Scandinavian Airlines

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Scandinavian Airlines
Scandinavian Airlines
IATA: SK – ICAO: SAS
Callsign SCANDINAVIAN
Grunnlagt 1946
Startet flygninger 1946
Hovedflyplasser København, Oslo, Stockholm
Bonusprogram EuroBonus
Lounge Scandinavian Lounge og Business Lounge
Allianse Star Alliance
Antall fly 141
Destinasjoner ~ 100
Morselskap SAS AB
Hovedkontor Frösundavik i Sverige[1]
Omsetning SEK 36,7 mrd. (2011)[2]
Børsverdi NOK 1,5 mrd. (2012)[3]
Ansatte 13 479 (2011)[2]
Passasjerer 22,9 mill. (2011)[2]
Nøkkelpersoner Rickard Gustafson (adm. dir.)
Fritz H. Schur (st. fm.)
Jacob Wallenberg
Nettside http://www.flysas.com

Scandinavian Airlines (også SAS og SAS Scandinavian, tidligere Scandinavian Airlines System) (OSE: SAS NOK[4]) er et skandinavisk flyselskap som driver multinasjonalt i de tre skandinaviske landene Norge, Sverige og Danmark, og fungerer som nasjonalflyselskap for disse landene.[5]

Flyselskapet ble stiftet i 1946 ved samordning av driften til Det Danske Luftfartselskab A/S (DDL), Det Norske Luftfartselskap (DNL) og Svensk Interkontinental Lufttrafik AB (SILA). Selskapet hadde opprinnelig en aksjefordeling med 2/7 dansk, 2/7 norsk og 3/7 svensk. I dag eier den svenske staten 21,4 %, mens Danmark og Norge har 14,3 % hver. De øvrige 50 % av aksjene er eid av en lang rekke private- og institusjonelle investorer. Per 1. juli 2012 ble SAS priset i aksjemarkedet til om lag 1,5 milliarder kroner.[3]

SAS opererer flygninger innenriks i de skandinaviske landene, til de fleste større byer i Europa, og til enkelte destinasjoner i Nord-Amerika, Midtøsten og Asia fra sine tre baser ved Københavns lufthavn, Stockholm lufthavn og Oslo Lufthavn. Førstnevnte er hovedbase for selskapets europeiske- og interkontinentale rutenett, mens basene i Stockholm og Oslo er noe mindre. Selskapet trafikkerer de fleste stamlufthavnene i Norge, med utgangspunkt i Oslo-basen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Grunnleggelse[rediger | rediger kilde]

OSAS' rutenett ved start.

SAS ble grunnlagt den 1. august 1946 som et resultat av en samarbeidsavtale mellom de tre skandinaviske flyselskapene Svensk Interkontinental Lufttrafik AB, Det Danske Luftfartselskab A/S og Det Norske Luftfartselskap AS. Hensikten var å samle ressurser for bedre å håndtere interkontinental flytrafikk til og fra Skandinavia. Disse operasjonene startet den 17. september 1946 under navnet Overseas SAS (OSAS). Innledningsvis ble det flydd to ruteslynger: en til Nord-Amerika med New York som endedestinasjon, og en til Sør-Amerika med Montevideo og Buenos Aires som endestasjoner. I tiden fra starten til 31. desember 1947 fraktet SAS over 18 000 passasjerer.[6] I 1948 gikk det svenske nasjonalflyselskapet AB Aerotransport – som hovedsakelig fokuserte på europeiske operasjoner, inn i samarbeidet. Dette førte til at SAS’ virksomhet ble utvidet til å omfatte intraeuropeiske operasjoner. Disse ble operert under navnet European SAS (ESAS).[7]

SAS møtte på problemer i 1949, da det norske Samferdselsdepartementet kunngjorde at DNL så seg tvunget til å forlate ESAS-samarbeidet på grunn av manglende tilgang på; og koordinering av ressurser og kompetanse. ESAS’ hovedkontor lå i København og OSAS’ i Stockholm, mens det ikke fantes noen liknende infrastruktur for koordinering av nødvendig kompetanse i Norge. For å hindre at operasjonene stoppet, ble det satt ned en komité som kom fram til at en full sammenslåing av de involverte flyselskapene var den beste løsningen for å sikre videre drift. Det ble derfor bestemt at SAS skulle etableres som et multinasjonalt konsortium, mens de tre nasjonale flyselskapene skulle fortsette som morselskaper, og eie flyene som i sin tur skulle leases til SAS. Det ble videre bestemt at hovedkontoret skulle legges til Sverige, hovedbasen for drift til Danmark, og vedlikeholdet av flyparken til Norge. Avtalen om å opprette et felles nasjonalt flyselskap for Skandinavia ble signert i Oslo den 8. februar 1951, og ble gjort gyldig retroaktivt fra 1. oktober 1950. Eierskapet ble delt i tre – SAS Sverige (42,8 %), SAS Danmark (28,6 %) og SAS Norge (28,6 %). De tre enhetene var hver eid 50-50 av de respektive statene og private aktører.[8]

Rutenettet ble utvidet i 1949 da SAS introduserte flygninger til Østen. SAS fikk kun konsesjon til å fly med utgangspunkt i, og med personell fra Sverige og Danmark, da Braathens S.A.F.E. fra 1949 vant en femårig konsesjon på flygninger fra Norge til asiatiske destinasjoner. Ruten gikk derfor fra København og Stockholm via Frankfurt, Zürich, Roma, Kairo og Tel Aviv til Karachi, Calcutta, Rangoon og Bangkok med fly eid av DDL og SILA. Fra 1951 ble ruten utvidet til Tokyo, samtidig som det ble introdusert en forgreningsrute til Midtøsten, som fra Roma gikk videre til Beirut, Damaskus og Teheran.[9]

Det ble i 1951 også etablert en rute til Øst-Afrika, som gikk fra København og Stockholm via Amsterdam, Zürich, Roma og Athen til Kairo, Khartoum og Nairobi. Ruten hadde tilslutningsfly fra Oslo.[10]

Transpolare operasjoner og ytterligere ruteutviding[rediger | rediger kilde]

En SAS Douglas DC-6 ved Heathrow lufthavn utenfor London i 1955.
SAS brukte DC-8-fly på sine interkontinentale flygninger fra 1960.

SAS satset kraftig på sin interkontinentale rutedrift på den nordlige halvkule fra 1950-tallet. De tre skandinaviske hovedstedenes beliggenhet gjorde det mulig å korte ned flytiden betraktelig ved å fly nordlige traseer. Selskapet gjennomførte verdens første kommersielle flygning over polare områder den 19. november 1952, som gikk fra Los Angeles via Thule til København.[11] I 1954 ble selskapet det første i verden som ble gitt konsesjon til å fly over Nordpolen mellom Europa og Nord-Amerika. Den første transpolare ruten ble flydd med Douglas DC-6B-fly, og gikk fra København til Los Angeles via Kangerlussuaq og Winnipeg.[12] Ruten gav SAS en stor fordel fremfor konkurrentene på markedet mellom Europa og Nord-Amerika. SAS tilbød gratis overgang på sine ruter til andre europeiske destinasjoner, og ved å fly en så nordlig rute forkortet man flytiden betraktelig. I 1957 ble det dessuten startet transpolare operasjoner til Tokyo. Også denne ruten gikk i en vestlig retning, via Grønland og Alaska, da SAS ikke fikk tillatelse til å fly over Sibir, og kinesisk luftrom var stengt for overflygninger.

Operasjonene til Los Angeles og Tokyo ble av SAS markedsført som «snarveien over Nordpolen». Ruten til Tokyo ble også den første direkteruten «verden rundt», da den ble flydd uten flybytte fra København via Grønland til Anchorage, Tokyo og tilbake til København igjen.[13]

SAS ble fra 1956 det første skandinaviske flyselskapet som fikk konsesjon til å starte faste ruteflygninger fra Skandinavia til Sovjetunionen. De to første rutene åpnet den 2. april 1956 til Moskva og Riga. Året etter startet SAS dessuten å fly til Warszawa og Praha. Utover dette ble Øst-Afrika-ruten forlenget til Johannesburg i 1953, og i 1958 ble Asia-operasjonene utvidet til også å omfatte Djakarta og Kuala Lumpur.[14]

Jet-alderen[rediger | rediger kilde]

SAS satt i 1959 det fransk-produserte jetflyet Sud Aviation Caravelle i ordinær rutetrafikk. Flytypen ble først satt inn på ruten mellom København og Beirut.[15] Året etter – i 1960 ble også jetfly satt inn på selskapets langdistanseoperasjoner, da SAS gikk til innkjøp av flytypen Douglas DC-8. Den første interkontinentale destinasjonen som ble trafikkert av selskapets jetfly var New York, deretter Los Angeles og Tokyo, og senere også Montreal og Chicago. I 1971 mottok SAS sitt første av typen Boeing 747, som ble satt inn på de travleste langdistanserutene, mens flytypen Douglas DC-10 fra 1974 ble introdusert på mindre trafikkerte langdistanseruter.[16]

Også på kort- og mellomdistanseruter ble propellfly erstattet med jetfly. Douglas DC-9 i ulike konfigurasjoner ble fra 1966 selve bærebjelken i selskapets innenriks- og europeiske rutenett, og flytypen ble værende i produksjon helt frem til 2002. To varianter av denne flytypen, DC-9-20 og DC-9-40, ble begge bygget etter kravspesifikasjoner fra SAS.[17] Totalt 81 DC-9-fly var i selskapets flåte i denne perioden. SAS ble med tiden en viktig kunde for McDonnell Douglas, og bestilte siden store serier innenfor flere varianter av MD-80-serien.

«The Businessman’s Airline»[rediger | rediger kilde]

En SAS DC-9-21 malt i de såkalte «Janne-fargene», etter Jan Carlzon som satt som direktør i selskapet da fargeskjemaet ble introdusert. Flytypen ble utviklet spesielt for det skandinaviske kortdistansemarkedet.

I 1981 kom Jan Carlzon inn som direktør i SAS. Selskapet hadde gjennom 1970-tallet slitt med dårlige resultater, dels grunnet manglende betalingsvilje på europeiske ruter og innkjøp av for store fly som var kostbare å operere. I Carlzon-årene ble SAS relansert som «The Businessman’s Airline», ved at selskapet skiftet fokus over på å møte forretningsreisende sine behov. Førsteklasse ble fjernet på europeiske ruter i 1981, og erstattet med SAS EuroClass. Året etter ble businessklasse introdusert på alle interkontinentale ruter. Omleggingen gav en positiv utvikling i SAS’ økonomiske situasjon, og selskapet ble utnevnt til årets flyselskap i 1983 av tidsskriftet Air Transport World.[18]

I 1992 etablerte SAS fordelsprogrammet EuroBonus som gav mulighet til å opptjene bonuspoeng på SAS’ og dets partneres ruter, så vel som hos andre samarbeidende aktører.[19]

Fra regional- og europeisk satsing til storsamarbeid[rediger | rediger kilde]

I 1988 ble SAS Commuter dannet som et frittstående konsortium eid av SAS-gruppen for regionaltrafikk på innenriksmarkedet. Selskapet opererte under fire merkenavn: Eurolink (kortdistanse til og fra Danmark), Norlink (regionalruter i Nord-Norge), Swelink (regionalruter i Sverige) og Westlink (regionalruter på Vestlandet). Selskapet matet trafikk fra regionale lufthavner til mer sentrale SAS-baser, og fokuserte sin rutetabell på å lette transitt videre på SAS’ europeiske rutenettverk. Opprettelsen av selskapet kom som et ledd i SAS’ forsøk på å kunne tilby et mer allsidig produkt for reisende til og fra destinasjoner som var for små for store jet-operasjoner.[20]

For å sikre sin posisjon på det svenske innenriksmarkedet kjøpte SAS dessuten Linjeflyg i 1993.[21] Dette gav selskapet monopol på innenriksruter i Sverige frem til Skyways etablerte seg året etter. I 1998 kjøpte SAS også finske Air Botnia, og styrket sin posisjon i Finland.[22]

Det europeiske markedet, så vel som det regionale, ble gjennom 1990-tallet et stadig viktigere satsingsområde for SAS. Markedet var på den tiden dominert av store nasjonale aktører. Det var imidlertid satt i gang et politisk arbeid om å deregulere europeisk luftfart, noe som potensielt kunne true de nasjonale flyselskapenes posisjon. SAS tok på slutten av 1980-tallet initiativ til å danne et europeisk konglomerat av nasjonale flyselskaper, for å befeste nettverkselskapenes posisjon på de lukrative rutene mellom større europeiske byer og finanssentra. Forslaget innebar å samle SAS, KLM, Swissair og Austrian Airlines i et konsortium etter samme modell som SAS var bygget på. Forhandlingene strandet imidlertid i 1993.[23]

SAS-fly malt i Star Alliance-farger.

Et annet forsøk på å styrke posisjonen på det europeiske markedet var å etablere flyalliansen European Quality Alliance (EQA) sammen med Swissair, Austrian Airlines og Finnair. Samarbeidet skulle omfatte rutesamarbeidsavtaler og felles markedsføring, så vel som teknisk koordinering og promoteringen av alliansepartnerne som «kvalitetsselskaper». Også dette forsøket strandet, og endte i stedet i at Swissair og Austrian Airlines gikk sammen om å etablere fordelsprogrammet Qualiflyer.[24]

Disse to feilede forsøkene førte til at SAS i stedet valgte å fokusere på egen vekst på det europeiske markedet, og gikk til innkjøp av 35 mellomdistansefly av typen Boeing 737-600 – en ordre som senere ble utvidet flere ganger til også å omfatte andre Boeing 737-varianter. Året etter gikk imidlertid SAS inn i et omfattende samarbeid med tyske Lufthansa med en rekke interline- og rutesamarbeidsavtaler på europeiske ruter. I 1997 var SAS med på å opprette den første globale flyalliansen Star Alliance sammen med Lufthansa, United Airlines, Air Canada og Thai Airways.[25]

Luftfartskrise og Braathens-oppkjøp[rediger | rediger kilde]

SAS Braathens opererte som et selvstendig selskap i SAS-gruppen fra 2004, og hadde også et eget fargeskjema.
Et fly av typen McDonnell Douglas MD-81, som en del av MD-80-serien var en av selskapets mest tallrike flytype, og ble brukt i perioden 1985 til 2013.

En allerede svekket internasjonal flytrafikk opplevde en kraftig passasjernedgang i kjølvannet av terrorangrepene 11. september 2001. Få dager senere varslet SAS kraftige nedbemanninger og kutt i sine operasjoner. Den hittil alvorligste ulykken i selskapets historie ved Linate-lufthavnen i Milano den 8. oktober 2001 krevde totalt 118 menneskeliv.

SAS gikk gjennom store omstillinger etter årtusenskiftet som en respons på lavprisselskapenes sterke vekst på det europeiske markedet, og etablerte i 2003 lavpriskonseptet Snowflake. Også på selskapets ordinære ruter ble prisene kuttet, og serveringstilbudet på interskandinaviske operasjoner ble forenklet. Året etter innførte selskapet nytt lavpriskonsept på det norske innenriksmarkedet. I 2005 ble SAS det første europeiske nettverksselskapet til å tilby enveisbilletter i Europa, og senket dessuten prisene ytterligere.

I 2002 kjøpte SAS sterkt gjeldstyngede Braathens, og fikk dermed i realiteten monopol på det norske innenriksmarkedet frem til Norwegian etablerte seg som selvstendig aktør i 2003. SAS ervervet også 49 % av aksjene i estiske Estonian Air, og året etter fusjonerte den norske delen av SAS med Braathens og formet SAS Braathens. Virksomheten ble så delt i fire selvstendige selskaper innenfor SAS-gruppen: SAS Sverige, SAS Danmark, SAS Braathens og SAS International. SAS Braathens skiftet deretter navn til SAS Norge i 2007.[26]

Nye strategier[rediger | rediger kilde]

Til tross for kuttene og omstruktureringen som ble gjennomført tidlig på 2000-tallet slet SAS fortsatt med negative resultater. Dette førte til ytterligere nedskjæringer i antall ansatte og reforhandlinger om lønnsvilkår. Flere ganger gjennom 2000-tallet gikk de statlige eierne, så vel som de private, inn med emisjoner i milliardklassen for å sikre videre drift.

I 2008 ble SAS-strategien «Core SAS» introdusert, og spisset inn selskapets drift. Det nordiske markedet ble nytt hovedfokus, og selskapet satte seg som mål å selge sine interesseandeler i eksterne flyselskap og å redusere bredden i egne tjenester som bakkehåndtering og vedlikehold. Som et ledd i å effektivisere driften ble dessuten SAS igjen samlet i ett selskap, da de tre nasjonale- og den internasjonale delen av selskapet gikk sammen som én enhet.[27]

I tillegg til at hovedpunktene i «Core SAS»-programmet ble videreført introduserte selskapet ytterligere kutt med sin neste strategi - «4EXCELLENCE» i 2011. Også i denne strategien skapte et sterkere fokus på hjemmemarkedet, så vel som en forenkling av servicetilbudet, effektivisering av salgskanaler og fokus på fleksibilitet og punktlighet.[28]

SAS befant seg i en krisesituasjon høsten 2012, da forhandlinger mellom ledelsen og dets ansattes fagforeninger om en spareplan, som inneholdt ytterligere lønnskutt og lengre arbeidstid, gikk i stampe. I forbindelse med denne spareplanen ble en ny strategi lagt frem - «4EXCELLENCE Next Generation». Den omfatter blant annet utkontraktering av bakkehåndteringsvirksomhet, sentralisering av administrasjonen, endring av lønns- og pensjonsvilkår, ytterligere nedskjæringer i bemanning, utvidelse av rutenettet og flyflåten, og avhending av Widerøe. Alle punktene i strategiplanen er planlagt gjennomført innen 2015.[29]

I 2013 ble det gjennomført en forenkling av selskapets serviceklasser om bord. Tidligere economy-, economy extra -og business-klasse ble erstattet med konseptene Go og Plus. Sistnevnte erstattet business-klasse på alle europeiske ruter, og business-klasse tilbys i dag kun på interkontinentale flyvninger.[30]

Strategiene innebærer også en harmonisering og modernisering av selskapets flyflåte. I 2013 ble det siste McDonnell Douglas MD-80-flyet («Nora Viking», registrert SE-DIR) pensjonert. Flytypen utgjorde gjennom 1980- og 1990-tallet kjernen i SAS' europeiske rutedrift, og på det meste var det 82 maskiner i aktiv tjeneste. Dagens flåte brukt på innenriks- og intereuropeiske flygninger består hovedsakelig av Airbus A319/A320/A321- og Boeing 737-fly av ulike konfigurasjoner. De eldre Boeing 737-flyene (hovedsakelig de som ble overført til SAS gjennom fusjonen med Braathens i 2004) skal også etter planen fases ut, og erstattes av tilsvarende «Next Generation»-maskiner.

Selskapsprofil[rediger | rediger kilde]

Operasjoner[rediger | rediger kilde]

Kartskjema over SAS' rutedrift. De røde rutene er primærkorridorer, mens de blå er sekundærkorridorer.

SAS er det største flyselskapet i Skandinavia, og et av de stiftende medlemmene av flyalliansen Star Alliance. Selskapet fraktet 22,9 millioner passasjerer i 2011. SAS trafikkerer til enhver tid i underkant av hundre destinasjoner. Selskapet har en flåte bestående av 141 fly, og per juni 2013 hadde selskapet ytterligere 55 fly i bestilling. Flåten består av en rekke ulike flytyper, som disponeres ut ifra størrelse og rekkevidde på selskapets kort-, mellom- og langdistansenett.[29] SAS er verdens største operatør av flytypen Boeing 737-600, og opererer 28 av de totalt 69 som er bygd.[31]

De fleste flyvningene til SAS har utgangspunkt i selskapets tre huber. Den største er ved Københavns lufthavn, som er hovedbase for selskapets europeiske- og interkontinentale rutetrafikk. Noe mindre baser finnes ved Stockholm- og Oslo Lufthavn, hvorfra SAS har omfattende innenrikstrafikk, samt tilbyr en rekke destinasjoner i Europa og enkelte interkontinentale destinasjoner. Selskapet flyr i høy frekvens på «hovedstadstriangelet», og mater passasjerer mellom de tre hubene.[29]

Rutenettet i sin helhet har hovedtyngde på skandinaviske og europeiske destinasjoner. De fleste hovedsteder i Europa og øvrige større finanssentra og turistdestinasjoner i Vest-Europa trafikkeres av SAS. I tillegg trafikkerer selskapet enkelte interkontinentale destinasjoner i Nord-Amerika, Midtøsten og Asia.

Drift[rediger | rediger kilde]

SAS' hovedkontor ved Arlanda
SAS' tidligere hovedkontor i Frösundavik

Selskapet har sitt hovedkontor i Frösundavik utenfor Stockholm. Det ble bygget fra 1985 til 1987, og består av sju separate blokker som er dekket over med et glasstak, og ligger ved en innsjø i nærheten av Brunnsviken. Komplekset utgjør totalt 54 000 kvadratmeter, og ble tegnet av den norske arkitekten Niels Torp.[32] I 2010 flyttet SAS sin administrasjon fra hovedkontoret til innleide lokaler ved Arlanda lufthavn, men annonserte i mai 2013 at selskapet innen 2014 ville flytte driften tilbake til Frösundavik.[33]

De ansatte i SAS er organisert i en rekke fagforeninger ut ifra land og posisjon innenfor selskapet. Totalt var 13 479 personer ansatt i SAS i 2011, og samme år hadde selskapet en omsetning på SEK 36,7 milliarder.[2]

Konsernstruktur[rediger | rediger kilde]

Kjernedriften i SAS ble fra 2009 innlemmet som én enhet, som igjen er eid av SAS-gruppen. SAS' operasjoner organiseres likevel ut ifra de ulike basene.[34] Selskapet er i så måte delt i fire: SAS i Danmark, SAS i Sverige, SAS i Norge og SAS International. Sistnevnte utgjør selskapets interkontinentale operasjoner og dets tilstedeværelse gjennom salgskanaler og operasjoner utenfor Skandinavia, mens de tre første utgjør SAS’ operasjoner og drift med utgangspunkt i de respektive skandinaviske landene.

Gjennomføringen av strategiplanen «4EXCELLENCE Next Generation» innebærer en rekke omstruktureringer av SAS-gruppen - hovedsakelig i form av konsolideringer og avhendinger. De fleste av disse omstruktureringene er ventet å bli gjennomført innen 2015. SAS-gruppen eier, eller har eierandeler i følgende selskaper:[29]

Core SAS[rediger | rediger kilde]

  • Scandinavian Airlines (100%)
  • SAS Business Opportunities (100%)
  • SAS Cargo Group (100 %)
  • SAS Technical Services (100 %)

Selskaper som skal konsolideres i Core SAS[rediger | rediger kilde]

Selskaper som skal avhendes[rediger | rediger kilde]

Eierskap[rediger | rediger kilde]

Eierskapet i SAS er fordelt mellom de skandinaviske statene og private aktører, som hver eier 50 prosent av morselskapet SAS-gruppens aksjer. Totalt er det 61 527 aksjonærer i selskapet. Følgende aksjonærer har mer enn én prosent eierandel i SAS-gruppen per 30. april 2013:[39]

Aksjonær Andel
Den svenske stat 21,4 %
Den danske stat 14,3 %
Den norske stat 14,3 %
Knut og Alice Wallenbergs Stiftelse 7,6 %
A.H. Värdepapper AB 1,5 %
Unionen 1,4 %
Försäkringsaktiebolaget, Avanza Pension 1,4 %
Danmarks Nationalbank 1,4 %
JPMorgan Chase 1,3 %

Nøkkeltall[rediger | rediger kilde]

Selskapets nøkkeltall vises nedenfor. Tallene omfatter Scandinavian Airlines og SAS-gruppens underselskaper SAS Cargo, SAS Ground Handling og SAS Technical Services, men ikke selskaper i SAS-gruppen som ikke markedsføres under SAS-navnet (for eksempel Widerøe).

Tallene er for kalenderår, unntatt oversikten for 2012 som omfatter perioden 1. januar til 31. oktober. Selskapet har besluttet at dets fiskale år vil gå fra 1. november til 31. oktober, i stedet for kalenderår. Det inneværende fiskalåret startet derfor 1. november 2013, og slutter 31. oktober 2014.[40] Netto inntjening i tabellen nedenfor inkluderer ikke netto resultat for SAS, som i perioden 2008-2010 var et underskudd på 11,3 mrd. svenske kroner.[41]

2008 2009 2010 2011 2012
Omsetning (mSEK) 47.536 39.696 36.524 36.735 33.148
Netto inntjening (mSEK) −188 −1.522 −33 543 228
Antall ansatte (årsgjennomsnitt) 16.289 14.438 13.723 13.479 13.591
Antall passasjerer (millioner) 25,4 21,4 21,5 22,9 21,7
Kabinfaktor (%) 71,9 71,6 75,2 74,6 76,0
Antall fly (ved årsslutt) 181 172 159 147 143
Referanser [42] [43] [44] [45]

Partnere[rediger | rediger kilde]

Utover samarbeidet SAS har med sine alliansepartnere i Star Alliance og øvrige flyselskap i SAS-gruppen har selskapet også en rekke avtaler med andre aktører. SAS har inngått strategiske samarbeid med blant andre Lufthansa,[46] Swiss[47] og Austrian Airlines[48], som omfatter rutesamarbeid og rutekoordinering for å effektivisere transitt mellom SAS’ og partnernes nettverk.

SAS har også partnere i andre bransjer – mange av dem gjennom sitt fordelsprogram EuroBonus, hvor kjøp av tjenester blant annet hos utvalgte bilutleiefirma, hoteller, kredittkortselskaper og butikkjeder gir poengopptjening.[49]

Logo og fargeskjema[rediger | rediger kilde]

SAS' fly har, med unntak av de operert av SAS Braathens og SAS Norge fra 2004 til 2011, SAS Commuter fra 1988 til 2004 og SAS Snowflake fra 2003 til 2004 hatt en universell utformet logo og et helhetlig fargeskjema på hele flåten siden starten. Et element som har gått igjen i de tre fargeskjemaene er stiliserte utgaver av de tre skandinaviske flaggene. Fonten brukt i logoen er også tilnærmet uforandret siden starten.

Dagens fargeskjema ble introdusert i forbindelse med at SAS gikk til innkjøp av en rekke nye kort- og mellomdistansefly. Det ble presentert den 20. august 1998, og det første flyet som ble malt i de nye fargene var en Boeing 737-600 som stod klar for levering fra Boeing-fabrikken i Seattle samme dato.[50] Flykroppen er i en svak beigefarge, mens tittelen «Scandinavian Airlines» ved nesen er skrevet i hvitt. Halefinnen er blå med SAS-logoen i hvitt. Motordekslene er røde, mens bremsekraftreversererne er hvite.

1947-1983: «Dragehode»
Den horisontale stripen langs skroget skulle ligne et vikingskip.  
1983-1998: «Janne-stripene»
SAS' andre fargeskjema ble introdusert i 1983 da Jan Carlzon var konsernsjef.  
1998-d.d.
SAS' tredje fargeskjema ble introdusert i 1998 da selskapet bestilte en rekke nye fly.  

Serviceprofil[rediger | rediger kilde]

SAS drives som et fullservice nettverkselskap i alle sine operasjoner. I det ligger det at selskapet tilbyr en rekke tjenester for sine kunder både på bakken og i luften utover selve flytransporten, at selskapet har utstrakt samarbeid med andre aktører og at det opereres med ulike klasser om bord.

Klasser om bord[rediger | rediger kilde]

Fra 2013 ble economy-, economy extra- og business-klasse på skandinaviske og europeiske flyvninger erstattet med bookingklassene Go og Plus. På interkontinentale flygninger tilbys fortsatt business-klasse. De ulike bookingklassene gir følgende fordeler:[51][52] Alle tre har SAS app, Mobilinnsjekk, Kaffe og te og SAS Credits.

Inkludert
Ikke inkludert
Tilgjengelig for kjøp ombord
Gebyrfri bagasje Premium bag drop Fast Track Lounge Sitteplass i fremre del Sovesete Comfort kit Frokost innenlands Mat og drikke Buffet ombord Film og musikk WiFi Prioritert bagasje EuroBonus
Go 1 x 23 kg Før kl. 09:00 100 %
Plus 2 x 23 kg Før kl. 09:00 200 %
Business 2 x 32 kg 200 %

Lounger[rediger | rediger kilde]

SAS tilbyr tilgang til egne og eksterne lounger for enkelte av sine passasjerer. Adgang avhenger av billettype, EuroBonus- eller Star Alliance-nivåstatus.

Passasjerer med dagsaktuell Plus-billett med SAS på selskapets europeiske rutenett har automatisk adgang til selskapets lounger. På interkontinentale flyvninger har passasjerer med business-klassebillett tilgang til alle SAS’ lounger, i tillegg til partnerlounger. Passasjerer med Plus-billett på interkontinentale flyvninger har tilgang til SAS’ egne lounger og utvalgte partnerlounger. Passasjerer med Gold-status i EuroBonus, eller tilsvarende status hos andre fordelsprogram i Star Alliance har automatisk tilgang til SAS’ lounger dersom passasjeren har en dagsaktuell billett med SAS eller andre Star Alliance-medlemmer.[53]

SAS Business Lounge ved Helsingfors-Vanda lufthavn.

Selskapet har tre forskjellige loungekonsept: SAS Business Lounge, SAS Scandinavian Lounge og SAS Domestic Lounge, som finnes på følgende lufthavner:[54]

SAS Business Lounge SAS Scandinavian Lounge SAS Domestic Lounge
Belgia Brussel lufthavn
USA Chicago O'Hare internasjonale lufthavn
Sverige Göteborg-Landvetter lufthavn
Finland Helsingfors-Vanda lufthavn
Danmark Københavns lufthavn
Storbritannia London Heathrow lufthavn
USA Newark Liberty internasjonale lufthavn
Norge Oslo Lufthavn
Frankrike Paris Charles de Gaulle internasjonale lufthavn
Sverige Stockholm-Arlanda lufthavn
Danmark Københavns lufthavn
Norge Oslo Lufthavn
Sverige Stockholm-Arlanda lufthavn







Norge Oslo Lufthavn
Sverige Stockholm-Arlanda lufthavn








EuroBonus[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: EuroBonus

EuroBonus er SAS’ fordelsprogram, og ble lansert i 1992. Fordelsprogrammet gjør det mulig for selskapets kunder å samle opp bonuspoeng ved flyreiser og ved kjøp av tjenester av partnerselskaper. Bonuspoengene kan i sin tur benyttes til kjøp av flyreiser, oppgradering av billetter om bord eller kjøp av andre varer hos SAS. EuroBonus fungerer dessuten som fordelsprogram for de øvrige flyselskapene i SAS-gruppen.

Fordelsprogrammet har tre medlemsnivå: Basic, Silver og Gold. Basic-status er det laveste nivået, og gir ingen fordeler utover muligheten til å samle poeng.[55] Silver-status nås ved å enten fly 20 flyvninger hos SAS eller Widerøe innenfor en gitt kvalifiseringsperiode, eller ved å tjene 20 000 grunnpoeng i samme periode. Silver-kunder får blant annet tilgang på business-innsjekk uavhengig av billettype, økt bonusopptjening og mulighet til å sjekke inn ekstra bagasje uten tilleggsbetaling.[56] Det høyeste nivået – Gold nås ved å fly 50 flyvninger hos SAS eller Widerøe, eller ved å tjene 50 000 grunnpoeng i løpet av kvalifiseringsperioden. Blant fordelene for Gold-kunder er fri adgang til selskapets lounger, Fast Track-sikkerhetskontroll og prioritert ombordstigning og bagasje.[57]

Det finnes også et fjerde «uoffisielt» medlemsnivå kalt Pandion. Nivået tildeles personlig av SAS’ administrerende direktør til selskapets 1 500 beste kunder. Medlemslisten revalueres årlig, og avhenger av hvor mye penger kunden legger igjen i SAS fremfor antall flyvninger. Blant Pandion-kunders fordeler er garantert plass ombord selv ved overbooking og «eksklusiv service».[58]

I kjølvannet av SAS’ oppkjøp av Braathens i 2002 ble det lagt ned et forbud om å tilby bonuspoeng på flyreiser innenriks i Norge for å hindre at SAS ble satt i en monopolsituasjon. I 2013 klaget SAS forbudet inn til EFTAs overvåkingsorgan med det grunnlag at forbudet var i strid med EØS-avtalen. Forbudet ble hevet den 16. mai 2013.[59]

Fast Track[rediger | rediger kilde]

Fast Track-sikkerhetskontroll er egne sluser i sikkerhetskontrollene ved utvalgte lufthavner SAS trafikkerer, som skal gi raskere passering. Tilgang gis til passasjerer med Plus- eller business-klassebillett, samt til passasjerer med EuroBonus Gold-status.[60]

Destinasjoner[rediger | rediger kilde]

Kart over land SAS flyr til i regulær rutetrafikk.

SAS' rutenett dekker de fleste større- og mellomstore lufthavner i Norge, Sverige og Danmark, samt større lufthavner i Europa. Selskapet har også et lite antall ruter til destinasjoner i Nord-Amerika, Midtøsten og Asia. De fleste høyfrekvensrutene trafikkeres fra selskapets tre hovedbaser i København, Oslo og Stockholm, og populære ferieruter trafikkeres dessuten også fra større regionale lufthavner.[61]

Partner- og rutesamarbeidsavtaler[rediger | rediger kilde]

Utover samarbeidet med selskaper i Star Alliance har SAS partner- eller rutesamarbeidsavtaler med følgende flyselskaper:[62]

Flåte[rediger | rediger kilde]

I Norge flyr SAS hovedsakelig med ulike varianter av Boeing 737.
Dette Airbus A319-flyet (OY-KBO) ble levert til SAS i 2006 ved selskapets 60-årsjubileum, og fikk i den anledning et «retrofargeskjema». SAS' Airbus-fly er basert i Danmark.

Utdypende artikkel: Scandinavian Airlines' flyflåte

SAS' flåte har per juli 2013 en snittalder på 11,8 år, og består av følgende fly:[63]

Flytype Antall Ordre Opsjoner Ruter Passasjerer Merknad
C Y M
Totalt
Airbus A319-100 4 - - Kort-/mellomdistanse - - 141 141
Airbus A320-200 13 - Kort-/mellomdistanse - - 168 168 Midlertidig leasing[29]
Airbus A320NEO - 30 11 kort-/mellomdistanse - - ? ? Lev. fra 2016[29]
Airbus A321-200 8 - - Kort-/mellomdistanse - - 198 198
Airbus A330-300 4 4 - Langdistanse 34 35 195 264 Lev. fra 2015[64]
Airbus A340-300 7

1

-

1

- Langdistanse 46

34

28

35

171

195

245

264

Airbus A350-900 - 8 6 Langdistanse 36 32 240 308 Lev. fra 2018[65]
ATR 72 4 - - Kortdistanse - - 78 78 Opereres av Cimber/Jet Time
Boeing 737-600 27 - - Kort-/mellomdistanse - - 120 120
Boeing 737-700 27 4 - Kort-/mellomdistanse - - 141 141 Lev. fra 2014
Boeing 737-800 28 1 - Kort-/mellomdistanse - - 181 181 Lev. fra 2013
Bombardier CRJ200 5 - - Kortdistanse - - 50 50 Opereres av Cimber
Bombardier CRJ900NG 12 - - Kortdistanse - - 88 88
Totalt 139 40 17

Kabin[rediger | rediger kilde]

Business-klasse forsvant på europeiske ruter fra 2013. Bildet viser EuroClass om bord i en Boeing 737 i 1997.
Interiør i en CRJ900 før Business-klasse ble faset ut i 2013. Kabinen fremstår lik som i dag, bortsett fra at gardinen som tidligere skilte business- og economy-passasjerer er fjernet.

Business[rediger | rediger kilde]

Business-klasse tilbys kun på selskapets langdistanseflygninger, som opereres med Airbus A330- og A340-fly. Disse flyene er utstyrt med henholdsvis 34 og 46 business-klasseseter. Seteradene er plassert med et mellomrom på 61 tommer (155 cm), og de er såkalte «soveseter» som kan lenes 170 grader tilbake. Setene er også utstyrt med personlig TV-skjerm med video on demand og strømuttak.[66]

Plus[rediger | rediger kilde]

På det fleste av SAS’ flygninger er det ingen forskjell på setene i Plus og Go, da det i brorparten av selskapets flåte er installert samme seter i hele flyet. Unntaket er på langdistanseflygninger, der Plus-passasjerer plasseres i den delen av kabinen som tidligere var forbeholdt reisende på economy extra-klasse. Setene om bord i selskapets Airbus A330- og A340-fly har 38 tommers mellomrom (97 cm), og kan lenes 105 grader tilbake. På langdistanseflygningene er setene også utstyrt med med personlig TV-skjerm med video on demand og strømuttak.[66]

Om bord i selskapets øvrige fly reserveres fremre del av kabinen for Plus-passasjerer. Disse passasjerene har også muligheten til å reservere sete ved nødutgang eller helt foran i kabinen, hvor det er større benplass. SAS’ Boeing 737-800-fly har 30 tommer (76 cm) mellom seteradene. Airbus A319 og A321, Boeing 737-600 og 737-700, Canadair CRJ-200 og CRJ-900 har alle 31 tommer (79 cm) mellom seteradene. Selskapets McDonnell Douglas MD-80-fly hadde 32 tommer (81 cm) mellom seteradene.[66]

Go[rediger | rediger kilde]

På SAS’ langdistanseflygninger er det 32 tommer mellom seteradene i Go. Selskapets Airbus A330- og A340-fly er utstyrt med henholdsvis 195 og 171 standard økonomiklasseseter. Disse har også personlig TV-skjerm med video on demand.[66] På øvrige flyvninger reserveres bakre del av flyet for Go-passasjerer. Hvor langt frem billettklassen starter avhenger av antallet passasjerer i Plus. Mellomrommet mellom setene er det samme som i Plus om bord resten av flåten.

Flåtefornyelse[rediger | rediger kilde]

SAS’ flåte er spredt over en rekke ulike flytyper fra forskjellige fabrikanter, og er levert i ulike konfigurasjoner. Selskapet har derfor igangsatt et flåtefornyelsesprogram for å få en mer moderne, klimavennlig og strømlinjeformet flypark med en mer uniform setekonfigurasjon om bord. Selskapets siste McDonnell Douglas MD-80-fly – som hovedsakelig gikk i dansk og svensk produksjon ble faset ut i oktober 2013, og ble erstattet neste generasjons Boeing 737- og Airbus A320-fly.[67] De eldre Boeing 737-flyene som SAS tok over etter Braathens-emisjonen i 2004 ble faset ut i desember 2013 og er erstattet av neste generasjons Boeing 737-fly.

I 2013 bestilte SAS 8 Airbus A350-900- og 4 Airbus A330-fly, som skal erstatte deler av dagens langdistanseflåte. De første A330-flyene leveres fra 2015, mens A350-flyene leveres fra 2018. Inntil syv av flyene i dagens langdistanseflåte som ikke umiddelbart skal erstattes vil få oppgraderte kabiner innen 2015.[68]

Tidligere fly[rediger | rediger kilde]

Douglas DC-4 ble blant annet brukt på SAS' ruter til New York fra starten i 1946, og frem til 1956.
SAS var en av de første operatører av et av verdens første kommersielle jetfly for kort- og mellomdistanseruter; Sud Aviation Caravelle. Flyet ble satt i SAS-trafikk fra 1959.
Boeing 747 er det største flyet SAS har hatt i sin flåte, og trafikkerte selskapets travleste langdistanseruter på 70- og 80-tallet.

Oversikten omfatter fly operert av; eller på vegne av ESAS, OSAS, SAS og de øvrige SAS-markedsførte flyselskapene, men ekskluderer fly operert av individuelle selskaper i SAS-gruppen. Listen er i kronologisk rekkefølge fra når første fly ble satt i trafikk.[69]

Type Inn Ut Antall Ruter Merknad
Douglas DC-4 1946 1956 9 Langdistanse Eid av SILA
Douglas DC-3 1948 1957 47 Kort-/mellomdistanse Eid av ABA, DDL og DNL
Vickers VC.1 Viking 1948 1949 5 Kort-/mellomdistanse Eid av DNL
Junkers Ju 52 1948 1956 2 Norge Eid av DNL
Short Sandringham 1948 1951 2 Norge Eid av DNL
Douglas DC-6 1948 1960 12 Mellom-/langdistanse
Saab Scandia 1950 1958 8 Kort-/mellomdistanse Eid av ABA
Douglas DC-6B 1952 1961 14 Langdistanse Introduserte polarruten
Douglas DC-7C 1956 1967 14 Langdistanse Første non-stop-flygning til New York
Convair 440 Metropolitan 1956 1976 20 Kortdistanse
Vickers Viscount 1959 1961 4 Kortdistanse Leaset fra Fred. Olsen Flyselskap
Sud Aviation Caravelle III 1959 1974 21 Kort-/mellomdistanse Første operatør,[trenger referanse] første jetfly i flåten
Douglas DC-8-33 1960 1971 7 Langdistanse Første interkont. jetfly i flåten
Convair 990 1962 1966 2 Mellom-/langdistanse Leaset fra Swissair
Douglas DC-8-55 1965 1971 3 Langdistanse Spesialbygd for København-Los Angeles
Douglas DC-9-32 1967 1968 5 Kort-/mellomdistanse Leaset fra Swissair
British Aerospace 1-11 1967 1968 2 Mellomdistanse Leaset
Douglas DC-8-62 1967 1987 10 Langdistanse
Douglas DC-8-63 1968 1988 8 Langdistanse
Douglas DC-9-41 1968 2002 49 Kort-/mellomdistanse
Douglas DC-9-21 1968 2000 10 Kort-/mellomdistanse Spesialutviklet for SAS
Douglas DC-9-33F 1969 1988 2 Kort-/mellomdistanse Fraktutgave
Boeing 747-283B 1971 1987 3 Langdistanse
Boeing 747-283B/SCD 1979 1987 23 Langdistanse Kombinert passasjer/frakt
Douglas DC-10-30 1974 1991 12 Langdistanse
Airbus A300 B2-320 1980 1984 4 Kort-/mellomdistanse Spesialkonfigurert
Boeing 747-100 1982 1983 2 Langdistanse Leaset for å fly Hajj-charter
Douglas DC-9-51 1983 1990 4 Sverige Leaset
Fokker F-27 1984 1990 9 Kortdistanse Operert av SAS Commuter
McDonnell Douglas MD-81 1985 2010 42 Kort-/mellomdistanse
McDonnell Douglas MD-82 1985 2013 31 Kort-/mellomdistanse
McDonnell Douglas MD-83 1988 2005 12 Mellomdistanse
McDonnell Douglas MD-87 1988 2012 18 Kort-/mellomdistanse
Fokker 50 1990 2010 22 Kortdistanse Operert av SAS Commuter
Boeing 767-383ER 1989 2004 16 Langdistanse
Boeing 767-282ER 1990 1993 2 Langdistanse
Fokker F28 1067 1993 1997 3 Sverige
Fokker F-28 4107 1993 1999 17 Kortdistanse
McDonnell Douglas MD-90-30 1996 2008 8 Kort-/mellomdistanse
Saab 2000 1997 2001 6 Sverige Operert av SAS Commuter
Bombardier Dash 8-Q400 2000 2007 28 Kortdistanse Operert av SAS Commuter
Airbus A330-200 2001 2001 1 Langdistanse Leaset fra British Midland
Avro RJ70 2006 2006 1 Mellomdistanse Leaset
BAe 146-300 2008 2009 1 Mellomdistanse Leaset
BAe 146-200 2008 2009 1 Mellomdistanse Leaset

Underselskap markedsført under SAS-navnet[rediger | rediger kilde]

SAS Braathens og SAS Norge[rediger | rediger kilde]

Til venstre: SAS Braathens Boeing 737-700. Selskapets fargeskjema var likt SAS', bortsett fra «SAS Braathens»-logoen ved nesen som ble brukt fra 2004-2007 inntil selskapet skiftet navn til SAS Norge. De tre skandinaviske flaggene ved halen var inntil 2011 erstattet med det norske flagget Braathens brukte på haleroret i sitt fargeskjema.Til høyre: SAS Commuter Dash 8-Q400. Fargeskjemaet var likt SAS', bortsett fra tittelen «Scandinavian Commuter» ved nesen. Til venstre: SAS Braathens Boeing 737-700. Selskapets fargeskjema var likt SAS', bortsett fra «SAS Braathens»-logoen ved nesen som ble brukt fra 2004-2007 inntil selskapet skiftet navn til SAS Norge. De tre skandinaviske flaggene ved halen var inntil 2011 erstattet med det norske flagget Braathens brukte på haleroret i sitt fargeskjema.Til høyre: SAS Commuter Dash 8-Q400. Fargeskjemaet var likt SAS', bortsett fra tittelen «Scandinavian Commuter» ved nesen.
Til venstre: SAS Braathens Boeing 737-700. Selskapets fargeskjema var likt SAS', bortsett fra «SAS Braathens»-logoen ved nesen som ble brukt fra 2004-2007 inntil selskapet skiftet navn til SAS Norge. De tre skandinaviske flaggene ved halen var inntil 2011 erstattet med det norske flagget Braathens brukte på haleroret i sitt fargeskjema.

Til høyre: SAS Commuter Dash 8-Q400. Fargeskjemaet var likt SAS', bortsett fra tittelen «Scandinavian Commuter» ved nesen.

Utdypende artikkel: SAS Braathens

SAS Braathens ble etablert da den norske delen av SAS og Braathens fusjonerte til ett selskap i 2004. Selskapet var heleid av SAS-gruppen, men opererte med et eget driftssertifikat og med egne flyselskapskoder. Selskapet hadde sin hovedbase ved Oslo Lufthavn, og var Norges største flyselskap. Hovedkontoret lå på Fornebu. Flåten utgjorde i underkant av 60 Boeing 737-fly tidligere tilhørende den norske delen av SAS og Braathens, og selskapet trafikkerte de fleste stamlufthavner i Norge og større lufthavner i Vest-Europa.[70]

I 2007 skiftet selskapet navn til SAS Norge, og ble knyttet tettere sammen med resten av SAS-konsernet da det sammen med SAS Sverige, SAS Danmark og SAS International ble en av de fire SAS-enhetene innenfor SAS-gruppen. I 2009 fusjonerte alle de nasjonale enhetene i ett SAS, og driften av SAS Norge som egen enhet ble avviklet.[71]

SAS Commuter[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: SAS Commuter

SAS Commuter var et datterselskap av SAS-gruppen som ble opprettet den 1. desember 1988. Selskapet trafikkerte kortdistanseruter innenriks i Skandinavia, og fra Sverige og Danmark til enkelte europeiske destinasjoner. Driften var delt i fire merkenavn: Eurolink fra og i Danmark, Norlink i Nord-Norge, Swelink fra og i Sverige og Westlink på Vestlandet. Selskapet opererte en flåte bestående av ulike turboprop-fly, og matet passasjerer fra regionale lufthavner til SAS’ baser, med sikte på transitt videre på selskapets europeiske rutenett.

Selskapet ble avviklet som egen enhet i 2004. Operasjonene i Norge ble implementert i SAS Braathens, mens den svenske og danske driften ble implementert som en del av SAS Sverige og SAS Danmark.[72]

SAS Snowflake[rediger | rediger kilde]

Til venstre: SAS Boeing 737-800 malt i SAS Snowflake-farger. Grunnfargen på flykroppen var lik dagens SAS-fargeskjema, mens halefinnen var sitrongul og tittelteksten ved nesen skrevet i sølvfarge.Til høyre: Scanair Douglas DC-10 i Scanair-versjonen av «Janne-fargene» i 1991. Til venstre: SAS Boeing 737-800 malt i SAS Snowflake-farger. Grunnfargen på flykroppen var lik dagens SAS-fargeskjema, mens halefinnen var sitrongul og tittelteksten ved nesen skrevet i sølvfarge.Til høyre: Scanair Douglas DC-10 i Scanair-versjonen av «Janne-fargene» i 1991.
Til venstre: SAS Boeing 737-800 malt i SAS Snowflake-farger. Grunnfargen på flykroppen var lik dagens SAS-fargeskjema, mens halefinnen var sitrongul og tittelteksten ved nesen skrevet i sølvfarge.

Til høyre: Scanair Douglas DC-10 i Scanair-versjonen av «Janne-fargene» i 1991.

Utdypende artikkel: SAS Snowflake

SAS Snowflake var et datterselskap i SAS-gruppen som ble opprettet den 13. mars 2003 og som tilbød punkt-til-punkt-lavprisflygninger. Produktet var modellert etter europeiske lavprisselskaper som Ryanair og EasyJet. SAS Snowflake fløy hovedsakelig fra København og Stockholm til populære feriedestinasjoner i Sør-Europa. Selskapet opererte som en del av SAS, og fløy derfor med fly eid av morselskapet og med SAS-personell om bord. Enkelte av flyene i deres produksjon ble imidlertid malt i SAS Snowflake-farger.[73]

Selskapet ble nedlagt som egen enhet i 2004 etter drøyt et års drift, og Snowflake-produktet ble i stedet delvis implementert på de billigste billettklassene på utvalgte kortdistanseruter fra København.

Scanair[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Scanair

Scanair var et dansk, senere skandinavisk, flyselskap opprettet som et konsortium med SAS og en rekke andre investorer som deltagere i 1961. Selskapet fokuserte på pakkereiser fra Skandinavia til destinasjoner i Sør-Europa, og var i så måte det første virkelige skandinaviske charterselskapet. I 1966 ble Scanair omstrukturert til et syndikat, og ble innlemmet som et heleid datterselskap av SAS-gruppen med 3/7 svensk-, 2/7 dansk- og 2/7 norsk eierskap. En rekke av SAS’ større jetfly ble brukt i selskapets produksjon, blant andre Douglas DC-8, DC-10 og Boeing 747-200 som åpnet for flyvninger til mer eksotiske destinasjoner.[74]

Tross sterke passasjertall slet Scanair på hele 1980-tallet med store underskudd. Den 1. januar 1994 gikk selskapet ut av SAS-gruppen da det slo seg sammen med danske Conair, og etablerte det nye flyselskapet Premiair.

Ulykker[rediger | rediger kilde]

Denne listen er dessverre ufullstendig. Om du vet mer, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Flight Dato Fly
(Registrering)
Sted Beskrivelse Om bord Omkomne
- 4. juli 1948 Douglas DC-6
(SE-BDA)
Storbritannia Northwood Flyet krasjet i luften med et britisk militærfly over Northwood nord for London. Alle om bord omkom. 32 32
871 19. januar 1960 Sud Aviation Caravelle
(OY-KRB)
Tyrkia Ankara Flyet krasjlandet under innflygning da det av ukjente grunner holdt lavere høyde enn normalt. Alle om bord omkom.[75] 42 42
933 13. januar 1969 Douglas DC-8
(LN-MOO)
USA Los Angeles Flyet krasjet i Santa Monica-bukta mens besetningen jobbet med å utbedre et indikert problem med understellet. 15 av 45 om bord omkom.[76] 45 15
986 19. april 1970 Douglas DC-8
(SE-DBE)
Italia Roma Flyet fikk omfattende skader etter en motorbrann ved Leonardo da Vinci internasjonale lufthavn, og ble kondemnert. Ingen om bord omkom.[77] 65 0
370 30. januar 1973 Douglas DC-9
(LN-RLM)
Norge Oslo Flyet krasjlandet i vannet i forbindelse med takeoff fra Oslo lufthavn, Fornebu. Ingen om bord omkom.[78] (Se også Fornebu-ulykken). 33 0
901 28. februar 1984 Douglas DC-10
(LN-RKB)
USA New York Flyet landet for langt inn på rullebanen, og klarte ikke bremse før det var slutt på bane ved John F. Kennedy internasjonale lufthavn. Flyet stoppet i vannet utenfor flyplassen og ble kraftig skadd, men reparert. Ingen om bord omkom.[79] 177 0
355 23. februar 1987 Douglas DC-9
(SE-DAT)
Norge Trondheim Flyet landet hardt på rullebane 9 ved Trondheim lufthavn, Værnes, og skulle deretter foreta en go around. Det ble så oppdaget at halefinnen hadde tatt ned i bakken, og var skadd. Ingen om bord omkom.[80] (Se også Værnes-ulykken). 107 0
751 27. desember 1991 McDonnell Douglas MD-81
(OY-KHO)
Sverige Stockholm Etter takeoff fra Arlanda lufthavn krasjlandet flyet. Det hadde oppstått ising på vingene, som falt av og ble sugd inn i motorene. Besetningen gjennomførte nødlandingen i en klaring, og ingen om bord omkom.[81] (Se også Scandinavian Airlines Flight 751). 129 0
686 8. oktober 2001 McDonnell Douglas MD-87
(SE-DMA)
Italia Milano Linate-ulykken er den hittil verste ulykken i SAS’ historie. Flyet kolliderte med et Cessna-privatfly på rullebanen under avgang ved Linate-lufthavnen utenfor Milano. Ingen om bord de to flyene overlevde. Begge flyene skled av banen og SAS-maskinen havnet i en bagasjehall hvor ytterligere fire mennesker omkom.[82] 118 118 + 4

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Prop. 79 S (2009-2010): SAS AB – statens deltakelse i kapitalforhøyelse». Regjeringen.no. Besøkt 18. november 2012. 
  2. ^ a b c d SAS Group - Year-End Report January-December 2011 (engelsk)
  3. ^ a b E24 Børs - Børskurs SAS NOK
  4. ^ SAS NOK
  5. ^ Store norske leksikon - SAS.
  6. ^ SAS - SAS in history - Pioneering aviation since 1946 (engelsk)
  7. ^ Buraas (1972): 82
  8. ^ Buraas (1972): 94-95
  9. ^ Buraas (1972) : 99
  10. ^ Timetable images - SAS Scandinavian Airlines May 1 1951
  11. ^ SAS-museet - 1950 - 1960
  12. ^ The News and Courier - Transpolar Air Route Opened By 2 Flights (engelsk)
  13. ^ SAS - SAS in history - pioneering aviation since 1946 (engelsk)
  14. ^ SAS-museet - 1950 - 1960
  15. ^ SAS-museet - 1950-1960
  16. ^ SAS-museet - 1960-1970
  17. ^ Boeing - SAS - The United Nations of the Air (engelsk)
  18. ^ SAS Group - Milestones (engelsk)
  19. ^ SAS - SAS in history - Pioneering aviation since 1946 (engelsk)
  20. ^ Flynytt - Afrika: Norlink - 10 år med SAS Commuter i nord
  21. ^ Linjeflygs hemsida
  22. ^ Pagiola, Stefano. «Stars In Their Eyes: Finland's Blue 1 Regional Airline». Air International, Vol 67 No 4. pp. 42–45.
  23. ^ LA Times - 4 European Air Carriers Scrap Plan for Merger : Transportation: The airlines had hoped to form a 'fortress' to compete with lower-cost flights (engelsk)
  24. ^ Björnelid (2001) : 34
  25. ^ SAS-museet - 1990 - 2000
  26. ^ SAS-museet - 2000 - 2010
  27. ^ Nærings- og handelsdepartementet - Core SAS
  28. ^ SAS Group - Now we begin our new journey 4EXCELLENCE (engelsk)
  29. ^ a b c d e f g SAS Group - SAS koncernens årsredovisning med hållbarhetsöversikt januari–oktober 2012 (svensk)
  30. ^ Cision - SAS forenkler reisen – introduserer SAS Go og SAS Plus
  31. ^ Planespotters - Boeing 737-600 Operators (engelsk)
  32. ^ Niels Torp - SAS Hedquarters (engelsk)
  33. ^ SVD - SAS tvingas flytta tilbaka sitt huvudkontor (svensk)
  34. ^ Nærings- og handelsdepartementet - Core SAS
  35. ^ VG - Swissport overtar SAS Ground Handling
  36. ^ E24 - SAS har solgt Widerøe
  37. ^ SAS Group - SAS Group legal structure
  38. ^ SAS Group - SAS Group legal structure
  39. ^ SAS Group - Largest shareholders (engelsk)
  40. ^ SAS Group - Resolutions approved by the 2012 Annual General Shareholders' Meeting of SAS AB (publ) (engelsk)
  41. ^ Dagbladet - SAS-underskudd på 3 milliarder
  42. ^ SAS Group - Annual Report & Sustainability Report 2008 (engelsk)
  43. ^ SAS Group - Annual Report & Sustainability Report 2010 (engelsk)
  44. ^ SAS Group - Annual Report & Sustainability Report 2011 (engelsk)
  45. ^ SAS Group - Year-end report January - October 2012 (engelsk)
  46. ^ Lufthansa - Codeshare Partners (engelsk)
  47. ^ Swiss Air Lines - Codeshare partners (engelsk)
  48. ^ Austrian Airlines - Codeshare partners (engelsk)
  49. ^ SAS - Opptjen poeng
  50. ^ Boeing - SAS Unveils its New Livery On First Boeing 737-600 (engelsk)
  51. ^ SAS - SAS Go - SAS Plus, Norden og Europa
  52. ^ SAS - SAS Go - SAS Plus, resten av verden
  53. ^ SAS - Adgang til Lounger
  54. ^ SAS - Loungeoversikt
  55. ^ SAS - EuroBonus Basic
  56. ^ SAS - EuroBonus Sølv
  57. ^ SAS - EuroBonus Gull
  58. ^ E24 - Et hemmelig SAS-kort
  59. ^ Dagens Næringsliv - Regjeringen opphever bonusforbudet
  60. ^ SAS - SAS Fast Track Security
  61. ^ SAS - Reisemål
  62. ^ SAS - Opptjen poeng, flyselskap
  63. ^ Planespotters - SAS Scandinavian Airlines Fleet Details and History (engelsk)
  64. ^ Airbus Industries - SAS selects eight A350 XWBs and four A330s (engelsk)
  65. ^ Airbus Industries - SAS selects eight A350 XWBs and four A330s (engelsk)
  66. ^ a b c d Seatguru.com - SAS Seat Maps (engelsk)
  67. ^ Businessclass.se - Event: Följ med på sista flygningen med SAS MD-80 (svensk)
  68. ^ E24 - SAS kjøper nye fly for 20 milliarder
  69. ^ Hall (2002) : 23-125
  70. ^ Parat - Nytt selskap med navnet SAS Braathens
  71. ^ SAS-museet - 2000 - 2010
  72. ^ Boarding - SAS Commuter legges ned
  73. ^ SAS Group - Scandinavian Airlines enters low-price market with new concept (engelsk)
  74. ^ Scanair Magazine - Historien från början til slut (svensk)
  75. ^ Airdisaster - 01191960 (engelsk)
  76. ^ Airdisaster - 01131969 (engelsk)
  77. ^ Airdisaster - 04191970 (engelsk)
  78. ^ Airdisaster - 01301973 (engelsk)
  79. ^ Airdisaster - 02281984 (engelsk)
  80. ^ Airdisaster - 02231987 (engelsk)
  81. ^ Airdisaster - 12271991 (engelsk)
  82. ^ Airdisaster - 10082001 (engelsk)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Björnelid, Richard (2011). SAS – om konsten att sänka ett flygbolag (svensk). Stockholm: Atlas. ISBN 978-91-7389-396-1. 
  • Buraas, Anders (1972). Fly over fly: Historien om SAS. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. ISBN 82-05-00891-4. 
  • Hall, Åke (2002). Luftens Vikingar – en bok om SAS alla flygplan (svensk). Nässjö: Air Historic Research. ISBN 91-973892-3-4. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]