Industrialisering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dampmaskinen var en av hovedårsaken til starten på industrialiseringen
Kullgruve-dampmaskin på Westfälisches Industriemuseum
Fabrikkbygg i Tyskland rundt 1860

Industrialisering er betegnelsen på å gå over fra manuelt til automatisert og maskinelt arbeid. Utviklingen innen industriteknikken har endret industriens produksjon gjennom mekanisering- og automatiseringsprosesser, en teknikk- og teknologiprosess som drives frem gjennom endringer som kommer av ny kunnskap. Omskifting fra trekull til steinkull gjorde at man kunne lage bedre stål, som igjen var med på eskalere hele industrialiseringsprosessen.

Starten[rediger | rediger kilde]

Industrialiseringen startet på 1700-tallet i Storbritannia med oppfinnelsen av dampmaskinen, og spredte seg raskt til andre europeiske land, samt USA. Industrialiseringen endret arbeidslivet og familielivet, miljøet og forholdet mellom samfunnsklassene. Klasseskillet mellom fabrikkeiere og arbeidere vokste frem, og tilstandene for arbeideren var dårlige, med mye utnyttelse, lave lønninger og farlig arbeidsmiljø.

Produksjonen av maskiner til landbruket førte til mer effektivt jordbruk, noe som frigjorde arbeidskraft som igjen ble brukt i den voksende fabrikkindustrien. Man brukte dampmaskiner til pumping av vann i gruver, som drivkraft til maskiner innen tekstilindustrien, og dampmaskinen ble brukt som drivkraft på skip. Raskt ble også lokomotivet oppfunnet, og jernbanen var et faktum.

Med de nye kommunikasjonsmidlene ble det åpnet for en ny era, Imperialismen, som førte til masse kolonisering utenfor Europa av europeiske land, spesielt Afrika, men også India. Nye handelsruter ble laget, og gamle ble effektivisert, og en ny verdenshandel ble opprettet.

Virkninger[rediger | rediger kilde]

Industrialiseringen førte til massiv miljøforurensning, enormt klasseskille, storbyslum og tettbebyggelser. men økte også forskjellen mellom de industrialiserte landene og utviklingsland.

Industrialiseringen i Norge[rediger | rediger kilde]

Fra Kristiania og Bergen spredte industrialiseringen seg til andre byer og landsdeler i Norge. Mot slutten av 1800-tallet vokste nye industrigrener fram. De store forandringene i landbruket på denne tiden blir kalt det store hamskiftet. Den økte effektiviseringen førte til avviklingen av husmannsystemet, og arbeidere i jordbruket søkte inn til byene for å ta arbeid på fabrikkene. Mange valgte å utvandre til USA. Norge fikk nye kommunikasjoner, den første jernbanestrekningen ble åpnet i 1854.

Industrialiseringen i Sovjetunionen[rediger | rediger kilde]

Russland fikk sin industrialisering via Femårsplanen som ble innført av Josef Stalin i 1929, kun to år etter han ble leder av unionen. Resultatet av dette var at jordbruket ble lagt over til kollektivbruk for effektivisering, og arbeidskraften som ble overflødig ble tvangsbeordret til å delta i industrialiseringen ved å arbeide på fabrikker. Man økte eksporten av landbruksprodukter enormt, selv om produksjonen gikk ned så mye som 30% enkelte steder. Dette førte til hungersnød i Nord-Kaukasus og Ukraina, og millioner døde som følge. Industrialiseringen i seg selv var forøvrig vellykket, og ble gjennomført på kun fire år, og ikke fem som planlagt.

Se også[rediger | rediger kilde]

historiestubbDenne historierelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.