Torsk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Torsk
Nomenklatur
Gadus morhua
Linnaeus, 1758
Populærnavn
torsk[1]
(gjedd, loddetorsk, skrei, kysttorsk, taretorsk)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeRyggstrengdyr
KlasseBeinfisker
OrdenTorskefisker
Familietorskefamilien
Miljøvern
IUCNs rødliste:[3]
ver 2.3
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigAvhengig av lokale tiltak

VU — Sårbar

Norsk rødliste:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig
Artsdatabanken (2021)[2]

Økologi
Habitat: hav
Utbredelse:

Torsk (Gadus morhua), eller mer nøyaktig atlanterhavstorsk, er en fiskeart i torskefamilien. I norsk sammenheng er denne arten den kommersielt viktigste matfisken i denne familien og brukes veldig mye i norsk tradisjonsmat.

I Sør-Norge er bestanden av kysttorsk truet i den grad at det er innført forbud mot fiske av torsk i Oslofjorden og andre vernetiltak.

Navn og kategorisering[rediger | rediger kilde]

Ordet «torsk» kommer av det gammelnorske «turskr», som er en sammentrekning av «turrfiskr» – tørrfisk.[4]

Norske bestander av arten skilles i kysttorsk og havtorsk eller skrei. Skreien kommer til norskekysten for å gyte, mens kysttorsken er stedbunden. Den vandrende bestanden kalles vandrende oseanisk torsk, norsk-arktisk torsk eller nordøstarktisk torsk. Under oppvekst i Barentshavet kalles torsken loddetorsk etter hovedføden lodde, mens skrei er kjønnsmoden vandrende torsk. Stedbunden torsk kalles kysttorsk.

Lokalt omtales småtorsk med mange navn, for eksempel gjedd og kroppung. Bruken av fiskenavnet «torsk» eller «tosk» som skjellsord kan komme av at fisken har vært sett på som lett å fange.[5]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Torsken kan bli opptil 150-200 cm lang og veie opp mot 60 kg. Den kjennetegnes gjennom «hakeskjegget», som egentlig er en finne. Torsken har dessuten tre ryggfinner og to gattfinner. Farger varierer med habitatet. I havområder med mye alger får gjerne skinnet et rød- eller grønnskjær, mens fisk som lever nær bunnen eller over sandbunn gjerne blir blekgrå i fargen.

I vill tilstand vil det ta fra to til ti år til torsken er kjønnsmoden. Den gyter vanligvis i mars/april, og eggene er pelagiske (flytende i vannmassen). Klekking skjer fra to til fire uker etter befruktning, avhengig av temperaturen. Torsken gyter i såkalte 'batch', det vil si at den slipper ut porsjoner med rogn i løpet av hele gytesesongen. Den kan gyte mellom 10 og 20 slike batcher. Atlanterhavstorsken kan bli mer enn 20 år gammel.

Utbredelse, habitat og bestand[rediger | rediger kilde]

Atlanterhavstorsken finnes i Atlanterhavet langs øst- og nordkysten av Nord-Amerika, langs kysten av Grønland og i Nordishavet, sør til Biscayabukten. Utbredelsesområdet inkluderer også havområdene rundt Island, Barentshavet, langs kysten av Norge og Skagerrak.

Atlanterhavstorsken skilles i to hovedtyper.[6] Kysttorsken som lever forholdsvis stasjonært i kyststrøk og nært bunnen, og den vandrende oseaniske torsken (skrei) som i større grad lever pelagisk og dypere på åpent hav. Dybder på 500-600 meter er ganske normalt og typisk, selv om den også finnes på grunnere dyp. Atlanterhavstorsken kan noen steder også finnes i brakkvann. Den trives i vann som holder 0-20 grader Celcius (som fullvoksen helst i temperaturer under 10 grader C). Den norske torskebestanden er antatt å utgjøre 25-50 prosent av totalbestanden.

Bestandene av kysttorsk er i varierende grad truet, og noen steder er det forbudt å fiske torsk. For eksempel er det ulovlig å fiske torsk i Oslofjorden, og får man torsk på kroken skal den skånsomt slippes ut igjen. Det finnes andre vernetiltak også.[7]

Fiske[rediger | rediger kilde]

Torsk tatt med garn nær kysten

Torskefiske har pågått langs kysten av Norge siden steinalderen.[trenger referanse] Det er kjent at sjøfarende brakte med seg tørket torsk på lange ekspedisjoner.[trenger referanse] Allerede i vikingtida eksporterte nordmenn tørket torsk til Sør-Europa, først og fremst Spania og Italia.[trenger referanse] Eksporten har pågått ubrutt gjennom mer enn 1000 år og har fortsatt stor betydning.[trenger referanse] Tørrfisken produseres i første rekke i Lofoten hvor fisket etter gytemoden skrei pågår i begynnelsen av hvert år.

Siden 1970-tallet ble torskefisket regulert i Norge.[trenger referanse] Det har imidlertid eksistert en egen Lofotlov lenge før disse reguleringene ble innført.[trenger referanse] Lofotloven regulerer fortsatt aktiviteten på innersiden av Lofoten.[trenger referanse] Hensikten er å unngå brukskollisjoner ved å definere egne områder for stående redskaper (garn og line).[trenger referanse]

Moderne regulering er begrunnet utfra risikoen for overfiske og ufornuftig beskatning.[trenger referanse] Reguleringene omfatter både fangsmengder (uttak) og fiskeaktiviteter (innsats). Torskebestanden i Barentshavet forvaltes av Norge og Russland i Den norsk-russiske fiskerikommisjonen. Norsk kvote fordeles på trålerflåten og konvensjonelle redskaper etter nøkkelen 30/70. Artsdatabanken vurderer bestanden av kysttorsk nord for Stad som truet og har ført den inn på Norsk rødliste for arter med status EN – Sterkt truet.[8]

Fiskeforedling[rediger | rediger kilde]

Torsk har i uminnelige tider blitt foredlet og gjort holdbar som tørrfisk. Tørr vårvind gjør arbeidet uten bruk av konserveringsmidler. I nærmere tusen år har tørrfisk blitt eksportert fra Norge til marked i Europa. Før år 1700 ble klippfisk introdusert som en alternativ metode for å gjøre fisken holdbar. Både tørrfisk og klippfisk er stadig viktige eksportartikler fra Norge til verdensmarkedet.

Torskens indre organer. 1: Leveren. 2: Svømmeblæren. 3: Rogn. 4: Blindsekker. 5: Magesekken. 6: Tarmen (litt skjult bak rognen).
Torsk i Gjesvær.
Fersk torskefilet.

Oppdrett[rediger | rediger kilde]

Torsk har de siste årene vært mye forsket på når det gjelder oppdrett. Her klarer man å få fram store mengder fisk (hvis man er heldig), likevel kan dødeligheten være hele 90 % opp til et gram. På yngelstadiet blir larvene først fôret med rotatorier og eventuelt artemia, før den blir tilvent en vanlig tørrfôrdiett. Etter rundt tre måneder i et klekkeri veier fisken ca. ett gram, og er klar for påvekstfasen.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 4. mars 2022. Besøkt 4. mars 2022. 
  2. ^ Hesthagen T, Wienerroither R, Bjelland O, Byrkjedal I, Fiske P, Lynghammar A, Nedreaas K og Straube N (24. november 2021). «Fisker. Vurdering av torsk Gadus morhua som LC for Norge»Åpent tilgjengelig. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 30. mars 2023. 
  3. ^ Sobel, J. 1996. Gadus morhua. In: IUCN 2006. 2006 IUCN Red List of Threatened Species. Downloaded on 06 August 2007.
  4. ^ «Torsk - Norsk Akademisk Ordbok». Besøkt 16. januar 2020. 
  5. ^ Ivar Aasen (1918). Norsk ordbog. Kristiania: Alb Cammermeyers forlag. 
  6. ^ Vøllestad, Asbjørn: torsk i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 15. april 2022
  7. ^ «Vern av kysttorsk i sør». Fiskeridirektoratet. Besøkt 15.4.2022. 
  8. ^ «Faktablad fra Artsdatabanken. PDF» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 27. september 2007. Besøkt 6. august 2007. 

Andre kilder[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]