Gorm den gamle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gorms Jellingstein, forsiden.
Gorms Jellingstein, baksiden.

Gorm den gamle var konge av Danmark på midten av 900-tallet. Hans hustru var Tyra Danebod som han senere reiste den eldste av de to runesteinene på Jelling til minne om. Gorm var sønn av den danske kongen Hardeknut og var selv far til Harald Blåtann, som etterfulgte ham som konge. Gorms senere slektning, Svein Estridsson, refererte til både Gorm og hans far som «konger av Danmark», men det er vanskelig å presisere Danmarks geografiske omfang under Gorm.

Moderne historikere mener at Gorm styrte fra Jelling og at han neppe var konge over hele Danmark, snarere over Jylland og Sønderjylland. Han regnes likevel ofte som den første konge i den danske kongerekken. Det skyldes at han er den første konge som nevnes i samtidige, danske kilder, det vil si de to runesteinene på Jelling. Teksten på den lille Jellingsteinen sier:

kurmr kunukr karthi kubl thusi aft thurui kunu sina tanmakar but
Gorm konge gjorde kumler disse etter Tyra kone sin Danmarks bod

Gorm omtales også på den store Jellingsteinen hvor det står:

Haraltr kunukr bath kaurua kubl thausi aft kurm fathur sin auk aft thaurui muthur sina sa haraltr ias sar uan tanmaurk ala auk nuruiak auk tani karthi kristna
Harald konge bød gjøre kumler disse etter Gorm far sin og etter Tyra mor sin, den Harald som seg vant Danmark alle og Norge og danene gjorde kristne

Ut fra disse tekstene kan det sluttes at Gorm den gamle var gift med Tyra og far til Harald Blåtann. At Gorm underla seg Norge er en overdrivelse. I beste fall var det noen småkonger i Viken som betalte skatt til ham, danskekongen.

Det antas at Gorm ved sin død ble begravd i gravkammeret i den nordlige gravhaugen i Jelling, og at han senere ble flyttet til en grav i kirken. Trestokker fra gravkammeret er datert dendrokronologisk. Det viste seg at treet var hogd ned sent på året 958. Gorm må altså ha vært død dette året. Gorms skjelett er funnet ved en utgravning i kirken, og en undersøkelse av det har vist at han ved sin død var mellom 35 og 50 år gammel.

Gorm den Gamle omtales av Snorre Sturlason og Adam av Bremen. Snorre kaller ham for «Gorm Hardeknutsson». Det er derfor man har gått ut ifra at Gorm var sønn av Hardeknut. Gorms forfedre kan ha sin opprinnelse hos danske herskere i East Anglia i England. En av disse het «Guthrum», som er en form av navnet Gorm. Hans far kom til Danmark rundt 916 eller 917 og avsatte den unge kongen Sigtrygg Gnupasson. Da Hardeknut selv døde, arvet Gorm kongetronen. Antagelsen at han tok den med makt er sannsynligvis ikke riktig.

Gorm er en av de mest misforståtte figurer i dansk historie. Han ble ofte svertet som en grusom og senil gamling og i tillegg en innbitt hedning. I virkeligheten var han verken gammel eller uklok. De tidligste kildene peker i steden på en pragmatisk og framsynt konge i forhold til Danmarks kristne naboer i syd.

Tidligere historikere har ofte blandet sammen Gorm med hans far Hardeknut. Sistnevnte sto antagelig imot misjonering av kristendommen hele sitt liv. Dog kan den lille runesteinen på Jelling tolkes som om Gorm forsvarte Danmark mot kristendommen ettersom han upresist defineres som «Danmarks beskytter». I den grad folk flest ble kristne skjedde det langsomt og møysommelig. I Gorms tid var det store flertallet hedninger, men under Harald Blåtann ble landet offisielt kristent. I løpet av kanskje de neste to generasjonene ble kristendommen også en naturlig del av hele befolkningens tro og tankesett.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Hardeknut 
Konge av Danmark
(ca. ?–958)
Etterfølger:
 Harald Blåtann