels Stensen (1638-1686) er kreditert med superposisjonsprinsippet, prinsippet om opprinnelig horisontalitet og prinsippet om lateral kontinuitet: tre hovedprinsipper i stratigrafi. Tidligere hadde slike teorier møtt motstand fra kirken.[trenger referanse]
- På 1700-tallet reiste Jean-Étienne Guettard og Nicolas Desmarest gjennom sentrale deler av Frankrike og lagde geologiske kart; Guettard gjorde de første beskrivelser av materiale med vulkansk opprinnelse i denne delen av Frankrike.
- William Smith (1769-1839) tegnet noen av de første geologiske kartene og kartla bergartslag ved å studere fossilinnholdet.
- James Hutton regnes ofte som den første moderne geolog. I 1785 gav han ut Theory of the Earth via Royal Society of Edinburgh. Her forklarer han at jorden måtte være eldre enn tidligere antatt fordi fjell-erosjon og sediment-avsetning tar tid. Videre bergartsdannelse og landhevning. Hutton gav ut et tobinds verk av observasjonene i 1795 (Vol. 1, Vol. 2).
- Etterfølgere av Hutton ble kjent som Plutonister fordi de trodde at enkelte bergarter ble dannet ved vulkanisme ved avsetning av lava fra vulkaner i motsetning til Neptunist, som trodde at alle bergarter ble dannet i havet og at havnivået sank over geologisk tid.
- I 1811 Georges Cuvier og Alexandre Brongniart publiserte sin forklaring på Jordens gamle alder inspirert av Cuvier's oppdagelse av fossile elefantbein i Paris. For å bevise dette formulerte de prinsippene for stratigrafisk lagdeling. De ble uavhengig antisipert av William Smiths stratigrafiske studier i England og Skottland.
- I 1827 Charles Lyell's Principles of Geology gjentok Hutton's uniformitarianisme, som var forløper for tankene til Charles Darwin.
- Sir Charles Lyell publiserte første utgave av sin berømte bok, Principles of Geology, i 1830 og gav ut stadig nye utgaver inntil sin død i 1875. He forklarte teorien om uniformitarianisme om langvarige geologiske prosesser gjennom jordhistorien som fremdeles gjelder i dag. Derimot er katastrofisme teorien om at jorden ble dannet i enkelthendelser.
- I 19. århundre funderte geologien på spørsmålet om jordens alder. Beregninger varierte fra noen 100,000 til milliarder av år.
- I 20. århundre kom teorien om platetektonikk på 1960-tallet som revolusjonerte geovitenskapen.
- Teorien om kontinentaldrift ble presentert av Frank Bursley Taylor i 1908 og utvidet av Alfred Wegener i 1912 og av Arthur Holmes, men ble ikke anerkjent før på slutten av 1960-tallet med teorien om platetektonikk.
[rediger] Se også
[rediger] Eksterne lenker
- Utdanning.no sin yrkesbeskrivelse av geolog
- Artikler på Forskning.no om geofag
[rediger] Referanser
- ^ Fielding H. Garrison skrev i History of Medicine: «The Saracens themselves were the originators not only of algebra, chemistry, and geology, but of many of the so-called improvements or refinements of civilization, such as street lamps, Paned window, fyrverkeri, strengeinstrumenter, dyrket frukt, parfyme, krydder, osv.»
- ^ Abdus Salam (1984), "Islam og vitenskap". I C. H. Lai (1987), Ideals and Realities: Selected Essays of Abdus Salam, 2nd ed., World Scientific, Singapore, p. 179-213.
Denne geologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
