Hage

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Stor hage i Canada.
Zen-hage, Japan.

En hage eller have er et avgrenset, innhegnet jordstykke. Det dreier seg om å stenge husdyr ute eller inne, eller å avgrense et areal i et urbant miljø. En hage er et beskyttet, inngjerdet område, et areal forbeholdt en bestemt bruk, eller utvalgte brukere.

Ordet blir ofte brukt i sammensetninger som sier noe om bruken av arealet: Havnehage (innhegning for hest), kyrhage, kalvehage m. fl. Kontakt med andre kulturer har også gitt oss begreper som steinhage (Zen-inspirert) og vinterhage. I en barnehage «dyrker» man barn, (eller barna er vernet mot trafikk etc). Kolonihage og botanisk hage er andre former.

I grønnsakhagen på landet dyrket man så mange av nyttevekster som tid og jordsmonn tillot. Der man hadde areal til det kunne større åkerarealer brukes til kålrot eller gulrøtter, mens kjøkkenhagen ga tilskudd av krydder og annet.

Frukthagen ble ofte samtidig tilleggsareal for høy, samtidig som ugresset ble lagt som kompost rundt røttene.

I urban sammenheng var villahagen ofte inngjerdet mot gate og naboer. Stakittgjerde var ingen hindring for en god prat, men nyttig hvis der oppsto krangel. Innafor var der orden, med blomstene i bed og gresset på plenen. Hadde man plass, sto gjerne et frukttre eller to der.

Større borettslag har ofte ingen hage, men et parklignende arrangement.