Arresø
| Arresø | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Danmark | ||
| Region | Hovedstaden | ||
| Kommune | Gribskov, Halsnæs, Hillerød | ||
| Areal | 39,7 km²[1] | ||
 Arresø 55°58′29″N 12°06′15″Ø | |||
Arresø er Danmarks største innsjø[2] målt etter areal (39,87 kvadratkilometer). Dens største dybde er på 5,6 m, mens gjennomsnittsdybden er på 3,07 m. Den ligger i kommunene Halsnæs, Gribskov og Hillerød. Sjøen har avløp til Roskilde Fjord gjennom Arresø kanal i Frederiksværk, og vanntilførsel fra flere kilder med Pøleå som den viktigste. Langs Arresøs vestside er der flere høydedrag. Øst for Frederiksværk strekker halvøyen Arrenæs seg ut i Arresø.
Navnet består av to ledd, der det første (Arre) er innsjøens opprinnelige navn, med betydningen «Den brune». Det avsluttende leddet -sø ble senere føyet til.[3] En annen tolkning er mannsnavnet Arvi eller navnet på et treslag, som også inngår i gamle stedsnavn som Aruælund, Aruæskogh m. fl. Arwæ- kunne da gå tilbake til urformen *azba- som variant av «asp» (av *aspa-).[4]
Historikk[rediger | rediger kilde]
- I forhistorisk tid
Før yngre steinalder var Arresø et lavvannsområde, Brødemose sund, som forbandt Roskilde fjord og Kattegat. Landhevninger etter siste istid og forandringer av vannstanden i havene medvirket til at sundet ble til fjorden Arrefjord. Denne ble avskåret fra havet for omkring 4.000 år siden. I løpet av de siste 2.500 årene har sjøen blitt en ferskvannssjø, med en siktdybde på ca. 3 m. i steinalderen hadde Arresø ut mot Kattegat en fjordarm som ved landhevningen ble omdannet til myr, den nåværende Ellemosen. Fra perioden 500-100 f.Kr. er det funnet offergaver i myren i form av leirkar, geitebukkskinn og hunder.[5] En trestolpebro, der stolpene ligger skjult under gresset, ble anlagt i steinalderen omkring 2800 f.Kr. og førte ut til en bebodd holme. Siden fikk man en steinsatt vei over myren på Ellemosens smaleste sted.[6] Tibirke oldtidsvei er Danmarks eldste, 100 meter lang og solid fundamentert med en 60 cm tykk brolegning og kantet med store stein. Den ble gjenoppdaget i 1943 under torvegraving.[7]
- I middelalderen
I denne perioden ble tre festningsanlegg bygget langs innsjøens bredder: Dronningholm slott, Annisse på Hovgårds Eng og Asserbo slottsruin.[8]
- 1500-tallet
Landområdene ved Kattegat-kysten ble preget av omfattende sandflukt som blant annet stengte innsjøens avløp, noe som førte til store oversvømmelser. På begynnelsen av 1700-tallet bestemte kongen at en kanal skulle graves for å stabilisere vannstanden i Arresø. De den gang store endringene i innsjøens vannstand medvirket til frigivelse av næringsstoffer fra jordene rundt. Bunnvegetasjonen farget vannet brunt, men i nyere tid har algevekst endret fargen mot grønt.[9]
Forurensning fra Hillerød[rediger | rediger kilde]
I 1920-årene begynte forurensingen av innsjøen, da Hillerød med mange store industrier slapp ut kloakk og urenset spillvann i Pøleå og dermed i Arresø. I senere år har store tiltak blitt utført for å forbedre tilstanden i sjøen, blant annet ved hjelp av renseanlegg og gjenopprettelse av mindre innsjøer rundt Arresø.
Natur[rediger | rediger kilde]
Området rundt Arresø består stort sett av oppdyrkede jordbruksarealer, men også flere større bysamfunn og store skogområder. Rundt nesten hele strandlinjen er det områder med takrør.
Flere områder av innsjøen er av ulike grunner fredet, blant annet på grunn av rastende laksand og fiskeørn, samt ynglende sivhauk og rørdrum. Et stort antall andre fuglearter yngler eller raster i området.
Arresø er EU-habitatsområde nr. 118 og EU-fuglebeskyttelsesområde nr. 106.
- EU-habitatsområde nr. 118
Omfatter Arresø, Ellemose og Lille Lyngby Mose, og er på 4.760 hektar.
Utnevnelsen ble gjort på grunn av forekomsten av stor salamander, molinia-enger på kalkrike, torvholdige eller leire- og siltrike jorder samt alkaliske lavmyrer. Bøkeskoger med asperulo-fagetum.
- EU-fuglebeskyttelsesområde nr. 106
Et 4610 ha stort område av Arresø, utnevnt på grunn av forekomstene av ynglende rørdrum[10] og sivhauk, samt store forekomster av trekkende laksender. I området har man registrert 12 ulike fiskearter, noe som er høyere enn i en gjennomsnittlig dansk innsjø, men ikke uventet om man tar Arresøs størrelse med i beregningen.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ http://www.dst.dk/ext/656736393/0/formid/18-juni-2012-Rettet-tabel-5-kapitlet-Geografi-og-klima---pdf.
- ^ Landskapsplan
- ^ Arresø – Udvalgte stednavnes betydning, NAVNEFORSKNING, Københavns Universitet Arkivert 16. juli 2006 hos Wayback Machine.
- ^ Arresø
- ^ Fjordarmen som ble myr
- ^ Tisvilde oldtidsvei
- ^ https://www.visitnordsjaelland.dk/nordsjaelland/planlaeg-din-tur/oldtidsvejen-ved-tibirke-gdk1110717
- ^ «Asserbo slottsruin». Arkivert fra originalen 27. mars 2022. Besøkt 8. mars 2021.
- ^ Naturstyrelsen
- ^ Natura 2000-handleplan (s. 3)[død lenke]