Københavns Universitet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Københavns Universitet
Københavns Universitet
Motto Coelestem adspicit lucem (Den [ørnen] skuer det himmelske lys)
Grunnlagt 1479
Type Offentlig universitet
Beliggenhet København
Studenter 36 891 (2010)[1]
Ansatte 9 087 (2010)[1]
Nettsted www.ku.dk/
Metroannekset i Fiolstræde.

Koordinater: 55°39′45″N 12°35′17″Ø Københavns Universitet (latin Universitas Hafniensis) er det eldste universitetet i Danmark og et av de eldre universiteter i Nord-Europa overhodet. Det ble grunnlagt 1. juni 1479 av kong Christian I.

Frem til Det Kgl. Frederiks Universitet ble grunnlagt i Christiania (Oslo), måtte nordmenn reise til København for å studere. Den første nordmannen som er innskrevet i bevarte immatrikuleringsprotokoller ved Københavns Universitet, er den senere prosten i Telemark, Peder Povelssøn Paus (15871648).

Det undervises som regel på dansk, men enkelte kurs er på engelsk og tysk.

Ved flere anledninger måtte Københavns Universitet stenge ned på grunn av pestutbrudd. Dette skjedde i årene: 1546-48, 1553-54, 1564-65, 1575-78, 1592, 1619, 1624-25, 1629 og siste gang 1637-38. Ved pestutbruddet i 1575 ble det utstedt en «Befaling til de højlærde i Kiøpnehafn».[2]

Universitetets historie[rediger | rediger kilde]

Københavns Universitet, "Sødre Campus", Ørestad

Universitetet ble innviet 1. juni 1479 av kong Christian I etter at han hadde fått tillatelse fra pave Sixtus IV til opprettelsen i 1475. Etter tysk forbilde hadde universitet fire fakulteter; teologi, jus, medisin og filosofi.

Frem til reformasjonen i 1536 var Københavns Universitet en del av den romersk-katolske kirke og derfor førte Roskildes biskop tilsyn med universtetet. I forbindelse med reformasjonen overtok staten denne oppgaven.

Inntil staten overtok hadde universitetet et vidtrekkende selvstyre som blant annet medførte at det ikke var underlagt det ordinære rettsvesenet, men hadde egne lover, egne domstoler og eget ordens- og fengselsvesen. Fengselscellene finnes fortsatt i universitetets kjeller.

Magister Peder Albertsen var universitetets første rektor og han ble pålagt av kongen å finne et antall lærde til å undervise. Fra innvielsen i 1479 og frem til 2004 ble universitetet ledet av rektor og et konsistorium. Ved årsskiftet 2004/2005 ble konsistoriet nedlagt og erstattet av et styre og en ansatt ledelse; rektor, prorektor, dekaner og instittutledere.

Med virkning fra 1. januar 2007 har Københavns Universitet fusjonert med Den Kongelige Veterinær- og Landbohøjskole og Danmarks Farmaceutiske Universitet, som ble universitetets 7. og 8. fakultet. Universitetet har dermed mer enn 5 500 forskere tilknyttet.

Fakulteter[rediger | rediger kilde]

  • Det Biovidenskabelige Fakultet for Fødevarer, Veterinærmedicin og Naturressourcer
  • Det Farmaceutiske Fakultet
  • Det Humanistiske Fakultet – Københavns Universitet Amager
  • Det Juridiske Fakultet
  • Det Naturvidenskabelige Fakultet
  • Det Samfundsvidenskabelige Fakultet
  • Det Sundhedsvidenskabelige Fakultet
  • Det Teologiske Fakultet

Bystene ved hovedinngangen[rediger | rediger kilde]

Foran hovedbygningen ved Frue Plads er det oppstilt 6 byster av markante personer fra universitetet, 3 på hver side av midtpartiet. Bystene fremstiller Vilhelm Thomsen, Johan Nicolai Madvig, H.N. Clausen, Joakim Frederik Schouw, Japetus Steenstrup og Niels Bohr. Bysten av Vilhelm Thomsen er utført av Ludvig Brandstrup, Niels Bohr av Jørgen Gudmundsen-Holmgreen og de øvrige av Vilhelm Bissen.[3]

Kjente personer tilknyttet universitetet[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Statistikk for Københavns Universitet
  2. ^ Lise Gerda Knudsen: «Pesten er nu begyndt at hærge her», Personalhistorisk tidsskrift 2008:2, utgitt av Samfundet for dansk genealogi og personalhistorie
  3. ^ Busterne foran hovedbygningen

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Tamm, Ditlev og Slottved, Ejvind (red.), Juraen på Københavns Universitet 1479-2005, København 2005.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]