Riksrådet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Riksrådet var betegnelsene på de riksorganer i Norge, Sverige og Danmark hvor de fremste av adelen og geistligheten var representert.

Det norske riksrådet hadde sin opprinnelse i kongsrådet på 1200-tallet. Da var det en større rådgivende forsamling som skulle rådgi kongen ved større saker. Det egentlige riksrådet, som oppstod på 1300-tallet, var en selvstendig organisasjon med stor makt. De valgte konger (herav har vi ordet valgkongenes tid) vedtok håndfestninger og ivaretok i stor grad regjeringen av landet under kongens mindreårighet. Dets største betydning hadde det på 1400- og 1500-tallet. I Norge bestod det frem til reformasjonen i 1537.

Ved Christian IIIs håndfestning 1536 opphørte det norske riksrådet. Det danske riksrådet ble avskaffet ved et statskupp gjennomført av Fredrik III, etter at han hadde sikret seg kontroll over hæren under Karl Gustav-krigene i årene før. I årene frem til 1660 var det danske riksrådet svært innflytelsesrikt, ettersom Fredrik III hadde måttet undertegne en meget streng håndfestning ved sitt kongevalg i 1648.

Se også[rediger | rediger kilde]