Den norske løve

«Dansketidens» norske løve med krum hellebard, 1733.

Norges riksvåpen slik det ble approbert av kong Oscar I 10. juli 1844.

Riks- og kongevåpenet tegnet av Eilif Peterssen, innført ved Kgl. res. 14. desember 1905

Norges riksvåpen i nåværende, offisielle utgave ble tegnet av Sverre Morken i 1992.

Det norske kongeflagget er kjent fra et banner i hertuginne Ingebjørg Håkonsdatters segl fra 1318. Flagget hadde kongevåpenets gull-løve med sølv-øks på rød bunn. Tegningen gjengir kongeflagget fra 1905, men med en versjon av riksvåpenets løve som aldri har vært brukt på kongelige flagg, hentet fra Salmonsens Konversationsleksikon.

Den norske løve er et populært navn på løven i det norske riksvåpen. Dette er en løve stående på en eller to baklabber (i heraldisk blasonering uttrykt som en opprett løve). Løven holder en øks eller hellebard i framlabbene og har en åpen bladkrone på hodet.

Den norske løve var godt kjent blant folk i unionstidene med både Danmark og Sverige. Løven kunne ses avbildet på de offentlige myndighetenes trykksaker, i kirkedekorasjoner, på mynt, segl, stempler, militære faner og senere på frimerker og lignende merker. Riksvåpenet eller den norske løve var et meget vanlig motiv i norsk folkekunst, malt eller utskåret. I dette skiller norsk folkekunst seg fra nabolandenes, hvor riksvåpen bare sjelden forekommer som motiv. I mange avbildninger kan løven og dens krone, øks eller hellebard være mer eller mindre naturalistisk eller heraldisk stilisert.

[rediger] Annet

Den norske løve var i den dansk-norske unionstiden et navn på bl.a. skip i den sjømilitære flåten.

I flere perioder, bl.a. ved unionsoppløsningen i 1905, har ordene Den norske løve, vært brukt populært som uttrykk for norsk selvstendighet, nasjonalisme, patriotisme og lignende holdninger. I dikt og litteratur brukes også Den norske løve på lignende måte, eventuelt for å ironisere over slike holdninger eller for å ta avstand fra dem.

Den Norske Løve var navnet på en norsk orden, innstiftet av kong Oscar II i 1904 for å markere norsk likestilling med Sverige i unionen. Den skulle rangere like høyt som den ærverdige svenske Serafimerordenen. Som tiltak for å sikre kongehusets og unionens popularitet kom initiativet for sent. Ordenen ble bare tildelt medlemmer av kongehuset og utenlandske statsoverhoder. Det nye kongehuset etter 1905 valgte å la Den Norske Løve hvile og brukte bare St. Olavs Orden som hedersbevisning.

Den norske løve er også brukt i fanen til buekorpset Nordnæs Bataillon i Bergen.

Den Norske Løve er dessuten navn på en populær marsjmelodi av komponisten Oscar Borg. Den ble opprinnelig lansert under navnet «Leve Unionen», men måtte skifte navn etter unionsoppløsningen.

[rediger] Historiske varianter

[rediger] 1700-tallet

Gamle tremodeller dekorert med relieffer av den norske løve og grevelig rangkronet monogram (initialene CCDL) til ovnsplater av støpejern laget ved Fritzøe jernverk i Larvik. Fra Fritzøe museum
Norske løver i folkekunsten - skap fra ca. 1760.
Dansk-norsk unionsvåpen fra første utgave av Adresseavisen, Kongelig allene privilegerede Tronhiems Adresse-Contoirs Efterretninger, 1767.
Norsk løve i folkekunsten på skapdør ca. 1780.
NF.1923-0194.jpg

Norsk løve i folkekunsten. 1700-talls lokk til ølkrus fra Norsk Folkemuseums samling.

[rediger] 1800-tallet

Eirik Magnussons segl fra 1280, riksvåpenet vedtatt 10. juli 1844 og Oscar IIs rikssegl.
Riksvåpenet på det første norske frimerke, 1855.

[rediger] 1900-tallet

Ordenstegnet for Den Norske Løve 1904.
Nasjonal Samlings versjon av riksvåpenet på frimerke fra 1944. Her er det en åpen krone på skjoldet og ikke kongekronen med bøyler.
Telegrafverkets riksvåpen på festtelegramblankett fra 1950-årene.
Den norske løve pryder fanen til buekorpset Nordnæs Bataillon i Bergen.
Bruk av Den norske løve og annet på militære avdelingsmerker under Distriktskommando Nord-Norge.