Tórshavn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tórshavn

Våpen

Land Danmark Danmark
Autonomt område Færøyene Færøyene
Region Suðurstreymoy
Kommune Tórshavn
Tidssone WET (UTC+0)
Befolkning 12 245 (2013[1])

Tórshavn i mai, Tinganes i forgrunnen
Tórshavn
Havnen i Tórshavn
Tórshavn i januar

Tórshavn (IPA: [ˈtʰɔuʂhaun], dansk: Thorshavn) er Færøyenes hovedstad, og ligger på østkysten av hovedøya Streymoy, i le av øya Nólsoy. Byen vokste fra 1500-tallet opp som handelsplass omkring tingstedet på halvøya Tinganes, som ble grunnlagt av norske landnåmsmenn i 825. Tinganes er nå sete for Færøyenes regjering, mens parlamentet Lagtinget ligger oppe i byen. I motsetning til mange andre nordiske byer med trehusbebyggelse, har Tórshavn aldri vært rammet av en omfattende bybrann. Derfor finnes det mange trehus fra 1500- og 1600-tallet.

Byen er landets politisk-administrative, kulturelle, økonomiske og trafikale sentrum. Siden 1970-årene har Kaldbak, Hvítanes, Hoyvík, Argir, Kollafjørður, Kirkjubøur, Hestur og Nólsoy blitt deler av kommunen, men kun Hoyvík i nord og Argir i sør kan betraktes som egentlige bydeler. Tórshavn by hadde 12 245 innbyggere den 1. januar 2013, mens medregnet Argir og Hoydal hadde byen 17 973 innbyggere.[1] Kommunen passerte 20 000 innbyggere høsten 2009.

Navn[rediger | rediger kilde]

Byens navn kommer fra det norrøne Þórshöfn, som refererer til guden Tor (Þórr, moderne færøysk: Tór). Dette vitner om at byen ble grunnlagt lenge før kristendommens inntreden på Færøyene omkring år 1000. Navnet har senere fått danske og anglifiserte skrivemåter i form av Thorshavn og Thorshaven. De fleste færøyinger omtaler Tórshavn bare som Havn, og det gjenspeiler seg til og med i offisielle navn som Havnar Framburðsfelag og mange bedriftsnavn.

I det færøyske kasussystemet bøyes Tórshavn i henhold til reglene for endelsen havn. Dette gjør at navnet ikke får noen ny endelse i dativ og blir í Tórshavn. Genitivsformen er Tórshavnar, både brukt i kommunens navn og i betydningen «til»: til Tórshavnar. Bokstaven Ó uttales som [ɔuː].

Geografi[rediger | rediger kilde]

Tórshavn er geografisk lokalisert midt i øyriket, på østkysten av den største øya, Streymoy, på 62° nordlig bredde og 6° vestlig lengde. I øst ligger den forholdsvis flate øya Nólsoy, som effektivt skjermer byens naturlige havn. Halvøya Tinganes deler havnen inn i Eystaravág og Vesteravág. Den lille elven Sandá har sitt utløp ved Sandagerði, og danner skillet mellom Tórshavn og Argir.

Tórshavn som byområde har med tiden vokst seg utover sine opprinnelige grenser, slik at nabobygdene Argir og Hoyvík i dag er å betrakte som bydeler. I statistikker, for eksempel innbyggertall, regnes disse stedene dog fremdeles som selvstendige fra hverandre.

Nordvest for byen ligger fjellet Húsareyn (347 moh.), og i sørvest Kirkjubøreyn (351 moh.) ved bygda Kirkjubøur. Streymoys sydspiss kalles Kirkjubønes. Før fergehavenen Gamlarætt ble bygd like i nærheten av Kirkjubøur, gikk fergen fra Tórshavn til Hestur, Koltur og Sandoy rundt Kirjubønes. Tórshavn ligger i et av de flatere områdene på Færøyene, og havklipper er det få av, spesielt i umiddelbar nærhet av byen.

Klima[rediger | rediger kilde]

Tórshavn har et relativt temperert og stabilt atlanterhavsklima, i all hovedsak med jevne temperaturer hele året. Gjennomsnittstemperaturen i perioden 1961–1990 lå på 6,5 °C. Det pleier ofte å legge seg tåke over fjorden, og i 1961–1990 lå det årlige gjennomsnittet på 40 tåkedager, 49 frostdager og 44 snødager. Den årlige nedbørsmengden overstiger alltid 1 000 mm.

Måned jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Årssnitt
Temperaturnormal (°C) 3,4 3,6 3,8 5,0 7,0 9,1 10,3 10,5 9,1 7,4 4,6 3,7 6,5
Nedbørsnormal (mm) 133 95 132 88 70 61 70 83 128 155 127 142 1 284
Kilde: Hagstova Føroya

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Tórshavn er sentrum for videregående utdannelse på Færøyene. Grunnskolen på Færøyene kalles Fólkaskúlin, og her undervises det på færøysk, mens det er opplæring i fremmedspråkene dansk, engelsk og tysk fra henholdsvis 3., 4. og 8. klasse.

I byen ligger det flere høyere utdannelsesinstitusjoner. I 1937 ble det opprettet en videregående skole i form av et kurs. I 1964 ble kurset utvidet til et reelt gymnasium som fortsatt befinner seg i Hoyvík, nemlig Føroya Studentaskúli og HF-skeið, som i dag er Færøyenes største videregående skole. I Tórshavn ligger også en handelsskole Føroya Handilsskúli som tilbyr en rekke utdannelser, en teknisk skole, samt navigasjons- og maskinmesterskolen Vinnuháskúlin.

Aller viktigst er allikevel Fróðskaparsetur Føroya, Færøyenes eneste universitet, hvor det er mulig å studere naturfag, færøysk språk, samfunnsfag og historie. Færøyenes lærer-, pedagog- og sykepleierskoler er underordnet universitetet.

Andre skoler er folkehøyskolen Føroya Fólkaháskúli, som ble grunnlagt i 1889 av selvstyrepolitikeren, forfatteren og dikteren Símun av Skarði. Skarði har blant annet skrevet Færøyenes nasjonalsang, «Tú alfagra land mítt». Hovedstaden er også sentrum for landets musikkskole.

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Tórshavn er den viktigste havnen på Færøyene, og har fergeforbindelser til 2 av øyene. Man kan også komme til Tórshavn fra utlandet, vel å merke om man velger sjøveien. Byhavnen er hjemhavn for MS «Norröna», en moderne ferge som seiler til Danmark og Island. Havnen har omtrent 2 kilometer kaiplass i alt.

Det eneste offentlige transportmiddelet er buss. Foruten trafikken inne i selve byen, forbinder bussene Tórshavn med de øvrige tettstedene i øyriket. Busstrafikken ivaretas av to offentlige selskaper, de røde og blå linjene, hvor Bussleiðin (rød) har fem linjer innenfor bygrensene og til forstedene samt en skolebussordning, mens Bygdaleiðir (blå) trafikkerer rutene til de øvrige tettstedene runt øya. Bybussene i Tórshavnar kommuna har vært gratis siden januar 2007. Blå bussene trafikkerer også strekningen til Vágar lufthavn via Vágatunnilin.

I Tórshavn har man også taxiselskapene Bil - MiniTaxi og Auto Taxi. Atlantic Airways opererer med helikopterforbindelse mellom Tórshavn og de mest avsideliggende bygdene i landet.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Bykart for Tórshavn

Midt i havneområdet ligger halvøya Tinganes, hvor Lagtinget, som er et av de eldste parlamenter i verden, opprinnelig lå. I dag er Tinganes hjemsted for Færøyenes regjering. Lagtinget ble flyttet til sentrum av byen i 1856. Riksombudsmannen på Færøyene har sitt sete i sentrum av byen, og representerer Danmark i landet. Tolv andre land er representert med konsulater i Tórshavn: Brasil, Finland, Frankrike, Hellas, Island, Italia, Nederland, Norge, Russland, Storbritannia og Sverige.

Tórshavn er administrasjonssentrum i Tórshavnar kommuna. Bygningen som nå tjener som Tórshavns rådhus, ble opprinnelig bygd som kommunal skole i 1894.[2] Kommunens innbyggere velger i november hvert fjerde år et kommunestyre, ofte omtalt som bystyre (býráð), for kommunen. Det var er valglokaler i hele kommunen, herunder ett felles for hele Tórshavn, med unntak av Argir. Kommunestyret tiltrer 1. januar året etter.

Byen har lavest valgdeltagelse i landet, men denne er fortsatt svært høy sammenlignet med øvrige nordiske land og byer. Velgerne i Tórshavn tenderer også til å være mer venstreorienterte i enn resten av landet. I kommunestyret er styrkeforholdet ti sosialistiske representanter (Javnaðarflokkurin og Tjóðveldi) mot tre borgerlige (Fólkaflokkurin og Sambandsflokkurin). Borgermester siden 2005 er Heðin Mortensen fra Javnaðarflokkurin.

Seneste kommunestyrevalg ble avviklet den 13. november 2012. Valgresultat for kommunen i sin helhet:[3]

Lister Stemmer Prosent Mandater
# ±  % ± # ±
AFólkaflokkurin 1 757 −500 15,8 −6,2 2 −1
BSambandsflokkurin 1 127 −23 10,1 −1,1 1 ±0
CJavnaðarflokkurin 4 603 +1 314 41,3 +9,2 7 +2
DSjálvstýrisflokkurin 208 −331 1,9 −3,4 0 ±0
ETjóðveldi 2 508 −162 22,5 −3,6 3 −1
FFramsókn 649 +649 5,8 +5,8 0 ±0
HMiðflokkurin 286 +52 2,6 +0,3 0 ±0
Andre 0 −76 0 −0,7 0 ±0
Totalt 11 138 100,0 13
Borgermester: Heðin Mortensen (C)
1. viseborgermester: Jógvan Arge (E)
2. viseborgermester: Elin Lindenskov (C)

Tidligere var Færøyene delt inn i valgkretser ved lagtingsvalg. Disse valgkretsene baserte seg på øyenes regioner, slik at Suðurstreymoy med Tórshavn hadde desidert flest mandater. Dessuten var Tórshavn dominerende innenfor valgkretsen sammenlignet med andre steder. Ordningen med valgkretser ble avskaffet fra og med lagtingsvalget i 2008, der stemmegivningen i Tórshavn var totalt avgjørende og førte til at 12 av de 33 representantene kom fra tidligere Suðurstreymoy valgkrets, mot de maksimale 10 i 2004.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Niels Finsens gøta i 2003. Banneret hilser Tysklands landslag i fotball velkommen til byen

Tórshavn er sentrum for industri og handel på Færøyene, og avspeiler også landets største næring, fiskeriet, med fiskerihavn, flere fiskefabrikker og et skipsverft.[4] Utover dette har byen også flere maskinfabrikker, bryggeriet Restorffs Bryggjarí, Færøyenes eneste meieri, såvel som servicebedrifter og to store kjøpesentre. Landets eneste gågate, Niels Finsens gøta, ligger sentralt i byen, og er en viktig handlegate. I enden av gaten ligger torget Vaglið med H.N. Jacobsens Bókahandil. Byen har også hovedkontoret til den offentlige posttjenesten Posta (før 6. august 2009 kalt Postverk Føroya), som også står for frimerkeutgivelser. Færøyske frimerker er populære blant filatelister, og mange frimerker eksporteres til samlere over hele verden. Virksomheten beskjeftiger ca. 290 medarbeidere.

I 1960-årene fant en enorm utvikling i Tórshavn sted, både økonomisk og i infrastrukturen. Dette medførte mange nye skoler samt nye veier og hoteller. Etter 30 år med vekst rammet en økonomisk krise Færøyene, og byens fiskerinæring fikk hard medfart. Svært mange færøyinger utvandret, og Tórshavn opplevde for første gang på mange hundre år et fall i folketallet. Mange har aldri kommet tilbake, men folketallet har allikevel steget igjen, og på slutten av 1990-tallet var økonomien stabilisert.

Nest største næringsvei på Færøyene er turismen. Det kan nevnes især to hoteller i Tórshavn, Hotel Føroyar og Hotel Hafnia, hvor sistnevnte ligger midt i byen. Det finnes dessuten også noen mindre hoteller i byen, samt en campingplass.

Historie[rediger | rediger kilde]

Tidlig historie[rediger | rediger kilde]

Tidslinje over Tórshavns historie
  • 1000 – Ifølge Færøyingesagaen ble det på Lagtinget vedtatt å innføre kristendommen som følge av Sigmundur Brestissons misjonsarbeid.
  • 1075 – Byen ble for første gang nevnt skriftlig.
  • 1271 – Det kongelige handelsmonopolet ble etablert av den norske kongemakten, med Tórshavn som handelsplass.
  • 1580 – Magnus Heinason bygde Skansin som forsvar mot sjørøvere.
  • 1673 – Under Gabeltiden ble Tinganes hjemsøkt av en brann. Gamle færøyske opptegnelser forsvant sammen med Gabels dokumenter.
  • 1655 – Tórshavns utvikling mot å bli en ordentlig by skjedde i siste del av 1700-tallet, da Ryberg kontrollerte monopolhandelen. Handelen på Tinganes ble forsynt med varer fra København om lag tre ganger årlig.
  • 1709 – Den danske kronen overtok monopolhandelen med hovedsete i Tórshavn. En voldsom koppeepidemi raste i byen, 250 av de 300 innbyggerne døde.
  • 1856 – Monopolhandelen på Færøyene ble opphevet. Lagtinget bygde det nåværende lagtinghuset.
  • 1866 – Tórshavnar kommuna ble opprettet, og byen ble Færøyenes hovedstad.
  • 1909 – Tórshavn fikk rettigheter som eget ladested.
  • 1927 – Tórshavn fikk et moderne havneanlegg tilpasset større skip.
Tórshavn i 1864, Lagtinget øverst til venstre.
Skansin ble gjenoppbygd flere ganger etter den ble bygd omkring 1580. Sist gang den ble renovert var i 1790.
Utsikt fra amtmannens bolig i slutten av 1890-årene.

Kildematerialet for Tórshavns tidlige historie er svært sparsomt, ettersom det ikke finnes noen skriftlige kilder fra byens første 600 år.[5] Stedet er første gang omtalt i Færøyingesaga, og er sannsynligvis grunnlagt i tiden rundt de første bølgene av landnåm på øyene.[6] Færøyingasaga kan fortelle at norske emigranter som flyktet fra Harald Hårfagres hardstyre bosatte seg på Færøyene på 800-tallet. De etablerte et eget tingsted på Tinganes i Tórshavn allerede samme århundre. Lagtinget på Tinganes er, på bakgrunn av dette, en av verdens eldste, lovgivende forsamlinger. Etterhvert ble det også etablert tingsteder på de største av de andre øyene, noe som la grunnlaget for senere politisk-administrative inndelinger.

Tingstedene ble ofte lagt til nøytrale og ubebodde steder, slik at ingen kunne dra fordeler av, eller kreve eierskapet til, tinget. Det ble holdt vår- og høstting, og disse var oftest på to forskjellige steder. Øyboerne møttes på Tinganes hver sommer, hvor de overnattet i telt. Vikingtiden sluttet ved Olav den helliges død i slaget ved Stiklestad i 1030, og Tinganes ble liggende nært et stadig voksende handelssted. I 1075 ble Tórshavn første gang nevnt skiftlig, og betraktes derfor som en av Nord-Europas eldste hovedsteder.

Gjennom hele middelalderen utgjorde Tinganes størstedelen av Tórshavn. Den tilhørte to bønders utmark, selv om Tórshavn, ulikt de øvrige færøyske bygdene, aldri var et bondesamfunn. I 1271 ble et kongelig handelsmonopol etablert i Tórshavn av den norske kronen, og flere embetsmenn slo seg ned på stedet.[7] I løpet av 1100-tallet ble all handel mellom Norge og Færøyene sentralisert i Bergen.[8] Ifølge et dokument fra 1271 seilte to skip regelmessig til Tórshavn fra Bergen med salt, tømmer og korn i lasten. Tórshavn hadde derfor mer kontakt med omverdenen enn de andre bygdene. Under det norske, og senere det danske styret, ble Tórshavn gjort til sete for kongsmaktens utsendinger. Alle disse faktorene medvirket til at Tórshavn utviklet seg i en annen retning enn de andre bygdene.

1500 til 1800[rediger | rediger kilde]

Kilder nevner først faste bebyggelser i Tórshavn etter reformasjonen i slutten av 1530-årene. I andre halvdel av 1500-tallet ble Færøyene relativt ofte utsatt for sjørøvere, og å beskytte byen og dens handel ble derfor gitt høy prioritet. Det ble opprettet en garnison og forsvarsanlegg. Omkring 1580 bygde Magnus Heinason den lille skansen ved byen, Skansin. Dette gjorde ham til nasjonalhelt, ettersom byen ble fri for sjørøvere en tid.[9] Senere ble små befestninger oppført på Tinganes.

I 1584 hadde Tórshavn 101 innbyggere. Innbyggerne var delt i tre like store, sosiale grupper av henholdsvis bønder med deres familier og hjelpere, handels- og administrasjonsfolk, samt folk som eide hverken land eller andre goder. De sistnevnte inkluderte landløse arbeidsfolk fra andre bygder, som i denne perioden kom til Tórshavn for å søke arbeid. Disse ble dessuten pålagt ulønnet vakthold på Skansin, og det de hadde av klær og mat var avhengig av landeierne. Grunnet dette ble fattige mennesker i Tórshavn ofte omtalt i nedlatende ordelag som tiggere. Fiskeriet ble til slutt deres levebrød.

I 1655 ble statsmannen Christoffer Gabel tildelt Færøyene av Frederik III av Danmark og Norge.[9] Gabelfamiliens styre fra 1655 til 1709 er kjent som Gabeltiden, Gablatíðin. Det er trolig det dystreste kapittelet i Tórshavns historie. Gabels administrasjon undertrykte Tórshavns befolkning på forskjellige måter. Monopolhandelen var i familiens hender, og det var ikke tilpasset den færøyske befolkningens behov. Folk fra hele landet bragte varene sine inn til byen, og måtte nøye seg med hvilken som helst pris. Samtidig var importerte varer begrenset og dyre. Det kom svært mange klager fra øyfolket på urettferdig behandling fra den sivile administrasjonen i Tórshavn. De det ble klaget på, inkluderte ikke bare de personene som var ansvarlige for handelsmonopolet, men også fogden og andre. Det var i denne perioden, i 1673, at Tinganes ble rasert av en brann. Et kruttlager gikk i luften, mange hus brant helt ned, og mange færøyske nedtegnelser forsvant sammen med Gabels dokumenter.

Levekårene i Tórshavn forbedret seg da handelsmonopolet gikk over til å bli et kongelig monopol igjen i 1708.[9] Monopolutsalget ble forsynt med varer fra København tre ganger i året. Dog ble Tórshavn rammet av en koppeepidemi i 1709 som tok livet av 250 av byens 300 innbyggere. Det var i andre halvdel av 1700-tallet at Tórshavn virkelig begynte å utvikle seg til en liten by. Dette var mens Niels Ryberg stod for handelsmonopolet. Fra 1768 og de neste tyve årene stod Ryberg for en handel som primært baserte seg på smugling til England, en virksomhet som var muliggjort av den engelsk-franske krigen. Ryberg var den første personen som tenkte på å få økonomisk profitt fra fiskeriet, en næring som senere ble en svært viktig økonomisk faktor for øyene.

1800 til i dag[rediger | rediger kilde]

Frants Restorff åpnet bakeriutsalget for Restorffs Bakarí på hjørnet mellom Sverrisgøta og Tórsgøta i 1906, mens selve bakeriet lå i kjelleren i huset bak

På begynnelsen av 1800-tallet hadde folketallet steget til omkring 500, og i 1856 ble frihandelen innført på Færøyene, hvilket åpnet øyene for andre land, og totalt forandret de økonomiske forholdene. Jorden det ble drevet landbruk på var utleid til bygdeboerne, som senere kunne kjøpe den om de ønsket det. Disse små jordstykkene styrket folks livsgrunnlag betydelig. Helt siden da har byen vært Færøyenes hovedstad, og i 1909 fikk Tórshavn ladestedsrettigheter på samme måte som tilsvarende byer i Danmark. I 1929 ble en mer moderne havn bygd ved Tórshavn, noe som gjorde det mulig for større skip å legge til.[10]

Under britenes okkupasjon av Færøyene under andre verdenskrig, ble Skansin brukt som hovedkvarter for Royal Navy. Okkupasjonen var avklart med færøyingene på forhånd, og de britiske soldatene ble godt mottatt da de ankom Tórshavn. Okkupasjonen skånet Tórshavn i stor grad mot krigens herjinger, selv om tyskerne bombet byen flere ganger.

I dag er Tórshavn velstående og full av aktivitet med mange av de elementene som gjør en by til en moderne hovedstad.[11]

Befolkningsutvikling[rediger | rediger kilde]

Fra midten av 1800-tallet, da folketallet steg mye mer enn tidligere, ble det klart at byen måtte utvides. En plan fra 1888 tok utgangspunkt i to nye gater, Tróndargøta og Tórsgøta, som ble bygd omkranset av småplasser og gaterom.[12] I dag fremstår gatene som meget tettbygde, men dette veies opp av en sjeldenhet – de grønne lungene som er bevart. Samtidig med at man bygde disse to gatene, anla man også en vei i den østlige delen av byen, Tinghúsvegur.[13]

Befolkningsutvikling i Tórshavn siden 1801, ikke medregnet Argir og Hoydal:[1][14]

År Folketall År Folketall
1801 554 1997 11 771
1854 ca. 900 1998 11 954
1900 1 656 1999 12 117
1925 2 896 2000 12 278
1950 5 607 2001 12 334
1975 11 329 2002 12 445
1985 12 330 2003 12 569
1990 13 124 2005 12 605
1995 11 568 2009 12 384

Kultur[rediger | rediger kilde]

Norðurlandahúsið
Tórshavn domkirke
Vesturkirkjan
Fotballkamp i Gundadalur i 1909

Den færøyske kulturen er i høysetet når det årlig i slutten av juli feires Ólavsøka (Olsok) i Tórshavn. Her dyrkes både tradisjonell, færøysk dans og kapproing i tradisjonelle, færøyske båter, som har vært hovedbegivenhet for festlighetene siden slutten av 1800-tallet. En annen båtkonkurranse er Sommerfestivalen som avholdes hvert år ved Ólavsøka, hvor det færøyske flagget blir ført gjennom byen av menn til hest, og det forøvrig avholdes sportsarrangementer, konserter og lignende.

8. mai 1983 ble kulturhuset Norðurlandahúsið (Nordens Hus) tatt i bruk, etter at utformingen av selve bygget var resultat av en arkitektkonkurranse startet av Nordisk Ministerråd.[15] Særlig Erlendur Patursson var en foregangsmann i prosjekteringen av bygget. I Norðurlandahúsið arrangeres det konserter, teaterforestillinger, utstillinger og annet, og ofte folkemøter, paneldebatter og lignende i forkant av valg. Av øvrige museer kan nevnes kunstmuseet Listasavn Føroya, nasjonalmuseet Føroya Fornminnissavn, samt den alternative kunstutstillingen i Skipasmiðja, en tidligere verftshall ved Tórshavns skipsverft.

I Tórshavn finnes et aktivt musikkliv med blant annet en musikkskole, Færøyenes symfoniorkester, samt Tórshavn Jazz Festival som har blitt arrangert årlig siden 1983.[16] Selv om det ikke er noen egentlige spillesteder i byen, er det ofte levende musikk på flere av byens barer og kafeer i helgene, hvilket bidrar til et festlig natteliv i en av verdens minste hovedsteder.[17]

Tórshavn er samlingspunkt for massemediene i landet. Almenkringkasteren Kringvarp Føroya, med fjernsynskanalen Sjónvarp Føroya og radiostasjonen Útvarp Føroya, har tilhold i byen. Det gjelder også redaksjonene til Færøyenes to største dagsaviser, Sosialurin og Dimmalætting.

Byens største forfatteren er William Heinesen (1900–1991). Hans roman De fortapte spillemenn fra 1950 er en tragikomisk oppvekstskildring og kunstnerroman fra byen slik den var tidlig på 1900-tallet.

Religion[rediger | rediger kilde]

Tórshavn er Færøyenes religiøse midtpunkt. Færøyene er i seg selv et svært religiøst samfunn, med et stort flertall av troende kristne. Til tross for at Tórshavn er det tettstedet ble høyest innvandring (1 117 fra andre bygder og 556 fra utlandet i 2008)[18], er andelen medlemmer av Fólkakirkjan 83,6 prosent, mot 83,1 prosent i hele landet.[19] 1. januar 2008 hadde Fólkakirkjan 15 590 medlemmer i Suðurstreymoyar prestagjald, fordelt på Suðurstreymoyar vestara og Suðurstreymoyar eystara prestagjald. Tórshavn domkirke er sete for Færøyenes biskop og Suðurstreymoyar eystara prestagjald, mens Vesturkirkjan betjener Suðurstreymoyar vestara prestagjald. En katolsk menighet benytter Mariukirkjan. Det finnes ingen ikke-kristne trossamfunn i byen.

Arkitektur[rediger | rediger kilde]

Generelt er Tórshavn arkitektonisk preget av at den har vokst fra å være en fiskerbygd til en hovedstad i svært hurtig tempo, hvilket har skapt en blanding av gamle og nye stilarter.[20] Den færøyske byggteknikken er allikevel fortsatt holdt i hevd, og mange steder brukes de tradisjonelle gresstakene fortsatt. De fleste husene med gresstak ligger i den gamle bydelen omkring Tinganes, men man kan også se dette på blant annet Norðurlandahúsið. Utover dette har det i de senere årene blitt skapt en stil på Færøyene hvor man maler husene i ulike, iøynefallende farger. Da denne stilen ble utbredt, aksepterte man det fra myndighetenes side, og et eksperimentelt prosjekt med hus i denne stilen ble påbegynt i den nordlige delen av Tórshavn. Et annet eksempel på nyere byggestil kan betraktes i form av Vesturkirkjan fra 1975.[21]

I den nyere delen av byen ligger det arkitektonisk spesielle kjøpesenteret SMS med 28 butikker, hvor taket er lagd av glass designet av kunstneren Tróndur Patursson fra Kirkjubøur.[22]

Sport[rediger | rediger kilde]

Sentrum for sport på Færøyene er området Gundadalur, som ligger midt i byen. Der ligger fotballbanen Tórsvøllur med plass til 6 000 tilskuere, som fungerer som hjemmebane for Færøyenes herrelandslag. I området ligger også to andre fotballbaner, innendørs tennisbaner, badmintonbaner og en svømmehall. Byen har flere fotballklubber, inkludert tre klubber som spiller i Vodafonedeildin 2009, nemlig HB Tórshavn, B36 Tórshavn og Argja Bóltfelag. Øvrige klubber med tilknytning til byen er Nólsoyar Ítróttarfelag, FC Hoyvík og Undri FF. Byen er dessuten hjemsted for sjakklubben Havnar Talvfelag og de tre håndballklubbene Kyndil, Neistin og H71.

Kjente personer fra Tórshavn[rediger | rediger kilde]

 

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Hagstova Føroya
  2. ^ Gregoriussen 2000, s. 15
  3. ^ «Býráðsvalið 13. november 2012» (færøysk). Tórshavnar kommuna. 2012. Besøkt 23. juni 2013. 
  4. ^ Trolle 2003, s. 24
  5. ^ Trolle 2003, s. 6
  6. ^ Robert Joensen. «Hvussu gomul er bygdin», Varðin, 38. utgave 1968
  7. ^ Trolle 2003, s. 34
  8. ^ Trolle 2003, s. 7
  9. ^ a b c Trolle 2003, s. 9
  10. ^ Gregoriussen 2000, s. 15
  11. ^ Trolle 2003, s. 35
  12. ^ Gregoriussen 2000, s. 15
  13. ^ Gregoriussen 2000, s. 11
  14. ^ Trolle 2003, s. 34
  15. ^ Norðurlandahúsið
  16. ^ Icelandic and Faroese Collections, Library of Congress
  17. ^ Anina Holbæk Thomsen. «Nordens hovedstæder: Tórshavn», Balder, mai 2008, s. 4–5
  18. ^ Hagstova Føroya
  19. ^ Hagstova Føroya
  20. ^ Henrik Lange. «Lær Tórshavn at kende på tre timer», Highways-Iceland.com
  21. ^ Henrik Lange. «Arkitektoniske specialiteter i Tórshavn», Highways-Iceland.com
  22. ^ «To timer til fjeldheden», Nordjyske Stiftstidende, 12. juni 2008
  23. ^ Mariehamns stad

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Jákup Pauli Gregoriussen: Tórshavn vár miðstøð og borg II: tekningar úr Havn. Forlagið í Støplum 2000. ISBN 99918-914-4-7
  • William Heinesen og John Davidsen: Tann deiliga Havn. H.N. Jacobsens Bókahandil 1953
  • William Heinesen: Fortællinger fra Thorshavn : i udvalg og med forord af Erik Vagn Jensen. Gyldendal 1974. ISBN 87-00-78402-8
  • Jens Pauli A. Nolsøe: Havnar søga 1. Tórshavnar býráð 2004. ISBN 99918-62-01-3
  • Jens Pauli A. Nolsøe: Havnar søga 2. Tórshavnar býráð 2004. ISBN 99918-62-02-1
  • Annette Lerche Trolle: Færøerne – et land i Norden. Forlaget Klematis 2003. ISBN 87-7905-728-4

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Tórshavn – bilder, video eller lyd