Sainte-Laguës metode

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Sainte-Laguës metode (uttales sɛ̃t.la.ɡy) er en metode for å fordele mandater ved ulike former for valg som baserer seg på proporsjonal representasjon. Den er oppkalt etter den franske matematikeren André Sainte-Laguë.

Siden 1952 har metoden blitt brukt i valgordningen i Norge. Metoden benyttes også ved valg i Irak, New Zealand, Sverige, Bosnia-Hercegovina, Latvia, Kosovo, folketingsvalg i Danmark, valg til Forbundsdagen i Tyskland og til valg i seks av delstatsforsamlingene i Tyskland. Metoden har også vært brukt ved valg i Bolivia i 1993, Polen i 2001 og til de palestinske landområdene i 2006.

Eksempel[rediger | rediger kilde]

Metoden er, i likhet med D'Hondts metode, en divisormetode, men favoriserer i mindre grad enn sistnevnte store partier. De to metodene har ulike divisorer. Etter at alle stemmene er blitt telt opp, blir suksessive kvotienter regnet ut for hver liste. Formelen for kvotienten er \frac{V}{2s+1}, der V er det totale antall stemmer partiet har fått, og s er antallet seter partiet har fått så langt. Det partiet som nå har den høyeste kvotienten får neste sete, og dette partiets kvotient blir kalkulert på nytt, siden de nå har et nytt antall seter så langt. Delingstallene blir derfor først 1, så 3, 5, 7, 9 og så videre. Prosessen fortsetter til alle seter er blitt delt ut.

Under ser vi et eksempel på hvordan dette kan foregå i praksis. Samme eksempel er brukt i artikkelen om D'Hondts metode, så man kan se hvordan samme stemmefordeling kan gi ulikt resultat avhengig av valgordning.


Parti A Parti B Parti C Parti D Parti E
Stemmer 340 000 280 000 160 000 60 000 15 000
Sete 1 340 000 280 000 160 000 60 000 15 000
Sete 2 113 333 280 000 160 000 60 000 15 000
Sete 3 113 333 93 333 160 000 60 000 15 000
Sete 4 113 333 93 333 53 333 60 000 15 000
Sete 5 68 000 93 333 53 333 60 000 15 000
Sete 6 68 000 56 000 53 333 60 000 15 000
Sete 7 48 571 56 000 53 333 60 000 15 000
Totalt Seter 3 2 1 1 0

St. Laguës modifiserte metode[rediger | rediger kilde]

I Norge og Sverige brukes en modifisert utgave av metoden, der det første delingstallet er 1,4. Dette gjør kvotienten mindre, som gir en noe større fordel til større partier, ettersom det vil gjøre det vanskeligere for små partier å få inn sitt første mandat.

Fordelingen av stortingsrepresentanter fra Oslo ved stortingsvalget i 2009
Deletall Ap SV R Sp KrF V H FrP
Stemmer til partiet 113 103 33 205 12 917 3 126 8 786 20 784 69 999 56 953
1,4 80 787,86 (1) 23 717,9 (5) 9 226,4 2 232,9 6 275,7 (u) 14 845,7 (10) 49 999,3 (2) 40 680,7 (3)
3 37 701 (4) 11 068,3 (14) 4 305,7 1 042 2 928,7 6 928 23 333 (6) 18 984,3 (8)
5 22 620,6 (7) 6 641 2 583,4 625,2 1 757,2 4 156,8 13 999,8 (11) 11 390,6 (13)
7 16 157,6 (9) 4 743,6 1 845,3 446,6 1 255,1 2 969,1 9 999,9 (16) 8 136,1
9 12 567 (12) 3 689,4 1 435,2 347,3 976,2 2 309,3 7 777,7 6 328,1
11 10 282,1 (15) 3 018,6 1 174,3 284,2 798,7 1 889,5 6 363,5 5 177,5
Sum (totalt 17 mandater) 6 mandater 2 mandater 0 mandater 0 mandater 1 mandat 1 mandat 4 mandater 3 mandater
Prosent av stemmene[n 1] 35,0 10,3 4,0 1,0 2,7 6,4 21,7 17,6
Prosent av mandatene[n 1] 35,3 11,8 0,0 0,0 5,9 5,9 23,5 17,6
  • Tallet i parentes og fet skrift er mandatnummeret.
  • Kristelig folkeparti fikk Oslos utjevningsmandat.

Se også[rediger | rediger kilde]

Valgordning i Norge

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Summen av disse prosentpoengene er ikke 100 % da noen mindre partier fikk noe oppslutning.