Somalia
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Jamhuuriyadda Soomaaliya جمهورية الصومال Jumhūriyyat as-Sūmāl |
|||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Republikken Somalia | |||||||
|
|||||||
| Nasjonalt motto: | |||||||
| intet | |||||||
| Hovedstad | Mogadishu | ||||||
| Tidssone | UTC+3 | ||||||
| Areal – Totalt: – Vann: |
Rangert som nr. 43 637 657[a] km² 1,6 % |
||||||
| Befolkning – Totalt: |
Rangert som nr. 84 9 832 017[b] |
||||||
| Bef.tetthet | 15,42 innb./km² | ||||||
| HDI | 0,221 (ikke rangert) | ||||||
| Styreform | Overgangsregjering | ||||||
| President | Sheikh Sharif Sheikh Ahmed | ||||||
| Statsminister | Omar Abdirashid Ali Sharmarke | ||||||
| Offisielle språk | Somalisk og arabisk (offisielle) fransk,italiensk og engelsk (offisielle andrespråk) | ||||||
| Uavhengighet fra | Italia og Storbritannia 1. juli 1960 |
||||||
| Valuta | Shilling | ||||||
| Toppnivådomene | .so | ||||||
| Kart over Republikken Somalia |
|||||||
|
|
|||||||
Den demokratiske republikk Somalia (somali: Soomaaliya, arabisk: الصومال, As-Sumal) er en stat på Afrikas Horn. Somalia grenser i vest til Djibouti, Etiopia og Kenya. I nord har landet en kystlinje mot Adenbukta og i sørøst mot det Indiske hav.
Somalia har lenge vært preget av borgerkrig og staten er i realiteten gått i oppløsning. Det finnes ingen samlet regjering eller andre fungerende statsorganer. Den 10. oktober 2004 valgte et parlament bestående av forskjellige klanfolk, militsledere og forretningsfolk regionen Puntlands president Abdullahi Yusuf Ahmed til president for hele Somalia. Møtet fant av sikkerhetshensyn sted i Kenyas hovedstad Nairobi. Yusuf er internasjonalt anerkjent, men det er fortsatt usikkert om dette kan føre til en samling av landet.
Somaliland som utgjør den nordlige delen av landet og som er tidligere britisk koloni,har i mange år vært et velfungerende og demokratisk samfunn, som har erklært seg uavhengig av resten av Somalia. Somaliland anerkjennes imidlertid ikke av noen land, men samarbeider tett med Etiopia, og har også diplomatisk kontakt med den Afrikanske Union.
Innhold |
[rediger] Naturgeografi
Somalia ligger på en halvøy på Afrikas østkyst med Adengulfen mot nord og Indiahavet mot øst. Sammen med Eritrea og Djibouti kalles området Afrikas Horn. Somalia har grense mod Djibouti mot nordvest, mot Etiopa i vest, og mot Kenya i sør. Kystlinjen er 2 720 km lang.
- To lengste elver: Juba og Shabeele
- Høyeste punkt: Shimbris 2 416 meter over havet
- Naturressurser: uran samt store, urørte reserver av jernmalm, tinn, bauxitt, kobber og naturgass. Det finnes også olje.
[rediger] Klima
Somalias klima er svært tørt i forhold til andre land som ligger rundt ekvator. Store deler av landet er ørken, og nesten ingen steder har en årlig gjennomsnittsnedbør på over 625 mm, og de fleste har mindre enn 250 mm. I nord er det litt regn i årstiden når solen står lavt på himmelen og temperaturene er litt lavere, men dette området er svært tørt resten av året. Ellers er regntiden perioden da sola står høyt på himmelen, fra april til september. Regnmengdene varierer derimot fra år til år, og tørke er ofte et problem.
Temperaturene langs østkysten fra Kapp Guardafui og sørover er forholdsvis lave på grunn av en kald havstrøm like utenfor, som gir en svært lav havoverflatetemperatur til å være tropsik farvann. Det kalde vannet kan være en medvirkende årsakt til de lave regnmengdene i store deler av landet. Temperaturen varierer lite fra måned til måned, og den relative fuktigeheten holder seg høy.
Langs den nordlige kysten er derimot havtemperaturen svært høy, og kystområdene har svært høye temperaturer mellom april og september. Den høye fuktigheten gjør at denne delen av Somalia har det mest ubehagelige klimaet. I de indre områdene er det enda varmere, men fuktigheten er lavere. Enkelte steder her har de høyeste årlige gjennomsnittstemperaturene i verden.
[rediger] Demografi
- Befolkningens gjennomsnittsalder: 17,6 år (2002)
- Spedbarnsdødelighet: 12 % (anslag 2003)
- Gjennomsnittlig levealder: 48,5 år (anslag 2006)
- Etniske grupper: Somaliere 85 %, bantu og andre grupper 15%
- Religiøs tilhørighet: Sunni-muslimer
- Analfabetisme: Over 60 % av den voksne befolkningen (2003)
[rediger] Folkegrupper
Landet er preget av etniske klaner, og av konflikter mellom disse.[1] Klanene er igjen inndelt i underklaner.
De største klanene[2] er:
- Hawiya, utgjør 25 % av befolkningen, området ved kysten i sørøst, inkl Mogadishu Hawiya klanen regnes som Somalias største klan.
- Isaak, utgjør 22 % av befolkningen, området i Somaliland i nord
- Darod, utgjør 20 % av befolkningen, området i øst, på «Hornet» og inn i Etiopia (Puntland)
- Rahanwein, utgjør 17 % av befolkningen, området i vest
- Dir, utgjør 7 % av befolkningen, området i nordvest mot Djibouti
- Digil, utgjør 3 % av befolkningen, et område ved kysten i sørvest
- Andre grupper utgjør 6 %
Alle klanene består av underklaner og de klanene ovenfor er bare hovedklanene av den somaliske befolkningen. Dermed er det utallige mindre underklaner en enkelperson går under en de som er representert ovenfor. Det såkalte klanssystemet har skapt store konflikter mellom den somaliske befolkningen. Og det er ikke å unnlate at borgerkrigen som delte tidligere Somalia i to er ett resultat av konflikter innad i klanene.
[rediger] Språk
I Somalia er det kun et språk; somali. Språket blir også brukt litt i Etiopia og Kenya. På grunn av at Somalia har vært både italiensk, engelsk og fransk koloni inneholder språket i Nord-Somalia endel engelske ord, mens det i sør inneholder endel italienske ord. Det benyttes latinske bokstaver og det leses fra venstre til høyre. Lang vokal skrives dobbel. For eksempel ville bake i Somalia bli skrevet som baake.
[rediger] Religion
Hovedreligionen i Somalia er islam.
[rediger] Historie
Utdypende artikkel: Somalias historie
Somalia var en koloni fra rundt 1875 fram til slutten av 1950-tallet. Den nordlige delen var britisk mens sør-Somalia var italiensk koloni i mesteparten av denne perioden (1889-1941). Diskusjoner om selvstendighet begynte etter 2. verdenskrig og landet fikk sin selvstendighet i 1960. Etter selvstendigheten bygde det seg raskt opp interne spenninger og landet har med noen avbrudd vært i borgerkrig siden 1977.
Landet ble styrt av Muhammed Siad Barre fra 1970 til 1991, da han ble kastet av rivaliserende klanledere, men disse lykkes ikke i å samles om en erstattning, og landet har vært uten en fungerende regjering siden da. [3][1]
I 1993 ble en USA–ledet FN-styrke på 28 000 mann (UNOSOM I) sendt til Somalia for å sikre leveransene av matvarehjelp samt avvæpne de stridende hærene. Dette var første gang FN grep militært inn i et medlemsland uten landets aksept, og Norge deltok også i disse styrkene. Aksjonen var mislykket, FN-styrkene led et nederlag i Mogadishu, hvor 24 pakistanske soldater ble myrdet og 18 amerikanere drept. Bildene av døde amerikanske soldater som ble slept etter biler gjennom Mogadishus gater gikk verden rundt, og utgjorde et betydelig pr–messig og moralsk nederlag for de amerikanske styrkene. (Hendelsene dannet senere grunnlaget for filmen Black Hawk Down.) Etter to år ble styrkene trukket tilbake i 1995. [4][5]
Den nordvestlige delen, Somaliland, erklærte seg selvstendig i 1991, og den nordøstlige regionen Puntland i 1998, men ingen av dem er internasjonalt anerkjent. En grensetvist pågår mellom de to statene om to grenseprovinser inne på Somalilands område. De to provinsene, som sammen utgjør den nordlige halvparten av Somalia, er et rolig område uten krig, i motsetning til den sørlige delen av landet. Både i Somaliland og Puntland har det på fredelig vis vært gjennomført demokratiske valg.
Ut over 90–tallet dannet det seg et nettverk av Sharia-domstoler, som etterhvert klarte å opprette orden i større og større deler av landet. Det er dette nettverket den norske pressen vanlig vis kaller for «islamistene». USA mente imidlertid at dette nettverket hadde forbindelser til Al-Qaida, og at det har holdt skjult deltakere fra bombeangrepene mot amerikanske ambassader i Afrika på slutten av 90–tallet. Med den begrunnelsen har USA arbeidet aktivt for at islamistene ikke skal få etablere en stat. Det har samtidig blitt påpekt at Somalia etter geologenes beregninger sitter på store oljeresurser, og at landet også av den grunn har strategisk betydning for USA. [1][6]
Et historisk dårlig forhold mellom det tradisjonelt kristne Etiopia og det tradisjonelt muslimske Somalia har samtidig også blitt forverret av økende religiøse motsetninger, og av territorielle konflikter mellom de to landene. [1][3]
Under en konferanse i Djibouti valgte klanledere i 2000 Abdulkassim Salat Hassan som president for en nasjonal regjering, og etter langvarige fredssamtaler besluttet politikere og krigsherrer i 2004 å danne et parlament. [3]
Islamistene har imidlertid vunnet frem sør i landet. I juni 2006 erobret Islamic Court Union (ICU) Mogadishu etter de hardeste kampene i hovedstaden på mange år, og sendte koalisjonen av krigsherrer på flukt nordover. [3]
Med hjelp fra kristne Etiopiske styrker tok den AU, FN og USA–støttede koalisjonen av krigsherrer tilbake makten over hovedstaden på slutten av 2006. ICU kjempet mot, og hadde på slutten av 2008 tatt tilbake kontrollen over det meste av det sørlige Somalia. Samtidig stod innbyggerne i Somalia mitt oppe i en humanitær krise. Krig, økte matvarepriser og tørke gjorde situasjonen prekær i enkelte områder i landet. [3][1][7]
I januar 2009 trakk Etiopia sine tropper ut av landet, noe som ble etterfulgt av rask militær fremgang for ICU. I mai 2009 var Mogadishu igjen truet, og president Sheikh Sharif Sheikh Ahmad måtte på ny be om støtte fra andre land. Det var i juli 2009 fremdeles harde kamper i hovedstaden. [3][8][9]
[rediger] Politikk og administrasjon
I områdene som kontrolleres av ICU brukes sharialovgivning, og det nettverket disse domstolene utgjør danner utgangspunktet for et statsystem. Opp mot dette systemet står det parlamentariske, støttet av AU, FN, Etiopia og USA, og bestående av en koalisjon mellom klansledere og krigsherrer. [3][1]
[rediger] Forholdet til Norge
Fra julen 1992 til 1995 deltok Norge med til sammen 260 soldater til FN–styrken som var stasjonert i landet. Svært lite nyheter nådde det norske folk om styrkenes handlinger, men internt i forsvaret beskrives operasjonene i ettertid som «tragisk og grisete». Tidligere offiserer og soldater beskriver både maktovergrep fra norske styrker og en rekke trefninger der sivile somaliere ble drept. [5] Også senere har Norge engasjert seg aktivt i konflikten, og har blant annet sammen med USA tatt initiativ til og ledet den internasjonale kontaktgruppen for Somalia. [10][11]
Norge har også vært økonomisk bidragsyter til overgangsregjeringen i Somalia. Blant annet gav regjeringen i mai 2009 26 millioner kroner til sikkerhetssektoren i landet. [12] Kritikk for dette engasjementet har blant annet kommet fra Stig Jarle Hansen, seniorforsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning. Han hevder den norske regjeringen overser alvorlige brudd på menneskerettighetene fra somaliske myndigheter og deres støttespillere. Han finner støtte til dette i en Amnesty–rapport hvor det hevdes at alle partene begår grove menneskerettighetsbrudd. [13][14]
Etter 2005 har det også vært en jevn økning i piratangrep og kapring av skip langs Somalias kyst. I desember 2008 støttet Norge en FN–resolusjon foreslått av USA om at fremmede makter skulle ha rett til å forfølge Somaliske pirater inn på land. I februar 2009 besluttet den norske regjeringen også å delta i EU–styrken som patruljerer kysten utenfor Somalia med fregatten KNM Fridtjof Nansen. Norge har en egeninteresse i disse farvannene, i og med at ca 1 000 av 20 000 fartøyer som årlig passerer der er norskeide. [15][16]
[rediger] Næringsliv
Til tross for alle problemer i Somalia fortsetter det økonomiske livet, delvis fordi mye av aktiviteten på det økonomiske området er lokalt. Jordbruket er den viktigste næringsgrenen og kvegdrift står for omlag 40 % av BNP og 65 % av eksporten. På grunn av sykdommen Rift Valley-feber har Saudi-Arabia forbudt import av somalisk kveg, noe som er til skade for jordbrukssektoren. Tidligere var det litt industri i Somalia. Denne har stort sett forsvunnet.
Somalias servicesektor har lykkes i å vokse. Telekommunikasjonsselskaper har bygget opp trådløse nett i de fleste større byene og tilbyr Afrikas laveste priser på internasjonal telefoni. I mangel av formelle banker blomstrer valutavekslingsmarkedet. Hawalasystemene (pengeoveføringer gjennom bekjente) har erstattet banksystemene i landet og tilbyr en rask pengeoverføring til og fra Somalia. Hotellbransjen fungerer og sikkerheten på hotellene ivaretas av milits. Noen større økonomisk utvikling forventes ikke så lenge stridigheten i landet fortsetter. Inflasjonen er på over 100 %, mye på grunn av omfattende falskmynteri.
- Norges bistand til Somalia: 10.7 millioner kroner (2004)
| Økonomiske nøkkeltall | Verdi | % av BNP | År, kilde |
|---|---|---|---|
| BNP | 2,39 mrd US$ | 2006, UN Statistics | |
| BNP (vekst) | 2,4 % | 2006, UN Statistics | |
| Industriproduksjon | 2,6 % | 2006, UN Statistics | |
| Konsumpriser | -7,0 % | 2006, UN Statistics | |
| Konsumpriser (US$) | 0,8 % | 2006, UN Statistics | |
| Handelsbalanse | -0,03 mrd US$ | 2006, UN Statistics | |
| Betalingsbalanse | |||
| Utviklingshjelp | 0,36 mrd US$ | 2005, UNDP Database | |
| BNP per innb | 265 US$ | 2005, UNDP Database |
[rediger] Samfunn
[rediger] Utdanning
Skolene er privat drevet. I tillegg til grunnskole, ungdomsskole og videregående er også barnehagen skolegang. De som vil gå på skole må skaffe seg bøker selv, dette gjelder barnehagenivået, grunnskolen, ungdomsskolen og videregående. Veldig mange har bare skole på barnehagenivå.
[rediger] Kultur
[rediger] Folklore
Det finnes mange myter og sagn om hvordan Somalia ble til. En av dem går ut på at Somalia ble til da en flodbølge i stor dimensjon, kalt somal, skylte store mengder fisk inn mot land langs hele Somalias kystgrense. Lukten av fisk spredte seg raskt over hele Afrika. Det var et folk, kalt ia-folket, som oppdaget disse store mengdene med mat, og de så muligheten til å bosette seg i det området som i dag heter Somalia.
[rediger] Mat
I Somalia spiser de mye fisk, b.l.a. makrell og tunfisk. De spiser også mye ris mye canjeero, soor, makaroni og annen pasta.
[rediger] Se også
[rediger] Eksterne lenker
[rediger] Referanser
- ^ a b c d e f Afrikansk land i full oppløsning. Aftenposten (2. januar 2007). Besøkt 28. juli 2009.
- ^ Illustrasjon
- ^ a b c d e f g Country profile: Somalia. BBC (2. juli 2009). Besøkt 27. juli 2009.
- ^ UNITED NATIONS OPERATION IN SOMALIA I UNOSOM I (April 1992 - March 1993). FN (2003). Besøkt 27. juli 2009.
- ^ a b Norske soldater drepte sivile. NRK Nyheter (26. februar 2007). Besøkt 27. juli 2009.
- ^ Carl Bloise: More Blood For Oil. Third World Traveler (16. januar 2007). Besøkt 28. juli 2009.
- ^ Somalia i ny krise. NRK Nyheter (4. juni 2008). Besøkt 28. juli 2009.
- ^ Nye harde sammenstøt i Somalia. NRK Nyheter (12. juli 2009). Besøkt 28. juli 2009.
- ^ Hjelpearbeiderne flykter. NRK Nyheter (10. juli 2009). Besøkt 28. juli 2009.
- ^ Somalia. Utenriksdepartementet. Besøkt 27. juli 2009.
- ^ Norge tar opp jakten på somaliske pirater. Adressa (27. februar 2009). Besøkt 28. juli 2009.
- ^ Norge vil gi 26 millioner til sikkerhetssektoren i Somalia. Utenriksdepartementet (8. mai 2009). Besøkt 27. juli 2009.
- ^ Norge overser overgrep i Somalia. NRK Nyheter (6. mars 2008). Besøkt 28. juli 2009.
- ^ Partene i Somalia begår overgrep. NRK Nyheter (6. mai 2008). Besøkt 28. juli 2009.
- ^ Jonas til kamp mot sjørøveriet. VG (16. desember 2008). Besøkt 28. juli 2009.
- ^ Marinejegere mot pirater. Adressa (27. juli 2009). Besøkt 28. juli 2009.
Algerie | Angola | Benin | Botswana | Burkina Faso | Burundi | Djibouti | Egypt | Ekvatorial-Guinea | Elfenbenskysten | Eritrea | Etiopia | Gabon | Gambia | Ghana | Guinea | Guinea-Bissau | Kamerun | Kapp Verde | Kenya | Komorene | Kongo | Kongo-Brazzaville | Lesotho | Liberia | Libya | Madagaskar | Malawi | Mali | Mauritania | Mauritius | Mosambik | Namibia | Niger | Nigeria | Rwanda | São Tomé og Príncipe | Senegal | Sentralafrikanske republikk | Seychellene | Sierra Leone | Somalia | Sudan | Swaziland | Sør-Afrika | Tanzania | Tsjad | Togo | Tunisia | Uganda | Vest-Sahara | Zambia | Zimbabwe
Algerie | Angola | Benin | Botswana | Burkina Faso | Burundi | Djibouti | Egypt | Ekvatorial-Guinea | Elfenbenskysten | Eritrea | Etiopia | Gabon | Gambia | Ghana | Guinea | Guinea-Bissau | Kamerun | Kapp Verde | Kenya | Komorene | Kongo | Kongo-Brazzaville | Lesotho | Liberia | Libya | Madagaskar | Malawi | Mali | Marokko | Mauritania | Mauritius | Mosambik | Namibia | Niger | Nigeria | Rwanda | Senegal | Den sentralafrikanske republikk | Seychellene | Sierra Leone | Somalia | Sudan | Swaziland | Sør-Afrika | São Tomé og Príncipe | Tanzania | Togo | Tsjad | Tunisia | Uganda | Zambia | Zimbabwe
Avhengige områder: Ceuta | Mayotte | Melilla | Réunion | St. Helena | Vest-Sahara
