1944

Begivenheter i 1944
Dødsfall - Fødsler
Emner
Arkeologi | Film
Litteratur | Vitenskap

1944 i andre kalendere

Gregoriansk kalender	1944 MCMXLIV
Ab urbe condita	2697
Armensk kalender	1393 ԹՎ ՌՅՂԳ
Kinesisk kalender	4640 – 4641 癸未 – 甲申
Etiopisk kalender	1936 – 1937
Jødisk kalender	5704 – 5705
Hindukalendere
- Vikram Samvat	1999 – 2000
- Shaka Samvat	1866 – 1867
- Kali Yuga	5045 – 5046
Iransk kalender	1322 – 1323
Islamsk kalender	1363 – 1364

1944 (MCMXLIV) i den gregorianske kalender var et skuddår som begynte på en lørdag.

Hendelser

Første kvartal

Januar

• 4. januar – Sovjetiske styrker krysser (den tidligere) grensen mot Polen.
• 7. januar – 700 av Oslo-studentene som ble arrestert 30. november 1943 sendes til Tyskland.
• 17. januar – Slaget om Monte Cassino starter.
• 22. januar – Amerikanske styrker går i land ved Anzio og Nettuno i Italia.
• 25. januar – Sovjetiske styrker erobrer Tsjerkassy og truer deler av den tyske armégruppe Syd med omringning.
• 28. januar – Sovjetiske styrker erobrer Svenigorodka og omringer to tyske armékorps på tilsammen 50 000 mann.
• 29. januar – Slagskipet USS «Missouri» blir sjøsatt.
• 30. januar –
  • Amerikanske styrker invaderer Majuro, Marshalløyene.
  • De allierte styrkene ved Anzio (operasjon Shingle) forsøker å bryte ut av brohodet etter åtte dagers styrkeoppbygning, men blir stanset av sterke tyske styrker.
• 31. januar – Amerikanske styrker inntar Marshalløyene.

Februar

• 2. februar – Gestapo innleder massearrestasjoner av involverte i den illegale pressen.
• 13. februar – Norske MTB-er stasjonert på Shetland senker hurtigruteskipet DS «Irma» og lasteskipet DS «Henry» ved Hestskjær fyr på Hustadvika. 61 ombord i hurtigruten og fire i lasteskipet omkommer.
• 14. februar – Innbyggerne på Java gjør opprør mot de japanske okkupasjonsstyrkene.
• 17. – 22. februar – Slaget om Eniwetokatollen pågår, og ender med amerikanske seier.
• 20. februar – Fergen DF «Hydro» senkes på Tinnsjø i Telemark. Ombord er restbeholdningen av tungtvann fra Norsk Hydros anlegg på Vemork. 18 omkommer.
• 26. februar – Sovjetunionen bomber Helsingfors.

Mars

• 18. mars – Andre verdenskrig: Amerikanske bombefly angriper Friedrichshafen.
• 19. mars – Tyskland okkuperer Ungarn etter at landet har åpnet forhandliger med de allierte. Ungarske jøder blir sendt til utryddelsesleiren Auschwitz.
• 24. mars – D/S «Nordnorge», på vei fra Fredrikstad til Tromsø for å settes i hurtigrutetrafikk, torpederes av en britisk ubåt ved Stad. Elleve omkommer.

Andre kvartal

April

• 1. april – Sovjetiske styrker går over grensen til Romania.
• 3. april – «Tirpitz» bombes i Altafjorden.
• 4. april – Amerikanske bombefly angriper București.
• 14. april – En eksplosjon ryster Bombay havn. 300 mennesker omkommer.
• 20. april – Eksplosjonen på Vågen: Det nederlandske lasteskipet «Vorboode» fullastet med ammunisjon eksploderer utenfor kai i Bergen og påfører byen store ødeleggelser.
• 21. april – Kvinner får stemmerett i Frankrike.

Mai

• 16. mai – I London undertegner den norske regjeringen avtaler med Storbritannia, USA og Sovjetunionen om frigjøringen av Norge. Det slås fast at straks krigshandlingene er over, skal frigjorte områder være under direkte norsk styre.
• 18. mai – Andre verdenskrig: Slaget om Monte Cassino – Tyske styrker evakuerer Monte Cassino, og de allierte styrkene erobrer stedet etter kamper som krevde 20 000 menneskeliv.
• 21. mai – En folkeavstemning på Island vedtar å oppløse unionen med Danmark.

Juni

Amerikanske soldater på vei mot Omaha Beach på D-dagen 6. juni

• 4. juni – Allierte styrker inntar Roma.
• 6. juni – D-Dagen: Frigjøringen av Vest-Europa innledes under kodenavnet Operasjon Overlord, og begynner med ilandsettingen av 155 000 allierte soldater på strendene i Normandie i Frankrike.
• 17. juni –
  • Allierte styrker erobrer Elba.
  • Island blir selvstendig republikk.
• 25. juni – Den tyske okkupasjonsmakten i Danmark innfører portforbud som svar på motstandsbevegelsens sabotasje.
• 30. juni – Danskene går ut i folkestreik etter henrettelsen av åtte motstandsmenn.

Tredje kvartal

Juli

• 3. juli – Sovjetiske styrker inntar Minsk.
• 20. juli – Attentat mot Adolf Hitler.
• 21. juli – Andre verdenskrig: Slaget ved Guam starter.
• 23. juli – Sovjetiske styrker befrir konsentrasjonsleiren Majdanek.

August

• 1. august – Folkereisning og oppstand i Warszawa.
• 17. august – De allierte går i land i Sør-Frankrike.
• 23. august – Store deler av Vardø og Vadsø utraderes i sovjetiske bombeangrep.
• 25. august – Allierte styrker inntar Paris.
• 31. august –– Sovjetiske styrker inntar București.

September

• 3. september – Allierte styrker inntar Brussel.
• 4. september – Allierte styrker inntar Antwerpen.
• 7. september – Sovjetiske styrker når grensen til Jugoslavia og etablerer kontakt med Titos partisaner.
• 8. september – V2-bombardementet av London innledes
• 17. september – Operasjon Market Garden iverksettes.
• 19. september –
  • Våpenhvile Finland-Sovjetunionen.
  • Det danske politiet arresteres av okkupasjonsmakten. 2000 sendes til leire i Tyskland.
• 22. september – Sovjetiske styrker inntar Tallinn.
• 26. september – Operasjon Market Garden: Polske og britiske tropper trekker seg tilbake fra Arnhem i Nederland.
• 27. september – Skipet MS «Knute Nelson» sank ved Jærens rev den sammen med flere av skipene i konvoien.

Fjerde kvartal

Oktober

• 3. oktober –
  • Sovjetiske styrker krysser grensen til Norge.
  • Etter 63 dager med kamper overgir Warszawa seg til de tyske okkupasjonsstyrkene.
• 4. oktober –
  • Ubåtbunkeren «Bruno» på Laksevåg, Bergen bombes av britiske fly. 194 sivile, deriblant 60 skolebarn, omkommer.
  • Britiske styrker går i land i Hellas.
• 14. oktober – Britiske styrker inntar Athen.
• 16. oktober – De første sovjetiske styrkene krysser grensen til Tyskland.
• 18. oktober – Sovjetiske styrker krysser grensen til Tsjekkoslovakia.
• 24. oktober – Lokalruteskipet DS «Eira» blir angrepet av allierte fly ved Lepsøya på Sunnmøre. 13 mennesker omkommer.
• 28. oktober –
  • Hitler beordrer tysk tilbaketrekning fra Nord-Norge. Styrkene skal trekke seg tilbake til Lyngen-området. Befolkningen skal evakueres, buskap slaktes, alle bygninger og all infrastruktur jevnes med jorden.
  • De allierte inngår våpenhvile med Bulgaria
• 29. oktober – Laksevåg bombes på nytt. 52 sivile omkommer.

November

• 1. november – Hellas befridd fra de tyske okkupantene.
• 10. november –
  • De første norske styrkene (300 mann fra Brigaden i Skottland) ankommer Finnmark.
  • Luftforsvaret blir opprettet som egen våpengren i Forsvaret.
• 12. november – «Tirpitz» senkes utenfor Tromsø.
• 13. november – Kystruteskip DS «Saude» synker i Vatlestraumen ved Bergen uten tap av menneskeliv etter å ha blitt pårent av tysk ubåt U-1052.
• 21. november – Albanske partisaner inntar Tirana.
• 27. november – Verdenshistoriens 3. verste skipsforlis, Rigel-katastrofen inntreffer ved Sandnessjøen. 2578 omkommer.

Desember

• 2. desember – Amerikanske styrker rykker inn i Saar-dalen.
• 9. desember – Kystruteskip DS «Havda» er på vei fra Trondheim til Bergen i rute da allierte fly går til angrep og senker skipet ved Askvoll. Seks omkommer.
• 16. desember – Ardenneroffensiven: Tyskland setter inn en voldsom motoffensiv mot de Allierte i Ardennene.
• 31. desember –
  • Bombingen av Victoria terrasse: Victoria terrasse, Gestapos hovedkvarter i Oslo, bombes. 79 sivile omkommer.
  • Ungarn gikk til krig mot sin tidligere allierte, Tyskland.

Uten dato

• Andre verdenskrig – Dette året akselererte okkupasjonsmyndighetenes bruk av dødsstraff i Norge, også avretting av gisler eller represalier mot arresterte patrioter. 105 motstandsmenn og -kvinner ble henrettet. I tillegg kom noen tilfelle av dødsstraff for kriminelle forhold.
• Andre verdenskrig – Antallet sabotasjeaksjoner i Norge øker sterkt i omfang. Fra sommeren av får Milorg endelig tillatelse til å sette inn sine sabotasjelag, samtidig som aktiviteten fra innsendte grupper og den kommunistiske motstandsbevegelsen øker. Blant annet Arbeidsmobiliseringens kontorer, tyske skip i havn, krigsviktige industrianlegg, drivstofflagre, lagre av tysk krigsmateriell og jernbanen blir prioriterte mål.

Fødsler

Januar

• 1. – Omar al-Bashir, sudansk statsleder
• 5. – Eystein Eggen, norsk forfatter (d. 2010)
• 5. – Eirin Faldet, norsk politiker
• 5. – Ørnulf Opdahl, norsk billedkunstner
• 7. – Arne Scheie, norsk sportsjournalist
• 7. – Willy Woje, norsk lokalpolitiker
• 9. – Jimmy Page, britisk musiker (Led Zeppelin)
• 12. – Joe Frazier, amerikansk bokser (d. 2011)
• 12. – Inge Viett, tysk terrorist
• 14. – Peter Fechter, østtysk murerlærling (d. 1962)
• 18. – Thorodd Presberg, norsk fotballspiller
• 18. – Kjersti Ericsson, norsk forfatter og politiker
• 18. – Paul Keating, australsk premierminister
• 19. – Knut Andreas Olsen, norsk trubadur (d. 2008)
• 21. – Colin Murphy, engelsk fotballtrener
• 22. – Oddbjørn Jonstad, norsk politiker
• 22. – Angela Winkler, tysk skuespillerinne
• 23. – Rutger Hauer, nederlandsk skuespiller
• 24. – Klaus Nomi, tysk musiker (d. 1983)
• 25. – Tom Koenigs, tysk politiker
• 27. – Nick Mason, britisk musiker (Pink Floyd)
• 27. – Mairead Corrigan, nordirsk fredsaktivist og Nobelprisvinner (fred)

Februar

• 2. – Oqil Oqilov, tadsjikisk statsminister
• 6. – Arne Hanssen, norsk fotballspiller
• 7. – Bjørn Morisse, norsk musikkunstner og tegneserieskaper (d. 2006)
• 8. – Roger Lloyd Pack, britisk skuespiller
• 10. – Vernor Vinge, amerikansk forfatter
• 13. – Lasse Efskind, norsk skøyteløper
• 13. – Peter Tork, amerikansk musiker og skuespiller
• 14. – Alan Parker, britisk filmregissør, filmprodusent og manusforfatter
• 16. – António Monteiro, kappverdisk president
• 18. – Henry Newton, engelsk fotballspiller
• 20. – Willem van Hanegem, nederlandsk fotballspiller og trener
• 21. – Harald Sunde, norsk fotballspiller
• 22. – Jonathan Demme, amerikansk regissør
• 22. – Benny Hansen, dansk skuespiller (d. 1998)
• 24. – Nicky Hopkins, britisk musiker (d. 1994)
• 24. – Terje Sandkjær, norsk politiker
• 24. – Bjørn Aamodt, norsk forfatter (d. 2006)
• 27. – Eli Anne Linnestad, norsk skuespiller
• 29. – Dennis Farina, italiensk–amerikansk skuespillerinne

Mars

• 1. – Roger Daltrey, britisk musiker
• 5. – Svein Gusrud, norsk jazzmusiker
• 7. – Townes Van Zandt, amerikansk countryartist og låtskriver (d. 1997)
• 14. – Nils Georg Fosland, norsk offiser
• 15. – Josef Joffe, tysk journalist
• 17. – Pattie Boyd, britisk modell og fotograf
• 22. – Rigmor Kofoed-Larsen, norsk politiker
• 24. – Vojislav Koštunica, jugoslavisk president og serbisk statsminister
• 30. – Bjarne Hope, norsk skattedirektør (d. 2006)

April

• 4. – Bassam Tibi, syrisk–tysk statsviter
• 7. – Jorunn Kjellsby, norsk skuespiller
• 7. – Gerhard Schröder, tysk kansler
• 8. – Odd Nerdrum, norsk maler
• 13. – Jack Casady, amerikansk musiker
• 14. – Harald Mæle, norsk TV-personlighet og oversetter
• 15. – Dzjokhar Dudajev, sovjetisk luftforsvarsgeneral og tsjetsjensk separatistleder (d. 1996)
• 18. – Åse Gunhild Woie Duesund, norsk politiker
• 20. – Frank Olafsen, norsk fotball–, bandy– og ishockeyspiller
• 22. – Remo Caprino, norsk regissør og filmprodusent
• 22. – Steve Fossett, amerikansk eventyrer (erklært død 2008)
• 23. – Tore Sandberg, norsk forfatter
• 25. – Berit Berthelsen, norsk friidrettsutøver
• 25. – Einar Steen-Nøkleberg, norsk klassisk pianist
• 27. – Siri Austeng, norsk fylkesordfører
• 28. – Günter Verheugen, tysk politiker
• 28. – Magne Aarøen, norsk politiker (d. 2003)
• 29. – Prinsesse Benedikte av Danmark
• 30. – Jon Bing, norsk forfatter og jusprofessor

Mai

• 3. – Peter John Haworth Doyle, engelsk katolsk biskop
• 4. – Paul Gleason, amerikansk skuespiller (d. 2006)
• 5. – Jean-Pierre Léaud, fransk skuespiller
• 5. – John Rhys-Davies, britisk skuespiller
• 6. – Carl I. Hagen, norsk politiker
• 6. – Andreas Baader, tysk terrorist (d. 1977)
• 7. – Eva Norvind, norsk–meksikansk skuespillerinne (d. 2006)
• 9. – Petra Roth, tysk politiker
• 10. – Kalle Fürst, norsk regissør
• 11. – John Fredriksen, norsk skipsreder
• 14. – George Lucas, amerikansk filmregissør, filmprodusent og manusforfatter
• 16. – Jørgen Holte, norsk politiker
• 17. – David Kelly, britisk mikrobiolog (d. 2003)
• 20. – Boudewijn de Groot, nederlandsk artist og låtskriver

Juni

• 5. – Gjermund Eggen, norsk langrennsløper
• 5. – Tommie Smith, amerikansk friidrettsutøver
• 7. – Kjartan Fløgstad, norsk forfatter
• 7. – Erling Wicklund, norsk jazzmusiker
• 8. – Marc Ouellet, canadisk kardinal
• 8. – Babik Reinhardt, fransk jazzmusiker (d. 2001)
• 8. – Knut Erik Andersen, norsk lege (d. 2007)
• 9. – Christine Goitschel, fransk alpinist
• 13. – Ban Ki-moon, sørkoreansk utenriksminister
• 16. – Annie Famose, fransk alpinist
• 18. – Ailo Gaup, samisk forfatter
• 18. – Torstein Bugge Høverstad, norsk forfatter
• 19. – Peter Bardens, britisk musiker (Camel) (d. 2002)
• 21. – Tony Scott, engelsk regissør og produsent (d. 2012)
• 28. – Ellen Auensen, norsk avistegner og illustratør
• 29. – Lars Grini, norsk skihopper
• 29. – Siri Myrvoll, norsk arkeolog (d. 2012)
• 29. – Sean Patrick O'Malley, amerikansk kardinal
• 30. – Terry Funk, amerikansk fribryter

Juli

• 7. – Emanuel Steward, amerikansk boksetrener
• 12. – Mercedes Bresso, italiensk politiker
• 12. – Kjell Kristian Rike, norsk sportsjournalist (d. 2008)
• 14. – Jon Michelet, norsk forfatter
• 18. – Sverre Anker Ousdal, norsk skuespiller
• 19. – Göran Stangertz, svensk skuespiller og regissør
• 21. – John Atta Mills, ghanesisk president (d. 2012)
• 24. – Jan-Carl Raspe, tysk terrorist (d. 1977)
• 25. – Caio Koch-Weser, tysk forfatter
• 26. – Louise Lake-Tack, antiguansk generalguvernør
• 27. – Johan C. Løken, norsk politiker
• 28. – Michael Bloomfield, amerikansk musiker (d. 1981)
• 30. – Adriano Galliani, italiensk visepresident i AC Milan
• 30. – Frances de la Tour, britisk skuespiller

August

• 4. – Bobo Stenson, svensk jazzmusiker
• 5. – Lars Myraune, norsk ordfører og offiser
• 5. – Polycarp Pengo, tanzaniansk kardinal
• 6. – Terje Dalby, norsk journalist (d. 2006)
• 8. – Esma Redzepova, makedonsk sangerinne, skuespillerinne og menneskerettighetsforkjemper
• 11. – Ian McDiarmid, britisk skuespiller
• 16. – James Michel, seychellisk president
• 17. – Rexhep Meidani, albansk president
• 20. – Rajiv Gandhi, indisk politiker (d. 1991)
• 20. – Michael B. Tretow, svensk musiker og plateprodusent
• 21. – Perry Christie, bahamansk statsminister
• 21. – Jackie DeShannon, amerikansk musiker
• 26. – Richard, hertug av Gloucester (Windsor), medlem av den britiske kongefamilien
• 27. – Jan Bols, nederlandsk skøyteløper og syklist

September

• 12. – Leonard Peltier, amerikansk indianeraktivist
• 13. – Peter Cetera, amerikansk musiker
• 13. – Halvor Moxnes, norsk professor i teologi
• 16. – Ard Schenk, nederlandsk skøyteløper
• 20. – Siri Frost Sterri, norsk politiker
• 21. – Hamilton Jordan, amerikansk politiker (d. 2008)
• 25. – Michael Douglas, amerikansk skuespiller
• 26. – Jean-Pierre Ricard, fransk kardinal
• 27. – Villy Haugen, norsk skøyteløper

Oktober

• 1. – Antti Tuuri, finsk forfatter
• 7. – Donald Tsang, hongkongkinesisk regjeringssjef
• 9. – John Entwistle, britisk musiker (d. 2002)
• 14. – Svein Flåtten, norsk politiker
• 15. – Sali Berisha, albansk statsminister
• 15. – Peter Porsch, tysk politiker
• 15. – David Trimble, nordirsk politiker og nobelprisvinner (fred)
• 16. – Jim Warren, amerikansk hundekjører
• 18. – Finn Seemann, norsk fotballspiller (d. 1985)
• 20. – Clive Hornby, britisk skuespiller (d. 2008)
• 28. – Dennis Franz, amerikansk skuespiller
• 30. – Ahmed Chalabi, irakisk politiker

November

• 1. – Rafiq Hariri, libanesisk statsminister (d. 2005)
• 2. – Keith Emerson, britisk musiker (Emerson, Lake & Palmer)
• 2. – Kevin Hector, engelsk fotballspiller
• 5. – Asmund Kristoffersen, norsk politiker
• 7. – Luigi Riva, italiensk fotballspiller
• 11. – Per Ivar Moe, norsk skøyteløper
• 11. – Tore Berger, norsk kajakkpadler
• 11. – Andreas E. Furtwängler, tysk arkeolog
• 14. – Tom McEvoy, amerikansk pokerspiller
• 17. – Gene Clark, amerikansk musiker (d. 1991)
• 17. – Rem Koolhaas, nederlandsk arkitekt
• 18. – Ibrahim Böhme, tysk politiker (d. 1999)
• 18. – Suzanne Brøgger, dansk forfatter
• 18. – Unni Wikan, norsk professor i sosialantropologi
• 19. – Johnny Pevik, norsk motstandsmann (f. 1913)
• 25. – Maarten 't Hart, nederlandsk forfatter
• 26. – Kjellbjørg Lunde, norsk politiker
• 26. – Ans Schut, nederlandsk skøyteløper

Desember

• 1. – Eric Bloom, amerikansk musiker
• 1. – John Densmore, amerikansk musiker
• 2. – Ibrahim Rugova, kosovoalbansk president (d. 2006)
• 4. – Ernst Wroldsen, norsk politiker
• 9. – Neil Innes, britisk musiker og komiker
• 10. – Andris Bērziņš, latvisk president
• 13. – Ursula Evje, norsk politiker
• 14. – Michael Glos, tysk politiker
• 16. – Bjørn Ransve, norsk maler
• 19. – Arne Lindtner Næss, norsk skuespiller og regissør
• 23. – Ingar Knudtsen, norsk forfatter
• 23. – Olav Hagen, norsk illustratør
• 24. – Erhard Keller, tysk skøyteløper

Dødsfall

• 4. januar – Kaj Munk, dansk forfatter og prest (f. 1898)
• 11. januar – Galeazzo Ciano, italiensk facist (f. 1903)
• 23. januar – Edvard Munch, norsk maler (f. 1863)
• 1. februar – Piet Mondrian, nederlandsk maler (f. 1872)
• 30. april – Einar Hoff Hansen, norsk matematiker og fjellklatrer (f. 1923)
• 16. juni – Karl Rasmussen, norsk motstandsmann (f. 1916)
• 26. juli – Reza Pahlavi, persisk sjah (f. 1877)
• 10. august – Berthold Schenk von Stauffenberg, tysk jurist og nazi-motstander (f. 1905)
• 21. oktober – Alois Kayser, tysk misjonær (f. 1877)
• 13. november – Gregers Gram, norsk motstandsmann og fenrik i Kompani Linge under andre verdenskrig (f. 1917)
• 19. november – Johnny Pevik, norsk motstandsmann og medlem av Kompani Linge under andre verdenskrig (f. 1913)
• 29. november – Edvard Tallaksen, norsk motstandsmann og fenrik i Kompani Linge under andre verdenskrig (f. 1917)

Litteratur

• Karen Blixen – Gengældelsens veje
• Agatha Christie – Sparkling Cyanide (Giftige krystaller)
• Pär Lagerkvist – Dvärgen
• Aksel Sandemose – Det svundne er en drøm (Utgitt i Sverige)

Nobelprisvinnere

• Fysikk – Isidor Isaac Rabi
• Kjemi – Otto Hahn
• Medisin – Joseph Erlanger, Herbert S Gasser
• Litteratur – Johannes V. Jensen
• Fred – Ingen utdeling.