Daner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Holger Danske – en mytisk dane kjent fra heltedikt som Rolandskvadet.

Daner er betegnelsen på et nordgermansk folk i området som i dag er sørlige Sverige og Danmark. Fra slutten av middelalderen ble «daner» som betegnelsen erstattet av «dansker». Danene er altså forfedrene til dagens dansker.

Daner ble nevnt i skriftlige kilder fra 500-tallet: av Jordanes i Getica, av Procopius, og av Gregorius av Tours. I Jordanes beskrivelse av landområdet Scandza (antagelig Skandinavia) forteller han at danene var av samme slag folk som suioner (sveaer),[1] og skal ha fordrevet et annet germansk folk ved navn herulere fra sitt hjemland. Daner er dog ikke nevnt av Tacitus, noe som eventuelt kan bety at de på første århundre e.Kr. ikke skilte seg fra suionerne.

I henhold til den danske forfatter fra 1100-tallet, Sven Aggesen, var det den mytisk kong Dan den storlåtne som har gitt navn til danene. Dan kan likevel ha gitt navnet til Danmark i overført betydning. Det ikke før på 700-tallet at daner synes å ha blitt synonymt for hele Danmarks befolkning, men samtidig ble «daner» og «dansk tunge» (dansk språk) tidvis betegnelsen på nordboere generelt. I vikingtiden klarte ikke landene sør for Danmark alltid å skille mellom nordmenn, svensker og daner.

Den etymologiske bakgrunnen til «daner» er sannsynligvis en avledning av det indoeuropeiske *dhen-, som betyr «flate, flatt brett». Danene ga navn til Danmark, og tillegget «mark» i Danmark betyr grense eller grenseområde, altså «Danenes grenseland».[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jordanes. Getica III (23) (engelsk oversettelse av Mierow)
  2. ^ Indo-European Lexicon, Pokorny Master PIE Etyma, side 249, Linguistics Research Center, College of Liberal Arts, The University of Texas at Austin, hentet fra Julius Pokorny: Indogermanisches etymologisches Wörterbuch, Bern: Francke, 1959, 1989.

Se også[rediger | rediger kilde]