Somalia
Koordinater: 5°36′58″N 46°40′12″Ø
| Jamhuuriyadda Soomaaliya جمهورية الصومال Jumhūriyyat aṣ-Ṣūmāl |
|||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Republikken Somalia | |||||||
|
|||||||
|
|
|||||||
| Hovedstad | Mogadishu | ||||||
| Tidssone | UTC+3 | ||||||
| Areal – Totalt: – Vann: |
Rangert som nr. 43 637 657[a] km² 1,6 % |
||||||
| Befolkning – Totalt: |
Rangert som nr. 82 10 112 453[b] |
||||||
| Bef.tetthet | 15,86 innb./km² | ||||||
| Styreform | Overgangsregjering | ||||||
| President | Hassan Sheikh Mohamud | ||||||
| Statsminister | Abdi Farah Shirdon Saaid | ||||||
| Offisielle språk | Somalisk og arabisk (offisielle) fransk, italiensk og engelsk (offisielle andrespråk) | ||||||
| Uavhengighet fra | Italia og Storbritannia 1. juli 1960 |
||||||
| Valuta | Somalsk shilling (SOS) | ||||||
| Nasjonaldag | 1.juli | ||||||
| Nasjonalsang | Somaliyeey toosoo | ||||||
| ISO 3166-kode | SO | ||||||
| Toppnivådomene | .so | ||||||
Kart over Republikken Somalia
|
|||||||
|
|
|||||||
Republikken Somalia (somali: Soomaaliya, arabisk: الصومال, Aṣ-Ṣūmāl) er en stat på Afrikas horn. Somalia grenser i vest til Djibouti, Etiopia og Kenya. I nord har landet en kystlinje mot Adenbukta og i sørøst mot det Indiske hav.
Somalia har lenge vært preget av borgerkrig og staten er i realiteten gått i oppløsning. Det finnes ingen samlet regjering eller andre fungerende statsorganer. Den 10. oktober 2004 valgte et parlament bestående av forskjellige klanfolk, militsledere og forretningsfolk regionen Puntlands president Abdullahi Yusuf Ahmed til president for hele Somalia. Møtet fant av sikkerhetshensyn sted i Kenyas hovedstad Nairobi. Yusuf er internasjonalt anerkjent, men det er fortsatt usikkert om dette kan føre til en samling av landet.
Somaliland, som utgjør den nordlige delen av landet og som er tidligere britisk koloni, har i mange år vært et velfungerende og demokratisk samfunn, som har erklært seg uavhengig av resten av Somalia. Somaliland anerkjennes imidlertid ikke av noen land, men samarbeider tett med Etiopia, og har også diplomatisk kontakt med den Afrikanske Union.
Innhold |
Naturgeografi [rediger]
Somalia ligger på en halvøy på Afrikas østkyst med Adengulfen mot nord og Indiahavet mot øst. Sammen med Eritrea og Djibouti kalles området Afrikas Horn. Somalia har grense mod Djibouti mot nordvest, mot Etiopia i vest, og mot Kenya i sør. Kystlinjen er 2 720 km lang.
- To lengste elver: Juba og Shabeele
- Høyeste punkt: Shimbris 2 416 meter over havet
- Naturressurser: uran samt store, urørte reserver av jernmalm, tinn, bauxitt, kobber og naturgass. Det finnes også olje.
Klima [rediger]
Somalias klima er svært tørt i forhold til andre land som ligger rundt ekvator. Store deler av landet er ørken, og nesten ingen steder har en årlig gjennomsnittsnedbør på over 625 mm, og de fleste har mindre enn 250 mm. I nord er det litt regn i årstiden når solen står lavt på himmelen og temperaturene er litt lavere, men dette området er svært tørt resten av året. Ellers er regntiden perioden da sola står høyt på himmelen, fra april til september. Regnmengdene varierer derimot fra år til år, og tørke er ofte et problem.
Temperaturene langs østkysten fra Kapp Guardafui og sørover er forholdsvis lave på grunn av en kald havstrøm like utenfor, som gir en svært lav havoverflatetemperatur til å være tropisk farvann. Det kalde vannet kan være en medvirkende årsak til de lave regnmengdene i store deler av landet. Temperaturen varierer lite fra måned til måned, og den relative fuktigheten holder seg høy.
Langs den nordlige kysten er derimot havtemperaturen svært høy, og kystområdene har svært høye temperaturer mellom april og september. Den høye fuktigheten gjør at denne delen av Somalia har det mest ubehagelige klimaet. I de indre områdene er det enda varmere, men fuktigheten er lavere. Enkelte steder her har de høyeste årlige gjennomsnittstemperaturene i verden.
Demografi [rediger]
- Befolkningens gjennomsnittsalder: 17,6 år (2002)
- Spedbarnsdødelighet: 12 % (anslag 2003)
- Gjennomsnittlig levealder: 48,5 år (anslag 2006)
- Etniske grupper: Somaliere 85 %, bantu og andre grupper 15%
- Religiøs tilhørighet: Sunni-muslimer
- Analfabetisme: Over 60 % av den voksne befolkningen (2003)
Folkegrupper [rediger]
Landet er preget av etniske klaner, og av konflikter mellom disse.[1] Klanene er igjen inndelt i underklaner.
De største klanene er:[trenger referanse]
- Hawiya, utgjør 20 % av befolkningen, området ved kysten i sørøst, inkl Mogadishu.
- Isaak, utgjør 15 % av befolkningen, området i Nord-Somalia sammen med darod- og samaron-klanene.
- Darod, utgjør 19 % (Puntland, jubbaland)
- Rahanwein, utgjør 13 % av befolkningen, området i vest
- Dir, utgjør 25 % jubbaland, mudugland /puntlant, hiiraan, gedo, marko (også i ethiopia, djibouti)
- Digil, utgjør 4 % av befolkningen, et område ved kysten i sørvest
- Andre grupper utgjør 8 %
Det finnes også en del arabere fra Jemen og en del andre land.
Alle klanene består av underklaner og de klanene ovenfor er bare hovedklanene av den somaliske befolkningen. Dermed er det utallige mindre underklaner en enkeltperson går under enn de som er representert ovenfor. Det såkalte klansystemet har skapt store konflikter innad i den somaliske befolkningen. Borgerkrigen som delte tidligere Somalia i to er et resultat av konflikter innad i klanene.
Språk [rediger]
I Somalia er somali og arabisk offisielle språk. Somali blir også brukt litt i Etiopia og Kenya. På grunn av at Somalia har vært både italiensk, engelsk og fransk koloni inneholder språket i Nord-Somalia endel engelske ord, mens det i sør inneholder endel italienske ord. I somali benyttes latinske bokstaver og det leses fra venstre til høyre. Lang vokal skrives dobbel. For eksempel ville bake i Somalia bli skrevet som baake.
Religion [rediger]
Hovedreligionen i Somalia er islam.
Historie [rediger]
Utdypende artikkel: Somalias historie
Somalia var en koloni fra rundt 1875 fram til slutten av 1950-tallet. Den nordlige delen var britisk mens sør-Somalia var italiensk koloni i mesteparten av denne perioden (1889–1941). Diskusjoner om selvstendighet begynte etter 2. verdenskrig og landet fikk sin selvstendighet i 1960. Etter selvstendigheten bygde det seg raskt opp interne spenninger og landet har med noen avbrudd vært i borgerkrig siden 1977.
Landet ble styrt av Muhammed Siad Barre fra 1970 til 1991, da han ble kastet av rivaliserende klanledere, men disse lykkes ikke i å samles om en erstatning, og landet har vært uten en fungerende regjering siden da.[2][1]
I 1993 ble en USA–ledet FN-styrke på 28 000 mann (UNOSOM I) sendt til Somalia for å sikre leveransene av matvarehjelp samt avvæpne de stridende hærene. Dette var første gang FN grep militært inn i et medlemsland uten landets aksept, og Norge deltok også i disse styrkene. Aksjonen var mislykket. FN-styrkene led nederlag i Mogadishu, der 24 pakistanske soldater og 18 amerikanere drept. Bildene av døde amerikanske soldater som ble slept etter biler gjennom Mogadishus gater gikk verden rundt, og utgjorde et betydelig pr–messig og moralsk nederlag for de amerikanske styrkene. (Hendelsene dannet senere grunnlaget for filmen Black Hawk Down.) Etter to år ble styrkene trukket tilbake i 1995.[3][4]
Den nordvestlige delen, Somaliland, erklærte seg selvstendig i 1991, og den nordøstlige regionen Puntland i 1998, men ingen av dem er internasjonalt anerkjent. En grensetvist pågår mellom de to statene om to grenseprovinser inne på Somalilands område. De to provinsene, som sammen utgjør den nordlige halvparten av Somalia, er et rolig område uten krig, i motsetning til den sørlige delen av landet. Både i Somaliland og Puntland har det på fredelig vis vært gjennomført demokratiske valg.
Ut over 90–tallet dannet det seg et nettverk av Sharia-domstoler, som etterhvert oppnådde mer makt i landet. USA mente imidlertid at dette nettverket hadde forbindelser til Al-Qaida, og at det har holdt skjult deltakere fra bombeangrepene mot amerikanske ambassader i Afrika på slutten av 90–tallet. Med den begrunnelsen har USA arbeidet aktivt for at islamistene ikke skal få etablere en stat. Det har samtidig blitt påpekt at Somalia etter geologenes beregninger sitter på store oljeresurser, og at landet også av den grunn har strategisk betydning for USA.[1][5]
Et historisk dårlig forhold mellom det tradisjonelt kristne Etiopia og det tradisjonelt muslimske Somalia har samtidig også blitt forverret av økende religiøse motsetninger, og av territorielle konflikter mellom de to landene.[1][2]
Under en konferanse i Djibouti valgte klanledere i 2000 Abdulkassim Salat Hassan som president for en nasjonal regjering, og etter langvarige fredssamtaler besluttet politikere og krigsherrer i 2004 å danne et parlament.[2]
Islamistene har imidlertid vunnet frem sør i landet. I juni 2006 erobret Islamic Court Union (ICU) Mogadishu etter de hardeste kampene i hovedstaden på mange år, og sendte koalisjonen av krigsherrer på flukt nordover.[2]
Med hjelp fra kristne Etiopiske styrker tok den AU, FN og USA–støttede koalisjonen av krigsherrer tilbake makten over hovedstaden på slutten av 2006. ICU kjempet mot, og hadde på slutten av 2008 tatt tilbake kontrollen over det meste av det sørlige Somalia. Samtidig stod innbyggerne i Somalia mitt oppe i en humanitær krise. Krig, økte matvarepriser og tørke gjorde situasjonen prekær i enkelte områder i landet.[2][1][6]
I januar 2009 trakk Etiopia sine tropper ut av landet, noe som ble etterfulgt av rask militær fremgang for ICU. I mai 2009 var Mogadishu igjen truet, og president Sheikh Sharif Sheikh Ahmad måtte på ny be om støtte fra andre land. Det var i juli 2009 fremdeles harde kamper i hovedstaden.[2][7][8]
Politikk og administrasjon [rediger]
I områdene som kontrolleres av ICU brukes sharialovgivning, og det nettverket disse domstolene utgjør danner utgangspunktet for et statsystem. Opp mot dette systemet står det parlamentariske, støttet av AU, FN, Etiopia og USA, og bestående av en koalisjon mellom klanledere og krigsherrer.[2][1]
Forholdet til Norge [rediger]
Fra julen 1992 til 1995 deltok Norge med til sammen 260 soldater til FN–styrken som var stasjonert i landet. Svært lite nyheter nådde det norske folk om styrkenes handlinger, men internt i forsvaret beskrives operasjonene i ettertid som «tragisk og grisete». Tidligere offiserer og soldater beskriver både maktovergrep fra norske styrker og en rekke trefninger der sivile somaliere ble drept.[4] Også senere har Norge engasjert seg aktivt i konflikten, og har blant annet sammen med USA tatt initiativ til og ledet den internasjonale kontaktgruppen for Somalia.[9][10]
Norge har også vært økonomisk bidragsyter til overgangsregjeringen i Somalia. Blant annet gav regjeringen i mai 2009 26 millioner kroner til sikkerhetssektoren i landet.[11] Kritikk for dette engasjementet har blant annet kommet fra Stig Jarle Hansen, seniorforsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning. Han hevder den norske regjeringen overser alvorlige brudd på menneskerettighetene fra somaliske myndigheter og deres støttespillere. Han finner støtte til dette i en Amnesty–rapport hvor det hevdes at alle partene begår grove menneskerettighetsbrudd. [12][13]
Etter 2005 har det også vært en jevn økning i piratangrep og kapring av skip langs Somalias kyst. I desember 2008 støttet Norge en FN–resolusjon foreslått av USA om at fremmede makter skulle ha rett til å forfølge Somaliske pirater inn på land. I februar 2009 besluttet den norske regjeringen også å delta i EU–styrken som patruljerer kysten utenfor Somalia med fregatten KNM Fridtjof Nansen. Norge har en egeninteresse i disse farvannene, i og med at ca. 1 000 av 20 000 fartøyer som årlig passerer der er norskeide.[14][15]
Administrativ inndeling [rediger]
Før borgerkrigen, Somalia ble delt inn i atten regioner som ble igjen delt inn i distrikter.
- Awdal
- Bakool
- Banaadir
- Bari
- Bay
- Galguduud
- Gedo
- Hiiraan
- Jubbada Dhexe
- Jubbada Hoose
- Mudug
- Nugaal
- Sanaag
- Shabeellaha Dhexe
- Shabeellaha Hoose
- Sool
- Togdheer
- Woqooyi Galbeed
- Cayn
På en de facto basis, er Nord Somalia nå delt mellom de kvasi-selvstendigestater i Puntland, Khaatumo State of Somalia, Somaliland. Sør er nominelt kontrollert av den føderale overgangsregjeringen, men er faktisk styrt av islamistisek grupper, bortsett noen bydeler i Mogadishu. Under de facto ordningene er det nå 27 regioner i Somalia.
Næringsliv [rediger]
Til tross for alle problemer i Somalia fortsetter det økonomiske livet, delvis fordi mye av aktiviteten på det økonomiske området er lokalt. Jordbruket er den viktigste næringsgrenen og kvegdrift står for om lag 40 % av BNP og 65 % av eksporten. På grunn av sykdommen Rift Valley-feber har Saudi-Arabia forbudt import av somalisk kveg, noe som er til skade for jordbrukssektoren. Tidligere var det litt industri i Somalia. Denne har stort sett forsvunnet.
Somalias servicesektor har lykkes i å vokse. Telekommunikasjonsselskaper har bygget opp trådløse nett i de fleste større byene og tilbyr Afrikas laveste priser på internasjonal telefoni. I mangel av formelle banker blomstrer valutavekslingsmarkedet. Hawalasystemene (pengeoveføringer gjennom bekjente) har erstattet banksystemene i landet og tilbyr en rask pengeoverføring til og fra Somalia. Hotellbransjen fungerer og sikkerheten på hotellene ivaretas av milits. Noen større økonomisk utvikling forventes ikke så lenge stridigheten i landet fortsetter. Inflasjonen er på over 100 %, mye på grunn av omfattende falskmynteri.
Norsk- og internasjonal bistand til Somalia i perioden 1967 - 2009 [rediger]
*Vær oppmerksom på at det ikke finnes fullstendig informasjon om sektor eller partner før 1980, og at det er brukt ulike klassifiseringssystemer i periodene 1980-1998 og fra og med 1999.
| År | Mill. NOK* | Mill. USD | Mill. USD | Mill. USD |
|---|---|---|---|---|
| Norge; bilateral bistand (NOK) til Somalia (Kilde: Norad)[16] |
Norge; Netto bilateral bistand DAC (USD) til Somalia[17] | Totalt; Netto bilateral bistand (USD) til Somalia[18] | Netto offisiell- utviklingshjelp og bistand (USD) til Somalia[19] | |
| 1967 | 0 | 0 | 12,24 | 14,41 |
| 1968 | 0 | 0 | 29,60 | 31,90 |
| 1969 | 0 | 0 | 27,54 | 32,96 |
| 1970 | 0 | 0 | 21,11 | 27,62 |
| 1971 | 0 | 0 | 25,77 | 30,57 |
| 1972 | 0 | 0 | 18,41 | 29,73 |
| 1973 | 0 | 0 | 28,25 | 47,74 |
| 1974 | 0 | 0 | 20,23 | 80,81 |
| 1975 | 0 | 0 | 46,51 | 148,68 |
| 1976 | 0 | 0 | 44,59 | 101,15 |
| 1977 | 0,85 | 0,16 | 44,57 | 190,75 |
| 1978 | 0 | 0 | 59,51 | 195,07 |
| 1979 | 0 | 0 | 68,07 | 218,34 |
| 1980 | 3,53 | 0,71 | 176,29 | 431,71 |
| 1981 | 6,48 | 1,13 | 180,50 | 371,92 |
| 1982 | 18,80 | 2,91 | 180,57 | 459,14 |
| 1983 | 19,54 | 2,68 | 171,05 | 340,85 |
| 1984 | 2,78 | 0,34 | 212,37 | 347,47 |
| 1985 | 23,51 | 2,74 | 173,67 | 350,60 |
| 1986 | 10,64 | 1,44 | 364,56 | 506,39 |
| 1987 | 4,41 | 0,65 | 407,87 | 586,96 |
| 1988 | 4,93 | 0,76 | 326,22 | 431,61 |
| 1989 | 4,63 | 0,67 | 302,13 | 417,50 |
| 1990 | 6,62 | 1,06 | 310,29 | 491,39 |
| 1991 | 6,45 | 1,00 | 151,51 | 185,34 |
| 1992 | 36,71 | 5,91 | 540,29 | 653,53 |
| 1993 | 64,78 | 9,13 | 728,63 | 890,62 |
| 1994 | 44,76 | 6,34 | 471,62 | 534,92 |
| 1995 | 38,32 | 6,05 | 133,81 | 187,83 |
| 1996 | 38,32 | 5,93 | 61,15 | 87,94 |
| 1997 | 67,82 | 9,59 | 69,91 | 80,81 |
| 1998 | 61,47 | 8,15 | 60,19 | 80,35 |
| 1999 | 81,15 | 10,41 | 95,40 | 114,65 |
| 2000 | 176,88 | 20,11 | 79,73 | 101,01 |
| 2001 | 111,28 | 12,37 | 113,45 | 147,73 |
| 2002 | 203,19 | 25,44 | 125,89 | 190,97 |
| 2003 | 283,33 | 40,02 | 153,62 | 173,69 |
| 2004 | 227,04 | 33,69 | 175,41 | 198,68 |
| 2005 | 201,77 | 31,32 | 202,25 | 236,95 |
| 2006 | 216,61 | 33,77 | 351,68 | 390,95 |
| 2007 | 252,76 | 43,14 | 335,32 | 384,14 |
| 2008 | 252,14 | 44,18 | 704,73 | 758,26 |
| 2009 | 209 31 | N/A | N/A | N/A |
| Total: | NOK 2 680,77 | USD 361,80 | USD 7 806,51 | USD 11 474,39 |
Økonomiske nøkkeltall [rediger]
| Økonomiske nøkkeltall | Verdi | % av BNP | År, kilde |
|---|---|---|---|
| BNP | 2,39 mrd US$ | 2006, UN Statistics | |
| BNP (vekst) | 2,4 % | 2006, UN Statistics | |
| Industriproduksjon | 2,6 % | 2006, UN Statistics | |
| Konsumpriser | -7,0 % | 2006, UN Statistics | |
| Konsumpriser (US$) | 0,8 % | 2006, UN Statistics | |
| Handelsbalanse | -0,03 mrd US$ | 2006, UN Statistics | |
| Betalingsbalanse | |||
| Utviklingshjelp | 0,36 mrd US$ | 2005, UNDP Database | |
| BNP per innb | 265 US$ | 2005, UNDP Database |
Samfunn [rediger]
Utdanning [rediger]
Siden utbruddet av den somaliske borgerkrigen i 90 tallet det ikke har vært statens kontroll over det meste av landets utdanning, så borgerkrigen er hva som forårsaket drastisk nedgang i utdanning. Skolene er privat drevet. I tillegg til grunnskole, ungdomsskole og videregående er også barnehagen skolegang. De som vil gå på skole må skaffe seg bøker selv, dette gjelder barnehagenivået, grunnskolen, ungdomsskolen og videregående. Høyere utdanning i Somalia er nå privat, slik at folk kan få skikkelig utdanning dersom de har penger.
Kultur [rediger]
Folklore [rediger]
Det finnes mange myter og sagn om hvordan Somalia ble til. En av dem går ut på at Somalia ble til da en flodbølge i stor dimensjon, kalt somal, skylte store mengder fisk inn mot land langs hele Somalias kystgrense. Lukten av fisk spredte seg raskt over hele Afrika. Det var et folk, kalt ia-folket, som oppdaget disse store mengdene med mat, og de så muligheten til å bosette seg i det området som i dag heter Somalia.
Se også [rediger]
Eksterne lenker [rediger]
- Globalis.no: Somalia
- (en) BBC:Timeline: Somalia
- (ar) شبكة الصومال اليوم للإعلام - الرئيسية / «Somalia Today» (nyheter)
- (so), (en), (it) Red Sea Dictionary
Referanser [rediger]
- ^ a b c d e f Afrikansk land i full oppløsning. Aftenposten (2. januar 2007). Besøkt 28. juli 2009.
- ^ a b c d e f g Country profile: Somalia. BBC (2. juli 2009). Besøkt 27. juli 2009.
- ^ UNITED NATIONS OPERATION IN SOMALIA I UNOSOM I (April 1992 - March 1993). FN (2003). Besøkt 27. juli 2009.
- ^ a b Norske soldater drepte sivile. NRK Nyheter (26. februar 2007). Besøkt 27. juli 2009.
- ^ Carl Bloise: More Blood For Oil. Third World Traveler (16. januar 2007). Besøkt 28. juli 2009.
- ^ Somalia i ny krise. NRK Nyheter (4. juni 2008). Besøkt 28. juli 2009.
- ^ Nye harde sammenstøt i Somalia. NRK Nyheter (12. juli 2009). Besøkt 28. juli 2009.
- ^ Hjelpearbeiderne flykter. NRK Nyheter (10. juli 2009). Besøkt 28. juli 2009.
- ^ Somalia. Utenriksdepartementet. Besøkt 27. juli 2009.
- ^ Norge tar opp jakten på somaliske pirater. Adressa (27. februar 2009). Besøkt 28. juli 2009.
- ^ Norge vil gi 26 millioner til sikkerhetssektoren i Somalia. Utenriksdepartementet (8. mai 2009). Besøkt 27. juli 2009.
- ^ Norge overser overgrep i Somalia. NRK Nyheter (6. mars 2008). Besøkt 28. juli 2009.
- ^ Partene i Somalia begår overgrep. NRK Nyheter (6. mai 2008). Besøkt 28. juli 2009.
- ^ Jonas til kamp mot sjørøveriet. VG (16. desember 2008). Besøkt 28. juli 2009.
- ^ Marinejegere mot pirater. Adressa (27. juli 2009). Besøkt 28. juli 2009.
- ^ Norad. Norsk bistand til Somalia i perioden 1977 - 2009
- ^ Trading Economics Net bilateral aid flows from DAC donors; Norway (US dollar) in Somalia
- ^ Trading Economics Net bilateral aid flows from DAC donors; Total (US dollar) in Somalia
- ^ Trading Economics Net official development assistance and official aid received (US dollar) in Somalia
|
||||||||||||||
|
|||||||
|
||||||||||||||||||||
.svg)
|
|||||||||||||||
