Suðuroy

Suðuroy
Geografi
Plassering		Lengst sør av Færøyene i Atlanterhavet
Øygruppe		Færøyene
Areal		163,7 km² km²
Høyeste punkt		Gluggarnir (610 moh.)
Administrasjon
Færøyene
Største by		Tvøroyri
Demografi
Befolkning		4 875^[1] (per 2008)
Befolkningstetthet		29,7/km²
Plassering
61°32′00″N 6°51′00″VKoordinater: 61°32′00″N 6°51′00″V

Suðuroy (IPA: [ˈsuːwʊrɔi] / [ˈsuːri], dansk: Suderø) er den sørligste og den fjerde største av øyene som utgjør Færøyene. Øya har et areal på 163,7 km², og en befolkning på 5 041 (2004). Folketallet har sunket årlig siden 1950-tallet. Fra nord til sør finner man følgende bygder på Suðuroy: Sandvík, Hvalba, Froðba, Tvøroyri, Trongisvágur, Øravík, Fámjin, Hov, Porkeri, Vágur, Akrar, Lopra og Sumba. Det svært gamle bostedet Víkarbyrgi ble forlatt på slutten av 1990-tallet. Et lignende sted, Akrarbyrgi, ble forlatt i middelalderen, og legenden forteller at folket i Hørg (i Sumba) kan spore slekten sin tilbake til dette stedet, som ligger lengst sør på øya. To andre bygder ble etablert på midten av 1800-tallet: Tjaldavík i en bukt øst for Øravík, og Fámará i en dal vest for Vágur. De er begge blitt forlatt igjen.

Øya kalles ofte «Lille Danmark».^[2] Til motsetning fra mesteparten av færøyinger, er majoriteten av innbyggerne her for å opprettholde Det danske Riksfellesskap og ikke ta selvstendighet fra Danmark. Dialekten deres, suðuroyarmál, er også språkelig nærmere dansk enn tradisjonell færøysk språk.^[3]

Geografi [rediger]

Suðuroys landskap er preget av dype fjorder. Det høyeste punktet på øya er fjellet Gluggarnir (610 moh.), men den mest kjente fjelltoppen er allikevel Beinisvørð vest for Sumba. Fjellets skjønnhet har blitt beskrevet av den lokale poeten Poul F. Joensen (1899–1970).

Historie [rediger]

Øyas folketall steg jevnt fra de første permanente norske bosetningene kom på plass omkring år 700. Under svartedauden i 1349 skal så mange som 3/4 av Suðyroys befolkning ha bukket under, og mange mister livet som følge av piratvirksomhet på 1600-tallet. Det danske handelsmonopolet fører til gjentatt hungersnød frem til at en handelsmonopolstasjon opprettes i Tvøroyri i 1836. Før det har også mange omkommet under risikable turer til Tórshavn på Streymoy, og skonnerten «Smiril» virker som fast fergeforbindelse til resten av øyriket fra og med 1895. Litt over 200 personer mister livet under Andre verdenskrig på Færøyene, av dem mange sjøfolk fra Suðuroy.

Demografi [rediger]

Folketallet på øya har sunket med 1 000 personer (1/3 av befolkningen) i perioden 1985–2007.^[1] I samme tidsperiode har antallet personer under 20 år sunket med 31,5 prosent, mens aldersgruppen 20–39 år har sunket med 24,8 prosent. De som flytter ut fra øya er særlig unge kvinner.