Socialdemokraterne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Socialdemokraterne
Socialdemokraterne
Land Danmark
Erklært ideologi Sosialdemokrati
Grunnlagt 1871
Formann Helle Thorning-Schmidt (2005)
Gruppeleder Henrik Dam Kristensen (2013)
Generalsekretær Lars Midtiby
Ungdomsorg. Danmarks Socialdemokratiske Ungdom
Hovedkontor Danasvej 7
1910 Frederiksberg
Tilknytting SI, SAMAK, PES, S&D
Nettsted Nettsted
Medlemstall 42 200 (2013)[1]
Representanter:
Folketinget
47 / 179
(2011)
Europaparlamentet
3 / 13
(2014)
Borgermestre
33 / 98
(2013)
Byråd
773 / 2 444
(2013)
Regionsråd
67 / 205
(2013)

Socialdemokratiet, oftest kalt Socialdemokraterne (S), er et sosialdemokratisk politisk parti i Danmark. Partiet ble dannet høsten 1871, har vært representert i Folketinget siden 1884, og var landets største parti mellom 1924 og 2001. Politisk ligger Socialdemokraterne nært sine skandinaviske søsterpartier, Arbeiderpartiet og Socialdemokraterna. Prioriterte saker for Socialdemokraterne ved folketingsvalget 2011 var stimulering av det private næringsliv, investeringer i infrastruktur, et sterkt offentlig helsevesen med mindre overbetaling for behandling og medisiner, flere skole-, studie- og praksisplasser samt reduksjon av offentlig byråkrati.[2]

På stemmesedlene benytter partiet bokstaven «A». Socialdemokraterne har 44 mandater innvalgt i Folketinget og tre mandater i Europaparlamentet. Siden har nye folketingsmedlemmer sluttet seg til partiet, så det ultimo 2014 er 47 medlemmer - det samme som Venstre har. Formann siden 2005 er Helle Thorning-Schmidt, som siden 2011 har vært Danmarks statsminister. Nestformenn i partiet er den københavnske overborgermesteren Frank Jensen og handelsminister Mogens Jensen. Formann i folketingsgruppen er Henrik Dam Kristensen.

Politisk plattform[rediger | rediger kilde]

Partiets formålsparagraf lyder: «Socialdemokratiets formål er at virke for de demokratiske, socialistiske ideers udbredelse og anerkendelse i henhold til partiets programmer og at fremme økonomiske, kulturelle og politiske interesser i overensstemmelse med idégrundlaget.»[3]

Organisasjon[rediger | rediger kilde]

Socialdemokraterne har 57 000 medlemmer, og i valgperioden 2014-17 33 av Danmarks ialt 98 borgermestere (ordførere). Venstre har 48. Partiet har også 3 av 5 formenn for danske Regionråd – i Region Nordjylland, Region Midtjylland og Region Hovedstaden.

Partiets nåværende leder er Helle Thorning-Schmidt, mens Lars Midtiby er partisekretær.

Socialdemokraternes ungdomsorganisasjon er Danmarks Socialdemokratiske Ungdom (DSU), ledet av Jacob Bjerregaard Jørgensen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Socialdemokratiet ble stiftet 1871 av Louis Pio, Harald Brix og Paul Geleff. Målet var å organisere den voksende arbeiderklassen i et sosialistisk parti. Det første prinsipprogram, Gimle-programmet, ble vedtatt på kongressen i Frederiksberg 8.juni 1876. Det gikk derimot veldig sakte framover og partiet fikk ikke noe gjennombrudd før 1900-tallet. Dannelsen av dansk LO i 1898 ga sterkere organisering rundt partiet.

Partiprogrammet fra 1913 er det siste marxistisk formulerte prinsipprogram, og ble stående helt til 1961. Spørsmålet om stemmerett for kvinner ble reist med ny styrke, og vant igjennom i 1915. partileder Thorvald Stauning gikk allerede i 1916 inn som statsråd i en samlingsregjering under krigen, men dette forble et unntak i disse årene med opposisjonstilværelse.

Odensekongressen i 1923 ble en milepæl, partiet erklærte seg rede til å danne regjering under den rådende økonomiske krisen. Etter folketingsvalget i 1924 ble Socialdemokratiet det største parti i Danmark med 36,6 prosent av stemmene, og partiet dannet for første gang regjering med Thorvald Stauning som statsminister. Den ble avløst av en ny Venstreregjering i 1926, men etter store sosiale innstramminger kom sosialdemokratene igjen til makten i 1929 under ledelse av Thorvald Stauning, med historikeren P. Munch som utenriksminister.

Regjeringens krisepolitikk under depresjonen i 1930-årene ga stor oppslutning, og partiet fikk 46,2 prosent av stemmene i 1935. Under Andre verdenskrig samarbeidet regjeringen med den tyske okkupasjonsmakten, og det ble avholdt folketingsvalg under krigen. Ved valget i 1943 fikk Socialdemokratiet 44,5 prosent av stemmene. Samarbeidet med okkupasjonsmakten var upopulært og førte til valgskred i 1945. Danmark fikk igjen borgerlig regjering.

Men allerede 1947 dannet sosialdemokraten Hans Hedtoft regjering og førte Danmark inn i NATO. På 1950-tallet innførte sosialdemokratene allmenn folketrygd i 1956. Frem til 1982 satt Socialdemokratiet med få unntak ved regjeringsmakten. En sosial innstramming i 1967 ga framgang for Socialistisk Folkeparti, og borgerlig trepartiregjering 1967-71. De lengste avbrekk har vært dagens Venstre-regjering under Anders Fogh Rasmussen og Poul Schlüters regjering på 1980-tallet.

Den forrige regjering Socialdemokratiet deltok i ble ledet av Poul Nyrup Rasmussen fra 25. januar 1993 til 27. november 2001. Han sto bak det nasjonale kompromiss om danske unntak fra Maastricht-traktaten som sikret flertall på 57% i EU-avstemningen 18.mai 1993.

Socialdemokraterne står sterkt i arbeiderbydelene i og rundt København, samt i storbyene i Jylland og i de mindre religiøst utkantkommunene i Østjylland, vestlige Sjælland og øyene i Storebælt. I 2000 ble Ritt Bjerregaard valgt til overborgermester i København, mens Århus-ordfører Nicolai Wammen er nestformann i partiet.

Valgresultatet i 2005, under den kortvarige partilederen, ble en skuffelse med 25,8 % i Folketingsvalget og 34,3 % i kommunalvalget. I 2007 skrev statsminister Anders Fogh-Rasmussen ut nyvalg hvor Socialdemokratiet hadde store forventninger til å bedre resultatene under deres nye partileder Helle Thorning-Schmidt. Men i riksvalget gikk oppslutningen tilbake med 0,3 % til skuffende 25,5 % av stemmene, som tangerte forrige resultat og ble ny bunnotering for partiet i etterkrigstiden.

I 2007 og 2008 har Socialdemokraterne mistet oppslutning, og kjemper for å sette dagsorden i en ny politisk virkelighet hvor Karikaturstriden og arbeidskraftmangelen tvinger fram mer sammensatte syn på dansk innvandringspolitikk.[4] I mars 2008 fikk Socialistisk Folkeparti mer enn 20-22 % oppslutning på meningsmålingene – på bekostning av Socialdemokraterne som nå lå på 18-22 % – etter at SF i «karikaturdebatten» for første gang brakte en venstreorientert kritikk av radikale islamister og satte Socialdemokratiet i skyggen av den politiske debatten.[5]

I folketingsvalget i 2011 gikk partiet ytterligere tilbake og fikk 24,9 % av stemmene og 44 mandater. Likevel ble partiets formann Helle Thorning-Schmidt ny statsminister da hun dannet koalisasjonsregjeringen regjeringen Helle Thorning-Schmidt der også Socialistisk Folkeparti og Radikale Venstre deltar.

Formenn[rediger | rediger kilde]

Valghistorikk[rediger | rediger kilde]

Folketingsvalg 1901–2011
Valg Stemmer Mandater
#  % # ±
1901 38 398 17,8 14 +14
1905 48 117 21,0 16 +2
1906 76 612 25,4 24 +8
1909 93 079 29,0 24 0
1910 98 718 28,3 24 0
1913 107 365 29,6 32 +8
1915 32 0
1918 262 796 28,7 39 +7
1920 300 345 29,2 42 +3
1920 285 166 29,8 42 0
1920 389 653 32,2 48 +6
1924 469 949 36,6 55 +7
1926 497 106 37,2 53 −2
1929 593 191 41,8 61 +8
1932 660 839 42,7 62 +1
1935 759 102 46,4 68 +6
1939 729 619 42,9 64 −4
1943 894 632 44,5 66 +2
1945 671 755 32,8 48 −18
1947 836 231 41,2 57 +9
1950 813 224 39,6 59 +2
1953 836 507 40,4 61 +2
 


Valg Stemmer Mandater
#  % # ±
1953 894 913 41,3 74 +13
1957 910 170 39,4 70 −4
1960 1 023 794 42,1 76 +6
1964 1 103 667 41,9 76 0
1966 1 068 911 38,2 69 −7
1968 974 833 34,2 62 −7
1971 1 074 777 37,3 70 +8
1973 783 145 25,6 46 −24
1975 913 155 29,9 53 +7
1977 1 150 355 37,0 65 +13
1979 1 213 456 38,3 68 +3
1981 1 026 726 32,9 59 −9
1984 1 062 561 31,6 56 −3
1987 985 906 29,3 54 −2
1988 992 682 29,8 55 +1
1990 1 221 121 37,4 69 +14
1994 1 150 048 34,6 62 −7
1998 1 223 620 35,9 63 +1
2001 1 003 023 29,1 52 −11
2005 867 350 25,8 47 −5
2007 881 037 25,5 45 −2
2011 879 615 24,8 44 −1
Europaparlamentsvalg 1979–2009
Valg Stemmer Mandater
#  % # ±
1979 21,9 3 +3
1984 19,4 3 0
1989 23,3 4 +1
1994 15,8 3 −1
1999 324 256 16,5 3 0
2004 618 412 32,6 5 +2
2009 503 982 21,5 4 −1
2014 434 894 19,1 3 −1

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Abrahamsen, Sebastian (17. september 2013). «Medlemmerne siver fra regeringspartierne». Dagbladet Information (dansk). Besøkt 14. august 2014. 
  2. ^ «Kend vores politik» (dansk). Socialdemokraterne. 
  3. ^ «Partiets opbygning og love» (dansk). Socialdemokraterne. 
  4. ^ Massiv støtte til SFs kritikk av islamister
  5. ^ Helle mister velgere

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Socialdemokraterne – bilder, video eller lyd