Torsk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Torsk
Torsk
Vitenskapelig(e)
navn
:
Gadus morhua
Linnaeus, 1758
Norsk(e) navn: torsk,
atlanterhavstorsk,
skrei,
gjedd,
loddetorsk,
kysttorsk,
taretorsk m.m.
Hører til: torskefamilien,
torskefisker,
strålefinnede fisker
IUCNs rødliste: [1]
ver 2.3
Utryddet Utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet Livskraftig Avhengig av lokale tiltakStatus iucn2.3 VU-no.svg

VU — Sårbar

Nasjonal rødliste (Norge): [2]
Regionalt utryddet Regionalt utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigStatus iucn3.1 reg-LC-no.svg

LC — Livskraftig

Habitat: hav
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for torsk

Torsk (Gadus morhua) eller mer nøyaktig atlanterhavstorsk, er en fiskeart i torskefamilien. I norsk sammenheng er denne arten den kommersielt viktigste matfisken i denne familien.

Navn og kategorisering[rediger | rediger kilde]

Ordet «torsk» kommer av det gammelnorske «turskr» som er en sammentrekning av «turrfiskr» – tørrfisk.[trenger referanse]

Det finnes to varianter av arten, en som vandrer for å gyte og en som er stedbunden. Den vandrende varianten kalles vandrende oseanisk torsk eller norsk-arktisk torsk. Under oppvekst i Barentshavet kalles torsken loddetorsk etter hovedføden lodde, mens skrei er kjønnsmoden vandrende torsk. Stedbunden torsk kalles kysttorsk.

Lokalt omtales småtorsk med mange navn, for eksempel gjedd og kroppung. Bruken av fiskenavnet «torsk» eller «tosk» som skjellsord kan komme av at fisken har vært sett på som lett å fange.[3]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Torsken kan bli opptil 150-200 cm lang og veie opp mot 60 kg. Den kjennetegnes gjennom «hakeskjegget», som egentlig er en finne. Torsken har dessuten tre ryggfinner og to gattfinner. Farger varierer med habitatet. I havområder med mye alger får gjerne skinnet et rød- eller grønnskjær, mens fisk som lever nær bunnen eller over sandbunn gjerne blir blekgrå i fargen.

I vill tilstand vil det ta fra to til ti år til torsken er kjønnsmoden. Den gyter vanligvis i mars/april, og eggene er pelagiske (flytende i vannmassen). Klekking skjer fra to til fire uker etter befruktning, avhengig av temperaturen. Torsken gyter i såkalte 'batch', det vil si at den slipper ut porsjoner med rogn i løpet av hele gytesesongen. Den kan gyte mellom 10 og 20 slike batcher. Atlanterhavstorsken kan bli mer enn 20 år gammel.

Utbredelse, habitat og bestand[rediger | rediger kilde]

Atlanterhavstorsken finnes i Atlanterhavet langs øst- og nordkysten av Nord-Amerika, langs kysten av Grønland og i Nordishavet, sør til Biscayabukten. Utbredelsesområdet inkluderer også havområdene rundt Island, Barentshavet, langs kysten av Norge og Skagerrak.

Atlanterhavstorsken skilles i to hovedtyper. Kysttorsken som lever forholdsvis stasjonært i kyststrøk og nært bunnen, og den vandrende oseaniske torsken (skrei) som i større grad lever pelagisk og dypere på åpent hav. Dybder på 500-600 meter er ganske normalt og typisk, selv om den også finnes på grunnere dyp. Atlanterhavstorsken kan noen steder også finnes i brakkvann. Den trives i vann som holder 0-20 grader Celcius (som fullvoksen helst i temperaturer under 10 grader C). Den norske torskebestanden er antatt å utgjøre 25-50 prosent av totalbestanden.

Fiske[rediger | rediger kilde]

Torsk tatt med garn nær kysten

Torskefiske har pågått langs kysten av Norge siden steinalderen. Det er kjent at sjøfarende brakte med seg tørket torsk på lange ekspedisjoner. Allerede i vikingtida eksporterte nordmenn tørket torsk til Sør-Europa, først og fremst Spania og Italia. Eksporten har pågått ubrutt gjennom mer enn 1000 år og har fortsatt stor betydning. Tørrfisken produseres i første rekke i Lofoten hvor fisket etter gytemoden skrei pågår i begynnelsen av hvert år.

Siden 1970-tallet ble torskefisket regulert i Norge. Det har imidlertid eksistert en egen Lofotlov lenge før disse reguleringene ble innført. Lofotloven regulerer fortsatt aktiviteten på innersiden av Lofoten. Hensikten er å unngå brukskollisjoner ved å definere egne områder for stående redskaper (garn og line).

Moderne regulering er begrunnet utfra risikoen for overfiske og ufornuftig beskatning. Reguleringene omfatter både fangsmengder (uttak) og fiskeaktiviteter (innsats). Torskebestanden i Barentshavet forvaltes av Norge og Russland i Den norsk-russiske fiskerikommisjonen. Norsk kvote fordeles på trålerflåten og konvensjonelle redskaper etter nøkkelen 30/70. Artsdatabanken vurderer bestanden av kysttorsk nord for Stad som truet og har ført den inn på rødlista med status EN – Sterkt truet.[4]

Fiskeforedling[rediger | rediger kilde]

Torsk har i uminnelige tider blitt foredlet og gjort holdbar som tørrfisk. Tørr vårvind gjør arbeidet uten bruk av konserveringsmidler. I nærmere tusen år har tørrfisk blitt eksportert fra Norge til marked i Europa. Før år 1700 ble klippfisk introdusert som en alternativ metode for å gjøre fisken holdbar. Både tørrfisk og klippfisk er stadig viktige eksportartikler fra Norge til verdensmarkedet.

Torskens indre organer. 1: Leveren. 2: Svømmeblæren. 3: Rogn. 4: Blindsekker. 5: Magesekken. 6: Tarmen (litt skjult bak rognen).
Torsk i Gjesvær.

Oppdrett[rediger | rediger kilde]

Torsk har de siste årene vært mye forsket på når det gjelder oppdrett. Her klarer man å få fram store mengder fisk (hvis man er heldig), likevel kan dødeligheten være hele 90 % opp til et gram. På yngelstadiet blir larvene først fôret med rotatorier og eventuelt artemia, før den blir tilvent en vanlig tørrfôrdiett. Etter rundt tre måneder i et klekkeri veier fisken ca. ett gram, og er klar for påvekstfasen.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sobel, J. 1996. Gadus morhua. In: IUCN 2006. 2006 IUCN Red List of Threatened Species. Downloaded on 06 August 2007.
  2. ^ Artsdatabanken. 8. mai 2007 Gadus morhua. Lenke lagt til 6. august 2007
  3. ^ Ivar Aasen (1918). Norsk ordbog. Kristiania: Alb Cammermeyers forlag. 
  4. ^ Faktablad fra Artsdatabanken. PDF

Andre kilder[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Gadus morhua – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Gadus morhua – detaljert artsinformasjon