Christian IV av Danmark og Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Christian IV
Konge av Danmark og Norge
Christian IV av Danmark og Norge
Christian IV av Danmark, maleri av Pieter Isaacsz 1611-1616
Valgspråk: Fromhet styrker riket
Regjeringstid: 15881648
Født: 12. april 1577, Frederiksborg slott
Død: 28. februar 1648 (70 år), Rosenborg slott
Begravet: Christian IVs kapell i Roskilde domkirke
Foreldre: Frederik II og
Sophie av Mecklenburg
Ektefelle‍(r): Anna Kathrine
Kirsten Munk
Barn: Med dronning Anna Kathrine:
Frederik
Christian
Sofie
Elisabeth
Frederik III
Ulrik
Med Kirsten Madsdatter:
Christian Ulrik Gyldenløve
Med Karen Andersdatter:
Dorothea Elisabeth Christiansdatter
Hans Ulrik Gyldenløve
Med Kirsten Munk:
Anne Cathrine Christiansdatter
Sophie Elisabeth Pentz
Leonora Christina Ulfeldt
Valdemar Christian
Elisabeth Augusta Christiansdatter
Frederik Christian
Christiane Sehested
Hedevig Ulfeldt
Marie Cathrine Christiansdatter
Dorothea Elisabeth Christiansdatter
Med Vibeke Kruse:
Ulrik Christian Gyldenløve
Elisabeth Sophie Gyldenløve

Christian IV eller Christian Kvart (skrives også Qvart[1]) (født 12. april 1577, død 28. februar 1648) var konge av Danmark og Norge og hertug av Slesvig og Holsten fra 1588 til 1648. Han tilhørte huset Oldenburg og var sønn av kong Frederik II og Sophie av Mecklenburg.

Christian var knapt 11 år da faren døde. Derfor utnevnte det danske riksrådet en formynderregjering som besto av fire riksrådsmedlemmer under ledelse av Niels Kaas. Formelt var Christian IV konge i 60 år, i realiteten bare 52 år.

Oppvekst[rediger | rediger kilde]

Christian IV krones 1596. Historiemaleri av Otto Bache fra 1887

Christian ble født på Frederiksborg slott og ble døpt i Vor Frue kirke i København 2. juni samme år. Kongefamilien benyttet anledningen til to ukers feiring både på slottet og i byen.[2] Som skikken var tok besteforeldrene - Ulrik av Mecklenburg-Schwerin og Elisabeth av Danmark - med seg barnet til oppfostring.

Etter to år ble han hentet hjem igjen og Frederik fikk han valgt som sin etterfølger på herredagen i Odense i april 1580.[2] Valget ble stadfestet i Norge to år senere uten at prinsen var til stede.

Christians skolegang begynte i 1583 da han fikk Hans Mikkelsen som lærer. Skrivebøkene hans er bevart og gjennom dem kan man se noe av den opplæringen tronarvingen mottok. Av opptegnelser fremgår det at han fikk undervisning i skjønnskrift, flere språk; han snakket og skrev dansk, tysk, og latin og kunne gjøre seg forståelig på fransk, spansk og italiensk.[3] Han fikk også opplæring i andre fag; matematikk, geometri, tegning og bygningskonstruksjon. Videre ble han undervist i musikk og flere forskjellige idretter som ballspill, fekting og dans i tillegg til historie, rettslære og krigskunst.[3][4]

Deler av undervisningen foregikk i en liten klasse bestående av Christian og utvalgte barn fra adelen. Frederik II ga detaljerte bestemmelser for utdannelsen.

Først i 1596 ble Christian kronet til konge. Selve kroningen fant sted i Vor Frue kirke og ble forestått av Sjællands biskop Peder Jensen Vinstrup.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Christian IV til hest og arkitekt Hans van Steenwinckel den yngre med Rosenborg slott i bakgrunnen. Maleri av Karel van Mander 1638.

Økonomisk sett førte Christian en merkantilistisk politikk, som var mer gunstig for Danmark enn Norge. Ved å begrense markedet med høye tollmurer bandt han nordmennene til dyrt dansk korn i stedet for billig baltisk korn, mens danskene kunne kjøpe norsk metall (blant annet kobber) til en lavere pris. På denne tiden delte han ut handelsmonopoler til kjøpsteder. Han opprettet det islandske, det grønlandske og det ostindiske kompaniet, og i 1616 overtok han kolonien Trankebar i India. Men kongens ambisjoner var å gjøre Danmark-Norge til Nord-Europas sterkeste makt politisk, økonomisk og militært. Imidlertid hadde han store problemer med bare å opprettholde den danske lederstillingen i Norden etter at Sverige hadde innledet en ekspansiv politikk. Den dansk-norske flåten ble kraftig opprustet (og i hovedsak bemannet av nordmenn), men hæren var ikke jevnbyrdig med den svenske bondehæren og måtte i stedet basere seg på dyre tyske leiesoldater i stort antall. Kalmarkrigen i 1611–1613, som fra dansk side i stor grad ble ført med leietropper, førte ikke til noe resultat. 30% av Christians sjøoffiserer kom fra adelen. De var født til lederstillinger, men hadde ofte så liten kjennskap til sjøfart at kongen måtte forby dem å diskutere sjøfart mens mannskapet hørte på – da ville det bli altfor tydelig hvor kunnskapsløse offiserene faktisk var.[5]

I 1619 sendte kongen Jens Munk av sted med fregatten «Enhjørningen» og sjakten «Lamprenen» for å finne sjøveien til India og Kina nord for Canada. Før avreisen talte kongen selv under en gudstjeneste i Holmens kirke til de 64 mann som skulle reise. Ekspedisjonen var en del av kongens planer om å kunne ta kontroll over de arktiske stredene både i nordøst og nordvest og på denne måten sikre seg tilgang til rikdommene i India og Kina.

Tross Riksrådets motstand brakte han i 1625 Danmark inn i den tyske religionskrig, tredveårskrigen, et foretagende som endte med fiasko og en periode med okkupasjon og utplyndring av Jylland.

I 1643 rykket den svenske generalen Lennart Torstensons tropper opp gjennom Jylland, som nå for annen gang på tyve år ble besatt – Torstenson-krigen, hvor den 67-årige Christian IV i 1644 ledet slaget på Kolberger Heide. Under dette sjøslaget mistet kongen synet på sitt ene øye, idet en svensk kule traff en kanon på det danske flaggskipet «Trefoldigheden». Episoden er fremstilt av Wilhelm Marstrand i «Christian 4. på Trefoldigheden» som henger i Roskilde domkirke.

Krigen endte igjen med et nederlag, og i fredsslutningen ved Brömsebro opphørte den danske dominans i Norden, og Christian IV måtte heretter i større utstrekning rette seg etter Riksrådet.

Reiser[rediger | rediger kilde]

Christian hadde stor tiltakslyst og dette ga seg blant annet utslag i mange reiser. Han var i Norge mellom 25 og 30 ganger. De fleste av reisene gikk til Oslofjordregionen, Båhuslen og Agder, han var fire ganger i Bergen. Den ene gangen han var innom Bergen var i forbindelse med en reise langs hele den vestlige og nordlige norskekysten helt til Kolahalvøya i 1599. På dette toktet reiste han som Christian Frederiksen.[6]

Byggherre og bygrunnlegger[rediger | rediger kilde]

Selv om hans regjeringstid var preget av militære nederlag og økonomisk tilbakegang, fremstår Christian IV som en av de mest fremtredende, elskede og beundrede konger i Danmark og Norges historie. Det skyldes ikke minst alle byene han anla i sin tid: Christianshavn, Christianstad i Skåne og Christianopel i Blekinge, Glückstadt i Holsten, Christiania (Oslo), Christianssand og Konningsberg (Kongsberg) i Norge. Byene er anlagt etter renessansetidens idealer, hvor gatene ligger vinkelrett mot hverandre.

I København etterlot han seg mange vakre bygninger som Børsen, Holmens kirke, Rosenborg slott, Regensen, Trinitatis kirke med Rundetårn, som skulle tjene som observatorium, Nyboder, Proviantgården, Tøjhuset og Bryggerhuset. Dessuten bygde han om Frederiksborg slott ved Hillerød til et vakkert renessanseslott. Han var utvilsomt den største byggherre som har vært i Norden.

Christian IV døde 28. februar 1648 på Rosenborg og ble bisatt i Roskilde domkirke. Han ble etterfulgt av sønnen Frederik III.

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Den eldre Christian IV malt av Karel van Mander.
Portrettsamlingen på Frederiksborg slott.

Christian fikk i alt 24 barn, seks av disse med Anna Kathrine som han giftet seg med i 1597, deriblant den fremtidlige kongen, Frederik III. Allerede før dronningen døde i 1612, hadde kongen innledet et forhold til Kirsten Madsdatter, som han fikk et barn med. Kort tid etter ble Karen Andersdatter hans nye elskerinne. Med henne fikk han tre barn. Endelig fikk han tolv barn med Kirsten Munk, som han var gift med til venstre hånd, bl.a. Leonora Christina, som allerede i en alder av 15 år ble gift med Corfitz Ulfeldt. Kongen og Kirstens mangeårige, stormfulle forhold endte med at han beskyldte henne for utroskap og for å forsøke å forgifte ham, og han lot seg skille fra henne. Etter 1629 levde Christian sammen med Vibeke Kruse, som han fikk to barn med.

Gjennom sine mer enn 3000 etterlatte brev har man fått god innsikt i Christian IVs tanker, følelser, personlige liv og ikke minst alle hans byggeprosjekter.

Christian IV var en velutdannet og kreativ person, han snakket fem språk og spilte på flere musikkinstrumenter. Han tegnet og konstruerte store deler av sine egne byggverk. Han hadde stor interesse for teknikk og vitenskap og fant opp enkelte hjelpemidler, blant annet en maskin for å ruge ut kyllinger.

Han fulgte med på det meste av det som skjedde innen familien, blant annet passet han på at alle hans avlagte klær ble sydd om slik at de kunne brukes av et av barna i barneflokken. Han gjorde ikke forskjell på barna og behandlet dem likt enten de var født innenfor eller utenfor ekteskap.

Christian IV elsket fester med god mat og vin og kunne reise på turer med venner og bli borte i dagevis. Han boltret seg i kvinnelig selskap, gikk med ring i øret, hadde en lang hårpisk som han stelte nøye og tygget på kanel for at han skulle lukte godt.

Barn[rediger | rediger kilde]

Christian IVs barn med dronning Anna Kathrine:

  • Frederik – 15. august 1599–9. september 1599
  • Christian den udvalgte prins Christian 1603
  • Sofie – 4. januar 1605–7. september 1605
  • Elisabeth – 16. mars 1606–24. oktober 1608
  • Frederik 1609 (senere Frederik III)
  • Ulrik 1611

Christian IVs barn med Kirsten Madsdatter:

Christian IVs barn med Karen Andersdatter:

Christian IVs barn med Kirsten Munk:

Christian IVs barn med Vibeke Kruse:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ola Stemshaug, red. (1981). Norske personnamnstudiar (norsk). Oslo/Gjøvik: Det Norske Samlaget. s. 18-19. ISBN 82-521-2008-3.  Johan Falkberget er særs nøyaktig når han forholder seg til historiske navn. I romanene bruker han Christian Qvart.]
  2. ^ a b Langslet side 27
  3. ^ a b Langslet side 30
  4. ^ Langslet side 31
  5. ^ Jens Riise Kristensen: Barbariet tur retur (s. 26), forlaget Ørby, 2003, ISBN 87-89797-17-5
  6. ^ Rune Blix Hagen: Christian 4.s dristige sjøreise til det ytterste nord i 1599

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Lars Roar Langslet: Christian IV : konge av Danmark og Norge, 1997. som E-bok
  • Steffen Heiberg (2006). Christian 4. - en europæisk statsmand (dansk). København: Gyldendal. ISBN 87-02-04328-9. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]



Forgjenger:
 Frederik II 
Konge av
Danmark-Norge

Etterfølger:
 Frederik III 

Stamtavle[rediger | rediger kilde]