Karl Gustav-krigene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Svenskene gikk over isen fra Jylland til Fyn. Maleri av Johan Philip Lemke.

Karl Gustav-krigene er navnet på en serie kriger mellom Danmark-Norge og Sverige mellom 1657 og 1660, samt mellom Sverige og Polen og Russland omtrent på samme tiden.

Under freden i Westfalen fikk Sverige deler av Tyskland som gjorde at de kunne angripe Danmark sørfra. Etter freden gikk de inn i Polen, noe som gjorde at Russland og Preussen ble bekymret, og gikk inn i et anti-svensk forbund sammen med Danmark. Schleswig-Holstein var delt mellom den danske kongen og hertugen av Gottorp, og hertugen fikk støtte fra svenskene i rivaliseringen sin med den danske kongen.

I 1657 angrep danskene landene til hertugen, noe som fikk Karl X Gustav til å trekke seg ut av Polen, og inn i Danmark. Jylland ble besatt, og på grunn av en kald vinter kunne svenskene gå over isen til Sjælland. Frederik III kapitulerte, og under freden i Roskilde i mars 1658 måtte danskene avstå Skåne, Halland, Blekinge, Bornholm, Bohuslän, Trøndelag, Nordmøre og Romsdal.

Svenskene trakk seg først ut, men ombestemte seg, og angrep København i juli 1658. De klarte aldri å innta byen, og i 1659 kom nederlandske krigsskip med våpen og forsyninger, og tok samtidig kontrollen over Øresund. I 1660 trengte Polen og Sachsen svenskene ut av Jylland. Ved freden i København fikk Danmark-Norge tilbake Bornholm, Trøndelag, Nordmøre og Romsdal. Etter krigene ble Sverige stormakten i Norden.

Karl Gustav-krigene kan deles inn i følgende faser/parallelle kriger:

Se også[rediger | rediger kilde]