Kristiansand
Koordinater: 58°08′27″N 008°00′000″Ø
| Kristiansand | |||||
|---|---|---|---|---|---|
|
|||||
| Land |  Norge |
||||
| Fylke | Vest-Agder | ||||
| Status | Kommune | ||||
| Adm. senter | Kristiansand | ||||
| Areal – Totalt: – Land: – Vann: |
276,43 km² 261,11 km² 15,32 km² |
||||
| Befolkning | 84 710[a] | ||||
| Kommunenr | 1001 | ||||
| Målform | Bokmål | ||||
| Internettside | www.kristiansand.kommune.no | ||||
| Politikk | |||||
| Ordfører | Arvid Grundekjøn (H) (2011) | ||||
| Befolkningsutvikling 1951–2010[b] | |||||
 |
|||||
|
a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. april 2013)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB |
|||||
Kristiansand er en by og en kommune i Vest-Agder fylke, og er også fylkets administrasjonssenter. Kristiansand er Norges femte største by og hadde 84.476 innbyggere pr 1. januar 2013.
Kristiansand grenser i vest til Søgne og Songdalen, i nord til Vennesla og Birkenes, og i øst til Lillesand i Aust-Agder. Folketallet er tilsammen med disse omkringliggende kommunene 128 552 (1. januar 2012). De interkommunale aktivitetene i Knutepunkt Sørlandet inkluderer alle disse kommunene, samt Iveland.
[rediger]
Byen er oppkalt etter sin grunnlegger, kong Christian IV, som grunnla byen Christianssand 5. juli 1641. I 1877 ble skrivemåten Kristiansand innført i Norges Statskalender, og samme skrivemåte ble gjort gjeldende for Kristiania og Kristiansund, og senere ble stavemåten tatt i bruk i kommunale sammenhenger. Den eldre skrivemåten Christianssand har vært beholdt i navn på en del bedrifter og foreninger, slik som Christianssands Bryggeri, Christianssands Byselskab, politiske partier i byen o.a.
Natur og geografi [rediger]
Kristiansand ligger strategisk plassert ved Skagerrak, og før åpningen av Kiel-kanalen var området svært viktig militært og geopolitisk. Dette førte til at stedet i århundrer fungerte som militært støttepunkt, fra Harald Haarfagres kongsgård til Danmark-Norges festningsanlegg og senere som garnisonsby. Kristiansand er en innfallsport til og fra Kontinentet, med ferjesamband til Danmark og innenlands utgangspunkt for jernbanetraséen langs bunnen av Sørlandsgrabenen.
Denne delen av Agder tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedefoldingene, med sterk metamorfose i den sistnevnte.[1] Et underlag av 1 600 – 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 – 1 000 mill år gamle, og stedvis 1 550 – 1 480 millioner år gamle). Øst i kommunen starter Bamblefeltet og strekker seg østover til Grenland.
De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Det er også ganger av gabbro og dioritt, sjeldnere eklogitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning.[2] Utenfor Flekkerøy var det i eldre tider en vulkan som har etterlatt vulkanbergarten vesuvian ved Eg nord for bysentrum.
Kristiansand har temperert klima med varme somre og kjølige vintre. Snøfall er periodisk og ikke årvisst. Golfstrømmen gir lokal oppvarming gjennom overflatestrømmene langs Norskerenna.
Historie [rediger]
- Hovedartikkel: Kristiansands historie
Kristiansandsområdet har hatt bosetting i uminnelige tider. I 1996 ble det funnet et godt bevart skjelett av en kvinne fra ca. 6500 f.Kr i nabokommunen Søgne. Dette beviser et svært tidlig tilhold i skjærgården. Stedet Grauthelleren (Grathelleren) på Fidjane er en antatt steinalderboplass. I 2010 ble det for første gang i Norge funnet et såkalt Sarupanlegg fra yngre steinalder, ca. 3400 f.Kr., ved Hamresanden. Øst for Oddernes kirke er det foretatt utgravninger av landsbybosetninger fra århundrene like før og etter år 0. Disse er, sammen med et tilsvarende funn fra Rogaland, helt unike i norsk sammenheng. Enkeltgårder var det dominerende mønsteret i Norge i eldre tid, men her er det funnet landsbyformasjoner. Andre, arkeologiske funn i gravhauger rundt Oddernes kirke på Lund vitner om bosettinger fra ca. 400 e.Kr, og det ble i 1907 funnet 25 kokegroper like utenfor kirkeveggen som sannsynligvis er enda eldre. Syd og vest for kirken fantes tidligere et av Sørlandets aller største gravfelt fra førkristen tid. Det antas at det lå en kongsgård på Oddernes allerede før 800, og Oddernes kirke ble reist omkring 1040.
Før steinkirken ble bygd, er det antatt at én eller kanskje to stolpekirker av tre har stått på samme sted. Utgravningene under og rundt runesteinen for noen år siden, da den ble flyttet inn i våpenhuset, har utfra gravfunn dokumentert at kirkegården må ha vært uvanlig stor allerede i høymiddelalderen. Dette betyr at området har hatt et høyt folketall i tida før svartedauden.
Allerede på 1300-1400-tallet var det en travel havn og et lite tettsted ved Otra nederst på Lund (Lahelle). Et annet viktig element i utviklingen er havnen ved Flekkerøy, som var den viktigste langs Skagerrakkysten fra 1500-tallet og som fikk sine første befestninger med fort i 1555 under Christian III. Lensherre Palle Rosenkrantz fikk i 1635 ordre om å flytte fra Nedenes og bygge en kongsgård ved Flekkerøy. Før anleggelsen av Kiel-kanalen mellom Nordsjøen og Østersjøen hadde byen meget stor strategisk betydning.
Kong Christian IV besøkte stedet i alle fall i 1630 og 1635, og den 5. juli 1641 grunnla han formelt byen Christianssand på «Sanden» på andre siden av Torridalselva (Otra). Byen ble anlagt i renessansestil med regelmessig byplan (kvadratur), og handelsborgere i hele Agder ble beordret til å flytte til den nye byen. Til gjengjeld skulle de få diverse handelsprivilegier og 10 års skattefrihet. I 1666 ble Christianssand garnisonsby, og i 1682, besluttet kongen at bispesetet skulle flyttes fra Stavanger til Christianssand. Bispedømmet endret samtidig navn til Christianssands stift.
I 1734 opplevde byen sin første, og svært ødeleggende bybrann. Senere på 1700-tallet, etter den amerikanske uavhengighetskrigen, opplevde byens skipsbyggere stor vekst. Oppsvinget varte helt frem til Napoleonskrigene, som med sin blokade og sjøkrig ble et hardt slag for handelen. Danmark-Norge støttet Frankrike og var utsatt for nådeløse, britiske angrep. Historien om Terje Vigen vitner om dette. Først i 1830-årene begynte økonomien å ta seg opp, og den norske veksten i skipsfarten ble viktig for Christianssand.
En annen viktig hendelse var anleggelsen av Eg Sindssygeasyl i 1881, den andre psykiatriske sentralinstitusjonen i Norge, etter Gaustad. Det psykiatriske sykehuset trakk høyt spesialiserte leger til byen og ga også mange kvinnearbeidsplasser.
Den siste store bybrannen i 1892 la halve Kvadraturen, opp til Christianssands domkirke i aske. Kirken var gjenreist i mur etter brannen i 1880.
Med utbyggingen av vannkraft på Sørlandet ble det etterhvert etablert industri, særlig med Kristiansands Nikkelraffineringsverk AS (senere Falconbridge Nikkelverk, nå Xstrata Nikkelverk) i 1910. Første verdenskrig ble, økonomisk sett, en god periode for Kristiansand, som nøytral skipsfartsby. Krisen som fulgte med paripolitikken på 1920-tallet og verdenskrisen på 1930-tallet kjentes godt også i en handelsby som Kristiansand.
Arbeiderbevegelsen hadde viktige pionerer i byen, og Leo Trotsky bodde et drøyt år i skjærgården utenfor Kristiansand i sitt eksil. Det var Arnulf Øverland som tok ham med seg fra Randesund til Ny-Hellesund i Søgne i 1936.[3] I mellomkrigstiden ble Kristiansand et senter for intellektuelle, særlig etter at arkitekten Thilo Schoder slo seg ned i 1932.
Kristiansand ble angrepet 9. april 1940 av tyske marinestyrker og besatt av en hærstyrke på 800 mann. Under utbyggingen etter krigen ble bydelen Lund bygget videre ut, og på 1960- og 70-tallet ble Vågsbygd i vest bygd ut til å bli en bydel med 20 000 innbyggere. På 1980-tallet lå byens industri og næringsliv nede. Men fra andre halvdel av 1990-tallet skjøt næringslivet fart, med utvikling av bedrifter for skips- og offshoreutstyr, sikkerhetsteknologi og brønnboring.
De eldre kommunale arkivkildene for kommunen (og de tidligere kommunene) finnes i dag hos Interkommunalt arkiv i Vest-Agder (IKAVA). Dette inkluderer protokoller fra for eksempel kommunestyre, formannskap, fattigstyre, skolestyre og arkiver med blant annet personopplysninger i form av klientarkiver, skatteprotokoller, men også skoleprotokoller.
Kommuneutviklingen [rediger]
Den byplanen Christian IV godkjente i 1641 gav rom for 15 000–20 000 innbyggere, og det tok nesten 300 år før byen nærmet seg dette.
Derfor kom den første utvidelsen av grensene først etter 280 år, da byen ved lov av 14. juni 1921 ble tillagt ca. 2,75 km² av Lund, som til da hadde tilhørt Oddernes kommune.
Vel 40 år senere, 1. januar 1965, ble alle de omliggende kommuner Oddernes, Randesund og Tveit, slått sammen med Kristiansand. Den nye «storkommunen» Kristiansand fikk dermed et innbyggertall på vel 50 000.
Kommunens geografiske midtpunt ligger i Nodeviga.[4]
Tettsteder i Kristiansand [rediger]
Tettstedet Kristiansand ligger i sin helhet innenfor kommunegrensene og hadde pr. 1. januar 2012 et folketall på 70 204. I tillegg regner SSB at det er fire tettsteder i Kristiansand kommune: Skålevik (Flekkerøy) har 3 026 innbyggere, Strai har 1 636, Justvik 1 803 og Tveit med 1 396 innbyggere per 1. januar 2012[5].
De sørligste delene av tettstedet Vennesla ligger også i Kristiansand kommune.
Tettstedet Kristiansand er nr. 8 i rekkefølge blant landets tettsteder, mindre enn dobbeltbyene Skien-Porsgrunn og Fredrikstad-Sarpsborg og tettstedet Drammen.
Som regionsenter [rediger]
Utdypende artikkel: Kristiansandregionen
Selv om tettstedet Kristiansand har en befolkning som er lavere enn i Kristiansand kommune, og kun 8. størst i Norge, er det det klart største tettstedet mellom Porsgrunn/Skien i nordøst (2 timer med bil) og Stavanger/Sandnes i vest (3 timer med bil), og dermed det naturlige regionsenteret. Pendlerområdet med Kristiansand som sentrum (storbyområdet eller metro-området på engelsk) strekker seg også videre ut enn de 7 kommunene som er i Kristiansandregionen, da man kan komme seg vesentlig lenger fra Kristiansand sentrum ved en times pendling enn til disse nabokommunene, noe man betegner ved uttrykket Agderbyen. I denne sammenhengen går dagens grense ved Mandal i vest og Arendal i øst, med ytterligere økning av området ettersom planlagte veiprosjekter blir fullført (hvor man skisserer fra Vigeland i Lindesnes i vest til Tvedestrand i øst), i tillegg til områder fra innlandskommuner som Marnardal (både vei og tog) og Audnedal (kun tog).
Kultur [rediger]
Generelt [rediger]
.jpeg)
Kristiansand er kjent som «sommerby», med stor tilstrømming av turister i sommermånedene. Spesielt Dyreparken trekker mange tilreisende. Dyreparken er den nest mest besøkte turistattraksjonen i Norge, bare slått av Holmenkollen. I 2006 hadde parken 626 037 besøkende.
Norges største musikkfestival, Quartfestivalen, ble arrangert i Kristiansand i begynnelsen av juli hvert år fra 1991. Festivalen strakk seg over fem dager, og hadde konserter på store scener på Odderøya, samt på en del mindre scener rundt om i byen. Quartfestivalen satset hvert år på å få store, internasjonale artister til festivalen. I tillegg var festivalen kjent for å stadig booke artister som var på vei til internasjonale gjennombrudd. Det er ikke få av dagens store stjerner som tidligere har opptrådt på Quartfestivalens mindre scener. Sommeren 2007 fikk festivalen sterk konkurranse fra Hovefestivalen på Tromøya og boet gikk til skifteretten i begynnelsen av juni 2008. I 2009 ble festivalen igjen arrangert, da under navnet Quart. Også dette konseptet endte i skifteretten.
Det arrangeres flere andre festivaler i Kristiansand av mindre format, som Protestfestivalen og Southern Discomfort i september og Dark Season i oktober
Kristiansand Symfoniorkester har ca. 65 heltidsansatte musikere. Giordano Bellincampi er sjefsdirigent fra 2013. Et nytt konsert- og teaterhus, «Kilden», ble åpnet i januar 2012.
I Kristiansand ligger også Sørlandets Kunstmuseum. Museet er det andre, store, regionale kunstmuseum i Norge. Sørlandets kunstmuseum ligger i sentrum av Kristiansand i lokaler som tidlgere rommet Kristiansand katedralskole. Museet er en stiftelse, og den ble opprettet i 1995, med fylkene Aust-Agder og Vest-Agder som initiativtakere sammen med Kristiansand kommune og Christiansands billedgalleri. Museet arbeider både med billedkunst og kunsthåndverk.
Museet driver en utstrakt kunstfaglig virksomhet som bl.a. omfatter utstillinger av den faste samlingen, temporære samtidskunst-utstillinger og vandreutstillinger til skoler og barnehager. Stiftelsen skal arbeide for å skape interesse, kjennskap og kompetanseheving i forhold til billedkunst, kunsthåndverk og andre visuelle uttrykksformer. Museets samlinger bygger på kunst som tilhørte Christiansands billedgalleri.
Christianssands Kunstforening er en av Norges eldste og største kunstforeninger, grunnlagt i 1881. Kunstforeningen er en medlemsstyrt forening, delvis finansiert med offentlige midler. Christianssands Kunstforening er et moderne utstillingssted for samtidskunst og besitter ca. 650 m² utstillingslokale i Kristiansand sentrum. Foreningen startet oppbyggingen av Det Faste Galleri i 1902. Det bestyres av kunstforeningens styre, og er i dag deponert i Sørlandets Kunstmuseum.
I 2007 vant Kristiansand kommune prisen «Norges kulturkommune» som er innstiftet av Norsk kulturforum, og deles ut hvert annet år.
Cultiva er en selveiende stiftelse som skal forvalte kapitalen etter at bystyret valgte å selge kommunens eierandeler i Agder Energi til Statkraft. Stiftelsen har hatt fokus på kunst, kultur, kreativitet og kompetansebygging og støttet prosjekter på disse feltene i Kristiansand inntil finanskrisen førte til at virksomheten måtte reduseres til et minimum i 2011.
Fiskebrygga i Kristiansand er meget populær i sommermånedene. På 1990-tallet ble området restaurert. Det var tidligere et tradisjonelt fiskemottak, men har i dag restauranter, brygger og bebyggelse med trefasader. Området ligger på begge sider av Gravane-kanalen, som skiller sentrum fra Odderøya. På kanalen er det et yrende båtliv i sommerukene.
Porto Rico – Kristiansands kulturelle frihavn – er ett av pilotprosjektene i Verdiskapningsprosjektet til Riksantikvaren.
Byens mest kjente fotballag, Start, spiller i 2013 sin 33. sesong i Eliteserien etter å ha rykket opp fra 1. divisjon i 2012. Klubbens største meritter er seriemesterskapene i 1978 og 1980. Fram til og med sesongen 2006 hadde klubben sine hjemmekamper på Kristiansand stadion, men fra og med 2007 ble aktivitetene flyttet til et nybygd stadion, Sør Arena. Andre fotballklubber i byen er bl.a. Fløy (Flekkerøy), Vigør og IK Våg. Det finnes også gode håndballklubber (KIF og Våg Vipers), basketklubb (Kristiansand Pirates) og volleyballklubb (Grim VBK).
Kristiansands byvåpen [rediger]
Hovedelementene i byvåpenet er Den norske løve foran et furutre. Kongekronen viser at byen ble grunnlagt av en konge. Under kronen står bokstavene R.F.P.. Dette er en forkortelse for Regna Firma Pietas, som betyr Gudsfrykt styrker rikene. Dette var kong Christian IVs valgspråk. Rundt seglet står teksten Cavsa Triumphat Tandem Bona, som betyr Den gode sak seirer til slutt. Dette er byens valgspråk.[6]
Tusenårssted [rediger]
Kommunens tusenårssted er «Tresse» – Retrenchementet, byens festplass foran Christiansholm festning, nederst i Festningsgata mot Østerhavna. Tusenårsskiftet ble markert der med bl.a. et stort skilt.
Et mindre skilt som skal markere tusenårsstedet for fremtida er laget, men pr. 2011 ikke montert i påvente av at festplassen skal gis en ansiktsløfting. Det skal også graves en kanal innenfor festninga, slik at denne igjen blir liggende på en holme. Disse prosjektene venter på politisk behandling og bevilgning.
Tusenårstreet ble plantet på gressplenen mellom festplassen og lekeplassen/isbanen i Tresse. [7]
Sanger [rediger]
- «Kristiansands sangen» (Adolf Hansen). Erling Tofteland med Robert Levins orkester. Innspilt i Oslo i januar 1951. Utgitt på 78-platen HMV A.L. 3131.
- «Kristiansand-visen» (Vilhelm Krag/Eyvind Alnæs). Erling Tofteland med Robert Levins orkester. Innspilt i Oslo i januar 1951. Utgitt på 78-platen HMV A.L. 3131.
Politikk [rediger]
Bystyret har 53 representanter. Arvid Grundekjøn (H) er ordfører. (Se også egen Liste over ordførere i Kristiansand).
Kommunestyrevalgresultat 2011:[8]
| Parti | Prosent | Stemmer | Seter i by-/kommunestyret | Medlemmer av formannskapet |
|||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Høyre | 26,5 | 5,4 | 10220 | 2654 | 14 | +3 | 3 |
| Arbeiderpartiet | 26,4 | 6,5 | 10184 | 3060 | 14 | +3 | 4 |
| Kristelig Folkeparti | 16,5 | -2,2 | 6378 | -345 | 9 | -1 | 3 |
| Fremskrittspartiet | 11,3 | -4,3 | 4369 | -1247 | 6 | -3 | 1 |
| Venstre | 4,9 | 0,5 | 1883 | 296 | 3 | +1 | 1 |
| Demokratene i Norge | 3,8 | 3,8 | 1477 | 1477 | 2 | +2 | |
| Pensjonistpartiet | 3,3 | -2,2 | 1293 | -709 | 2 | -1 | 1 |
| Sosialistisk Venstreparti | 2,8 | -1,3 | 1082 | -383 | 1 | -1 | |
| Miljøpartiet De Grønne | 2,1 | -0,5 | 817 | -121 | 1 | - | |
| Rødt | 1,6 | -0,6 | 618 | -186 | 1 | - | |
| Senterpartiet | 0,7 | -0,7 | 281 | -216 | - | -1 | |
| Valgdeltakelse/Total | 61,3 % | 38602 | 53 | 13 | |||
| Ordfører: Arvid Grundekjøn (H) | Varaordfører: Jørgen Kristiansen (KrF) | ||||||
Utdanning og forskning [rediger]
Universitetet i Agder ble etablert i 2007, basert på Høgskolen i Agder, som var dannet i 1994 som en sammenslåing av seks tidligere høgskoler: Kristiansand lærerhøgskole, Agder distriktshøgskole, Kristiansand sykepleierhøgskole, Arendal sykepleierhøgskole, Agder ingeniør- og distriktshøgskole (Grimstad) og Agder musikkonservatorium. Universitetet har om lag 10.000 studenter. 7.500 av disse er i Kristiansand, de øvrige 2.500 i Grimstad. Alle universitetets studietilbud i Kristiansand er lokalisert i en campus på den tidligere ekserserplassen Gimlemoen på Gimle øst for Otra, mellom Spicheren og Gimlevang. Universitetet tilbyr et bredt utvalg studier på alle nivå, organisert i fem fakulteter: Fakultet for humaniora og pedagogikk, Fakultet for teknologi og realfag, Fakultet for helse og idrett, Fakultet for økonomi og samfunnsfag og Fakultet for kunstfag. På Gimlemoen ligger også Sørlandet kunnskapspark, bygget opp med midler fra blant annet Cultiva-fondet (salget av Agder Energi). I Sørlandet kunnskapspark finnes en rekke virksomheter med en viss faglig tilknytning til universitetet, slik som Agderforskning, en del av Cappelen Damm forlag, o.a.
Kristiansand ble garnisons- og kirkeby fra 1664, og fikk katedralskole i 1684 og latinskole i 1734. Offentlige videregående skoler i dag er Kristiansand katedralskole Gimle, Vågsbygd videregående skole, Kvadraturen videregående skole og Tangen videregående skole.
Private videregående skoler er m.a. Noroff Videregående Skole og Sonans utdanning. Privatskolen Sørlandets maritime videregående skole har også tilhold i Kristiansand. Denne skolen tilbyr to linjer, TIP og maritime fag. Skolen er en internatskole, der elevene bor og får opplæring ombord på skoleskipet MS «Sjøkurs».
Industri og næringsliv [rediger]
Christianssands bryggeri er byens tradisjonsrike produsent av øl- og mineralvann. Bryggeriet ble etablert i 1859, og alle CBs produkter brygges på kildevann fra bryggeriets egen kilde, Christian IVs kilde.
Hennig-Olsen er en iskremfabrikk med hovedkontor og produksjonslokaler i Kristiansand. Fabrikken ble startet i 1960, men Hennig-Olsen-familien har produsert iskrem i Kristiansand siden 1924, da Sven Hennig-Olsen startet iskremproduksjon på bakrommet i sin tobakkskiosk.
Falconbridge Nikkelverk ble grunnlagt som Kristiansand Nikkelraffineringsverk A/S i 1910. Selskapet eies av sveitsiske Xstrata og har omtrent 500 ansatte. I oktober 2006 fikk det offisielt navnet Xstrata Nickel Nikkelverk.
I Korsvik industriområde på østsiden av Kristiansandsfjorden er det etablert virksomheter som utvikler boreteknologi, kraner, vinsjer og annet utstyr for oljeindustien verden over. Blant disse er National Oilwell Varco og Aker MH.
Orklaeide Elkem har drevet et raffineringsverk for ferrosilisium og microsilica på Fiskå i Vågsbygd gjennom mange år. Der bygges nå en ny fabrikk for fremstilling av polykristallinsk silisium for solcelleindustrien. Anlegget er planlagt med en kapasitet på 5 000 tonn årlig.
Som verksted for en relativt stor skipsfartsby fikk Kristiansands Mekaniske Verksted og P. Høivolds Mekaniske Verksted rask vekst. Det er ikke mange igjen av rederiene som en gang var byens ryggrad. Overgangen fra seil til damp ble ikke prioritert ved inngangen til 1900-tallet, og under overgangen til motordrift i mellomkrigstiden ble rederiene på Østlandet ledende til fortrengsel for sørlandsrederne. Men noen av rederiene bestod og tilpasset seg, som Rasmussens rederi som idag har en mangsidig virksomhet med utgangspunkt i offshore-selskap, diversifisert med eiendom og investeringsvirksomhet.
Samferdsel [rediger]
Hovedartikkel: Samferdsel i Kristiansand
Kristiansand er et viktig knutepunkt for transport og kommunikasjon. Byen er norsk ende- og startpunkt for E18, E39 og riksvei 9 gjennom Setesdalen. Byen har jernbaneforbindelse til Stavanger og Oslo med Sørlandsbanen, en stor havn med bl.a hurtigbåt- og ferjeforbindelse til Hirtshals (Danmark). Kristiansand lufthavn, Kjevik har direkteforbindelser med Oslo, Stavanger, Bergen, København, London, Aberdeen og Amsterdam.
Kollektivtrafikken lokalt i byen og i distriktet skjer med base i Kristiansand Rutebilstasjon og trafikkterminalene til Bussen Trafikkselskap AS, frem til 1 oktober 2010, da busskjøringen i Kristiansandsområdet ble overtatt av Nettbuss Sør.
Riksveier [rediger]
E18 er hovedveien østover fra Kristiansand mot Oslo, mens E39 er hovedveien vestover mot Stavanger, og også sydover mot Aalborg. I tillegg har man Riksvei 9 som er hovedveien nordover i Setesdal til Haukeligrend, mens Riksvei 41 og Riksvei 420 går mot hhv. nordøst og øst.
Vennskapsbyer [rediger]
Kjente kristiansandere [rediger]
Diverse [rediger]
I tiden før postnummer ble tatt i bruk, var det vanlig å skrive "Kristiansand S" i adresser på brev, for å markere forskjellen fra bynavnet Kristiansund (N).
Kristiansands nordiske vennskapsbyer er Hjørring (Danmark), Kervo (Finland), Reykjanesbær (Island) og Trollhättan (Sverige). Andre vennskapsbyer er Münster i Tyskland, Letchworth i England, Orleans i Frankrike, Rajshahi i Bangladesh og Gdynia i Polen.
I Norden er Kristiansand den 35. største byen.
Se også [rediger]
Bilder fra Kristiansand [rediger]
-
Klynga i Kr. Sand.jpgBoligområdet Klynga
-
Høst i baneheia.jpg3. Stampe i Baneheia
-
Superspeed ved kai.jpgMS «Superspeed 1» ved Cruisekai 1
Eksterne lenker [rediger]
- Kristiansand kommune
- Blomsterbyen Kristiansand, parkvesenets hjemmeside
- Region Kristiansand, nettsted eid av Kristiansand kommune
- SSBs faktaark om Kristiansand kommune
- Historiske bilder fra Kristiansand
Referanser [rediger]
- ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til – Norges geologi, Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.
- ^ Berggrunnskart over Norge, NGU 2006. (kart)
- ^ se side 80 i Jan G. Langfeldts bok: Langfeldtslekten og Ny-Hellesunds historie, (utgitt i 2004)
- ^ Ultramarin
- ^ (1. januar 2012). Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.. Besøkt 11. september 2012.
- ^ Regler om bruk av Kristiansands byvåpen og segl i ikke kommunalt øyemed, besøkt 15. mai 2011
- ^ Tresse og Festninga, besøkt 12. juli 2011
- ^ regjeringen.no: Kommunestyrevalgresultat 2011 Kristiansand
|
||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|||||||||
