Christoffer Wilhelm Eckersberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Christoffer Wilhelm Eckersberg
Christoffer Wilhelm Eckersberg
C.W. Eckersberg malt av C.A. Jensen i 1832. Olje på lerret, 35,7 x 32,3 cm. Tilhører Statens Museum for Kunst.[1]
Født 2. januar 1783
Neder Blåkrog i Sønderjylland
Død 22. juli 1853 (70 år)
København
Yrke Kunstmaler, professor og direktør ved Kunstakademiet
Nasjonalitet Dansk
Felt Maleri
Utdannelse Det Kongelige Danske Kunstakademi
Periode Den danske gullalder / Nordisk nyklassisisme
Kjente verk «Det Nathansonske familiebillede», «Bella og Hanna. M.L. Nathansons ældste døtre», «Kvinde foran et spejl», «Udsigt gennem tre af de nordvestlige buer i Colosseums tredje stokværk»
Inspirert av Jacques-Louis David

Christoffer Wilhelm Eckersberg (født 2. januar 1783, død 22. juli 1853) var en dansk kunstmaler og professor ved Det Kongelige Danske Kunstakademi, direktør ved Kunstakademiet fra 1827 til 1829.

Han var ledende innen den danske gullalderepoken og var med på å legge grunnlaget for Københavnerskolen i dansk malerkunst. Som professor ved Akademiets modellskole fra 1818 og frem til sin død fikk han stor betydning med sin lære om perspektivet og han oppfordret studentene til å male nøyaktige, men allikevel idealiserte beskrivelser av den virkeligheten de så.

Eckersberg arbeidet som historiemaler, men i samtiden var han kjent for portrettene sine samt marine-, landskaps- og arkitekturmalerier. Han benyttet hjelpemidler som sekstant og sannsynligvis et camera obscura til landskapsbildene. Til tross for at han fikk bestillinger på portretter av borgerskapet og kongehuset og offentlige oppdrag som altertavler og malerier til Christiansborg, hadde han ikke noe stort publikum og han fikk mindre betalt enn mange av sine elever.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Oppvekst og utdanning[rediger | rediger kilde]

Københavns bombardement, natten mellom 3. og 4. september 1807. Fra portrettsamlingen på Frederiksborg slott.

Eckersberg var født i Neder Blåkrog i Sønderjylland, en tettbebyggelse i dagens Aabenraa kommune, som sønn av Henrik Vilhelm Eckersberg og Ingeborg Asmusdatter Nissen.[2]Familien var av tysk avstamning og faren arbeidet som snekker og maler. Ekteparet fikk fem barn hvorav to døde som små, C.W. Eckersberg var den eldste.

Etter morens død i 1792 flyttet familien til den nærliggende landsbyen Blans ved Alssund, hvor farfaren hadde kjøpt seg et lite hus. Året etter, i 1793, giftet faren seg igjen og fikk etter hvert fem barn med sin nye ektefelle, to av dem døde som barn.[3]

Etter konfirmasjonen begynte han i lære hos kirke–og portrettmaleren Jes Jessen i Aabenraa, hvor han var i perioden 1797 til 1800. Han fortsatte under Johann Jacob Jessen i Flensburg hvor han ble elev i mai 1800. Han hadde ambisjoner om å komme inn på Kunstakademiet i København og Jessen ga han en skriftlig anbefaling.[4]Ved hjelp av støtte og penger fra lokale borgere i Flensburg kom Eckersberg til København forsommeren 1803.

Han ble tatt opp på Akademiet samme år og studerte blant annet med Nicolai Abraham Abildgaard som viktigste lærer.[5] Det er også mulig at han fikk undervisning i perspektiv av Boye Magens.[6]

For å livnære seg i studietiden mottok han støtte fra velstående borgere i København, blant dem Mendel Levin Nathanson og Tønnes Christian Bruun de Neergaard. Han innledet også et samarbeide med kobberstikkeren Gerhard Ludvig Lahde; Eckersberg tegnet og malte prospekter fra bylivet, ofte også dramatiske hendelser som Københavns bombardement i 1807 og Lahde trykket dem opp og mangfoldiggjorde dem for salg.[7] Abildgaard syntes ikke om dette og det var først etter Abildgaards død i 1809 at han mottok den store gullmedaljen.[8] Reisestipendiet som skulle følge premien ble ledig først i 1812. Han klarte allikevel å få til avtaler om lån som gjorde han i stand til å stille det nødvendige pengebeløp til reisen.

Studiereisen[rediger | rediger kilde]

«Portræt af Bertel Thorvaldsen i Lucca-Akademiets Ordensdragt» utført av Eckersberg i Roma 1814.

3. juli 1810 forlot Eckersberg København på sin studiereise.[9]Tønnes Christian Bruun de Neergaard, som også var forfatter, reiste sammen med han via Tyskland til Paris.

I Paris studerte han under nyklassisisten Jacques-Louis David fra 1811 til 1812. David var da noen og seksti år gammel og hadde allerede sine viktigste verk bak seg, men han var høyt ansett som lærer.[10] Eckersberg ble bedre til å fremstille menneskekroppen og han fulgte mesterens oppfordring om å male etter naturen og antikken. Av arbeider i denne tiden utførte han «Den hellige familie» i 1811, en kopi etter Raphael, «Tegnekunstens opfindelse» 1811, BRANDTS, «Odysseus` hjemkomst» 1812, Den Hirschsprungske Samling, «Udsigt ved Pont Royal fra Quai Voltaire i Paris» 1812, Statens Museum for Kunst, «Udgangen af Bois de Bologne til Longchamps» 1812, Davids Samling, «To hyrder» 1813, Statens Museum for Kunst, «Hagar og Ismael i ørkenen» 1812-1813, Nivaagaards Malerisamling og «Udsigt fra Meudon Slot nær Paris» 1813, Statens Museum for Kunst.[11][note 1]

«Marmortrappen som fører op til S. Maria in Aracoeli i Rom». Olje på lerret, 42.1 x 46.8 x 8.5 cm. Statens Museum for Kunst.[12]
«En sovende Kvinde i antik dragt» fra 1813. Olje på lerret, 45 × 39 cm, Thorvaldsens Museum.[13]

Det var i Paris Eckersberg utviklet et livslangt vennskap med Jens Peter Møller og med kobberstikkeren Johan Frederik Clemens, som tidligere hadde vært Jens Juels samarbeidspartner.

Etter to år reiste han videre via Firenze til Roma, hvor han fortsatte studiene i årene 1813-1816. Han arbeidet med å forbedre evnene som historiemaler og malte små bilder av lokale scener og landskapet. Han bodde der i tre år blant en gruppe kunstnere med Bertel Thorvaldsen som midtpunkt. Eckersberg og Thorvaldsen utviklet et nært og varig vennskap og Thorvaldsen var også en god rådgiver for vennen. Eckersberg malte et portrett av Thorvaldsen i 1814; «Portræt af Bertel Thorvaldsen i Lucca-Akademiets Ordensdragt». I følge Eckersbergs dagbok ble det til på en måned; fra 8. august til 8. september. Maleriet ble sendt til København og stilt ut året etter. I et brev til Clemens datert 13. oktober 1814 omtaler han maleriet slik:

«.... for en 14 Dage siden har jeg endt et Portrait af vores herlige Thorvaldsen, som har vundet hans og adskillige andres Bifald - man finder det dog ikke meere saa frandsk...»[14]

Men det er først og fremst innen andre felt han la ned kreftene; han var ute og laget prospekter og skisser til malerier av Romas arkitektur. Her brukte han de kunnskapene han hadde tilegnet seg i Paris, særlig hva angår perspektivet, for å gjengi det han observerte så riktig som mulig. Man finner flere av hans kjente malerier fra denne epoken, «Udsigt gennem tre af de nordvestlige buer i Colosseums tredje stokværk» 1815, «Marmortrappen, som fører op til kirken Santa Maria in Aracoeli i Rom» 1814/16, «Det indre af Colosseum i Rom» 1813/16, «I franciskanerklosteret Santa Maria in Aracoeli i Rom» 1814/16 og «Klostergården i S. Lorenzo fuori le mura» 1814/16, med flere. [note 2] Etter at Eckersberg returnerte til Danmark og flyttet inn på Charlottenborg da han ble professor ved Kunstakadmiet, ble alle prospektene hengt opp i et av rommene. Dette brukte han som en del av undervisningen av sine elever.[15]

I Roma brukte han også tiden til å perfeksjonere seg i bruk av modell. Blant de ferdigstilte maleriene finnes «Alkyones afskedshilsen til sin bortsejlende ægtefælle» 1813, i Statens Museum for Kunst. Thorvaldsens Museum eier «En sovende Kvinde i antik dragt» fra samme år, et fragment av en større komposisjon som også fremstiller Alkyone. Fragmentet viser ammen. Maleriet ble opprinnelig bestilt av Mendel Levin Nathanson, men ble aldri ferdig. [13]

Tilbake i Danmark[rediger | rediger kilde]

«Balders død» fra 1817
Olje på lerret, 142 x 178, 3 cm. Tilhører Akademiraadet, Det Kongelige Akademi for de Skønne Kunster[16] Maleriet var Eckersbergs medlemsstykke på Kunstakademiet.[5]
«Det russiske linjeskib Asow og en fregat til ankers på Helsingørs red» fra 1828, olje på lerret, 630 mm x 510 mm, tilhører Statens Museum for Kunst

I oktober 1817 ble Eckersberg medlem av Akademiet og han innleverte samtidig et bilde inspirert av myten om Balders død.

Han ble utnevnt til professor ved akademiet i 1818 etter Nicolai Abraham Abildgaards død i 1809. Akademiet hadde ventet med å besette stillingen til Eckersberg var vendt tilbake til Danmark fra sine studiereiser selv om det var kommet inn søknader fra Abildgaards elev Christian Fædder Høyer, Christian Gotlieb Kratzenstein-Stub og J.L. Lund. Akademiet utnevnte både Eckersberg og Lund.

Han var leder av Akademiet fra 1827 til 1829. Synet sviktet mot slutten av livet og han måtte legge bort malingen. Eckersberg døde under koleraepidemien og er begravet på Assistens Kirkegård.[17]

Eckersberg fikk bestilling på en serie historiemalerier til Christiansborg og på noen alterstykker til bl.a. Hornbæk kirke. Hans best kjente verker er portrettene av middelklassen i København, slik som «Det Nathansonske Familiebillede» fra 1818 og det offisielle portrettet av Frederik VI. På tross av hans evner i denne sjangeren var hans karriere som portrettkunstner kort på grunn av den konkurransen han møtte fra den populære Christian Albrecht Jensen.

Marinebilder dyrket han også med stor interesse. Han hadde en lidenskap for skip og han seilte i Kattegat, Skagerrak og Nordsjøen så langt som til Den engelske kanal i en alder av 56 år. Opplevelsen av å seile på det åpne havet ga en ny dimensjon til hans marinemalerier, som inntil da hadde vært statiske avbildinger. Nå var det langt mere oppmerksomhet på bevegelse, særlig i bølgene.

Han utviklet en voksende interesse for perspektiv og skrev en avhandling om emnet, Linearperspektiv anvendt paa Malerkunsten i 1841 og holdt forelesninger om emnet ved akademiet. Han laget små skisser som kombinerer observasjoner av dagliglivet med klassiske, harmoniske prinsipper for komposisjon som ga inspirasjon til gullaldermalernes skildring av det dagligdagse livet.

Ekteskap og barn[rediger | rediger kilde]

Eckersberg var gift tre ganger. I den tiden han gikk på Akademiet hadde han truffet Christine Rebecca født Hyssing og sammen fikk de sønnen Erling i 1808. Paret giftet seg 1. juli 1810.[9]Erling Eckersberg fulgte siden delvis i farens fotspor; han utdannet seg ved Kunstakademiet og gjorde karriere som kobberstikker.[19]

Ekteskapet ble oppløst etter at hun var blitt tatt i tyveri og straffet mens Eckersberg var på studiereisen. Det praktiske ble tatt hånd om i København av kobberstikkeren Oluf Olufsen Bagge på Eckersbergs vegne. Bagge leverte inn anmodning om skilsmisse i 1812. To år etter ble Christine Rebecca satt inn på Tugt- og BørnehusetChristianshavn. Ekteskapet ble oppløst i 1816.[20]Sønnen Erling ble satt i pleie hos Bagge.[21]

Etter å ha returnert fra utenlandsreisen i 1816 giftet Eckersberg seg med Elisabeth Cathrine Julie Juel, kalt Julie, samme år, eldste datter av Jens Juel. De fikk seks barn; Emilie Jensine (1817), Hedevig Rosine (1819), Julie Wilhelmine (1820), Jens (1822), Elisabeth Frederike (1824) og Hendrik Julius (1826).

Ektefellen Julie døde i 1827 og et år etter hennes død giftet han seg med søsteren Susanne Henriette Emilie Juel, kalt Sanne. Det ble født fire barn i dette ekteskapet; en dødfødt sønn (1829), Julie Susanne (1831), Johannes Christopher (1834, døde i januar 1835) og en sønn (1836, levde 2 dager). [note 3] Ektefellen Sanne døde i 1840.

Eckersbergs elever[rediger | rediger kilde]

Hans største bidrag til malerkunsten ytet han i sin egenskap som professor ved akademiet. Han revitaliserte undervisningen ved å ta studentene med ut i skog og mark hvor de kunne male etter naturen. Det var han som innførte direkte studier av naturen i dansk kunst. Han oppfordret også sine studenter til å utvikle sine egne talenter og sin egen stil. Blant hans studenter var Wilhelm Bendz, Albert Küchler, Christen Købke, Vilhelm Kyhn, Jørgen Roed, Martinus Rørbye, Constantin Hansen, Wilhelm Marstrand, Adam August Müller, Heinrich Eddelien, Emanuel Larsen, Niels Carl Michaelius Flindt Dahl og Anton Dorph.

Ikonografi i utvalg[rediger | rediger kilde]

Selvportrett fra 1811, olje på lerret, 40.7 x 34 cm, Statens Museum for Kunst[22]

Statens Museum for Kunst eier et selvportrett av Eckersberg fra 1811. Maleriet har også vært datert til 1803 på bakgrunn av en ikke-egenhendig påskrift på baksiden.[2]

Under oppholdet i Roma utførte Bertel Thorvaldsen en byste av Eckersberg i 1816, tilhører Thorvaldsens Museum.[23]

I 1832 ble han portrettert av C.A. Jensen, maleriet tilhører Statens Museum for Kunst.[1]

På Nationalmuseum i Stockholm finnes et portrett malt av Wilhelm Marstrand i 1836.[24]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Eckersberg ble ridder av Dannebrogordenen i 1829 og mottok Dannebrogsmændenes Hæderstegn i 1840.[25]

Kulturkanonen[rediger | rediger kilde]

Maleriet «Udsigt gennem tre af de nordvestlige buer i Colosseums tredje stokværk» er tatt opp i den danske Kulturkanonen under billedkunst.[26]

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Navn på museum eller samling angir dagens plassering og opplysningene er fra C. W. Eckersberg og hans elever, Kunstindeks Danmark og Statens Museum for Kunsts oversikt over verker av Eckersberg.
  2. ^ «Det indre af Colosseum i Rom» tilhører Thorvaldsens Museum, de øvrige Statens Museum for Kunst.
  3. ^ Navn og fødselsår på barna er fra «C.W. Eckersbergs biografi» utarbeidet av Vibeke Petersen, i C. W. Eckersberg og hans elever side 11-13

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b C.A. Jensen: Maleren C.W. Eckersberg, (1832) fra Statens Museum for Kunst (besøkt 7. juli 2014)
  2. ^ a b Hornung og Monrad side 14
  3. ^ Hornung og Monrad side 16
  4. ^ Johann Jacob Jessen på Kunstindeks Danmark / Weilbachs Kunstnerleksikon
  5. ^ a b Christoffer Wilhelm EckersbergKunstindeks Danmark / Weilbachs Kunstnerleksikon
  6. ^ C. W. Eckersberg og hans elever, side 14
  7. ^ G.L. Lahde på Kunstindeks Danmark / Weilbachs Kunstnerleksikon
  8. ^ C. W. Eckersberg og hans elever, side 15-16
  9. ^ a b C. W. Eckersberg og hans elever, side 11
  10. ^ C. W. Eckersberg og hans elever, side 16
  11. ^ C. W. Eckersberg og hans elever, side 73-74
  12. ^ Marmortrappen, som fører op til kirken Santa Maria in Aracoeli i Rom, (1814/16) fra Statens Museum for Kunst (besøkt 25. juni 2014)
  13. ^ a b En sovende kvinde i antik dragt fra Tilbygningen / Thorvaldsens Museum (besøkt 25. juni 2014)
  14. ^ C. W. Eckersberg og hans elever, side 76
  15. ^ Eckersberg fra Thorvaldsens Museum (besøkt 25. juni 2014)
  16. ^ Om Balders død hos Kunstindeks.dk
  17. ^ C.W. Eckersberg på Gravsted.dk
  18. ^ Udsigt gennem tre af de nordvestlige buer i Colosseums tredje stokværk fra Statens Museum for Kunst (Besøkt 5. juli 2014)
  19. ^ Erling Eckersberg på Kunstindeks Danmark / Weilbachs Kunstnerleksikon
  20. ^ Hornung og Monrad side 56
  21. ^ Hornung og Monrad side 57
  22. ^ C.W. Eckersberg, Selvportræt, (1811) fra Statens Museum for Kunst (besøkt 7. juli 2014)
  23. ^ Thorvaldsens buste fra Tilbygningen / Thorvaldsens Museum (besøkt 7. juli 2014)
  24. ^ Konstnären C.W. Eckersberg fra Nationalmuseum (besøkt 7. juli 2014)
  25. ^ C.W. Eckersberg fra Dansk Biografisk Leksikon, 3. utg / Den Store Danske (besøkt 24. juni 2014)
  26. ^ Om «Udsigt gennem ... stokværk» hos Kulturkanonen PDF, side 43 (besøkt 24. juni 2014)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Peter Michael Hornung og Kasper Monrad: C.W. Eckersberg - dansk malerkunsts fader, Forlaget Palle Fogtdal 2005, ISBN 87-7248-553-1
  • Hanne Jönsson (red): C. W. Eckersberg og hans elever : udstilling i anledning af 200 året for kunstnerens fødsel : 2. januar-10. april 1983, København : Statens Museum for Kunst 1983, ISBN 87-7551-021-9