Danmarks kommuner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
National Coat of arms of Denmark.svg
Danmarks politiske system



Danmarks kommuner

Danmarks kommuner er de 98 administrative og folkevalgte forvaltningene på laveste nivå i Danmark, som har hånd om primære velferdstjenester som grunnskole, barnehage, primærhelse og sosiale oppgaver. Kommunene fungerer som «indgangen til det offentlige» for danske borgere, hvor man skal henvende seg til kommunale Borgerservicekontorer og få veiledning om alle offentlige tjenester, også regionale eller statlige.[1]

Kommunene i Danmark er også utgangspunkt for organiseringen av kretsinndelingen for politi, rettskretsene, valgkretsene, og kirkelige prostier. Etter region- og kommunalreformen i 2007 fikk de nye, større kommunene overført en god del oppgaver fra de tidligere 13 danske amtene og fra staten.

Mens det kommunale skattøret er på retur i Norge, har danskene økt kommunenes skatteinntekter. Skatteyterne betaler kommuneskatt (siden 1970), kommunal sosialskatt (sundhedsbidrag, siden 2007), og betalte 1970-2006 også skatt til amtene. Det kommunale skattøret er stigende, og trekkprosenten til kommuneskatt har økt fra 16 % i 1970 til 32,5 % i 2001, riktignok med innføring av minstefradrag og personfradrag som letter byrden for den enkelte. Den samlede inntekten av kommuneskattene i Danmark er større enn inntekten av statsskattene.[2]

Kommunereformer[rediger | rediger kilde]

Siden 1958 har kommuneorganiseringen i Danmark gjennomgått to større og grunnleggende reformer, og en rekke mindre reformer. I 1965 hadde Danmark 1 345 kommuner. Som følge av disse reformene, ble antall kommuner redusert til 98 i 2007.

ØsterbyhavnLæsø. Læsø kommune er med 1993 innbyggere (2009) Danmarks minste kommune; fulgt av de andre øykommunene Fanø og Samsø

Kommunalreformen i 1970[rediger | rediger kilde]

Den danske kommunalreformen i 1970 var den største av en rekke reformer som hadde pågått siden 1958.[3] Lignende reformer fant også sted i Norge i 1964, og i Sverige i årene 1952 og 1971. Gjennom en rekke kommunesammenslåinger, ble antallet kommuner i Danmark gradvis redusert fra 1 345 i 1965 til 1 098 i 1970.

Den 1. april 1970 ble 1 098 kommuner slått sammen eller videreført i 277 nye kommuner. Kommunene var organisert i amt. I reformen ble også antallet amt redusert fra 24 til 14. Etter denne reformen hadde tre kommuner også amtsstatus – København kommune, Frederiksberg kommune, og Bornholms Regionskommune.

Den 1. april 1974 ble antallet redusert til 275, da Sengeløse kommune ble en del av Høje-Taastrup kommune, og Store Magleby ble en del av Dragør kommune. Den 1. januar 2003 ble antallet redusert til 271, ved at Bornholms fem kommuner (Allinge-Gudhjem, Hasle, Neksø, Rønne og Åkirkeby) ble slått sammen med Bornholms amt til én ny regionskommune. Den 1. januar 2006 hadde Danmark 270 kommuner, da Marstal kommune og Ærøskøbing kommune ble slått sammen til Ærø kommune.

Strukturreformen i 2007[rediger | rediger kilde]

I Strukturreformen i 2007 ble 270 kommuner sammenslått eller videreført i 98 nye kommuner. Den nye «idealkommunen» har ifølge partiene bak reformen minst 30 000 innbyggere.[4] Samtidig ble 13 amt erstattet av 5 nye regioner.
Ved denne reformen falt alle amtsfunksjoner bort – også for København, Frederiksberg og Bornholm.

Ved reformen i 2007 oppnevnte forlikspartiene – Venstre, Konservative og Dansk Folkeparti – en egen oppmann som skulle undersøke tvistesaker eller protester ute i kommunene, og som kunne foreslå lokale folkeavstemninger eller tvangstiltak.

Kommunene kunne til en viss grad unngå sammenslåing dersom de inngikk vidtgående samarbeidsavtaler med en eller flere nabokommuner. Mindre øyer som ønsket å forbli en separat kommune inngikk ofte spesielle øy-samarbeidsavtaler.

Lokaldemokrati[rediger | rediger kilde]

Det holdes lokalvalg til kommunestyrer (kommunalbestyrelser) og regionsråd hvert fjerde år – den tredje tirsdagen i november. Det ble således gjennomført kommunalvalg 19. november 2013.

Ved lokalvalget 15. november 2005 ble det valgt 2 522 (lokalvalg 2009 ble det valgt 2468 og i 2013 2444) kommunalbestyrelsesmedlemmer og 205 regionsrådsmedlemmer. Det ble stilt opp partilister på de nye kommune- og regionsnivåene, og partienes stemmetall fordelte representanter til:

  • Nye kommunale forsamlinger som fungerte som sammenslåingsutvalg for de gamle kommunene ut kalendereåret 2006, og som 1. januar 2007 tiltrådte direkte som kommunalbestyrelser for de nye kommunene.
  • Nye regionale forsamlinger som erstattet de tretten amtsrådene fra 1. januar 2007 og tiltrådte som folkevalgte regionsråd for de fem nye regionene.

Socialdemokraterne har 45 kommunale borgermestere, mens Venstre har 33. De to største partiene har altså 78 av 98 borgermestere, mens Det Konservative Folkeparti har 11, ulike lokale lister har 6, og Det Radikale Venstre og Socialistisk Folkeparti har én hver. Partiet Dansk Folkeparti har ingen borgermestere.

Kommunene i Danmark med partifargen for hver borgermester 2007-09.

Det er en meget klar politisk todeling i Danmark. Venstre har sin støtte i det vestlige Jylland, og i andre landkommuner hvor de lavkirkelige motkulturene er sterke. Socialdemokraterne har sin styrke i København og storbyene i Jylland, samt i de landkommunene som ikke tilhører den lavkirkelige kulturtradisjonen. De Konservative er et rent byparti med stor støtte i Odense og i de ytre forstedskommunene rundt København.

Valg 2009[rediger | rediger kilde]

Kommunalvalget den 17. november 2009:

Parti Prosent Stemmer Antall seter
 % + / – Totalt + / – Totalt + / –
Socialdemokraterne 30,6 – 3,7 853 221 –133 608 801 –99
Venstre 24,8 – 2,7 690 570 –102 491 699 –105
Socialistisk Folkeparti 14,5 + 7,1 402 866 +191 073 340 +178
Det Konservative Folkeparti 10,9 + 0,6 306 187 –10 591 262 +5
Dansk Folkeparti 8,1 + 2,2 226 410 +56 508 186 +61
Andre lister 4,4 – 2,3 123 645 –67 882 109 –51
Det Radikale Venstre 3,7 – 1,5 104 162 –44 720 50 –36
Enhedslisten 2,3 – 0,4 64 827 –13 289 14 –10
Slesvigsk Parti 0,2 5 249 +948 6 +2
Liberal Alliance 0,3 + 0,3 7 329 +7 329 1 +1
Sum 100,0 2 819 127 –60 880 2 468 –54

De nye kommunene fra 2007[rediger | rediger kilde]

De nye 98 kommunene fra 1. januar 2007 avløste 270 tidligere kommuner, og er inndelt slik etter hvilken av de fem regionene de tilhører:

Region Hovedstaden (1 747 596 innbyggere)[5](2013)
Ny kommune Tidligere Merknader
Københavns kommune Københavns kommune Særstatus som amt bortfaller.
Frederiksberg kommune Frederiksberg kommune Særstatus som amt bortfaller.
Ballerup kommune Ballerup kommune
Brøndby kommune Brøndby kommune
Dragør kommune Dragør kommune Samarbeidsavtale med Tårnby kommune
Gentofte kommune Gentofte kommune
Gladsaxe kommune Gladsaxe kommune
Glostrup kommune Glostrup kommune
Herlev kommune Herlev kommune
Albertslund kommune Albertslund kommune
Hvidovre kommune Hvidovre kommune
Høje-Taastrup kommune Høje-Taastrup kommune
Egedal kommune Ledøje-Smørum kommune, Stenløse kommune, Ølstykke kommune
Lyngby-Taarbæk kommune Lyngby-Taarbæk kommune
Rødovre kommune Rødovre kommune
Rudersdal kommune Søllerød kommune, Birkerød kommune Birkerøds borgmester ble våren 2005 i tvil om de økonomiske fordeler ved sammenslåingen og Birkerød Byråd utskrev derfor folkeavstemning 12. april 2005. Her stemte 8 075 stemmeberettigede (50,65 %) for sammenslåing.
Ishøj kommune Ishøj kommune Samarbeidsavtale med Vallensbæk kommune
Tårnby kommune Tårnby kommune Samarbeidsavtale med Dragør kommune
Vallensbæk kommune Vallensbæk kommune Samarbeidsavtale med Ishøj kommune
Furesø kommune Værløse kommune, Farum kommune Ingen kommuner ønsket å gå sammen med Farum kommune p.g.a. Farum-saken og Farums dårlige økonomi, men både Værløse og Farum var så små at de ble tvunget sammen av forlikspartiene, dog med en økonomisk kompensasjon.
Allerød kommune Allerød kommune Allerød søkte først samarbeid med Birkerød kommune, men da disse foretrakk samarbeid med Søllerød kommune, ble det vurdert å søke sammenslåing med Hillerød kommune. Kommunens borgere bestemte imidlertid ved folkeavstemning 18. november 2004 å forbli selvstendig.
Fredensborg kommune Fredensborg-Humlebæk kommune, Karlebo kommune Oppmannen ble satt til å undersøke denne sammenslåingen, da mange borgere i Fredensborg-Humlebæk var dypt utilfredse, og det var på tale å dele Fredensborg-Humlebæk slik at Humlebæk tilfalt Helsingør, mens Fredensborg skulle gå med i Hillerød kommune. Det ble også vurdert å trekke inn Hørsholm i fusjonen. Men 21. april 2005 konkluderte oppmannen at fusjonen skulle finne sted uten endringer.
Frederikssund kommune Frederikssund kommune, Slangerup kommune (uten Uvelse), Skibby kommune, Jægerspris kommune Uvelse valgdistrikt hadde med 56,9 % stemt for sammenslutning med Hillerød i stedet, men Slangerup kommunes regelverk krevde minst 60 % flertall, og forlikspartiene tvang igjennom ny avstemning med nye regler den 26. april 2005, hvor Uvelse valgte Hillerød med 54,6 % flertall.
Frederiksværk-Hundested kommune (Halsnæs kommune) Frederiksværk kommune, Hundested kommune Ved en folkeavstemning i mai 2007 ble det vedtatt at navnet skal være Halsnæs kommune. Avstemningen var veiledende, men det ventes at navnet snart blir endret. De forkastede forslag var Arresødal kommune, Frederiksværk kommune og Frederiksværk-Hundested kommune.
Gribskov kommune Græsted-Gilleleje kommune, Helsinge kommune
Helsingør kommune Helsingør kommune Problemene omkring Fredensborg-Humlebæk/Karlebo kunne fått konsekvenser for kommunen, men dette skjedde ikke.
Hillerød kommune Hillerød kommune, Skævinge kommune og Uvelse Uvelse Valgdistrikt hadde med 56,9 % stemt for sammenslutning med Hillerød i stedet, men Slangerup kommunes regelverk krevde minst 60 % flertall. Forlikspartiene tvang igjennom ny avstemning med nye regler den 26. april 2005, hvor Uvelse valgte Hillerød med 54,6 % flertall.
Hørsholm kommune Hørsholm kommune
Bornholms kommune Bornholms regionskommune Bornholms kommune besto opprinnelig av fem kommuner og et amt, men de ble slått sammen fire år før kommunalreformen. Ved sammenslåingen fikk den nye kommunen særstatus som amt, men denne særstatusen bortfalt i 2007.
Region Sjælland (816 460 innbyggere)[5] (2013)
Ny kommune Tidligere Merknader
Lejre kommune Bramsnæs kommune, Hvalsø kommune, Lejre kommune
Greve kommune Greve kommune
Roskilde kommune Gundsø kommune, Ramsø kommune, Roskilde kommune
Køge kommune Køge kommune, Skovbo kommune
Solrød kommune Solrød kommune
Stevns kommune Vallø kommune, Stevns kommune
Kalundborg kommune Bjergsted kommune, Gørlev kommune, Hvidebæk kommune, Høng kommune, Kalundborg kommune
Sorø kommune Dianalund kommune, Sorø kommune, Stenlille kommune
Odsherred kommune Dragsholm kommune, Nykøbing-Rørvig kommune, Trundholm kommune
Næstved kommune Fuglebjerg kommune, Fladså kommune, Holmegaard kommune, Næstved kommune, Suså kommune
Slagelse kommune Hashøj kommune, Korsør kommune, Skælskør kommune, Slagelse kommune
Faxe kommune Haslev kommune, Fakse kommune, Rønnede kommune
Holbæk kommune Holbæk kommune, Jernløse kommune, Svinninge kommune, Tornved kommune, Tølløse kommune
Lolland kommune Holeby kommune, Højreby kommune, Maribo kommune, Rødby kommune, Nakskov kommune, Rudbjerg kommune, Ravnsborg kommune Planen var å danne to kommuner: Ny Maribo Kommune (Holeby kommune, Højreby kommune, Maribo kommune, Rødby kommune) og Ny Nakskov Kommune (Nakskov kommune, Rudbjerg kommune, Ravnsborg kommune), men ved en folkeavstemning 18. mai 2005 besluttet man å slå alle syv kommuner sammen i én (flertallene var 51,6 % på Midtlolland og 54,9 % på Vestlolland).
Ringsted kommune Ringsted kommune
Vordingborg kommune Langebæk kommune, Møn kommune, Præstø kommune, Vordingborg kommune
Guldborgsund kommune Nykøbing Falster kommune, Nysted kommune, Nørre Alslev kommune, Sakskøbing kommune, Stubbekøbing kommune, Sydfalster kommune
Region Syddanmark (1 201 955 innbyggere)[5](2013)
Ny kommune Tidligere Merknader
Assens kommune Assens kommune, Glamsbjerg kommune, Haarby kommune, Tommerup kommune, Vissenbjerg kommune, Aarup kommune
Nordfyns kommune Bogense kommune, Otterup kommune, Søndersø kommune Nordfyns kommune var opprinnelig kalt Bogense kommune, men ved valget til sammenslåingsutvalg fikk «Nordfynslisten», en lokal liste fra Otterup, to mandater. Disse ville støtte den borgmesterkandidat som var villig til å utskrive avstemming om kommunenavnet. Kommende borgmester Bent Dyssemark (V) valgte å utskrive folkeavstemming, og valget av nytt kommunenavn falt på Nordfyns kommune.
Faaborg-Midtfyn kommune Broby kommune, Faaborg kommune, Ringe kommune, Ryslinge kommune, Årslev kommune
Svendborg kommune Egebjerg kommune, Gudme kommune, Svendborg kommune
Middelfart kommune Ejby kommune, Middelfart kommune, Nørre Aaby kommune
Kerteminde kommune Kerteminde kommune, Langeskov kommune, Munkebo kommune Denne kommune kunne også ha rommet Flødstrup Sogn (Ullerslev kommune), da forlikspartiene krevde folkeavstemning her, men ved 30. mars 2005 stemte sognet med 315 mot 303 stemmer for Nyborg kommune.
Ærø kommune Marstal kommune, Ærøskøbing kommune Øy-samarbeidsavtale, sammenslåingen skjedde allerede 1. januar 2006.
Nyborg kommune Nyborg kommune, Ullerslev kommune, Ørbæk kommune Denne kommune kunne ha mistet Flødstrup Sogn (Ullerslev kommune), da forlikspartiene krevde folkeavstemning her, men ved 30. mars 2005 stemte sognet med 315 mot 303 stemmer for Nyborg kommune.
Odense kommune Odense kommune
Langeland kommune Rudkøbing kommune, Sydlangeland kommune, Tranekær kommune Øy-samarbeidsavtale
Sønderborg kommune Augustenborg kommune, Broager kommune, Gråsten kommune, Nordborg kommune, Sønderborg kommune, Sundeved kommune, Sydals kommune
Aabenraa kommune Bov kommune, Lundtoft kommune, Rødekro kommune, Tinglev kommune, Aabenraa kommune
Tønder kommune Bredebro kommune, Højer kommune, Løgumkloster kommune, Nørre-Rangstrup kommune (undtatt Bevtoft Sogn), Skærbæk kommune, Tønder kommune Forlikspartiene hadde krevd en avstemning i Bevtoft Sogn, og 12. april 2005 stemte sognet med 55,3 % mot 43,9 % for å gå inn i Haderslev kommune.
Kolding kommune Kolding kommune, Lunderskov kommune, Vamdrup kommune, Vester Nebel Sogn (Egtved kommune), Christiansfeld kommune Forlikspartiene krevde folkeavstemninger i både Vester Nebel Sogn og Øster Starup Sogn i Egtved kommune, og 19. april 2005 stemte et flertall på 67 % i Vester Nebel for Kolding, mens Øster Starup med et flertall på 61 % valgte Vejle slik også resten av Egtved kommune gjorde. Videre krevde forlikspartiene opprinnelig at det skulle holdes folkeavstemning i Bjerring Sogn, Fjelstrup Sogn og Hjerndrup Sogn (alle i Christiansfeld kommune), men flere sogn ønsket å være med, så oppmannen ble utsendt. Den 4. mai anbefalte han at hele Christiansfeld kommune fikk velge mellom Kolding kommune og Haderslev kommune, og de stemte den 23. mai for Kolding.
Haderslev kommune Gram, Haderslev, Vojens, Bevtoft Sogn (Nørre-Rangstrup kommune) Opprinnelig krevde forlikspartiene at det skulle holdes folkeavstemning i Bjerring Sogn, Fjelstrup Sogn og Hjerndrup Sogn (alle i Christiansfeld kommune), men flere sogn ønsket å være med, så oppmannen ble utsendt. Den 4. mai anbefalte han at hele Christiansfeld kommune fikk velge mellom Kolding kommune og Haderslev kommune, og de stemte den 23. mai for Kolding.
Vejen kommune Rødding kommune, Brørup kommune, Holsted kommune, Vejen kommune
Billund kommune Billund kommune, Grindsted kommune Oppmannen foreslo den 21. april 2005 å holde folkeavstemning i Ringive Sogn og Lindeballe Sogn for å avgjøre om de skulle tilhøre Billund eller Vejle. Forlikspartiene uttalte samtidig at hele Billund lufthavn (som i dag ligger dels i Vejle kommune og dels i Billund kommune) i sin helhet skal ligge i Billund kommune, uansett utfall av folkeavstemningen. Den 23. mai stemte et flertall for å gå inn i Vejle kommune.
Varde kommune Blaabjerg kommune, Blåvandshuk kommune, Helle kommune, Varde kommune, Ølgod kommune Forlikspartiene krevde folkeavstemning i Grimstrup Sogn for å avgjøre om sognet skulle slås sammen med Esbjerg kommune i stedet. Avstemningen 12. april 2005 resulterte i at 54,2 % mot 44,7 % av velgerne stemte for Varde.
Esbjerg kommune Bramming kommune, Esbjerg kommune, Ribe kommune Forlikspartiene krevde folkeavstemning i Grimstrup Sogn for å avgjøre om sognet skulle slås sammen med Esbjerg kommune i stedet. Avstemningen 12. april 2005 resulterte i at 54,2 % mot 44,7 % av velgerne stemte for Varde.
Fanø kommune Fanø kommune Øy-samarbeidsavtale med Esbjerg kommune, etter at 65% av kommunens borgere 28. april 2005 stemte for fortsatt selvstendighet.
Vejle kommune Børkop kommune, Egtved kommune (unntatt Vester Nebel Sogn i Egtved kommune), Give kommune, Jelling kommune, Vejle kommune, Grejs Sogn i Tørring-Uldum kommune Forlikspartiene krevde folkeavstemninger i både Vester Nebel Sogn og Øster Starup Sogn i Egtved kommune, og 19. april 2005 stemte et flertall på 67 % i Vester Nebel for Kolding, mens Øster Starup med et flertall på 61 % valgte Vejle slik også resten av Egtved kommune gikk inn for. Oppmannen foreslo den 21. april 2005 å holde folkeavstemning i Ringive Sogn og Lindeballe Sogn for å avgjøre om de skulle tilhøre Billund eller Vejle. Forlikspartiene uttalte samtidig at hele Billund lufthavn (som i dag ligger dels i Vejle kommune og dels i Billund kommune) i sin helhet skal ligge i Billund kommune, uansett utfall av folkeavstemningen. Den 23. mai stemte et flertall for å gå inn i Vejle kommune. Endelig ble det 19. april 2005 holdt folkeavstemning i Grejs Sogn i Tørring-Uldum kommune hvor hele 72 % stemte for å gå inn i Vejle kommune i stedet for Hedensted kommune. Folkeavstemningen 23. mai ga flertall for å følge med resten av kommunen til Vejle.
Fredericia kommune Fredericia kommune
Region Midtjylland (1 276 604 innbyggere)[5](2013)
Ny kommune Tidligere Merknader
Horsens kommune Brædstrup kommune (unntatt Voerladegård Sogn), Gedved kommune, Horsens kommune Forlikspartiene krevde folkeavstemning i Sønder Vissing Sogn og Voerladegård Sogn, og 20. april 2005 stemte Voerladegård for Skanderborg kommune med 340 stemmer mot 189, mens Sønder Vissing stemte for Horsens med 368 stemmer mot 171. Folkeavstemning i Klovborg Sogn 24. mai 2005 valgte å følge med resten av Nørre-Snede kommune inn i Ikast-Brande kommune, i stedet for Horsens.
Hedensted kommune Hedensted kommune, Juelsminde kommune, Tørring-Uldum kommune (unntatt Grejs Sogn) Det ble 19. april 2005 holdt folkeavstemning i Grejs Sogn i Tørring-Uldum kommune hvor hele 72 % stemte for å gå inn i Vejle kommune i stedet for Hedensted kommune. Folkeavstemningen 23. mai ga flertall for å følge med resten av kommunen til Vejle.
Ikast-Brande kommune Nørre-Snede kommune, Brande kommune, Ikast kommune Oppmannen ble satt til å vurdere denne kommunesammenslåing etter voldsomme protester fra borgergrupper som ønsket å slå Ikast kommune sammen med Herning kommune; 21. april 2005 rapporterede han at problemene med denne løsningen var større enn fordelene. Samme dag foreslo han folkeavstemning i Klovborg Sogn om å la det gå sammen med Horsens kommune i stedet. Avstemningen i Klovborg Sogn 24. mai 2005 ga et flertall for å følge med til Ikast-Brande kommune framfor å gå inn i Horsens.
Herning kommune Aulum-Haderup kommune, Herning kommune, Trehøje kommune, Aaskov kommune Oppmannen ble satt til å vurdere denne kommunesammenslåing etter voldsomme protester fra borgergrupper som ønsket å slå Ikast kommune sammen med Herning kommune; men 21. april 2005 rapporterede han at problemene med denne løsningen var større enn fordelene.
Ringkøbing-Skjern kommune Egvad kommune, Ringkøbing kommune, Skjern kommune, Videbæk kommune, Holmsland kommune Holmsland Kommune ønsket å forbli selvstendig, men ble likevel slått sammen med nabokommunene, da den ble ansett å være for liten til å fortsette alene.
Holstebro kommune Holstebro kommune, Ulfborg-Vemb kommune, Vinderup kommune Forlikspartiene krevde avstemning i Mogenstrup i Vinderup kommune, men borgerne valgte Holstebro fremfor Skive.
Lemvig kommune Lemvig kommune, Thyborøn-Harboøre kommune
Struer kommune Struer kommune, Thyholm kommune
Syddjurs kommune Ebeltoft kommune, Midtdjurs kommune, Rosenholm kommune, Rønde kommune
Skanderborg kommune Galten kommune, Hørning kommune, Ry kommune, Skanderborg kommune, Voerladegård Sogn (Brædstrup kommune) Forlikspartiene krevde folkeavstemning i Sønder Vissing Sogn og Voerladegård Sogn, og 20. april 2005 stemte Voerladegård for Skanderborg kommune med 340 mot 189 stemmer, mens Sønder Vissing stemte for Horsens, med 368 mot 171 stemmer.
Silkeborg kommune Gjern kommune, Silkeborg kommune, Them kommune, Kjellerup kommune
Norddjurs kommune Grenaa kommune, Nørre Djurs kommune, Rougsø kommune, den østlige del av Sønderhald kommune
Favrskov kommune Hadsten kommune, Hinnerup kommune, Hammel kommune, Hvorslev kommune, Houlbjerg Sogn, Granslev Sogn og Laurbjerg Sogn (alle tre i Langå kommune) Opprinnelig ønsket Hadsten, Hinnerup og Hammel ikke å invitere flere med i sammenslåingen, men forlikspartiene sendte oppmannen til området. Han anbefalte avstemning i Hvorslev kommune samt i de tre sydligste sogn i Langå kommune. 19. april 2005 stemte alle disse for å komme med i Favrskov kommune fremfor hnhv Viborg kommune og Randers kommune.
Randers kommune Langå kommune (unntatt de tre sørligste sogn), Nørhald kommune, Purhus kommune, Randers kommune, den vestlige halvdel av Sønderhald kommune, og Havndal]-området iMariager kommune Forlikspartiene sendte oppmannen til Hvorslev og Langå, og han anbefalte avstemning i Hvorslev kommune samt i de tre sørligste sogn i Langå Kommune. 19. april 2005 stemte alle disse for å komme med i Favrskov kommune fremfor hnhv Viborg kommune og Randers kommune.
Odder kommune Odder kommune
Samsø kommune Samsø kommune Øy-samarbeidsavtale
Århus kommune Århus kommune
Viborg kommune Bjerringbro kommune, Fjends kommune, Karup kommune, Møldrup kommune, Tjele kommune, Viborg kommune Forlikspartiene krevde avstemning i Vestfjends i Fjends kommune, men her stemte et flertall på knapt 60 % for Viborg. Også i Gedsted i Aalestrup kommune valgte man å følge resten av kommunen i stedet for å gå sammen med Viborg.
Skive kommune Sallingsund kommune, Skive kommune, Spøttrup kommune, Sundsøre kommune Forlikspartiene krevde avstemning i Mogenstrup i Vinderup kommune og i Vestfjends i Fjends kommune, men ingen av dem valgte å gå inn i Skive kommune.
Region Nordjylland (580 886 innbyggere)[5](2013)
Ny kommune Tidligere Merknader
Mariagerfjord kommune Mariager kommune (unntatt Havndal), Arden kommune, Hadsund kommune, Hobro kommune, Hvilsom Skoledistrikt i Aalestrup kommune) Forlikspartiene hadde krevd folkeavstemning i Hvilsom Skoledistrikt, og her valgte et flertall på 60 % Mariagerfjord.
Thisted kommune Hanstholm kommune, Thisted kommune, Sydthy kommune
Morsø kommune Morsø kommune
Vesthimmerlands kommune Aalestrup kommune (unntatt Hvilsom Skoledistrikt), Farsø kommune, Løgstør kommune, Aars kommune Forlikspartiene hadde krevd folkeavstemning i Hvilsom og Gedsted skoledistrikter i Aalestrup kommune. I Hvilsom valgte et flertall på 60 % Mariagerfjord. I Gedsted valgte et meget knapt flertall Vesthimmerlands kommune.
Jammerbugt kommune Brovst kommune, Fjerritslev kommune, Pandrup kommune, Aabybro kommune
Brønderslev-Dronninglund kommune Brønderslev kommune, Dronninglund kommune
Frederikshavn kommune Frederikshavn kommune, Skagen kommune, Sæby kommune
Aalborg kommune Hals kommune, Nibe kommune, Sejlflod kommune, Aalborg kommune
Hjørring kommune Hirtshals kommune, Hjørring kommune, Løkken-Vrå kommune, Sindal kommune
Læsø kommune Læsø kommune Øy-samarbeidsavtale
Rebild kommune Nørager kommune, Skørping kommune, Støvring kommune Oppmannen ble sendt til Nørager kommune og anbefalte avstemning om kommunen skulle gå til Vesthimmerlands kommune i stedet. Denne avstemning fant sted 19. april - og det ble flertall for å gå inn i nye Rebild kommune.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Borgerservicekontor
  2. ^ Skatteministeriets inntektsoversikt for skatt
  3. ^ Jannie Jelkvist, Nanna Bo Frellsen: Beslutningsprocessen bag kommunalreformen, Roskilde Universitetscenter, De Samfundsvidenskabelige Basisstudier 2007
  4. ^ Mit Danmark
  5. ^ a b c d e Danmarks Statistik: FOLK1 2013K4. (Besøkt 29. desember 2013)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]