Kreft

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kreft
Kreft
Når genmaterialet i normale celler ødelegges så mye at det ikke kan repareres, vil cellen undergå celledød, apoptose (A). Kreftceller unngår apoptose og fortsetter å dele seg ukontrollert (B).
DiseasesDB 28843
MedlinePlus 001289
MeSH C04

Kreft er en fellesbetegnelse på sykdommer som skyldes ukontrollert cellevekst eller deling. I enkelte tilfeller vil en celle dele seg og/eller vokse unormalt, noe som til slutt fører til at det dannes en svulst, celleklump. Godartede (benigne) svulster stopper som regel å vokse etter en stund, mens ondartede (maligne) svulster fortsetter å vokse, og vil etter hvert gjøre alvorlig skade på vev og organer i nærheten.

Kreften kan også spre seg til andre steder i kroppen ved at løse kreftceller blir transportert rundt i kroppen med blodet og lymfesystemet. Disse cellene kan da slå seg til helt andre steder i kroppen og gi såkalte metastaser, dattersvulster. Dette gjelder imidlertid kun ondartede svulster.

Man går ut fra at kreft skyldes både arveanlegg, alder og forskjellige miljøfaktorer, som f.eks. røyking og andre forurensende stoffer.

Omtrent 11 000 mennesker dør av kreft hvert år i Norge.[1] På verdensbasis er dette tallet anslått til 8,2 millioner,[2] noe som utgjør 14,6% av alle dødsfall.

Epidemiologi[rediger | rediger kilde]

Et mammogram med en krefttumor (ved pilen).

Ulike kreftformer har ulik forekomst i befolkningsgrupper rundt om i verden. I Nord-Europa og USA dominerer hudkreft, prostatakreft, lungekreft og brystkreft. I Japan derimot er både prostatakreft og brystkreft uvanlig, og istedet er kreft i magesekken en svært vanlig kreftform. I mange utviklingsland er den vestlige verdens kreftformer uvanlige, noe som riktignok kan bero på lav gjennomsnittlig levealder og mangelfullt helsevesen som gjør at få diagnoser stilles. Av demografiske undersøkelser og genetiske studier er det fastslått at rundt 5 % av alle kreftformer er arvelige mens den store majoriteten er forårsaket av miljøfaktorer.

I Norge fikk 30 099 personer kreft i 2012, av disse var 16 491 menn og 13 608 kvinner. Prostatakreft er den hyppigste kreftformen blant menn – med 4 919 nye tilfeller i 2012. Brystkreft er den kreftformen som rammer flest kvinner – med 2 956 nye tilfeller i 2012. Kvinner og menn sett under ett, er tykk- og endetarmskreft den hyppigste kreftformen med 4 021 tilfeller fordelt på de to kjønn.[3]

I perioden 2008-2012 fikk om lag 220 norske ungdommer i alderen 15 til 25 år kreft.[1]

Symptomer og diagnose[rediger | rediger kilde]

Symptomene på en kreftsykdom varierer veldig med hvilken kreftsykdom det dreier seg om. Mange ganger kan diffuse, uspesifikke symptomer som trøtthet, forandrede blodprøveverdier eller vektnedgang være det første symptomet. I noen tilfeller er det første symptomet en følbar kul. Enkelte svulster kan gi symptomer gjennom å mekanisk komprimere andre vev eller organer. Hjernesvulster kan for eksempel gi symptom gjennom å komprimere omkringliggende, friskt hjernevev og føre til bortfall av ulike hjernefunksjoner, epileptiske anfall eller økt trykk i kraniet. Svulster i spiserøret eller som komprimerer spiserøret kan gi vansker med å svelge og svulster i gallegangen kan gi gulsott. En del kreftformer gir symptomer ved å danne hormoner eller gjennom å på annet vis påvirke organismens grunnleggende, allmene funksjoner. Det finnes et antall såkalte paraneoplastiske syndromer der en kreft gir symptom fra andre organer eller organsystemer som ikke umiddelbart lar seg forklare av kreftens plassering. Svulster kan også gi mer akutte symptomer ved for eksempel å begynne å blø. Om en kreftsykdom gjør vondt eller ikke i de innledende fasene beror på hvor den sitter. Svulster i smertefølsomt vev har en tendens til å gjøre vondt tidligere enn svulster i mindre smertefølsomt vev. Hjernesvulster kan riktignok begynne med hodepine selv om hjernen selv ikke er smertefølsom, avhengig av det økte trykket i kraniet og smertereseptorer i omkringliggende vev.

Kreftsykdommer brukte tidligere å innebære en sikker død, men takket være bedre behandlingsmetoder blir idag mange, statistisk sett, friske. Det finnes i dag effektive screeningmetoder for å finne mange former for kreft før sykdommen bryter ut for alvor, disse inkluderer mammografi for å finne brystkreft, celleprøver (PAP-smear) for å finne livmorhalskreft. Det finnes også en rekke definerte tumormarkører som gjør at forekomsten av en svulst kan påvises gjennom en enkel blodprøve, for eksempel PSA (prostataspesifikt antigen) for prostatakreft.

Behandling av kreft[rediger | rediger kilde]

De tre viktigste behandlingsmetodene er kirurgi, strålebehandling og kjemoterapi med cytostatika (cellegift), hvor kirurgi er den viktigste for enkeltvise solide svulster mens kjemoterapi er mest effektivt for leukemi og kreft som har spredt seg (metastase). Det er som regel viktig at sykdommen oppdages tidlig. En kreft som har utviklet seg så langt at den har utviklet metastaser i andre organer enn den opprinnelige svulsten er vanskelig å kurere.

I tillegg til metodene over kan hormonbehandling brukes for å behandle kreft organer som enten selv produserer hormoner eller er påvirket av dem. Kreft i prostata, eggstokker og brystkjertel er eksempler på kreftformer som ofte behandles med hormoner.[4]

Barn og kreft[rediger | rediger kilde]

I Norge får cirka 130 barn under femten år en kreftdiagnose. Om lag førti barn dør hvert år av kreft.

Kreft er fremdeles den hyppigste dødsårsak av sykdom mellom ett og femten år i verdens vestlige del.

Krefttyper[rediger | rediger kilde]

Statistikk[rediger | rediger kilde]

Kreftregisteret har en oversikt over nøkkeltall i forbindelse med kreft. Der kan man lese at flere menn enn kvinner får kreft i Norge, og at tre av fire krefttilfeller diagnostiseres hos eldre over 60 år. Nedenfor er et utdrag av statistikken de presenterer om forekomster av ulike former for kreft i Norge.

Kreftdiagnoser stilt i Norge 2012[1]
Type Nye diagnoser Dødsfall
Kvinner Menn Totalt Kvinner Menn Totalt
Brystkreft 2956 28 2584 645 4 649
Føflekkreft 875 880 1755 126 188 314
Livmorhalskreft 330 - 330 68 - 68
Lungekreft 1300 1602 2902 943 1242 2185
Prostatakreft - 4919 4919 - 1006 1006
Tarmkreft 1294 1423 2717 595 611 1206

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «Fakta om kreft». Kreftregisteret. 26. september 2014. Besøkt 26. desember 2014. 
  2. ^ (en) World Cancer Report 2014. World Health Organization. 2014. s. Chapter 1.1. ISBN 9283204298. 
  3. ^ (en) Cancer in Norway 2008, Kreftregisteret
  4. ^ «Kreft - behandling». SNL. Besøkt 26. desember 2014. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Kreft – bilder, video eller lyd