Peder Syv

Peder Syv
	Maleri i Hellested kirke i Stevns kommune som antas å forestille den danske presten og språkforskeren Peder Syv
Født	22. feb. 1631; Roskilde (kildekvalitet: nær)
Død	17. feb. 1702 (70 år); Hellested
Beskjeftigelse	Filolog, litteraturhistoriker, prest
Nasjonalitet	Danmark
	Peder Syv på Commons

Peder Pedersen Syv (eller Petrus Petri Septimus^[3] født 22. februar 1631 i Syv ved Roskilde i Danmark, død 17. februar 1702) var en dansk språkforsker, folkeminnesamler og prest.

Liv og arbeid[rediger | rediger kilde]

Peder Syv ble født i landsbyen Syv ved Roskilde og tok senere navn etter fødebyen.^[3] Circa 1663 flyttes han som rektor til Nestved lantinskole.^[3] Han var ikke lenge i rektorstillingen før han ble kallet til sogneprest ved Helsted meninghet i Stevns herred allerede palmesøndag i 1664.^[3]

Han er blitt karakterisert som «Den danske Sprogforsknings Fader».

I Norge er Peder Syv best kjent for Kjempeviseboka som han gav ut i 1695. Dette var en nyutgave av Anders Sørensen Vedels Hundreviseboka. Peder Syv la til hundre nye viser og Kjempeviseboka er derfor også blitt kjent som Tohundreviseboka. De fleste visene har han hentet fra gamle visehåndskrifter eller fra muntlig tradisjon. Noe stoff er også nydiktet på 1600-tallet. Kjempeviseboka ble straks populær, ikke bare i Danmark, men også i Norge og på Færøyene. Norske visehåndskrifter fra 1700-tallet og første delen av 1800-tallet inneholder ofte lange sekvenser med viser skrevet av fra Kjempeviseboka. Han utgav ellers den første danske grammatikkboka, Den danske Sprogkunst fra 1685, og en samling danske og norske ordspråk i to bind, Almindelige Danske Ordsprog utgitt i 1682 og 1688.

Peder Syv, med Kjempeviseboka, Peder Claussøn (1545–1614), med oversettelsen av Heimskringla og Petter Dass (1646–1707), med Bibelsk visebok regnes som de tre viktigste personene for folkelesinga i Norge. I Setesdal gikk disse tre skribentene under navnet «Dei tri Perane» ifølge Johannes Skard.

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

1591: (sm.m. Anders Sørensen Vedel) 100 utvaalde Viiser om Konger, Kæmper og andre .... Kiøbenhavn 1591.^[4]
1663: Nogle betenkninger om det Cimbriske Sprog – om germanske språk
1685: Den danske Sprogkunst eller Grammatica – om dansk grammatikk og språklære
1682: Almindelige Danske Ordsproge og korte Lærdomme med Foregaaende Underviisning om dennem. Samt Efterfølgende Tilhæng af nogle sære / som fordum have væred oc endeel endnu ere brugelige underskedeligen i disse Tre Nordiske Riger. Saa og Et Register paa Titlerne og et andet paa de Gamle og sielden forekommende Ord. Bd. I. Sl. Corfitz. Kiøbenhavn 1682.
1688: Almindelige Danske Ordsprog og korte Lærdomme, Bd. II.
1695: Et Hundrede Udvalgte Danske Viser / Om Allehaande merkelige Krigs-Bedrivt og anden selsom Eventyr / Som sig her udi Riget Ved Gamle Kæmper / Navnvkundige Konger / og ellers fornemme Personer begivet haver / af Arilds Tid til denne nærværende Dag. Forøgede med det Andet Hundrede Viser OM Danske Konger / Kæmper og Andre / Samt hosføjede Antegnelser / Til Lyst og Lærdom. Joh. Phil. Bockenhoffer. Kiøbenhavn 1695.
1695: 200 Viser om Konger, Kæmper og andre – også kjent som Kjempeviseboka eller Tohundreviseboka

Eksempler fra Almindelige danske Ordsprog[rediger | rediger kilde]

Ordspråksamlingene til Peder Syv inneholder ordspråk både fra den eldre Peder Laale og andre. Mange av ordspråkene er fremdeles i bruk, men ofte i en litt annen språklig variant. For eksempel tilsvarer Peder Syvs «eplet triller ei så langt, det smaker jo av roten» vårt «eplet faller ikke langt fra stammen». Andre eksempler i litt nyere dansk språkdrakt er:

Det Onde skriver man i Steen, det Gode i Støv.
Kroget Træe bærer og god Frugt.
Mange bekke og smaa gjøre en stoor aa.
Det stille vand har dend dybe grund.
Smaa børn smaa sorger, store børn store sorger.
Liden tue velter et stort læs.
Bedre uret fred end retfærdig krig.
Døden er ende paa visen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Dansk biografisk leksikon, Dansk Biografisk Leksikon-ID Peder_Syv^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c ^d A.S. (1836). «55. Syv (Peder Pedersen)». Poetisk Læsebog for Børn og barnlige Sjæle: til Brug saavel i Skolen som i huset. Kjøbenhavn: Trykt hos Bianco Luno & Schneider. s. 543. «eller, som han ifølge den Tids Latinraseri kaldtes og selv kaldte sig, Petrus Petri Septimus, fødtes 1631 i Landsbyen Syv ved Roskilde og tog sit tilnavn efter denne sin Fødeby.»
^ Utgivelsen er av Ballhausen og Johansens Thesaurus II, 674 blitt beskrevet som «... et hovedverk i tidens bogproduksjon [og] Et uuttømmelig skatkammer for sprog og kultur».

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

[hash-e3f7e60fd57a19a620f403bcf0bc3c7519ed92fc-1] Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-b7f9ecfc30e7dd1377ac85aa0d2c8ec075c54d21-2] Dansk biografisk leksikon, Dansk Biografisk Leksikon-ID Peder_Syv^{[Hentet fra Wikidata]}

[Poetisk-3] A.S. (1836). «55. Syv (Peder Pedersen)». Poetisk Læsebog for Børn og barnlige Sjæle: til Brug saavel i Skolen som i huset. Kjøbenhavn: Trykt hos Bianco Luno & Schneider. s. 543. «eller, som han ifølge den Tids Latinraseri kaldtes og selv kaldte sig, Petrus Petri Septimus, fødtes 1631 i Landsbyen Syv ved Roskilde og tog sit tilnavn efter denne sin Fødeby.»

[4] Utgivelsen er av Ballhausen og Johansens Thesaurus II, 674 blitt beskrevet som «... et hovedverk i tidens bogproduksjon [og] Et uuttømmelig skatkammer for sprog og kultur».

[1]

[2]

[3]

[4]