Gregoriansk kalender

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Pave Gregor(ius) XIII

Den gregorianske kalender er den internasjonalt mest brukte kalenderen^[1]. Den ble innført i Roma i 1582 av pave Gregor XIII (pave fra 1572 til 1585). Kalenderen erstattet den julianske kalenderen som Julius Cæsar innførte i år 46 f.Kr.

I Norge og Danmark ble den gregorianske kalenderen innført først i år 1700 ved at man sløyfet datoene mellom 18. februar og 1. mars.

[rediger] Bakgrunn

Kalenderen skulle korrigere det faktum at den julianske kalenderen var 0,0078 døgn lengre enn det tropiske året som årstidene følger, eller 11 minutter og 14 sekunder. Et tropisk år varer 365,24219878 døgn. Ved overgangen fra den julianske kalenderen i 1582 var det oppstått et avvik på omtrent 12.7 døgn. Man var klar over at det var et visst avvik mellom juliansk- og gregoriansk kalender, men man hadde ikke kunnskap om den eksakte forskjellen. Ved innføringen av den nye kalenderregningen korrigerte man mesteparten av forskjellen mellom gregoriansk- og juliansk kalender ved at dagen etter den 4. oktober 1582 ble den 15. oktober 1582. Med andre ord hoppet man over dagene fra og med 5. til og med 14. oktober 1582 i den gregorianske kalenderen.

Den gregorianske kalender har derfor 365 dager, pluss skuddår hvert 4. år, bortsett fra år som er delelige på 100. År som er delelige på 400 er likevel skuddår.

Det vil si at år 1996 var skuddår, 2000 var skuddår, 2004 var skuddår, men 2100 er ikke skuddår. Dette gir en årslengde på 365,2425, noe som gir et avvik fra det tropiske året på kun 3 døgn per 10 000 år.

[rediger] Innføring

Romerkirken lot torsdag 4. oktober følges umiddelbart av fredag 15. oktober 1582.

Norsk kalender for første halvår 2008, med månefaser, formørkelser og solverv

[rediger] I Norden

I Danmark og Norge brukte vi den julianske kalender til søndag 18. februar 1700. Da «hoppet» kalenderen til mandag 1. mars, som var første dato etter at den gregorianske kalender var innført.

På Island og Færøyene ble den nye kalenderen innført noe senere, ved at lørdag 16. november ble etterfulgt av søndag 28. november.

Sverige (og dermed Finland) forsøkte en gradvis overgang. Man sløyfet skuddårsdagen i år 1700 og planla å utelate skuddårsdagen i de neste førti år. Men utelatelsen av skuddårsdagen i 1704 og 1708 ble aldri gjennomført, og i 1711 besluttet kong Karl XII at man skulle gå tilbake til den julianske kalenderen. Det gjorde man ved å la februar 1712 ha tretti dager. Først i 1753 gikk Sverige over til den gregorianske kalenderen, ved å hoppe fra 17. februar til 1. mars. Mer om dette under Svensk kalender.

[rediger] Tider for innføring

[rediger] Referanser