Islandsk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Islandsk» kan også referere til Island.
Islandsk
íslenska
Brukt i Island Island
Antall brukere 300 000[1]
Lingvistisk
klassifikasjon
Indoeuropeisk
Germansk
Nordgermansk
Vestskandinavisk
Islandsk
Skriftsystem Det latinske alfabetet
Offisiell status
Offisielt i Island Island
Normert av Árni Magnússon institutt
Språkkoder
ISO 639-1 is
ISO 639-2 isl
ISO 639-3 isl

Wikipedia på islandsk
Islandsk på Wiktionary
Portaler: Island · Språk

Islandsk hører til den vest-nordiske grenen av de germanske språkene.

Skrevet islandsk har endret seg lite fra det norrøne skriftspråket, og islendinger kan uten større problemer lese de gamle sagaene. Derimot har islandsk uttale endret seg så mye at en islending fra 1200-tallet og 1900-tallet trolig ville ha store problemer med å forstå hverandre. Den rike og innfløkte grammatikken er for det meste uendret fra norrøn tid, islandsk har blant annet fire kasus, konjunktiv, bøying av verb i personer, bøying av tallord opp til og med fire osv. Islandsk er derfor et av de bedre bevarte språkene i Europa.

Islandsk har ikke større dialektforskjeller, men enkelte regionale småvariasjoner i uttale finnes. Den største forskjellen er at den sørlige delen av Island bruker de bløte konsonantene b, d, g for p, t, k.[2] For øvrig er den helt bløte uttale i det øvrige sydlandet ikke så dominerende i dag, hvilket skyldes mediene.

Islendinger og færøyinger kan til en viss grad forstå hverandre, med litt trening.

Alfabet[rediger | rediger kilde]

Det islandske alfabetet er som følger:

A Á B (C) D Ð E É F G H I Í J K L M N O Ó P (Q) R S T U Ú V (W) X Y Ý (Z) Þ Æ Ö

Uttale[rediger | rediger kilde]

Det er ikke lett å uttale islandsk med en gang, men her kommer et utvalg av hovedreglene, skrevet med vanlige bokstaver.

á = diftongen ao, er der vi har å. Jf. sognamaol.
é = je (isl. 'ég' blir uttalt 'jeg', ikke 'jæi')
ð = th (stemt) som i engelsk 'the'
f = f noen steder, men v i ord vi har v på norsk (dvs. mellom 
    vokaler), eksempel: nor. 'sova' = isl. 'sofa' blir uttalt med 'v'
í = i
i = en mellomting mellom i og e. Som vi sier 'i' i 'minne'
o = å, som 'sove' eller 'over' på norsk.
ó = diftongen ou, som engelsk lang 'o' (t.d. 'go')
þ = th (ustemt) som i engelsk 'thing'
ú = o som i 'nummer' eller 'to'
y = isl. i
ý = isl. í
æ = ei/ai (østlandsk ei)
ö = ø 

au = øy
ei = ey (trøndersk/nordnorsk ei)
ey = isl. ei
ll = dl/tl (som jærsk 'fjedl')
fl = bl 
fn = bn (som jærsk 'nabn')
rn = rdn (ofte bare 'dn', som jærsk 'badn')
hv = kv
h før alle andre konsonanter skal uttales, noe som kan være svært vanskelig for norskspråklige.
k før vokal uttales k. Islandsk har ikke kj-lyden.
kk = hkk (såkalt preaspirert h. Må nesten høres, fins i noen norske fjelldialekter)
pp = hpp

Islandsk har alltid trykket på første stavelse. F.eks. isl. 'bensín' uttales 'bennsin' (med tonem/tonelag som stjerna 'sola', ikke stedet 'Sola').

Eksempler (bindestrek for å skille ordleddene):

Keflavík        utt: keblavik
Reykjavík            reykjavik
Höfn                 høbn
Þingvellir           thingvedlir
Eyjafjallajökull     eyja-fjadla-jøkudl
Mýrdalsjökull        mirdalsjøkudl
Kírkjubæjarklaustur  kirkju-beijar-kløystur
Eldgjá               eld-gjao
Gullfoss             gudlfoss
Hveragerði           kvera-gerthi
Hvítá                kvit-ao
Þjórsá               thjours-ao
jökulhlaup           jøkul-hløyp


Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ethnologues tall fra 1980
  2. ^ Siden Reykjavík er den store smeltedigelen for forskjellige uttalemåter grunnet innvandring, har uttalen der noenlunde stabilisert seg på «mellomhard».

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Icelandic - UCLA Language Materials Project, University of California Los Angeles (UCLA).