Skandinavia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Satellittbilde av Skandinavia 19. februar 2003.
Skandinavia og Fennoskandia

Skandinavia er tradisjonelt et begrep for den geografiske regionen som utgjøres av de tre monarkiene Danmark, Norge og Sverige. Den kollektive betegnelsen Skandinavia reflekterer den kulturelle likheten og de sterke historiske og sosiale bånd som knytter disse landene sammen til tross for deres politiske selvstendighet. I Skandinavia snakkes det nordiske språk, og de nordiske landene Finland og Island blir ofte ansett som deler av Skandinavia, på grunn av landenes historiske tilknytning til, og påvirkning av, monarkiene.[1] På 1800-tallet oppsto en felles nasjonalfølelse som søkte å forene skandinaver som ett folk (se skandinavisme). I dagens politikk er det mer vanlig at man bruker begrepet Norden når det gjelder samarbeid over landenes grenser.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Skandinavia omfatter den skandinaviske halvøy, samt Jylland og øyene imellom, og tar sitt navn etter førstnevnte, som antas å være oppkalt etter landskapet Skåne.[trenger referanse]

Ordet nevnes første gang av den romerske naturvitenskapsmann Plinius den eldre (23-79) i formen Scadinauia; det tydes som en sammensetning av germansk *skadin- (skade, (klippe)skjær) og *aujō (øy). Stedsnavnet Skåne (norrønt Skáney), som betegner Skandinavias sydspiss, kommer sannsynligvis av dette *Skadinaujō.

Den greske geograf Ptolemaios skriver om fire øyer ved navn Skandiai i Østersjøen øst for Jylland, tre små og én stor (Fyn, Lolland, Sjælland og Skåne?) Den gotiske historieskriver Jordanes (ca. 485-552) forteller at goterne stammet fra øya Scandza, som i den nordlige del midt på sommeren hele døgnet har dagslys og omvendt ved midtvinter hele døgnet har natt. Det er uvisst om Skandia er en forkortelse for *Skadinaujō eller en selvstendig avledning.

I det angelsaksiske Beowulf-kvadet finner vi formen Scedenigge.

I de eldste samiske joiketekstene beskrives verden på nord-samisk skadesi-suolu og øst-samisk skađsuâl i betydningen skades øy (Svennung 1963), dette bekreftes også i andre gamle joiketekster om ulven som suolu gievra – den sterke på øya.

Landområder og byområder[rediger | rediger kilde]

Flagg Land Hovedstad Største byer Folketall Areal Tetthet
Sverige Sverige Stockholm Stockholm, Göteborg, Malmö 9 074 055 449 964 km² 20 pr km²
Danmark Danmark København København, Aarhus, Odense 5 515 575 43 094 km² 128 pr km²
Norge Norge Oslo Oslo, Bergen, Stavanger 5 002 942 323 802 km² 15 pr km²
Totalt Skandinavia Stockholm, København, Oslo 19 518 704 878 219 km² 22 pr km²
Land Byregion Folketall i 45 min radius [2]
Sverige Storstockholm 3&506&2379293&2 379 293 [3]
DanmarkSverige Øresund 3&506&2170206&2 170 206 [4]
Norge Stor-Oslo 3&506&1344053&1 344 053 [5]
Sverige Göteborg 3&506&1099222&1 099 222 [6]
Danmark Aarhus 3&505&823666&823 666 [7]
Danmark Odense 3&505&596328&596 328 [8]
Sverige Helsingborg 3&505&520811&520 811 [9]
Danmark Aalborg 3&505&510681&510 681 [10]
Danmark Herning 3&505&491900&491 900 [11]
Sverige Linköping 3&505&395251&395 251 [12]
Norge Bergen 3&505&379954&379 954 [13]
Sverige Västerås 3&505&367783&367 783 [14]
DanmarkTyskland Sønderborg 3&505&343622&343 622 [15]
Danmark Næstved 3&505&323637&323 637 [16]
Norge Stavanger 3&505&310385&310 385 [17]
Sverige Örebro 3&505&294593&294 593 [18]
NorgeSverige Nedre Glomma 3&505&282776&282 776 [19]

Definisjoner[rediger | rediger kilde]

Blant land utenfor Skandinavia, og kanskje spesielt på engelsk, blir Skandinavia ofte oppfattet som synonymt med Norden, det vil si at man i tillegg til de tre monarkiene Norge, Sverige og Danmark også inkluderer Finland og Island. Disse landene har begge en lang historisk og kulturell tilknytning til Skandinavia, og deler av Nord-Finland er også en del av den skandinaviske halvøy. Finland har både finsk og svensk som offisielle språk, i tillegg til den finlandssvenske minoritetsbefolkningen. På finske, selvstyrte Åland er 91,2% av innbyggerne svenskspråklige. Det finske språket er derimot ubeslektet med språkene som snakkes i de andre nordiske landene.

Island ble like fullt befolket av skandinaver i det første årtusen, men språket er ikke lenger gjensidig forståelig med skandinaviske språk slik de snakkes i dag.

Statshistorie[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Skandinavias historie.
Århundre Skandinavia og de nordiske land
20. årh. Danmark Island Norge Sverige Finland
19. årh. Danmark Felles konge og utenrikspolitikk Sverige og Norge Storhertugdømmet Finland
18. årh. Oldenborg-staten
Danmark-Norge
Sverige
17. årh.
16. årh.
15. årh. Kalmarunionen
14. årh. Danmark Norge Sverige
13. årh.
12. årh. Island Borgerkrig
Folk Dansker Islendinger¹ Nordmenn Svensker Finner

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hirsch, E.D. Jr.; Kett, F, Trefil, J. (eds.) (2002). Scandinavia. The New Dictionary of Cultural Literacy. Houghton Mifflin Company. "The region in northern Europe containing Norway, Sweden, and Denmark and the peninsulas they occupy. Through cultural, historical, and political associations, Finland and Iceland are often considered part of Scandinavia." [1]
  2. ^ Her telles kun innbyggerne i kommuner som i henhold til Google Maps ligger under 45 minutters reisetid fra et sentralt knutepunkt i senter av regionen, og hvis et rådhus ligger under 45 minutter fra flere byregioners knutepunkter, er kommunens folketall tillagt den storbyregionen med kortest reisetid til.
  3. ^ Regnet fra Stockholm sentralstasjon. Stockholm län (unntatt Norrtälje), Knivsta, Håbo, Enköping, Uppsala.
  4. ^ Regnet fra Tivoli. Region Hovedstaden (unntatt Gribskov, Halsnæs og Bornholm), Lejre, Roskilde, Greve, Solrød, Køge, Malmö, Vellinge, Svedala, Lomma, Staffanstorp, Burlöv.
  5. ^ Regnet fra Bjørvika. Oslo, hele Akershus fylke (unntatt Hurdal og Aurskog-Høland), Spydeberg, Hobøl, Røyken, Hurum, Drammen, Nedre Eiker, Lier og Hole.
  6. ^ Regnet fra Göteborg sentralstasjon. Göteborg, Kungälv, Stenungsund, Lerum, Ale, Alingsås, Lilla Edet, Trollhättan, Partille, Härryda, Mölndal, Kungsbacka, Bollebygd, Borås.
  7. ^ Regnet fra Århus stasjon. Århus, Favrskov, Randers, Norddjurs, Syddjurs, Odder, Skanderborg, Silkeborg, Horsens, Hedensted, Vejle.
  8. ^ Regnet fra Odense stasjon. Odense, Kerteminde, Nyborg, Svendborg, Faaborg-Midtfyn, Assens, Nordfyn, Middelfart, Fredericia, Kolding.
  9. ^ Regnet fra Helsingborg stasjon. Helsingborg, Höganäs, Ängelholm, Båstad, Laholm, Örkelljunga, Perstorp, Klippan, Åstorp, Bjuv, Landskrona, Svalöv, Kävlinge, Lomma, Lund.
  10. ^ Regnet fra Aalborg stasjon. Aalborg, Rebild, Mariagerfjord, Vesthimmerland, Jammerbugt, Brønderslev, Frederikshavn, Hjørring.
  11. ^ Regnet fra Herning stasjon. Herning, Ikast-Brande, Silkeborg, Viborg, Holstebro, Ringkøbing-Skjern, Varde, Billund.
  12. ^ Regnet fra Linköping stasjon. Linköping, Norrköping, Soöderköping, Åtvidaberg, Mjölby, Boxholm, Ödeshög, Vadstena, Motala.
  13. ^ Regnet fra Bergen stasjon. Bergen, Samnanger, Os, Sund, Fjell, Askøy, Osterøy, Meland og Lindås.
  14. ^ Regnet fra Västerås stasjon. Västerås, Hallstahammar, Köping, Surahammar, Sala, Eskilstuna, Enköping og Heby.
  15. ^ Regnet fra Sønderborg stasjon. Sønderborg, Aabenraa, Haderslev, Schafflund, Handewitt, Harrislee, Eggebek, Flensburg, Oeversee og Hürüp.
  16. ^ Regnet fra Næstved stasjon. Næstved, Slagelse, Sorø, Ringsted, Faxe, Stevns, Vordingborg.
  17. ^ Regnet fra Forus. Stavanger, Sandnes, Hå, Klepp, Time, Gjesdal, Sola, Randaberg, Rennesøy og Bjerkreim.
  18. ^ Regnet fra Örebro stasjon. Örebro län (unntatt Hällefors og Ljusnarsberg), Arboga og Kungsör.
  19. ^ Regnet fra Grålum. Sarpsborg, Fredrikstad, Rakkestad, Moss, Våler, Rygge, Råde, Askim, Eidsberg, Skiptvet, Halden, Strömstad, Tanum.