Skallmodellen
Skallmodellen er en måte å vise hvordan et atom ser ut. Den har fått navnet sitt av at den sorterer elektronene i skall utover i atomet.
Innhold |
Historie [rediger]
Skallmodellen ble første gang tegnet av dansken Niels Bohr og lagt fram i 1913. Den lignet på Ernest Rutherfords atommodell (Ruthefords atommodell) med et elektron som snurret rundt en atomkjerne. I midten av 1920 årene viste det seg at Bohrs modell ikke kunne brukes til å forklare atomets egenskaper. Forskere fant ut at det ikke var mulig å bestemme helt nøyaktig hvor elektronene er, og tenkte derfor en modell med en sky rundt atomkjernen (skymodellen). Begge modellene brukes fortsatt i dag.
Bohrs postulat [rediger]
For at atommodellen hans skulle stemme, måtte han legge frem to postulater.
- Et atom kan eksistere i noen bestemte energitilstander uten å miste energi så lenge det er i den tilstanden.
- Når et atom går fra en energitilstand til en annen med lavere energi, blir energiforskjellen sendt ut som et enkelt foton.
Energiforskjellen blir regnet ut ved:

Hvor h er Plancks konstant og f er frekvensen.
Skallmodellen [rediger]
Skallmodellen er en atommodell som setter elektronene i baner utover i atomet. Det lager et veldig oversiktelig bilde over atomet, sånn som vi tenker oss det. Det er plass til forskjellig antall elektroner i hvert skall, det er 2 plasser i det første, 8 i det andre, 18 i det tredje.
Byggestoffene i et atom [rediger]
Elektron, proton og nøytron
Atomet er bygd opp av tre forskjellig type partikler, vi har elektronet som er negativt ladd, vi har protonet som er positivt ladd, og nøytronet som er nøytralt. Nøytronet og protonet er satt sammen av enda mindre partikler, kvark. Diameteren på et proton eller et nøytron er ca. 2,5 fm.
Se også [rediger]