Dannebrog

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Annen betydning: Det danske kongskipet «Dannebrog» med navn etter Dannebrog.

Dannebrog er Danmarks flagg som i følge legenden falt ned fra himmelen under et av Valdemar Sejrs slag i Estland. Det regnes som Europas eldste offisielle flagg i kontinuerlig bruk. Det var også Norges flagg i unionstiden med Danmark til 1814. Det selvstendige Norge innførte samme år som et foreløpig norsk flagg Dannebrog med Norges riksvåpen i kantonen, det øvre feltet nærmest stangen. Korsutformingen på det danske flagget ble senere overtatt av de andre nordiske landene; Sverige, Norge, Finland, og Island, og av de selvstyrte områdene Åland og Færøyene. Flere regioner med tilknytning til Norden har offisielt eller uoffisielt tatt i bruk varianter av nordiske korsflagg.

Dannebrog betyr «dansk tøy» eller bare «vel forarbeidet stoff». Dannebrog er rødt med et hvitt kors som går helt ut til kantene av flagget, og den vertikale korsarmen er forskjøvet mot stangen. Flaggreglementet av 1748, som fortsatt er gjeldende, sier at korsets høyde skal være 1/7 av flaggets høyde. De to feltene nærmest stangen skal være kvadratiske, og de to ytre felten skal ha proporsjonene 3:2. Dette gir for hele flagget proprosjonene 3:1:3 vertikalt og 3:1:4,5 horisontalt. Men ifølge en senere tilføyelse til reglementet tillates også noe større lengde på de ytre feltene. Dannebrogs og dermed de andre nordiske korsflaggenes karakteristiske form med forskjøvet kors oppsto kanskje fordi man ville ha litt overlengde å klippe bort hvis flagget skulle bli slitt. Grunnen kan også være at en forskyvning av motivet mot stangen gjør at det oppfattes tydeligere på avstand når vinden får tak i det.

Ifølge legenden ble flagget ikke laget av mennesker, men falt ned fra himmelen under Slaget ved Lyndanisse (i dag Tallinn) i Estland) i 1219. Korstoget i 1219 var med en mektig hær som estlenderne ikke kunne stå opp imot.

Den eldste kilden sier: «Dansker i året 1208 kjempet i Livland, i dagens Estland på et sted som kalles Felin, og (da de nesten var slått) ydmygt påkalte Guds hjelp, da oppnådde de den nåde, at de straks mottok et flagg, som falt ned fra himmelen, tegnet med et hvitt kors på en ullduk.» Latvias flagg, som dog ikke er avbildet som et kors, kan også spore sine rød-hvite farger tilbake til slaget ved Felin. Det er grunn til å tro at dette er to begivenheter som kan være blandet sammen.

Den tidligste kilden som sikkert dokumenterer det røde flagget med hvitt kors som symbol for Danmark, er den nederlandske våpenboken «Gelre»( Wapenboek Gelre) fra midten av 1300-årene. Våpenboken avbilder rundt 1700 våpen for europeisk adel, blant dem det danske kongevåpen. Som en del av skjoldets tilbehør vises en lansespiss med en kvadratisk dannebrogsfane.

Dannebrog er også dokumentert som symbol for Danmark i kong Erik av Pommerns store unionssegl fra 1398. Seglet viser våpenet for Kalmarunionmen, sammensatt av våpnene for de nordiske rikene og for Pommern. I Danmarks våpen med de tre blå løver på gull i skjoldets øvre (heraldisk) høyre felt bærer den øverst løven et lite dannebrogsflagg. Korset som deler skjoldet har også vært tolket som et dannebrogskors, men det er mer sannsynlig at det viser til det unionsflagget som Erik forsøkte å innføre for Kalmarunionen, et rødt kors på gul bunn.

I borgerkrigen Grevefeiden, anvendte den ene parten et stripet flagg, blått, gult og rødt i riksvåpnets farger, og den andre parten, den seirende, brukte et rødt-hvitt korsflagg med fire like lange armer.

I oldtiden het Danmarks flagg «Ravnen», og var rødt (det vil si rødgult) med et anker langs overkanten, og en buet under- og bakkant ut i ett med frynser. I flagget var der en sort (det vil si mørkeblå) ravn og langs kantene var der en bord.

Roskilde Museum har en stump av en bronse-vindfløy med en ravn, som gnager på en menneskeknokkel. Det ble sagt om flagget Ravnen at når den slo med vingene, så spådde det seier for danerne.

Ravnen på flagget stammer sannsynligvis fra den nordiske mytologien og symboliserte en av gudekongen Odins ravner, Hugin eller Munin.