Sambandsflokkurin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sambandsflokkurin
Norsk navn Sambandspartiet
Land Færøyene Færøyene
Erklært ideologi Konservatisme, liberalisme, unionisme
Grunnlagt 1906
Formann Kaj Leo Johannesen (2004)
Gruppeleder Alfred Olsen
Ungdomsorg. Unga Samband
Farger Blått, hvitt
Representanter:
Lagtinget
9 / 33
(2011)
Folketinget
(fra Færøyene)
1 / 2
(2011)

Sambandsflokkurin (Sambandspartiet, SB) er et borgerlig politisk parti på Færøyene. Partiet arbeider for utvikling av frisinn, kultur og næringsliv, og støtter først og fremst fortsatt samhørighet med Danmark gjennom Det danske Riksfellesskap. Partiet har ingen fastlagt ideologi, men har tradisjonelt vært å regne som konservativt og tildels liberalt. Sambandsflokkurin ble stiftet i 1906 og har siden vært representert på Lagtinget. I dag ett av de fire jevnstore partiene i færøysk politikk. Kaj Leo Johannesen fra Tórshavn har vært formann i Sambandsflokkurin siden 2004 og statsminister siden 2008, mens Johan Dahl fra Vágur har vært partiets nestformann siden 2007.

Politisk plattform[rediger | rediger kilde]

Merkið. Sambandsflokkurin støtter et færøysk selvstyre innenfor Det danske Riksfellesskap.

I Sambandsflokkurins første partiprogram uttrykte man at partiet arbeidet for «Bevarelsen af Færøernes nuværende statsretlige Forbindelse med Danmark.»[1] Selv om utgangspunktet er det samme, har partiets politikk forandret seg mye frem til i dag. I dag står det i partiprogrammet at Sambandsflokkurin «har til hovedmål i Riksfellesskapet med Danmark å arbeide for det færøyske folks særegenhet og frisinn.»[1][2]

Fraværet av en bestemt ideologi har gjort Sambandsflokkurin til noe av en sjeldenhet i den færøyske partifloraen, spesielt som ett av de fire største partiene. Partiet har allikevel hele veien vært borgerlig, og har derfor tiltrukket seg både konservative og liberale som har til felles at de ønsker fortsatt tette bånd til Danmark.[1] Partiet fører en forholdsvis liberal økonomisk politikk, har et svært konservativt syn på Færøyenes forhold til Danmark, og har en sosialpolitikk som må betegnes som konservativ.

Hovedpunktene i Sambandsflokkurins partiprogram lyder:

  • Å utbygge et tettere samarbeid med Danmark og Den europeiske union.
  • At den offentlige lovgivningen utformes slik at den offentlige sektoren er på høyde med de andre nordiske landene.
  • At alle færøyske familier kan bo i eget hus eller leilighet, og muligheten for å leie bolig bør også være til stede, og at de eldre fortsatt kan bli boende i sitt eget hjem.
  • At skolevesenet alltid er på høyde med de kravene som stilles i et høyt utviklet samfunn.
  • Å arbeide for å støtte og styre færøysk kultur og åndsliv, på samme måte som at partiet vil arbeide for at færøyinger får god kjennskap til dansk og utenlandsk kultur og åndsliv.

Historie[rediger | rediger kilde]

Fríðrikur Petersen, formann 1906–1917
Andrass Samuelsen, formann 1924–1948

Det er ikke lett å fastslå når Sambandsflokkurin ble stiftet, men den 18. august 1906 erklærte 13 av 22 medlemmer av Lagtinget i Dimmalætting at de hadde stiftet et politisk parti, og at de kalte seg «sambandsmenn». Mennene var prost Fríðrikur Petersen, sysselmann Oliver Effersøe, fullmektig Andrass Samuelsen, lærer Jógvan Poulsen, kongsbonde Andreas Weihe, arkivar Anton Degn, sysselmann Klæmint Olsen, kjøpmann Jacob Dahl, bonde Johan C.F. Dam, lærer Niclas J. Djurhuus, lærer Óli Niklái Skaalum, sysselmann Søren E. Müller og sysselmann Thomas J. Petersen.

Stiftelsen anses som en reaksjon mot de nasjonalistiske strømningene på Færøyene på slutten av 1800-tallet. Spesielt var nasjonalbevegelsens krav som offisiell anerkjennelse av det færøyske språket noe Sambandsflokkurins stiftere fryktet ville få negative konsekvenser for Færøyenes stilling i det danske riket. Kort tid senere ble Sjálvstýrisflokkurin stiftet som en reaksjon på Sambandsflokkurin. Med dette startet partipolitikken på Færøyene, og det skulle ikke ta lang tid før de to partiene knivet om flertallet i Lagtinget. Fríðrikur Petersen ble valgt til Sambandsflokkurins første formann, og det første partiprogrammet ble skrevet like etter.

Fra begynnelsen var Sambandsflokkurin imot færøysk som offisielt språk på øyene, og arbeidet for at dansk fortsatt skulle være språk i blant annet skole, kirke og offentlig administrasjon. Grunnet dette tiltrakk partiet seg naturlig endel lærere, geistlige og embedsmenn, som hadde naturlig interesse av å forsvare danskens stilling. På den andre side tiltrakk Sjálvstýrisflokkurin seg mye av den kulturelle eliten. Språksaken fortsatte å være den viktigste politiske saken helt frem til færøysk ble offisielt språk i 1938. Siden dengang Sambandsflokkurin støttet færøysk som hovedspråk på øyene, men ønsket samtidig å fortsette praksisen med undervisning i dansk i folkeskolen.[2]

Ved folkeavstemningen om selvstyre i 1946 fikk ja-siden et knapt flertall, noe som sendte sjokkbølger igjennom Sambandsflokkurin. Imidlertid ble ikke resultatet godkjent av den danske regjeringen, men øyene fikk utvidet selvstyre med Hjemmestyreloven av 1948. Formann i Sambandsflokkurin siden 1924, Andrass Samuelsen, stiftet deretter regjering og ble Færøyenes første statsminister (løgmaður). Samuelsen gikk samtidig av som partiformann og ble etterfulgt av Johan Poulsen. Samuelsens regjering ble likevel sittende til 1950, da partifellen Kristian Djurhuus tok over. Djurhuus måtte gå av i 1958, men ble igjen statsminister fra 1968 til 1970. 1970-årene ble dominert politisk av sosialdemokratiske Atli Dam, men i 1981 ble Sambandsflokkurins Pauli Ellefsen statsminister. Ellefsen hadde da ledet partiet siden 1974, og satt frem til 1990, da Edmund Joensen tok over. Joensen og Sambandsflokkurin fikk gode valgresultater i etterkant av den økonomiske krisen tidlig i 1990-årene (største parti ved lagtingsvalget 1994), og Joensen kunne derfor stifte regjering i 1994. Ved lagtingsvalget 1998 opplevde partiet derimot en tilbakegang på to mandater, ble redusert til fjerde største parti, og måtte forlate regjeringskontorene til fordel for selvstyrepartiene.

Selv om partiet ble størst i Lagtinget i 2002, under ledelse av Lisbeth L. Petersen, ble ikke partiet med i noe regjeringssamarbeid. Sambandsflokkurin gikk inn i regjering sammen med Fólkaflokkurin og Javnaðarflokkurin i 2004, med Jóannes Eidesgaard fra Javnaðarflokkurin som statsminister. Kaj Leo Johannesen ble formann i Sambandsflokkurin samme år, men gikk ikke inn i regjeringen. Samarbeidet mellom partiene brøt sammen i 2008. Senere samme år måtte Javnaðarflokkurin allikevel erstatte Miðflokkurin og Tjóðveldi med sine to tidligere samarbeidspartnere, og Kaj Leo Johannesen ble statsminister. Johannesen fortsatte som statsminister i en mindretallsregjering mellom Sambandsflokkurin og Javnaðarflokkurin fra 2011, etter at Fólkaflokkurin brøt ut som følge av uoverensbestemmelser om den økonomiske politikken.

Ledere[rediger | rediger kilde]

Formenn

 

Parlamentariske ledere

 

Partisekretærer

Valghistorikk[rediger | rediger kilde]

Lagtingsvalg 1906–2011
År Stemmer Mandater
# %
1962 3,082 20,3
6 / 29
1966 4 177 23,7
6 / 26
1970 3 921 21,7
6 / 26
1974 3 799 19,1
5 / 26
1978 5 966 26,3
8 / 32
1980 5 558 23,9
8 / 32
1984 5 330 21,2
7 / 32
1988 6 116 21,2
7 / 32
1990 5 367 18,9
6 / 32
1994 5 986 23,4
8 / 32
1998 4 995 18,0
6 / 32
2002 7 954 26,0
8 / 32
2004 7 501 23,7
7 / 32
2008 6 521 21,0
7 / 33
2011 7 545 24,7
8 / 33

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Søgan. Sambandsflokkurin.
  2. ^ a b Stevnuskráin. Sambandsflokkurin.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Anja Andreasssen (2006). Sambandsflokkurin í 100 ár. Sambandsflokkurin, Tórshavn (færøysk). ISBN 99918-3-198-3.
  • Pól á Kletti (1996). Sambandsflokkurin, upphav og virki: partur av søgu Sambandsfloksins. Sambandsflokkurin, Tórshavn (færøysk). ISBN 99918-920-0-1.
  • Sambandsflokkurin (1981): «Sambandsflokkurin 75 ár» (færøysk)Føroyatíðindi.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]