Grønland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

«Grønland» har flere betydninger.

Kalaallit Nunaat Grønland Grønland
Flagg	Riksvåpen
Offisielle språk:	Kalaallisut, dansk
Hovedstad:	Godthåb (Nuuk)
Styreform: Monark: Landsstyreformann:	Konstitusjonelt monarki Margrethe II Hans Enoksen
Areal: Totalt Herav vann	Rangert som nr. 13 2 166 086 km² 81,1 % (inkl. isbréer) %
Befolkning: Totalt (januar 2008) Tetthet	Rangert som nr. 200 56 462 0,03/km²
Avhengig av:	Danmark
Valuta:	Danske kroner (DKK)
Tidssone:	UTC 0 til −4
Nasjonaldag:	21. juni
Nasjonalsang:	Nunarput utoqqarsuanngoravit Nuna asiilasooq
Toppnivådomene:	.gl
Kart over Grønland:

Grønland er verdens største øy. Geografisk hører den til Nord-Amerika, men politisk til Europa. Grønlands offisielle navn er Kalaallit Nunaat som betyr grønlendernes land.

Grønland inngikk i Norgesveldet i 1251. I 1814 ble realunionen mellom Danmark og Norge oppløst som følge av Kieltraktaten, og Norge ble tvunget inn i en ny union med Sverige. De gamle norske skattlandene Island, Færøyene og Grønland fulgte derimot ikke med Norge, men ble beholdt av Danmark og innlemmet i Det danske riksfelleskap.

Grønland var frem til 5. juni 1953 en dansk koloni. Ved endringen av den danske grundlov 5. juni 1953 fikk øya status som et dansk amt. Etter en folkeavstemning i 1978 fikk Grønland selvstyre med virkning fra 1. mai 1979.

Med dette overførtes mye av kompetansen og ansvaret fra danske politiske myndigheter til grønlandske politiske myndigheter. Man har gradvis overtatt mer og mer av det økonomiske og forvaltningsmessige ansvaret fra den danske stat.

Innhold 1 Historie 2 Politikk 3 Geografi 4 Økonomi og næringsliv 5 Eksterne lenker 6 Referanser

[rediger] Historie

Se utdypende artikkel: Grønlands historie

Fra og med rundt år 1000 kom de nørrøne innflyttere fra Norge og Island til Grønland, ledet av Eirik Raude. Fra Grønland oppdaget Eirik Raudes sønn Leiv Eiriksson Nord-Amerika som han kalte Vinland.

De norrøne innvandrerne anla gårder og livnærte seg hovedsakelig av buskapshold, jordbruk og ikke minst fangst og fiske. Det ble bygget kirker og etablert et eget norsk bispesete. Grønlands bispestol fungerte fram til skipsfarten til Norge stilnet på 1400-tallet.

Det er usikkert når eskimoene, eller inuittene som de selv kaller seg, vandret inn fra de kanadiske øyer, men arkeologiske funn tyder på at dette skjedde etter den norrøne bosetningen slo seg ned. Det er fremdeles uklart hva som skjedde med den norrøne bosetningen. Flere mulige forklaringer er blitt fremmet:

Klimaendringer og overbefolkning kombinert med den skrinne jorda skal sakte ha ødelagt livsgrunnlaget. Andre forklaringer fremhever mulige epidemier, indre stridigheter eller angrep fra eskimoer eller sjørøvere. Den mest eksotiske teorien går ut på at de norrøne innbyggerne på 1400-tallet ble bortført av portugisiske sjørøvere som landsatte fangene på Tenerife hvor de levde videre som slaver på sukkerplantasjene. Denne teorien styrkes ved at forekomsten av multippel sklerose i dag er betydelig høyere her enn i andre deler av Spania. Sykdommen er kjent for oftere å ramme personer med nordisk-genetisk avstamning.

Muligens ligger svaret på gåten i en kombinasjon av de nevnte årsakene. Det er heller ikke umulig at innbyggerne gradvis reiste tilbake til enten Island eller Norge.

I 1814 ble unionen mellom Danmark og Norge oppløst som følge av Kieltraktaten, og Norge ble tvunget inn i en ny union med Sverige. De gamle norske skattlandene Island, Færøyene og Grønland fulgte derimot ikke med Norge, men ble beholdt av Danmark, og var en dansk koloni frem til 1953, da den ble et vanlig amt. Det danske Folketinget vedtok å gi Grønland hjemmestyre i 1978 med virkning fra 1. mai 1979.

Norge okkuperte deler av Øst-Grønland i perioden 10. juli 1931–1933 og kalte dette området Eirik Raudes Land som da ble styrt av en sysselmann. Danmark klaget saken inn for Den faste domstol for mellomfolkelig rettspleie, og Norge tapte saken i en kjennelse den 5. april 1933 som førte til at Norge så trakk seg ut.

[rediger] Politikk

Se utdypende artikkel: Grønlands politikk

Grønland har hatt Hjemmestyre siden 1. januar 1979. Grønlands parlament er Grønlands Landsting, der alle beslutninger som angår Grønlands interne styring tag. Landstinget har 31 medlemmer, og møtes to til fire ganger i året, i Nuuk. Parlamentet er valgt for en fireårsperiode.

Der er syv medlemmer i det nåværende Landsstyret («regjering»), som ble dannet 1. mai 2007. Fire medlemmer er fra partiet Siumut og tre fra partiet Atassut. Hans Enoksen (Siumut) er Landsstyreformand.

Områder som angår både Grønland og Danmark kan kun avgjøres i samarbeid mellom Landstinget og Folketinget. Disse anliggender omfatter bl.a.: udenriks- og forsvarspolitikk, politi og domstoler, valuta og hele råstoffområdet.

Siden 1953 har Grønland som vedtatt i Grunnloven valgt to medlemmer til Folketinget i Danmark. Lars-Emil Johansen fra Siumut og Juliane Henningsen fra Inuit Ataqatigiit (IA) representerer etter folketingsvalget den 13. november 2007 Grønland i Folketinget. Juliane Henningsen og Lars Emil Johansen utgjør sammen med Høgni Hoydal fra det færøyske partiet Tjóðveldi Den Nordatlantiske Gruppe i Folketinget.

[rediger] Geografi

Hovedstaden er Godthåb. Grønland er verdens største øy med et areal på 2 166 086 km², hvorav 410 449 km² er isfritt. Dermed er cirka 81 % av øya dekket av is. Arealet er 50 ganger større enn «moderlandet», Danmark. Befolkningen, som var 56 854 (pr. jan. 2004), er for det meste kun på vestkysten. Dette betyr at befolkningen på Grønland utgjør kun 1 % av Danmarks befolkning.

Grønland er inndelt i 3 landsdeler (amt); Vestgrønland (Kitaa), Østgrønland (Tunu) og Nordgrønland (Avannaa). Disse er pr i dag inndelt i 18 kommuner, hvorav 15 ligger i Vestgrønland. Et strukturutvalg har sett på kommunestrukturen på Grønland, og har anbefalt en sammenslåing til færre kommuner.

[rediger] Økonomi og næringsliv

Selv om Grønland har en næringsstruktur som dekker de fleste næringer, spiller naturalhusholdningen fortsatt en stor rolle. Naturalhusholdning er "ulønnet egeninnsats for å skaffe mat til eget forbruk". ^[1] Store deler av befolkningen lever av egen jakt og fiske, slik at verdien av deres arbeid ikke blir tatt med i offisielle tallstørrelser som brutto nasjonalprodukt.

Klimaendringer gjør at den tradisjonelle fangstkulturen er på vikende front. Varmere klima gjør det vanskeligere for inuittene å reise med hundeslede, og gjør bl.a. bjørnejakt vanskeligere. Varmere klima gir imidlertid mer åpent vann og mer fisk, noe som er gunstig for fisket, og da særlig fiske med båt.^[2] Man ser også en økende sentralisering der folk flytter fra bygdene til de større byene, noe som bekrefter denne effekten.

Grønlands økonomi er i dag avhengig av fiske og fiskeeksport. Rekefangst er den desidert største inntektskilden her. Turismen, med fokus på overnatting, opplevelsesturer og naturopplevelser er en ikke ubetydlig, og voksende, inntektskilde. Denne er imidlertid begrenset på grunn av en kort turistsesong og høye kostnader.

To næringer man ser på mulighetene for å gjøre økonomisk drivverdige er olje og gass og utvinning av mineraler. United States Geological Survey (USGS) anslår at rundt 25% av de gjenværende olje- og gassforekomstene i verden finnes i arktiske strøk.^[3] USGS har også gjort undersøkelser som antyder at det utenfor kysten av Øst-Grønland finnes ca. 31.400 MBOE (millioner tønner olje-ekvivalenter) med olje, gass og flytende naturgass.^[4] Det statlige oljeselskapet NUNAOIL er opprettet for å bistå i utviklingen av en olje- og gasssektor på Grønland. Utfordringen med både olje, gass og mineraler er at mengden må være stor nok samtidig som utvinningskostnadene må være lave nok til at driften skal bli lønnsom.

Offentlig sektor, inklusive offentlig eide selskaper, spiller en stor rolle for Grønlands økonomi. Omkring halvparten av offentlige inntekter kommer som tilskudd fra den danske regjeringen, og er et viktig tilskudd til økonomien.

Grønland hadde en nedgangskonjunktur i begynnelsen av 1990-tallet, men fra 1993 har økonomien bedret seg. Grønlands Hjemmestyre har ført en stram finanspolitikk siden slutten av 1980-tallet, noe som har gitt overskudd i statsbudsjettet og lav inflasjon. Fra 1990 har de hatt underskudd på handelsbalansen med utlandet, etter stengingen av den siste bly- og sinkgruven det året. For 2006 var underskuddet på 1.143 millioner dkr. Inflasjonen i 2006 var på 2,3%, og arbeidsledigheten var 8,6%.

Nøkkeltall	2005	2006
BNP vekst (faste priser)	1,0 %	2,6 %
Inflasjon	2,3 %	2,3 %
Disp. BNI per innb	239.000 dkr	249.000 dkr
Handelsbalanse	-1.165,5 mill dkr	-1.142,5 mill dkr

[rediger] Eksterne lenker

• The Norse History of Greenland 982-1500
• Nyheder fra Grønland

[rediger] Referanser

1. ^ Solveig Glomsrød, Iulie Aslaksen og Bjart Holtsmark (2007). Økonomi, miljø og levekår i Arktis. SSB.no. Besøkt 19.03.2008.
2. ^ Klimaendringer truer inuittene på Grønland. Norden.org (27.09.2007). Besøkt 19.03.2008.
3. ^ Bård Wormdal (11.09.2006). Olje og gass for dummies. NRK.no. Besøkt 19.03.2008.
4. ^ Donald L. Gautier (2007). Assessment of Undiscovered Oil and Gas Resources of the East Greenland Rift Basins Province. USGS. Besøkt 19.03.2008. Sammendrag