Kvartær

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Kvartær har vært betegnelsen for den geologiske perioden som vi lever i, dvs. den som følger etter tertiær. Epokene som kvartær ble delt i, er pleistocen (fra 1,8 millioner år siden til ca. 11 500 år siden) og holocen (fra 11 500 år siden). Idag brukes ikke lenger begrepet kvartær, men neogen.

Grensa mellom tertiær og kvartær har vært noe ulikt plassert, men er ofte blitt satt til omkring 2,5–1,8 millioner år før nåtid. På den tida inntraff de første istidene med store kontinetale isskjold på midlere breddegrader (45°–70°N). Temperaturen i verdenshavene sank, og det skjedde store forandringer i både marine og kontinentale økosystemer.

Kvartærtida har vært prega av en rekke istider (30–40) med mellomliggende mellomistider. Avstanden mellom istidene har gjennomsnittlig vært ca. 100 000 år. Siden jorda har vært en isfri planet gjennom det meste av sin historie, har kvartærtida utgjort en unntakstilstand.

Kvartærgeologi betegner faget som studerer prosessene som formet jordoverflata i kvartærtida.

I 2004 bestemte Den internasjonale kommisjonen for stratigrafi at inndelingen av jordens nytid i tertiær og kvartær skulle erstattes med en inndeling i paleogen og neogen. Pleistocen og holocen inngår nå som to av fire epoker i neogen. Grunnen til å gi opp kvartær som periode, er nettopp at starttidspunktet ikke kunne defineres klart. Den klimatiske defisjonen lot seg ikke forene med grensene for de stratigrafisk definerte epokene.