Constantin Hansen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Constantin Hansen
Constantin Hansen
Constantin Hansen.
Av zylografen Hans Peter Hansen
Født 3. november 1804
Roma
Død 29. mars 1880 (75 år)
Frederiksberg
Utdannelse Kunstakademiet
Yrke Kunstmaler
Nasjonalitet Dansk

Carl Christian Constantin Hansen (født 3. november 1804 i Roma, død 29. mars 1880Frederiksberg[1]) var en dansk historiemaler.

Han var sønn av maleren Hans Hansen og ektefellen Henriette, født Lie. Han var oppkalt etter Constanze Mozart, som også var Constantins fadder. Constatins foreldre hadde møtt hverandre i hjemmet hos Constanze Mozart og hennes samboer og senere andre ektemann, den danske diplomaten Georg Nikolaus Nissen, i parets hjem i Wien.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

«Hvilende Model» er et svært sanselig maleri og ble malt under Hansens opphold i Roma i 1839. Signert «Const. H. Rom 1839». Olje på lerret, 40x55 cm. Maleriet tilhører Ny Carlsberg Glyptotek og var en gave fra Ny Carlsbergfondet i 1928.[2]
«Parti af Forum Romanum med Concordia-Templet og Septimius Severus' Triumphbue, set fra Foden af Capitol» Signert Const. H. 1846. Olje på lerret. 67 x 84 cm [3]

Som 12-åring ble Constantin Hansen tatt opp på Kunstakademiets Arkitektskole, men i 1825 avbrøt han studiet og utdannet seg i stedet til maler på modellskolen, hvor han fra 1828 ble undervist av C.W. Eckersberg. I 1835 mottok han et to-årig reisestipendium, og samme år reiste han via Berlin, Dresden, Praha, Nürnberg og München til Roma. Her møtte han sin berømte landsmann, billedhuggeren Bertel Thorvaldsen, og reiste deretter rundt i Italia.

I 1838 besøkte han Napoli, Pompeii og Pæstum sammen med Jørgen Roed, og året etter ga Kunstakademiet støtte til enda en reise fra Roma til Napoli, hvor han kopierte de antikke freskomalerier i det arkeologiske museum. Underveis fikk han følge av Christen Købke og dekorasjonsmaleren Georg Hilker.

Da Kunstforeningen i København bestilte et bilde fra Roma med selvvalgt motiv i 1837, utførte Constantin Hansen maleriet «Et selskab af danske kunstnere i Rom». Som skildring av et ukonvensjonelt samvær mellom likesinnede, som diskuterer sitt kall, avspeiler bildet kunstnernes nye selvbevissthet i det kunstdyrkende borgerlige samfunn. I tillegg til dette bildet utførte Constantin Hansen både folkelivsscener og studier av Romas antikke arkitektur, f.eks. Titusbuen i Roma, som er helt i Eckersbergs ånd, men avslører Constantin Hansen som en større kolorist.

Etter åtte år i Italia reiste Constantin Hansen hjem, men gjorde underveis et kort opphold i München, hvor han studerte freskomaleriets teknikk. Han hadde sendt hjem utkast til utsmykkingen av universitetes vestibyle på Frue Plads og hadde fått oppdraget sammen med Georg Hilker. Dette var årsaken til München-oppholdet. Arbeidet med dette pågikk fra 1844 og helt frem til 1853. Constantin Hansen malte de mytologiske figurene, mens Hilker tok seg av dekorasjoner og innramminger, alle inspirert av Pompeii.

Constantin Hansen var den av gullaldermalerne som interesserte seg mest for litteratur og mytologi, og han forsøkte, bl.a. påvirket av kunsthistorikeren Niels Laurits Høyen, å gjenopplive et nasjonalt historiemaleri med bakgrunn i nordisk mytologi, som det ses i f.eks. «Ægirs Gæstebud». Han utførte dessuten mange altertavler og portretter, bl.a. av «Den Grundlovgivende Rigsforsamling».

I 1854 ble Constantin Hansen utnevnt til titulær professor, men ble først i 1864 medlem av Kunstakademiet.

Han er gravlagt på Frederiksberg Ældre Kirkegård.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Category:Constantin Hansen – bilder, video eller lyd