Bohuslän

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Som norsk len, se Båhuslen.
Bohuslän
Bohuslän
Bohusläns landskapsvåpen
Land Sverige Sverige
Landsdel Götaland
Län Västra Götalands län
Bispedømme Göteborgs stift
Status Landskap
Areal 4 473 km² km²
Befolkning 270 628
Bef.tetthet 60.5 innb./km²
Høyder
 – Høyeste:

Björnerödspiggen 222 moh
Største sjø Bullaresjöarna
Landskapsblomst Villkaprifol
Landskapsdyr Steinkobbe
Landskapsfisk Makrell
Landskapsfugl Tjeld
Landskapsstein Bohusgranitt
Landskapssopp Krittøsterssopp
Landskapsinsekt Moskusbukk
Landskapsmode Douinia ovata
Landskapseple Veseäpple
Landskapsgrunnstoff Klor
Landskapsstjernebilde Hvalen
Landskapsstjerne Mira

Bohuslän (dansk og norsk: Båhuslen) er Sveriges vestligste landskap, ved Skagerrak, med Uddevalla som største by. Bohuslän grenser i øst til Dalsland og Västergötland. Det er kjent for sitt fiske, salte bad og svaberg. Bohuslän har 20 000 registrerte fornminner. Bohuslän er oppkalt etter den norske middelalderborgen Båhus festning, som fått navnet sitt etter holmen den er bygget på, Bàgaholmr (nåværende Fästningsholmen). Navnet Bohuslän begynte å brukes fra 1400-tallet for den søndre delen av landskapet (Älvsyssel), men med tiden omfattet det også den nordre delen (Viken). Fra omtrent 1050 til 1658 var Båhuslen et av Norges slottslen og en del av Oslo bispedømme. Se også Ranrike.

Historie[rediger | rediger kilde]

Koster, nord i Bohuslän.

Båhuslen omtales indirekte som dansk landskap da Ottar fra Hålogaland i 880-årene seilte fra Skiringssal i Vestfold til Hedeby. I tre dager hadde Ottar og hans menn Danmark til venstre for seg, hvilket kan tyde på at store deler av Østfold og Båhuslen var dansk land. Ifølge Snorre gikk da landskapet under navnet Alvheim.

Under konger som Magnus den gode og Harald Hårdråde var Norge en tid på 1000-tallet på offensiven overfor grannerikene. Norsk riksterritorium ble sikret sørover gjennom Båhuslen helt ned til Göta älv. Fram til midten av 1200-tallet grenset det norske og det danske kongedømmet til hverandre gjennom Båhuslen og Halland. Mellom disse landskapene fikk Sveariket, som Sverige ble kalt den gang, på midten av 1200-tallet ved Birger jarl, kontroll over et lite landområde omtalt som utlandet, (Askim, Vättle og Sävedal herad), som ga dem kontakt med Kattegat.

Nærmeste svenske by til munningen av Götaelv var den gang Lödöse, 4 mil nordøst for dagens Göteborg, (senere benevnt som Gamla Lödöse).

Viktigste by i middelalderen var Konghelle, som den ble kalt den gang og som fungerte som Norges hovedstad for en tid, som lå ved borgen Ragnhildsholm, som i begynnelsen av 1300-talet ble erstattet av festningen Båhus.

Etter freden i Roskilde i 1658 måtte hele provinsen med unntak av Enningdalen avstås til Sverige.

Bohuslän

Øyer i Bohuslän[rediger | rediger kilde]

Steder/Byer i Bohuslän[rediger | rediger kilde]

Kommuner i Bohuslän[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]