Kulturlandskap

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Historisk vei gjennom beitelandskap med urban bebyggelse i bakgrunnen. Vestnorsk kulturlandskap ved Bergen.
Beitende husdyr bidrar til et åpent kulturlandskap.
Jordbrukslandskap i Frankrike.
Terrassert jordbrukslandskap for risdyrking i Yunnan i Kina
Kystjordbruk på Vestvågøy i Lofoten.

Kulturlandskap er landskap som – i større eller mindre grad – er påvirka av mennesker. Det rene, upåvirkede naturlandskap er kulturlandskapets motsetning.

Kulturlandskapet omfatter et vidt spekter av menneskelig påvirkning, fra jeger- og samlerkulturers lite kulturpåvirka områder, via beitelandskap og jordbrukslandskap til bylandskaper som nesten i sin helhet er menneskeverk. Områder som er helt upåvirka av menneskelig aktivitet kan kalles urlandskap, men slike finnes knapt på jorda i dag. Det er vanlig å bruke betegnelsen naturlandskap om områder der naturlige økosystemer dominerer, og kulturlandskap om områder der økosystemene er vesentlig endret og menneskelige innslag er godt synlige.

Landskap basert på menneskelig virksomhet[rediger | rediger kilde]

Kulturlandskap er ikke økologisk stabile. I jordbrukslandskapet opprettholdes f.eks. en kunstig økologisk balanse gjennom hogst, sviing, beiting, drenering, jordbearbeiding, såing og ugrasbekjempelse.

Ulike aspekter på landskapet[rediger | rediger kilde]

Kulturlandskapet kan betraktes fra flere innfallsvinkler. Ved en visuell tilnærming beskriver en det landskapsbildet en ser med øynene eller kan studere ut fra kart og bilder. En funksjonell tilnærming betrakter menneskenes utnyttelse av områdets naturressurser. I en strukturell tilnærming vil en se på landskapet som et uttrykk for beboernes tilpasning til økonomisk-politiske maktstrukturer i samfunnet.

Strukturer fra ulike tidsperioder[rediger | rediger kilde]

Kulturlandskapet må betraktes fra en historisk synsvinkel. Det kulturlandskapet vi opplever i dag er i de fleste tilfeller lag på lag med rester av kulturlandskap fra ulike tidsperioder, med ulike driftsformer og ikke minst samferdselssystemer. Dagens mennesker har stadig mindre erfaring og kunnskap som gjør dem i stand til å tolke sporene etter tidligere tiders førindustrielle bruk av landskapet. Ofte må man hente inn eksperthjelp som arkeologer og kulturhistorikere (etnologer) for å tolke spor etter tidligere tiders kulturlandskap.

Legger en vekt på de ulike måtene folk identifiserer seg med landskapet på, slik det kommer til uttrykk i muntlige beretninger, i litteraturen og kunsten, kan en si at en har en humanistisk tilnærming til landskapet.

Ulike definisjoner av kulturlandskap[rediger | rediger kilde]

Definisjoner av kulturlandskap kan grupperes i tre hovedgrupper (etter Jones 1991):

Det menneskeformede landskap[rediger | rediger kilde]

I henhold til Bruun (1996) er kulturlandskapet det menneskeformede landskapet

De truede elementene[rediger | rediger kilde]

Kulturlandskap kan også defineres som verdifulle trekk eller elementer som er truet i det menneskeskapte landskapet.

Brukes ofte om det gamle jordbrukslandskapet som særegent i forhold til urbane miljø, som inneholder av verdifulle kulturminner og kulturarv, inneholder av verdifulle kulturbetingede biotoper (leveområder) med stort økologisk artsmangfold og /eller estetisk høyverdig i forhold til "moderne" ensidige drevne produksjonsflater, bygninger i standardisert byggestil etc.

Elementer av betydning[rediger | rediger kilde]

Kulturlandskap kan også defineres som elementer i landskapet som har betydning for en gruppe mennesker i en bestemt kultur eller sosioøkonomisk sammenheng.

Begrepet brukes om "en måte å se på", avhengig av individuelle erfaringer og sosialt betingete forventinger. Landskapet utgjør et sett av symboler, som uttrykker menneskets verdigrunnlag, og folks mentale forestillinger om landskapet er sentralt.

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Jones, Michael (1999): Kulturlandskapets utvikling i Norge. (Trondheim)
  • Framstad, Erik og Ingunn Lid (1999): Jordbrukets Kulturlandskap, Forvaltning av miljøverdier. Universitetsforlaget.
  • Fremstad, Eli og Asbjørn Moen (red.) (2001): Truede vegetasjonstyper i Norge.  NTNU Vitenskapsmuseet Rapp.

bot. Ser. 2001-4: 1-231. (Trondheim) [1]

  • Norderhaug, Ann et. al. (red.) (1999): Skjøtselboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker. Landbruksforlaget. [2]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]