Immateriell kultur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Immateriell kultur eller ikke-materiell kultur er en fellesbetegnelse for åndelige kulturytringer, så som folkediktning, språk, performans, sosiale skikker, ritualer, samt kunnskaper og ferdigheter knyttet til tradisjonelt håndverk. Immateriell kultur er dessuten brukt om ideer og menneskelige erfaringer i form av nedarvede tanker og handlingsmønstre.

Den immaterielle kulturen har vært folkloristikkens primære forskningsfelt. I en grenseoppgang mot etnologien er det sagt at de to søsterfagene deler studiet av skikker, i det materielle (etnologi) og dets negasjon, det immaterielle eller åndelige (folkloristikk), mellom seg.

Dokumentasjon[rediger | rediger kilde]

Når det gjelder dokumentasjon av immateriell kultur i Norge står Norsk Folkeminnelag (NFL) og deres skriftserie i en særstilling. Siden starten i 1920 og frem til nå (2008) har NFL utgitt 160 boktitler med diverse emner fra hele det immaterielle kulturfeltet, med tradisjonsspesifikke kulturytringer fra alle landets fylker og fra nær sagt hver bygd; eventyr, sagn, anekdoter, ballader, trosforestillinger, religiøse, politiske og holdningsmessige aspirasjoner, skikker, folkelig dramatikk, ritualer, værmerker, trollformler, osv..

Andre anvendelsesområder[rediger | rediger kilde]

Når termen immateriell blir brukt i sammenstilling med andre ord, som f.eks. verdier, kulturarv, rettigheter, mål, etc. viser det straks til ulike interesseområder eller til strategiske valg. «Immaterielle verdier» er også kommet til anvendelse som et mer dynamisk, vitalt og moderne uttrykk for det oppkonstruerte, sammensatte ordet «hjerne-kapital».

Kulturvern under «usynlighetshatten»[rediger | rediger kilde]

I forbindelse med kulturvern er immateriell kulturarv satt opp som et spesielt satsningsfelt innenfor UNESCO-konvensjonen. Så lite håndfast, usynlig og flyktig som den immaterielle kulturen er må det ekstraordinære tiltak til for å bevare og trygge den. I det den immaterielle kulturen er avhengig av menneskelig formidling eller tradering mellom generasjoner er den allerede i utgangspunktet foranderlig. Dette er ikke alltid til skade, men like gjerne til berikelse, men uttrykkene bør dokumenteres. Dette kan gjøres ved film- og lydopptak eller ved å oversettes til andre konserverende medier som trykksaker, bøker, CDer og DVDer.

Bevaring og revitalisering[rediger | rediger kilde]

I sær hvor nærings- og livsformer er truet, hvor en etnisk minoritet underlegges en dominant kultur eller hvor det foregår en sterk modernisering kan innsamlingsvirksomhet både virke styrkene ved at det vises respekt og interesse for kulturuttrykkene og føre til at kunnskap som for all tid ville forsvunnet likevel kunne bli bevart. I visse tilfeller har arkivert og publisert materiale (bøker, plater og film) ført til revitalisering eller såkalte folklorismer, slik vi i det senere har sett eksempler på vedrørende det middelalderlige stjernespillet, som riktignok uten sitt opprinnelige, folkelig-burleske innhold er tatt opp igjen både som masseprosesjoner i gatene og som dramatiske forestillinger i barnehager og skoler.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]