Blåskjell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Blåskjell
Blåskjell
Vitenskapelig(e)
navn
:
Mytilus edulis
L., 1758
Norsk(e) navn: blåskjell
Hører til: muslinger,
bløtdyr,
protostomier
Habitat: hav
Utbredelse: fra Middelhavet til Barentshavet

Blåskjell (Mytilus edulis) er en muslingart i blåskjellfamilien. Skallene på utsiden er blå til brunsorte, mens de innvendig er lyseblå og hvite. Blåskjellet kan bli opptil 8–9 cm langt. Blåskjellet består av to skjell som ved hjelp av to lukkemuskler åpnes og lukkes. Kun strandkrabben og sjøstjerner har krefter nok til å tvinge skallene fra hverandre og ete blåmuslingen.

Vi finner blåskjell fra Middelhavet i sør, til Barentshavet i nord. Skjellene er svært utbredt langs norskekysten. De lever i klynger og fester seg til steiner, fjell og annet underlag ved hjelp av en byssustråd. Det kan være opptil 12 000 individer på en m².

Under varmeperioden etter yngre dryas er blåskjell kjent fra fossilfunn langs hele nordkysten av Spitsbergen for 9 400 år siden (f.v.t), med maksimal utbredelse under et antatt klimatisk optimum omkring 7 250 f.v.t. De siste funnene daterer seg til 5 300 f.v.t ved munningen av Woodfjorden, mens neste funn fra arktiske strøk omfatter Bjørnøya med funn på 2000-tallet.[1]

Formering[rediger | rediger kilde]

Blåskjellene er særkjønnet, og om våren, når temperaturen i sjøen er mellom 10–12 °C, slipper hannen sin melke ut i vannet. Dette merker hunnene, som svarer med å sprute ut eggene sine. Et hunn-blåskjell kan slippe ut mellom 5–12 millioner egg. Larvene er frittsvømmende, og er mat for en rekke fisk og fugler.

Bruk[rediger | rediger kilde]

Blåskjell blir brukt både til mat og til agn. De siste årene har det vært debatt om hvorvidt man bør spise blåskjell ettersom de mange steder er forgiftet.

Dyrking[rediger | rediger kilde]

I Norge foregår det dyrking av blåskjell spesielt i fjorderVestlandet og til en viss grad på Sørlandet. Dyrkingen av blåskjell er likevel fortsatt under etablering som en næringsvirksomhet. Det fantes ca. 600 oppdrettssteder i 2003 rundt om i landet. I 1997 ble det produsert 500 tonn blåskjell, mens produksjonen steg til 2500 tonn i 2002. Den totale markedet i Europa er ca. 100 000 tonn. Det tar ca. 3 år før blåskjellene kan brukes til kommersiell utnyttelse.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Otto Salvigsen, «Radiocarbon-dated Mytilus edulis and Modiolus modiolus from northern Svalbard: Climatic implications», Norsk Geografisk Tidsskrift, Volum 56 nummer 2, 2002, side 56-61.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Mytilus edulis – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Mytilus edulis – detaljert artsinformasjon