Somalia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 5°36′58″N 46°40′12″Ø

Jamhuuriyadda Soomaaliya
جمهورية الصومال
Jumhūriyyat aṣ-Ṣūmāl
Republikken Somalia

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen
Hovedstad Mogadishu
Tidssone UTC+3
Areal
 – Totalt:
 – Vann:
Rangert som nr. 43
637 657[a] km²
1,6 %
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 82
10 112 453[b]
Bef.tetthet 15,86 innb./km²
Styreform Føderal Republikk
President Hassan Sheikh Mohamud
Statsminister Abdi Farah Shirdon Saaid
Offisielle språk Somali og arabisk
Uavhengighet fra Italia og Storbritannia
1. juli 1960
Valuta Somalisk shilling (SOS)
Nasjonaldag 1.juli
Nasjonalsang Qolobaa Calakeed
ISO 3166-kode SO
Toppnivådomene .so
Kart over Republikken Somalia
Kart over Republikken Somalia

a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2010)

Republikken Somalia (somali: Soomaaliya, arabisk: الصومال, Aṣ-Ṣūmāl) er en stat på Afrikas horn. Somalia grenser i vest til Djibouti, Etiopia og Kenya. I nord har landet en kystlinje mot Adenbukta og i sørøst mot det Indiske hav. Somalia har den lengste kystlinjen på kontinentet, og terrenget består hovedsakelig av vidder, vidder og høyland. Varme forhold gjelde året rundt, sammen med periodiske monsun vinder og uregelmessig nedbør.

Somalia har en befolkning på rundt 10 millioner. Rundt 85% av innbyggerne er etniske somaliere, som har historisk bebodd den nordlige delen av landet. Etniske minoritetsgrupper utgjør resten av landets befolkning, og er i stor grad konsentrert i de sørlige regionene. Somalisk og arabisk er de offisielle språkene i Somalia som begge tilhører den afro-asiatiske familie. De fleste på territoriet er muslimer, de fleste er sunni. I antikken, var Somalia et viktig senter for handel med resten av den gamle verden, og ifølge de fleste forskere, det er blant de mest sannsynlige stedene i den sagnomsuste gamle Punt . I middelalderen, flere kraftige somaliske imperier og dominerte regional handel, inkludert Ajuuraan stat, Adal sultanatet, den Warsangali sultanatet og Geledi sultanatet. I slutten av forrige århundre, gjennom en rekke avtaler med disse rikene, fikk britene og italienerne kontroll over deler av kysten, og etablerte britiske Somaliland og italiensk Somaliland. I det indre, Muhammad Abdullah Hassan er Dervish State vellykket frastøtt britiske imperiet fire ganger og tvang den til å trekke seg tilbake til kystregionen, men Dervishes ble til slutt beseiret i 1920 av britiske Airpower. Italia kjøpte full kontroll over den nordøstlige og sørlige deler av territoriet etter vellykket føre en kampanje for sultanater mot den herskende Majeerteen sultanatet og sultanatet Hobyo. Denne okkupasjonen varte til 1941, da den ble erstattet av en britisk militær administrasjon. Nord-Somalia ville forbli et protektorat, mens sørlige Somalia etter avtale ble en FN Tilsynsrådet i 1949. I 1960, de to regionene forent som planla å danne uavhengige somaliske republikken under en sivil regjering. Mohamed Siad Barre tok makten i 1969 og etablerte den somaliske demokratiske republikk. I 1991 kollapset Barre regjering som den somaliske borgerkrigen brøt ut. I fravær av en sentral regjering, hjemfalt Somalias innbyggere til lokale former for konfliktløsning, som består av sivil lov, religiøs lov og sedvanerett. Noen autonome regioner, inkludert Somaliland, Puntland og Galmudug administrasjoner, dukket opp i nord i den påfølgende prosessen med desentralisering. De tidlige 2000-tallet ble det dannet ferske midlertidige føderale myndigheter. Overgangs regjeringen ble etablert i 2000 etterfulgt av dannelsen av sin etterfølger Den nye overgangsregjeringen i 2004, som gjenopprettet nasjonale institusjoner som Militær av Somalia. I 2006 , overtok overgangsregjeringen, assistert av etiopiske tropper, kontrollen over mesteparten av landets sørlige konfliktsoner fra den nydannede islamske domstoler Union . IDU senere splintret inn mer radikale grupper som Al-Shabaab, som kjempet overgangs regjeringen og dets AMISOM allierte for kontroll over regionen, med opprørerne miste det meste av territoriet som de hadde beslaglagt innen midten av 2012. I 2011-2012 ble det gjennomført en Roadmap politisk prosess som gir tydelige standarder som fører mot etablering av permanente demokratiske institusjoner lansert. Innenfor denne administrative rammen, ble en ny midlertidig grunnlov vedtatt i august 2012, som utpeker Somalia som en føderasjon. Etter slutten av overgangs regjeringen foreløpige mandat samme måned, ble den føderale regjeringen i Somalia, den første permanente sentrale regjeringen i landet siden begynnelsen av borgerkrigen, også dannet. Nasjonen har samtidig opplevd en periode med intens gjenoppbygging, spesielt i hovedstaden Mogadishu. Gjennom årene har Somalia opprettholdt en uformell økonomi, i hovedsak basert på husdyr, remittering / pengeoverføring selskaper, og telekommunikasjon.

Naturgeografi[rediger | rediger kilde]

Somalia ligger på en halvøy på Afrikas østkyst med Adengulfen mot nord og Indiahavet mot øst. Sammen med Eritrea og Djibouti kalles området Afrikas Horn. Somalia har grense mod Djibouti mot nordvest, mot Etiopia i vest, og mot Kenya i sør. Kystlinjen er 2 720 km lang.

Klima[rediger | rediger kilde]

På grunn av Somalias nærhet til ekvator, er det ikke mye sesongvariasjon i klimaet. Varme forhold gjelder året rundt sammen med periodiske monsun vinder og uregelmessig nedbør. Gjennomsnittlig daglig maksimum temperaturer 30-40 ° C , unntatt i høyereliggende områder langs østkysten, hvor virkningene av en kald offshore strøm kan føles. I Mogadishu, for eksempel, gjennomsnittlig ettermiddag høyder er mellom 28 ° C til 32 ° C i april. Noen av de høyeste mener har årlige temperaturer i verden er registrert i landet, Berbera på den nordvestlige kysten har en ettermiddag høyt som gjennomsnitt mer enn 38 ° C fra juni til september. Nasjonalt, mener daglig minimumskrav vanligvis varierer fra ca 15 til 30 ° C . Den største utvalg i klimaet skjer i det nordlige Somalia, hvor temperaturene noen ganger overgår 45 ° C, i juli på de kystnære slettene og slipp under frysepunktet i løpet av desember i det skotske høylandet. I denne regionen, relativ fuktighet varierer fra ca 40% i midten av ettermiddagen til 85% om natten, endre noe etter sesongen. I motsetning til klima i de fleste andre land på denne breddegraden, til forholdene i Somalia varierer fra tørre i den nordøstlige og sentrale regioner semiarid i nordvest og sør. I nordøst, er årlig nedbør mindre enn 100 mm, i den sentrale platåer, er det om 200 til 300 mm. Den nordvestlige og sørvestlige delene av landet, derimot, får betydelig mer regn, med et gjennomsnitt på 510 til 610 mm faller per år. Selv om de kystnære områdene er varmt og fuktig hele året, er innlandet vanligvis tørr og varm. Det finnes fire hovedtyper sesonger rundt som hyrde og landbruket liv kretser, og disse er diktert av endringer i vinden mønstre. Fra desember til mars er den Jilal, den tøffeste tørkeperioden av året. Den viktigste regntiden, kalt Gu, varer fra april til juni. Denne perioden er preget av den sørvestlige monsunen, som forynge beitemark, spesielt det sentrale platået, og kort forvandle ørkenen til frodig vegetasjon. Fra juli til september er den andre tørre sesongen, Xagaa (uttales "Hagaa"). Den Dayr, som er den korteste regntiden, varer fra oktober til desember. De tangambili perioder som griper inn mellom de to monsunen (oktober-november og mars-mai) er varmt og fuktig.

Demografi[rediger | rediger kilde]

  • Spedbarnsdødelighet: 12 % (anslag 2003)
  • Gjennomsnittlig levealder: 48,5 år (anslag 2006)
  • Etniske grupper: Somaliere 85 %, bantu og andre grupper 15%
  • Religiøs tilhørighet: Sunni-muslimer


Folkegrupper[rediger | rediger kilde]

Landet er preget av etniske klaner, og av konflikter mellom disse.[1] Klanene er igjen inndelt i underklaner.

De største klanene er:[trenger referanse]

  • Hawiya, området ved kysten i sørøst, inkl. Mogadishu.
  • Isaak, området i Nord-Somalia sammen med darod- og samaron-klanene.
  • Darod, (Puntland, Jubbaland)
  • Rahanwein, området i vest
  • Dir, jubbaland, mudugland /puntlant, hiiraan, gedo, marko (også i Etiopia, Djibouti)

Det finnes også en del arabere fra Jemen og en del andre land.

Alle klanene består av underklaner og de klanene ovenfor er bare hovedklanene av den somaliske befolkningen. Dermed er det utallige mindre underklaner en enkeltperson går under enn de som er representert ovenfor. Det såkalte klansystemet har skapt store konflikter innad i den somaliske befolkningen. Borgerkrigen som delte tidligere Somalia i to er et resultat av konflikter innad i klanene.

Språk[rediger | rediger kilde]

I Somalia er somali og arabisk offisielle språk. Somali blir også brukt litt i Etiopia og Kenya. På grunn av at Somalia har vært både italiensk, engelsk og fransk koloni inneholder språket i Nord-Somalia endel engelske ord, mens det i sør inneholder endel italienske ord. I somali benyttes latinske bokstaver og det leses fra venstre til høyre. Lang vokal skrives dobbel. For eksempel ville bake i Somalia bli skrevet som baake.

Religion[rediger | rediger kilde]

Hovedreligionen i Somalia er islam.

Historie[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Somalias historie

Somalia var en koloni fra rundt 1875 fram til slutten av 1950-tallet. Den nordlige delen var britisk mens sør-Somalia var italiensk koloni i mesteparten av denne perioden (1889–1941). Diskusjoner om selvstendighet begynte etter 2. verdenskrig og landet fikk sin selvstendighet i 1960. Etter selvstendigheten bygde det seg raskt opp interne spenninger og landet har med noen avbrudd vært i borgerkrig siden 1977.

Landet ble styrt av Muhammed Siad Barre fra 1970 til 1991, da han ble kastet av rivaliserende klanledere, men disse lykkes ikke i å samles om en erstatning, og landet har vært uten en fungerende regjering siden da.[2][1]

I 1993 ble en USA–ledet FN-styrke på 28 000 mann (UNOSOM I) sendt til Somalia for å sikre leveransene av matvarehjelp samt avvæpne de stridende hærene. Dette var første gang FN grep militært inn i et medlemsland uten landets aksept, og Norge deltok også i disse styrkene. Aksjonen var mislykket. FN-styrkene led nederlag i Mogadishu, der 24 pakistanske soldater og 18 amerikanere drept. Bildene av døde amerikanske soldater som ble slept etter biler gjennom Mogadishus gater gikk verden rundt, og utgjorde et betydelig pr–messig og moralsk nederlag for de amerikanske styrkene. (Hendelsene dannet senere grunnlaget for filmen Black Hawk Down.) Etter to år ble styrkene trukket tilbake i 1995.[3][4]

Den nordvestlige delen, Somaliland, erklærte seg selvstendig i 1991, og den nordøstlige regionen Puntland i 1998, men ingen av dem er internasjonalt anerkjent. En grensetvist pågår mellom de to statene om to grenseprovinser inne på Somalilands område. De to provinsene, som sammen utgjør den nordlige halvparten av Somalia, er et rolig område uten krig, i motsetning til den sørlige delen av landet. Både i Somaliland og Puntland har det på fredelig vis vært gjennomført demokratiske valg.

Ut over 90–tallet dannet det seg et nettverk av Sharia-domstoler, som etterhvert oppnådde mer makt i landet. USA mente imidlertid at dette nettverket hadde forbindelser til Al-Qaida, og at det har holdt skjult deltakere fra bombeangrepene mot amerikanske ambassader i Afrika på slutten av 90–tallet. Med den begrunnelsen har USA arbeidet aktivt for at islamistene ikke skal få etablere en stat. Det har samtidig blitt påpekt at Somalia etter geologenes beregninger sitter på store oljeresurser, og at landet også av den grunn har strategisk betydning for USA.[1][5]

Et historisk dårlig forhold mellom det tradisjonelt kristne Etiopia og det tradisjonelt muslimske Somalia har samtidig også blitt forverret av økende religiøse motsetninger, og av territorielle konflikter mellom de to landene.[1][2]

Under en konferanse i Djibouti valgte klanledere i 2000 Abdulkassim Salat Hassan som president for en nasjonal regjering, og etter langvarige fredssamtaler besluttet politikere og krigsherrer i 2004 å danne et parlament.[2]
Islamistene har imidlertid vunnet frem sør i landet. I juni 2006 erobret Islamic Court Union (ICU) Mogadishu etter de hardeste kampene i hovedstaden på mange år, og sendte koalisjonen av krigsherrer på flukt nordover.[2]
Med hjelp fra kristne Etiopiske styrker tok den AU, FN og USA–støttede koalisjonen av krigsherrer tilbake makten over hovedstaden på slutten av 2006. ICU kjempet mot, og hadde på slutten av 2008 tatt tilbake kontrollen over det meste av det sørlige Somalia. Samtidig stod innbyggerne i Somalia mitt oppe i en humanitær krise. Krig, økte matvarepriser og tørke gjorde situasjonen prekær i enkelte områder i landet.[2][1][6]
I januar 2009 trakk Etiopia sine tropper ut av landet, noe som ble etterfulgt av rask militær fremgang for ICU. I mai 2009 var Mogadishu igjen truet, og president Sheikh Sharif Sheikh Ahmad måtte på ny be om støtte fra andre land. Det var i juli 2009 fremdeles harde kamper i hovedstaden.[2][7][8]

Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]

I områdene som kontrolleres av ICU brukes sharialovgivning, og det nettverket disse domstolene utgjør danner utgangspunktet for et statsystem. Opp mot dette systemet står det parlamentariske, støttet av AU, FN, Etiopia og USA, og bestående av en koalisjon mellom klanledere og krigsherrer.[2][1]

Forholdet til Norge[rediger | rediger kilde]

Fra julen 1992 til 1995 deltok Norge med til sammen 260 soldater til FN–styrken som var stasjonert i landet. Svært lite nyheter nådde det norske folk om styrkenes handlinger, men internt i forsvaret beskrives operasjonene i ettertid som «tragisk og grisete». Tidligere offiserer og soldater beskriver både maktovergrep fra norske styrker og en rekke trefninger der sivile somaliere ble drept.[4] Også senere har Norge engasjert seg aktivt i konflikten, og har blant annet sammen med USA tatt initiativ til og ledet den internasjonale kontaktgruppen for Somalia.[9][10]
Norge har også vært økonomisk bidragsyter til overgangsregjeringen i Somalia. Blant annet gav regjeringen i mai 2009 26 millioner kroner til sikkerhetssektoren i landet.[11] Kritikk for dette engasjementet har blant annet kommet fra Stig Jarle Hansen, seniorforsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning. Han hevder den norske regjeringen overser alvorlige brudd på menneskerettighetene fra somaliske myndigheter og deres støttespillere. Han finner støtte til dette i en Amnesty–rapport hvor det hevdes at alle partene begår grove menneskerettighetsbrudd. [12][13]

Etter 2005 har det også vært en jevn økning i piratangrep og kapring av skip langs Somalias kyst. I desember 2008 støttet Norge en FN–resolusjon foreslått av USA om at fremmede makter skulle ha rett til å forfølge Somaliske pirater inn på land. I februar 2009 besluttet den norske regjeringen også å delta i EU–styrken som patruljerer kysten utenfor Somalia med fregatten KNM Fridtjof Nansen. Norge har en egeninteresse i disse farvannene, i og med at ca. 1 000 av 20 000 fartøyer som årlig passerer der er norskeide.[14][15]

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Før borgerkrigen ble Somalia delt inn i atten regioner som igjen ble delt inn i distrikter.

Somalias administrative regioner
  1. Awdal
  2. Bakool
  3. Banaadir
  4. Bari
  5. Bay
  6. Galguduud
  7. Gedo
  8. Hiiraan
  9. Jubbada Dhexe
  10. Jubbada Hoose
  11. Mudug
  12. Nugaal
  13. Sanaag
  14. Shabeellaha Dhexe
  15. Shabeellaha Hoose
  16. Sool
  17. Togdheer
  18. Woqooyi Galbeed

På en de facto basis, er Nord Somalia nå delt mellom de kvasi-selvstendigestater i Puntland, Khaatumo State of Somalia, Somaliland. Sør er nominelt kontrollert av den føderale overgangsregjeringen, men er faktisk styrt av islamistiske grupper, bortsett noen bydeler i Mogadishu. Under de facto ordningene er det nå 27 regioner i Somalia.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Ifølge CIA og Central Bank of Somalia, selv om de opplever sivil uro, har Somalia opprettholdt en sunn uformelle økonomien, i hovedsak basert på husdyr, remittering / pengeoverføring selskaper og telekommunikasjon. På grunn av en mangel på formelle offentlige statistikk og den siste borgerkrig, er det vanskelig å måle størrelsen eller vekst i økonomien. For 1994, [CIA] anslått BNP på $ 3,3 milliarder kroner i 2001, ble det anslått å være $ 4.1 milliarder. Innen 2009, CIA anslått at BNP hadde vokst til $ 5731 millioner, med en anslått reell vekst på 2,6%. Ifølge en 2007 britiske Chambers of Commerce rapport, privat sektor vokste også, særlig i tjenesteytende sektor. I motsetning til pre-borgerkrig periode da de fleste tjenester og den industrielle sektoren var statlig, har det vært betydelig, om enn unmeasured, private investeringer i næringsvirksomhet, og dette har i stor grad blitt finansiert av den somaliske fra vesten, og omfatter handel og markedsføring, penger transporttjenester, transport, kommunikasjon, fiskeri utstyr, flyselskaper, telekommunikasjon, utdanning, helse, bygging og hoteller. Libertarian økonom Peter T. Leeson tilskriver dette økt økonomisk aktivitet til den somaliske sedvanerett (referert til som Xeer), som han antyder gir et stabilt miljø for å drive forretninger i. The Central Bank of Somalia viser at landets BNP per innbygger er $ 333, noe som er lavere enn for Kenya på $ 350, men bedre enn for Tanzania på $ 280, så vel som Eritrea på $ 190 og Etiopia på $ 100. Setter CIA Somalias BNP per innbygger på 600 dollar. Ca 43% av befolkningen lever på mindre enn $ 1 om dagen, med ca 24% av de som finnes i urbane områder og 54% bor på landsbygda.

Som med nabolandene, består Somalias økonomien i både tradisjonell og moderne produksjon, med en gradvis forskyvning i favør av moderne industrielle teknikker slår rot. Ifølge Central Bank of Somalia, ca 80% av befolkningen er nomader eller semi-nomadiske gjetere, som holder geiter, sauer, kameler og storfe. Nomadene også samle harpiks og tannkjøtt å supplere sin inntekt. Landbruket er den viktigste økonomiske sektor. Det står for ca 65% av BNP og sysselsetter 65% av arbeidsstyrken. Husdyr bidrar med ca 40% til BNP og mer enn 50% av eksportinntektene [Andre viktigste eksport inkluderer fisk, kull og bananer;. Sukker, sorghum og mais er produkter for det innenlandske markedet. Ifølge Central Bank of Somalia, import av varer totalt ca $ 460 millioner per år, overgår samlede importen før starten på borgerkrigen i 1991. Eksport, som totalt ca $ 270 millioner årlig, har også overgått før krigen samlede eksport nivåer. Somalia har et handelsunderskudd på ca $ 190 000 000 per år, men dette er overskredet med pengeoverføringer sendt av somaliere i diaspora, anslått til å være rundt 1 milliard dollar. Med fordelen av å ligge nær den [arabiske halvøya], har somaliske handelsmenn stadig begynt å utfordre Australia tradisjonelle dominans over den Arabiske golfens husdyr og kjøtt-markedet, tilbyr kvalitet dyr til meget lave priser. Som svar har Gulf arabiske stater begynte å foreta strategiske investeringer i landet, med Saudi-Arabia bygningen husdyr eksport infrastruktur og De forente arabiske emirater kjøper store landbruksområder. Somalia er også en stor verden leverandør av røkelse og myrra.

Den beskjedne industrielle sektoren, basert på foredling av landbruksprodukter, regnskap for 10% av Somalias BNP. Opp til 14 private flyselskapet bedrifter som opererer 62 fly nå også tilby kommersielle flyreiser til internasjonale steder, inkludert Daallo Airlines. Med konkurransedyktige priser flybilletter, har disse selskapene bidratt støtte opp Somalias travle handel nettverk. I 2008 signerte Puntland regjeringen en multi-million dollar avtale med Dubais Lootah Group, en regional industrikonsern som opererer i Midtøsten og Afrika. I henhold til avtalen, er den første fasen av investeringen verdt DHS 170 m og vil se et sett av nye selskaper etablert for å betjene, administrere og bygge Bosaso er frihandel sone og havet og lufthavnanlegg. Den Bosaso Airport Selskapet er planlagt å utvikle flyplassen komplisert å møte internasjonale standarder, blant annet en ny 3,4 km rullebane, hoved-og hjelpesystemer bygninger, taxi og forkle områder, og sikkerhet utkant. Før utbruddet av borgerkrigen i 1991, ble omtrent 53 statseide små, mellomstore og store industribedrifter kantret, med den påfølgende konflikten ødelegge mange av de andre næringene. Men først og fremst som følge av betydelig lokal investering av somaliere fra vesten, har mange av disse småskala anlegg gjenåpnet og nyere de har blitt opprettet. Sistnevnte inkluderer fisk-hermetikk og kjøtt-prosessanlegg i nordområdene, samt ca 25 fabrikker i Mogadishu-området, som produserer pasta, mineralvann, søtsaker, plastposer, stoff, huder og skinn, vaskemidler og såpe, aluminium , skum madrasser og puter, fiskebåter, gjennomføre emballasje, og stein behandling. I 2004, en $ 8,300,000 Coca-Cola tapperi også åpnet i byen, med investorer praie fra ulike valgkretser i Somalia. Utenlandske investeringer også inkludert multinasjonale selskaper som General Motors og Dole frukt.

Norsk- og internasjonal bistand til Somalia i perioden 1967 - 2009[rediger | rediger kilde]

*Vær oppmerksom på at det ikke finnes fullstendig informasjon om sektor eller partner før 1980, og at det er brukt ulike klassifiseringssystemer i periodene 1980-1998 og fra og med 1999.

År Mill. NOK* Mill. USD Mill. USD Mill. USD
Norge; bilateral bistand (NOK) til Somalia
(Kilde: Norad)[16]
Norge; Netto bilateral bistand DAC (USD) til Somalia[17] Totalt; Netto bilateral bistand (USD) til Somalia[18] Netto offisiell- utviklingshjelp og bistand (USD) til Somalia[19]
1967 2&0&0 2&0&0 3&501&12.24&12,24 3&501&14.41&14,41
1968 2&0&0 2&0&0 3&501&29.60&29,60 3&501&31.90&31,90
1969 2&0&0 2&0&0 3&501&27.54&27,54 3&501&32.96&32,96
1970 2&0&0 2&0&0 3&501&21.11&21,11 3&501&27.62&27,62
1971 2&0&0 2&0&0 3&501&25.77&25,77 3&501&30.57&30,57
1972 2&0&0 2&0&0 3&501&18.41&18,41 3&501&29.73&29,73
1973 2&0&0 2&0&0 3&501&28.25&28,25 3&501&47.74&47,74
1974 2&0&0 2&0&0 3&501&20.23&20,23 3&501&80.81&80,81
1975 2&0&0 2&0&0 3&501&46.51&46,51 3&502&148.68&148,68
1976 2&0&0 2&0&0 3&501&44.59&44,59 3&502&101.15&101,15
1977 3&499&0.85&0,85 3&499&0.16&0,16 3&501&44.57&44,57 3&502&190.75&190,75
1978 2&0&0 2&0&0 3&501&59.51&59,51 3&502&195.07&195,07
1979 2&0&0 2&0&0 3&501&68.07&68,07 3&502&218.34&218,34
1980 3&500&3.53&3,53 3&499&0.71&0,71 3&502&176.29&176,29 3&502&431.71&431,71
1981 3&500&6.48&6,48 3&500&1.13&1,13 3&502&180.50&180,50 3&502&371.92&371,92
1982 3&501&18.80&18,80 3&500&2.91&2,91 3&502&180.57&180,57 3&502&459.14&459,14
1983 3&501&19.54&19,54 3&500&2.68&2,68 3&502&171.05&171,05 3&502&340.85&340,85
1984 3&500&2.78&2,78 3&499&0.34&0,34 3&502&212.37&212,37 3&502&347.47&347,47
1985 3&501&23.51&23,51 3&500&2.74&2,74 3&502&173.67&173,67 3&502&350.60&350,60
1986 3&501&10.64&10,64 3&500&1.44&1,44 3&502&364.56&364,56 3&502&506.39&506,39
1987 3&500&4.41&4,41 3&499&0.65&0,65 3&502&407.87&407,87 3&502&586.96&586,96
1988 3&500&4.93&4,93 3&499&0.76&0,76 3&502&326.22&326,22 3&502&431.61&431,61
1989 3&500&4.63&4,63 3&499&0.67&0,67 3&502&302.13&302,13 3&502&417.50&417,50
1990 3&500&6.62&6,62 3&500&1.06&1,06 3&502&310.29&310,29 3&502&491.39&491,39
1991 3&500&6.45&6,45 3&500&1.00&1,00 3&502&151.51&151,51 3&502&185.34&185,34
1992 3&501&36.71&36,71 3&500&5.91&5,91 3&502&540.29&540,29 3&502&653.53&653,53
1993 3&501&64.78&64,78 3&500&9.13&9,13 3&502&728.63&728,63 3&502&890.62&890,62
1994 3&501&44.76&44,76 3&500&6.34&6,34 3&502&471.62&471,62 3&502&534.92&534,92
1995 3&501&38.32&38,32 3&500&6.05&6,05 3&502&133.81&133,81 3&502&187.83&187,83
1996 3&501&38.32&38,32 3&500&5.93&5,93 3&501&61.15&61,15 3&501&87.94&87,94
1997 3&501&67.82&67,82 3&500&9.59&9,59 3&501&69.91&69,91 3&501&80.81&80,81
1998 3&501&61.47&61,47 3&500&8.15&8,15 3&501&60.19&60,19 3&501&80.35&80,35
1999 3&501&81.15&81,15 3&501&10.41&10,41 3&501&95.40&95,40 3&502&114.65&114,65
2000 3&502&176.88&176,88 3&501&20.11&20,11 3&501&79.73&79,73 3&502&101.01&101,01
2001 3&502&111.28&111,28 3&501&12.37&12,37 3&502&113.45&113,45 3&502&147.73&147,73
2002 3&502&203.19&203,19 3&501&25.44&25,44 3&502&125.89&125,89 3&502&190.97&190,97
2003 3&502&283.33&283,33 3&501&40.02&40,02 3&502&153.62&153,62 3&502&173.69&173,69
2004 3&502&227.04&227,04 3&501&33.69&33,69 3&502&175.41&175,41 3&502&198.68&198,68
2005 3&502&201.77&201,77 3&501&31.32&31,32 3&502&202.25&202,25 3&502&236.95&236,95
2006 3&502&216.61&216,61 3&501&33.77&33,77 3&502&351.68&351,68 3&502&390.95&390,95
2007 3&502&252.76&252,76 3&501&43.14&43,14 3&502&335.32&335,32 3&502&384.14&384,14
2008 3&502&252.14&252,14 3&501&44.18&44,18 3&502&704.73&704,73 3&502&758.26&758,26
2009 Uttrykksfeil: Ugjenkjennelig tegn «,»&Uttrykksfeil: Ugjenkjennelig tegn «,»&209 31 N/A N/A N/A
Total: NOK 3&503&2680.77&2 680,77 USD 3&502&361.80&361,80 USD 3&503&7806.51&7 806,51 USD 3&504&11474.39&11 474,39

Økonomiske nøkkeltall[rediger | rediger kilde]

Økonomiske nøkkeltall Verdi  % av BNP År, kilde
BNP 2,39 mrd US$ 2006, UN Statistics
BNP (vekst) 2,4 % 2006, UN Statistics
Industriproduksjon 2,6 % 2006, UN Statistics
Konsumpriser -7,0 % 2006, UN Statistics
Konsumpriser (US$) 0,8 % 2006, UN Statistics
Handelsbalanse -0,03 mrd US$ 2006, UN Statistics
Betalingsbalanse
Utviklingshjelp 0,36 mrd US$ 2005, UNDP Database
BNP per innb 265 US$ 2005, UNDP Database

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Etter utbruddet av borgerkrigen i 1991, ble oppgaven med å kjøre skoler i Somalia først tatt opp av samfunnets utdanning komiteer etablert i 94% av de lokale skolene. Mange problemer hadde oppstått med hensyn til tilgang til utdanning i distriktene og langs kjønn linjer, kvaliteten på opplæringstilbodet, respons av skolens læreplaner, pedagogiske standarder og kontroller, ledelse og planlegging kapasitet, og finansiering. For å møte disse bekymringene, er utdanningspolitikk under utvikling som er rettet mot guiding Scholastic prosessen. I den autonome [Puntland-regionen], har sistnevnte en kjønnsnøytral nasjonal utdanningspolitikk kompatibel med verdens standarder, slik som de som er beskrevet i konvensjonen på barnets rettigheter (CRC) og konvensjonen om avskaffelse av alle former for diskriminering mot kvinner (CEDAW). Eksempler på dette og andre pedagogiske tiltak i arbeidslivet er den regionale regjeringens lovfesting av lovgivning som tar sikte på å sikre den pedagogiske interessene til jenter, fremme veksten av en Early Childhood Development (ECD) program utviklet for å nå foreldre og omsorgspersoner i sine hjem så vel som i de ECD sentre for 0-5 år gamle barn, og innføre incentiv pakker for å oppmuntre lærere til å arbeide i avsidesliggende områder.

Kunnskapsdepartementet har ansvaret for utdanning i Somalia, og fører tilsyn med landets primære, sekundære, tekniske og yrkesfaglige skoler, samt primær og teknisk lærerutdanning og ikke-formell utdanning. Ca 15% av statsbudsjettet fordeles mot skolenes instruksjon. Den autonome Puntland og Somaliland makro-regioner opprettholde sine egne undervisningsdepartementer. I 2006 var Puntland den andre territorium i Somalia etter Somaliland å innføre gratis barneskoler, med lærere nå får sin lønn fra Puntland administrasjon. Fra 2005/2006 til 2006/2007, var det en betydelig økning i antall skoler i Puntland, opp 137 institusjoner fra bare ett år tidligere. I samme periode har antall klasser i regionen økt med 504, med 762 flere lærere også tilbyr sine tjenester. Totalt student påmelding økte med 27% fra året før, med jenter henger bare litt bak gutter til stede i de fleste regioner. Den høyeste klassen påmelding ble observert i den nordligste Bari regionen, og laveste var observert i under-befolkede [Ayn regionen]. Fordelingen av klasserommene var nesten likt delt mellom urbane og rurale områder, med marginalt flere elever og instruktører underviser klasser i urbane områder.

Høyere utdanning i Somalia er nå i stor grad privat. Flere universiteter i landet, inkludert Mogadishu Universitet, har blitt scoret blant de 100 beste universitetene i Afrika til tross for det harde miljøet, som har blitt hyllet som en triumf for gress-røttene initiativer. Andre universiteter også tilbyr høyere utdanning i Sør inkluderer Benadir University, Somalia National University, Kismayo University og University of Gedo. I [Somaliland], er det levert av Amoud University, Universitetet i Hargeisa, Somaliland University of Technology og Burao University. Qu'ranic skoler (også kjent som duqsi) forblir den grunnleggende system av tradisjonell religiøs opplæring i Somalia. De gir islamsk utdanning for barn, og dermed fylle en klar religiøs og sosial rolle i landet. Kjent som den mest stabile lokale, ikke-formell system for utdanning som gir grunnleggende religiøs og moralsk undervisning, hviler deres styrke på samfunnets støtte og deres bruk av lokalproduserte og allment tilgjengelig undervisningsmateriell. Den Qu'ranic system, som lærer flest studenter i forhold til andre pedagogiske sub-sektorer, er ofte det eneste systemet tilgjengelig for somaliere i nomadisk forhold til urbane områder. En studie fra 1993 fant blant annet at ca 40% av elevene i Koranens skoler var jenter. For å adressere mangler i religionsundervisning, den somaliske regjeringen på sin egen del også etablerte senere departementet Endowment og islamske saker, der Koranens utdanning er nå regulert.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Folklore[rediger | rediger kilde]

Det finnes mange myter og sagn om hvordan Somalia ble til. En av dem går ut på at Somalia ble til da en flodbølge i stor dimensjon, kalt somal, skylte store mengder fisk inn mot land langs hele Somalias kystgrense. Lukten av fisk spredte seg raskt over hele Afrika. Det var et folk, kalt ia-folket, som oppdaget disse store mengdene med mat, og de så muligheten til å bosette seg i det området som i dag heter Somalia.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f Afrikansk land i full oppløsning. Aftenposten (2. januar 2007). Besøkt 28. juli 2009.
  2. ^ a b c d e f g Country profile: Somalia. BBC (2. juli 2009). Besøkt 27. juli 2009.
  3. ^ UNITED NATIONS OPERATION IN SOMALIA I UNOSOM I (April 1992 - March 1993). FN (2003). Besøkt 27. juli 2009.
  4. ^ a b Norske soldater drepte sivile. NRK Nyheter (26. februar 2007). Besøkt 27. juli 2009.
  5. ^ Carl Bloise: More Blood For Oil. Third World Traveler (16. januar 2007). Besøkt 28. juli 2009.
  6. ^ Somalia i ny krise. NRK Nyheter (4. juni 2008). Besøkt 28. juli 2009.
  7. ^ Nye harde sammenstøt i Somalia. NRK Nyheter (12. juli 2009). Besøkt 28. juli 2009.
  8. ^ Hjelpearbeiderne flykter. NRK Nyheter (10. juli 2009). Besøkt 28. juli 2009.
  9. ^ Somalia. Utenriksdepartementet. Besøkt 27. juli 2009.
  10. ^ Norge tar opp jakten på somaliske pirater. Adressa (27. februar 2009). Besøkt 28. juli 2009.
  11. ^ Norge vil gi 26 millioner til sikkerhetssektoren i Somalia. Utenriksdepartementet (8. mai 2009). Besøkt 27. juli 2009.
  12. ^ Norge overser overgrep i Somalia. NRK Nyheter (6. mars 2008). Besøkt 28. juli 2009.
  13. ^ Partene i Somalia begår overgrep. NRK Nyheter (6. mai 2008). Besøkt 28. juli 2009.
  14. ^ Jonas til kamp mot sjørøveriet. VG (16. desember 2008). Besøkt 28. juli 2009.
  15. ^ Marinejegere mot pirater. Adressa (27. juli 2009). Besøkt 28. juli 2009.
  16. ^ Norad. Norsk bistand til Somalia i perioden 1977 - 2009
  17. ^ Trading Economics Net bilateral aid flows from DAC donors; Norway (US dollar) in Somalia
  18. ^ Trading Economics Net bilateral aid flows from DAC donors; Total (US dollar) in Somalia
  19. ^ Trading Economics Net official development assistance and official aid received (US dollar) in Somalia