1992

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

1992
MCMXCII

◄ | 19. århundre | ◄ 20. århundre ► | 21. århundre | ►

◄ ◄ | ◄ | 1987 | 1988 | 1989 | 1990 | 1991 | ◄ 1992 ► | 1993 | 1994 | 1995 | 1996 | 1997 | ► | ► ►

Begivenheter i 1992
Dødsfall - Fødsler
Filmåret 1992

**1992 i andre kalendere**
Gregoriansk kalender	1992 MCMXCII
Ab urbe condita	2745
Armensk kalender	1441 ԹՎ ՌՆԽԱ
Kinesisk kalender	4688 – 4689 辛未 – 壬申
Etiopisk kalender	1984 – 1985
Jødisk kalender	5752 – 5753
Hindukalendere
- Vikram Samvat	2047 – 2048
- Shaka Samvat	1914 – 1915
- Kali Yuga	5093 – 5094
Iransk kalender	1370 – 1371
Islamsk kalender	1413 – 1414

1992 (MCMXCII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en onsdag.

[rediger] Hendelser

[rediger] Første kvartal

Finansavisen stiftes av Trygve Hegnar
6. januar – FNs sikkerhetsråd fordømmer Israels behandling av palestinerne.
8. januar – USAs president George H. W. Bush blir syk under et besøk i Japan og kaster opp på den japanske statsministeren.
13. januar – Japan beklager at de brukte koreanske kvinner som sexslaver under 2. verdenskrig.
15. januar – Det internasjonale samfunnet anerkjenner Slovenias og Kroatias uavhengighet.
16. januar – El Salvadors regjering og opprørsledere signerer Chapultepec fredsavtalen i Mexico by og gjør dermed slutt på en 12 år lang borgerkrig som krevde minst 75 000 menneskeliv.
26. januar – Boris Jeltsin annonserer at Russland ikke lenger skal la landets atomvåpen være innstilt mot amerikanske byer.
14. februar – EØS-forhandlingene avsluttes.
2. mars – Moldova blir med i FN.
6. mars – Dataviruset «Michelangelo» slår til.
13. mars – Et jordskjelv som måler 6,8 på Richters skala finner sted øst i Tyrkia. Mer enn 500 mennesker omkommer.
18. mars –
- Finland søker medlemskap i EF
- Microsoft lanserer Windows 3.1.
29. mars – Den israelske ambassaden i Buenos Aires, Argentina, blir bombet av Hizbollah.

[rediger] Andre kvartal

2. april – Pierre Bérégovoy blir statsminister i Frankrike.
5. april – Bosnia-Hercegovina erklærer seg uavhengig.
6. april – Borgerkrigen i Bosnia-Hercegovina bryter ut
7. april – Albania tar i bruk sitt nye flagg.
9. april – John Major vinner statsministervalget i Storbritannia.
18. april – Regjeringen i Afghanistan går av, og en islamsk stat blir opprettet.
29. april – Opptøyer i Los Angeles etter frifinnelsen av politimennene som var siktet for unødig brutalitet etter å ha banket opp Rodney King. I løpet av de neste tre dagene blir 54 mennesker drept og hundrevis av bygninger ødelagt.
2. mai – EØS-avtalen signeres i Porto, Portugal.
5. mai – Wolfenstein 3D kom ut, det var det første 3D spillet.
22. mai – Bosnia og Hercegovina, Kroatia og Slovenia ble medlemmer av FN.
26. mai – Sveits søker medlemskap i EF.
3. juni – Riokonferansen i Rio de Janeiro, Brasil, verdens største miljø-toppmøte, åpner. 178 land deltar.
17. juni – Lov om barneverntjenester (barnevernloven) vedtatt i Stortinget

[rediger] Tredje kvartal

21. august – Konflikt mellom en familie og amerikanske føderale myndigheter utløser Ruby Ridge-beleiringen
5. september – TV2 har sin første tv-sending.
29. september – Snurrevadbåten «Skrolsvik» går ned utenfor Øst-Finnmark. To omkommer.

[rediger] Fjerde kvartal

5. oktober – Tråleren «Njord» forliser utenfor Svalbard. Fem omkommer.
16. oktober – Stortinget vedtar å ratifisere EØS-avtalen med 130 mot 35 stemmer.
19. november – Stortinget beslutter at Norge skal søke og innlede forhandlinger om norsk medlemskap i EF
25. november – Norge søker medlemskap i EF
12. desember – Snurrevadbåten «Ida Marie» grunnstøter utenfor Sørvær i Finnmark. Én person omkommer.
16. desember – Dagens versjon av Riksvåpenet godkjennes.

[rediger] Fødsler

10. januar – Eric Billings, amerikansk skuespiller
10. januar – Brandon Billings, amerikansk skuespiller
15. april – Amy Diamond, svensk sangerinne
12. mai – Malcolm David Kelley, amerikansk skuespiller
10. mai – Stine Sofie Sørstrønen, norsk (d. 2000)
4. august – Dylan og Cole Sprouse, amerikanske skuespillere
23. november– Miley Cyrus, amerikansk sanger og skuespiller

[rediger] Dødsfall

22. januar – Undis Blikken, norsk skøyteløper (f. 1914)
7. februar – Gunnar Randers, norsk fysiker (f. 1914)
16. februar – Sven Delblanc, svensk forfatter (f. 1931)
19. februar – Odd Vattekar, norsk politiker (f. 1918)
23. februar – Einar Schanke, norsk musiker og komponist (f. 1927)
2. mars – Sandy Dennis, amerikansk skuespillerinne (f. 1937)
9. mars – Menachem Begin, israelsk statsminister (f. 1913)
17. mars – Gøril Havrevold, norsk skuespillerinne (f. 1914)
23. mars – Friedrich Hayek, østerriksk sosialøkonom (f. 1899)
27. mars – Harald Sæverud, norsk komponist (f. 1897)
28. mars – Elisabeth Granneman, norsk skuespillerinne (f. 1930)
6. april – Isaac Asimov, russisk-amerikansk forfatter (f. 1920)
21. april – Väinö Linna, finsk forfatter (f. 1920)
6. mai – Marlene Dietrich, tysk-amerikansk skuespiller (f. 1902)
10. mai – Egil Endresen, norsk justisminister og høyesterettsdommer (f. 1920)
23. mai – Giovanni Falcone, italiensk dommer (f. 1939)
30. mai – Karl Carstens, tysk president (f. 1914)
8. juni – Teddy Nelson, norsk countrymusiker (f. 1939)
26. juni – Harald Sverdrup, norsk lyriker (f. 1923)
28. juni – Mikhail Tal, latvisk sjakkspiller (f. 1936)
9. juli – Bertil Wilhelmsson, svensk tegneserieskaper (f. 1926)
13. juli – Christopher Ironside, britisk kunstner (f. 1913)
15. juli – Hammer DeRoburt, naurisk politiker (f. 1922)
19. juli – Paolo Borsellino, italiensk dommer (f. 1940)
27. august – Max Stiepl, østerriksk skøyteløper (f. 1914)
12. september – Anthony Perkins, amerikansk skuespiller (f. 1932)
4. oktober – Denny Hulme, newzealandsk formel 1-fører (f. 1936)
8. oktober – Willy Brandt, tysk forbundskansler (f. 1913)
9. oktober – Per Olof Sundman, svensk forfatter og politiker (f. 1922)
16. oktober – Torbjørn Mork, norsk lege, politiker og embetsmann (f. 1928)
25. oktober – Roger Miller, amerikansk musiker (f. 1936)
27. oktober – David Bohm, britisk fysiker (f. 1917)
7. november – Alexander Dubček, tsjekkoslovakisk leder (f. 1921)
8. november – Red Mitchell, amerikansk jazzmusiker (f. 1927)
11. november – Earle Meadows, amerikansk friidrettsutøver (f. 1913)
25. november – Joseph Arthur Ankrah, ghanesisk general og statsoverhode (f. 1915)
26. november – Annie Berntsen, norsk misjonær (f. 1911)
29. november – Lawrence Trevor Picachy, indisk kardinal (f. 1916)

[rediger] Sport

8. februar – De Olympiske vinterleker åpner i Albertville i Frankrike.
- 16. februar – Johann Olav Koss blir olympisk mester på 1 500 meter skøyter i Albertville, Frankrike. Hans tid på utendørsbanen ble 1.54,81, fire hundredeler foran landsmannen Ådne Søndrål på 2. plass.
Liverpool FC blir engelsk FA-cup-mester
Paul Accola, Sveits, vinner verdenscupen i alpint for menn
Bjørn Dæhlie, Norge, vinner verdenscupen i langrenn for menn
Jelena Välbe, SUS, vinner verdenscupen i langrenn for kvinner
Danmark vinner EM i fotball for menn. Profiler på laget var John «Faxe» Jensen, og Peter Schmeichel.
Rosenborg Ballklub blir norgesmester (cupmester) i fotball for menn. De slår Lillestrøm 3–0 i finalen.
Rosenborg Ballklub blir også seriemester i fotball for menn.
Setskog/Høland blir norgesmester (cupmester) i fotball for kvinner. De slår Asker 3–0 i finalen.
Asker blir seriemester i fotball for kvinner.
Curling-VM for herrer og damer arrangeres i Garmisch-Partenkirchen i Tyskland;
- For herrer vinner Sveits foran Skottland.
- For damer vinner Sverige foran USA.
Stephen Hendry vinner verdensmesterskapet i snooker etter å ha slått Jimmy White 18–14 i finalen.