Larvik

Larvik
Land		Norge
Fylke		Vestfold
Status		Kommune
Adm. senter		Larvik
Areal  – Totalt:  – Land:  – Vann:		3&502&534.5&534,5 km² 3&502&505.6&505,6 km² 3&501&28.9&28,9 km²
Befolkning		3&504&42 947&42 947
Kommunenr		0709
Målform		Bokmål
Nynorskandel		0% (2011)
Internettside		www.larvik.kommune.no
Politikk
Ordfører		Rune Høiseth (Ap) (2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010
Larvik på Commons a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2012) b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB

Larvik er en by og kommune i Vestfold. Larvik er etter den store kommunesammenslåingen i 1988 den kommunen som har størst areal i fylket. Den grenser i nord mot Lardal, i øst mot Andebu og Sandefjord, og i vest mot Porsgrunn og Siljan kommuner.

Geografi

Topografi

Prinsegata i Larvik.

Numedalslågens utløp i Larviksfjorden.

Mølen, helt sørvest i Brunlanes.

Larvik er en kystkommune, som også omfatter store gode jordbruksarealer, samt skog og fjell. I nord-syd retning har kommunen en utstrekning på ca. 40 km. Det høyeste punktet er Vettakollene 453 moh. som ligger nordligst i kommunen.

Rakkebåene og innseilingsfyret Svenner er kjente landemerker i skjærgården utenfor byen. Larviksfjorden fører fra Skagerrak inn til byen.

Farrisvannet er 20,5 km langt og har en dybde på 131 meter. Topografisk er Farrisvannet en fortsettelse av Larviksfjorden. Vannet demmes opp av raet ved Farriseidet, slik at fjorden blir en innsjø. Fallet på 22 meter fra innsjøen til havet ble utnyttet til ulike typer industrivirksomhet. På yttersiden av raet kommer det fram en naturlig kilde, som stadig gir vann til produksjon av Farris på flasker. Innsjøen Farris leverer også drikkevann til store deler av Vestfold fylke.

Hallevannet er en annen større innsjø i Larvik kommune.

En av landets største elver, Numedalslågen, med utspring på Hardangervidda, har sitt utløp i sjøen øst for byen. Nedre del av Lågendalen, tidligere Hedrum kommune, er en del av Larvik.

Geologi

Berggrunnen i hele kommunen er larvikitt, en blå, krystallisk dypbergart. Bergarten har sitt navn etter byen Larvik, og i hele søndre del av Vestfold ligger på denne bergarten, som også betyr mye økonomisk.

Kvartærgeologisk preges Larvik av den store endemorenen, raet, som dominerer store deler av landskapet i Østfold og Vestfold. Raet ligger under vann fra Jomfruland til Mølen, helt sørligst i Larvik kommune, deretter danner det en diagonal tvers over Brunlanes til Farriseidet før det fortsetter gjennom nabokommunene i retning mot SØ.

Raet demmer opp innsjøer, har betydning for transportsystemet og er grunnlaget for jordbruk.

Larvik inngår som en del av Gea Norvegica Geopark.

Klima

Larvik har et moderat kystklima, med relativt milde vintere og varmt sommervær.

Botanikk

Bøkeskogen er Larviks fremste symbol, og var motivet i byens gamle kommunevåpen. Bøkeskogen ligger som en stor park på toppen av raet bak byen. Treslaget bøk finnes i Norge hovedsakelig bare på Skagerakkysten.

Verneområder

Fritzøeparken med Fritzøehus er vernet som landskapsvernområde. Det er flere naturreservater innen Larvik kommune.

Samfunn

Tettsteder i Larvik kommune

Strandstedene Nevlunghavn (bildet) og Helgeroa ligger ytterst i Brunlanes.

SSB definerer i alt seks tettsteder i kommunen. Det største er byen Larvik med 24 252 innbyggere per 1. januar 2011.

Tettstedet Stavern har på ny tatt bynavn, og har 5 739 innbyggere. Helgeroa og Nevlunghavn er vokst sammen til tettstedet Helgeroa/Nevlunghamn, og har 1 730 innbyggere. Lauve/Viksjord har 1 648 innbyggere, Kvelde i Lågendalen har 885 innbyggere og Verningen ved gamle Sørlandske hovedvei øst for Lågen 799 innbyggere. I tillegg har Sandefjord vokst inn i Larvik slik at 708 av innbyggerne i Sandefjord bor i Larvik kommune.

Ordførere før kommunesammenslåingen (1945–1987)

• Oscar Andersen (Ap) mai–desember 1945
• Charles Andersen (Ap) 1946–1953
• Kristian Albert Christiansen (Ap) 1953–1955
• Christian Larsen (Ap) 1956–1959
• Reidar Hansen (Ap) 1960–1971
• Gunnar Ellefsen (Ap) 1972–1983
• Gunnar Jensen (Ap) 1984–1987

Ordførere etter kommunesammenslåingen

• Arild Lund (H) 1988–1991
• Ragnar Johannessen (Ap) 1992–1993
• Øyvind Hunskaar (Sp) 1994–1999
• Øyvind Riise Jenssen (H) 1999–2011
• Rune Høiseth (Ap) 2011–

Kommunikasjoner

Bilfergen MS Peter Wessel var frem til våren 2008 en del av bybildet i Larvik. Sommeren 2008 overtok MS Superspeed 2 denne ruten, men da fra et nytt kaianlegg rett utenfor bykjernen.

Helt siden oldtiden må Farriseidet ved Larvik vært strategisk viktig for samferdselen i området. Dette eidet er eneste mulighet for å passere på land mellom innsjøen Farris og Larviksfjorden. Over Farriseidet går motortrafikkveien med E18 i viadukt, mens den gamle hovedveien og jernbanen ligger under.

E18 følger i hovedtrekkene raet der det kommer inn i Larvik østfra, og krysser Lågen ved Bommestad bru. Fra Bommestad går riksvei 40 gjennom Lågendalen til Kongsberg.

Vestfoldbanen går gjennom Larvik, og mange tog på banen bruker Larvik som endestasjon. Hver time er det forbindelse til og fra Oslo.

Larvik har fergeforbindelse til Danmark og er en av de viktigste havnebyene i Norge. Color Line har sitt utspring i Larvik gjennom det tidligere Larvik-Frederikshavnferjen (senere Larvik Line). Fra april 2006 har byen mistet sin ferjeforbindelse til vennskapsbyen Frederikshavn, «Peter Wessel» skiftet bortehavn til Hirtshals april 2006. Etter at MS Peter Wessel ble solgt, opererte fergen MS Christian IV mellom Larvik og Danmark før MS Superspeed 2 ble satt inn fra 20 juni 2008. Den nye fergen har fått en ny fergeterminal som ligger på Revet i Larvik, noe utenfor selve bykjernen.

Vennskapsbyer

• Borlänge
• Frederikshavn
• Jyväskylä
• Malbork

Næringsliv

Larvikitt og Farris på flaske er de mest kjente produkter fra Larvik.

Larvik er også kjent for familiebedriften Treschow-Fritzøe, en tidligere industrigigant innenfor trelast og tresliperier, jernverk, mølle m.v. I dag utgjøres firmaet av store skogeiendommer og betydelige arealer rundt Farriselven. Fritzøe Brygge, et kompleks med leiligheter, kontorer og butikker sto ferdig i 2003.

I Larvik ligger også Farris-fabrikken med Kong Haakons og Kong Olavs kilder.

Dypbergarten larvikitt har sitt navn etter byen Larvik. Omkring byen er store steinbrudd der larvikitt utvinnes. Larvik Museum har en interessant utstilling om alle aspekter ved larvikitt.

Larvik er også en betydelig jordbrukskommune. Store deler av Tjølling og Brunlanes har morenejord. Brunlanes er kjent for jordbærdyrking.

Medier

• Østlands-Posten (grunnlagt 1881)
• Radio Sentrum (grunnlagt 1988)
• Byavisa Larvik & Stavern (grunnlagt 2010)
• Nye Radio Larvik (grunnlagt 1998, nedlagt 2009)
• Nybrott (grunnlagt 1911, nedlagt 1984)
• Larvik Morgenavis (grunnlagt 1947, nedlagt 1965)
• Larvik Morgenavis (grunnlagt 1995, nedlagt 1996)
• i Larvik (grunnlagt 2005, nedlagt 2007)

Historie

Herregården i Larvik

Nye arkeologiske undersøkelser i forbindelse med den nye traseen for motorvei vest for Farris har de siste årene avdekket flere steinalderboplasser i Larvik kommune. Den eldste, som ligger mer enn 127 moh. dateres til å være om lag 10200 år gammel; kanskje isbreen til og med var synlig da det var folk på stedet som nå har fått navnet Pauler I. .

I vikingtiden vokste det første urbane samfunn, i det som i dag er Norge, fram i Kaupang ved Viksfjorden, nær stedet der Larvik by nå ligger. Stedet Tjodalyng ved Tjølling kirke synes å ha vært maktsenteret i området. De siste utgravingene av Kaupang setter hele området i et nytt og interessant historisk lys. Mye tyder på at Kaupang var en by i det danske kongeriket, og at Kaupang og Hedeby var handelssteder som lå i hver sin ytterkant av riket.

I middelalderen ble det bygd en rekke kirker av stein innen det som i dag er Larvik kommune.

Premonstratenserordenen som hadde et mektig kloster i Tønsberg, hadde før reformasjonen kvern i Farriselva. Eiendommene til klosteret tilfalt kongemakten etter reformasjonen.

Strandstedet Larvik vokste opp innerst i Larviksfjorden; man vet at det ble startet et sagbruk ved Farriselva i 1539. To av de viktigste forutsetningene for byen var da tilstede, havnen og kraften fra Farriselva. Rundt år 1600 ble det startet et jernverk, Fritzøe verk, som en lang periode var landets dominerende, med forbindelser direkte til de regjerende i København. Verkseieren var nemlig kongens halvbror.

Larvik fikk status som ladested under Tønsberg i 1665, og bystatus i 1671. Dette skjedde samtidig med at Laurvig grevskap ble opprettet. Herregården stod også ferdig i 1671, Larvik kirke ble innviet i 1677. 1757–1760 ble Laurvig Hospital anlagt.

Byens betydning økte betraktelig da Fredriksvern Verft og flåtebase (nå en del avStavern) ble bygget ut i årene fra 1750 og framover. Dette var marinens hovedbase fram til 1818 da Karljohansvern ved Horten overtok.

I 1881 var Vestfoldbanen ferdig bygget fram til Larvik. Polarskuta «Fram» ble sjøsatt i Larvik i 1892.

På 1900-tallet har utdriving av dypbergarten larvikitt i blokker blitt kommunens verdifulle eksportartikkel.

Grensejusteringer 1855–1986

En rekke grensejusteringer har funnet sted mellom Larvik kommune og de tidligere kommunene Brunlanes og Hedrum. Den 1. januar 1855 ble et område med 100 innbyggere tilhørende enten Brunlanes eller Hedrum, innlemmet i Larvik. Den 1. januar 1875 ble deretter et område med 4 innbyggere i Brunlanes, og et område med 46 innbyggere i Hedrum, innlemmet i Larvik. I 1937 og 1948 ble to områder med henholdsvis 69 og 296 innbyggere overført fra Hedrum til Larvik. Den 1. januar 1974 ble eiendommen Tagtvedt overført fra Hedrum til Larvik, og den 1. januar 1986 ble deler av eiendommen Åsveien 3 i Hedrum kommune innlemmet i Larvik.

Det har også skjedd en rekke grensejusteringer for kommuner som i 1988 ble innlemmet i Larvik. Den 23. juni 1883 ble et område i Fredriksvern i Brunlanes med 22 innbyggere innlemmet i Stavern gjennom en kongelig resolusjon. Andre flyttinger av områder mellom Brunlanes og Stavern fant sted i 1938 (28 innbyggere i området Fredriksvern), i 1949 (13 innbyggere), og den 1. januar 1969 (4 innbyggere). Under kommunesammenslåingen den 1. januar 1964, ble brukene Enigheten, Høyberg og Skavåsen overført fra Brunlanes til storkommunen Porsgrunn.

Den 1. januar 1878 ble en del av Hedrum med 61 innbyggere innlemmet i Andebu. Den 1. januar 1891 ble et område med 11 innbyggere overført fra Tjølling til Hedrum. Under kommunesammenslåingen den 1. januar 1964, ble Bakke krets (75 innbyggere) i Hedrum innlemmet i den nye storkommunen Porsgrunn. Samtidig ble et område i Hedrum med 16 innbyggere innlemmet i Siljan. Den 1. januar 1968 ble deretter eiendommen Svartangen i Siljan overført til Hedrum. Den 1. januar 1983 ble Berganområdet i Hedrum overført til Lardal, og den 9. januar 1987 ble gnr. 116 bnr. 1 og 2 overført fra Hedrum til Lardal.

Kommunesammenslåingen i 1988

Den 15. desember 1986 besluttet Stortinget å gjennomføre en kommunesammenslåing. Den 1. januar 1988 ble de tidligere kommunene Brunlanes (8 138 innbyggere), Hedrum (10 449 innbyggere), Stavern (2 538 innbyggere) og Tjølling (7 878 innbyggere) slått sammen med den daværende Larvik kommune (8 045 innbyggere) til den nye storkommunen Larvik med 37 048 innbyggere. Kommunen har navn etter byen Larvik som er kommunens naturlige sentrum.

Den 28. september 1988 vedtok det nye kommunestyret å innføre et flagg og et våpen, og den 20. januar 1989 ble dette godkjent av kommunal- og arbeidsdepartementet. Kommunevåpenet viser en sølvfarget mast med tre seil på blå bakgrunn.

Kultur

Kulturminner

Tjølling kirke

I Larvik finnes en rekke fornminner fra steinalder, bronsealder og jernalder. Rullesteinsrøysene fra bronsealderen på Mølen fremheves spesielt. Ved Kaupangkilen har man for noen år siden gravd fram spor etter landets eldste bysamfunn, Kaupang. Innen kommunegrensene finner man ikke mindre enn fire middelalderkirker av stein. I Stavern er interessante kulturminner fra tiden som marineby. I Larvik sentrum, Stavern, Nevlunghavn, Helgeroa, Ula og Kjerringvik er det interessant gammel trehusbebyggelse.

Hammerdalen er ett av pilotprosjektene i Verdiskapningsprosjektet til Riksantikvaren.

Kulturhuset Bølgen

Kulturhuset Bølgen åpnet 10. oktober 2009.

Severdigheter

Larvik Museum en av byens severdigheter

Bøkeskogen med sin spesielle grønnfarge tidlig på våren er et kjennemerke for Larvik. Bøkeskogen ligger på en høyde med sitt grønne tak over byen. Her finner man restaurant, musikkpaviljong og en mengde tur- og trimstier. Et annet populært turområde er Vestmarka, som ligger mellom Larvik by og Farrisvannet.

Besøkende i Larvik bør blant annet se Larvik Museums utstilling Berget det blå om larvikitt, kommunens store eksportprodukt. Herregården der grev Ulrik Fredrik Gyldenløve hadde sin residens tilhører også museet. I fjellveggen i Herregårdsbakken finner man en rekke inskripsjoner med hilsener fra tidligere kongebesøk. Larvik kirke er også et besøk verd, her finner man bl.a. et unikt bilde malt av Lucas Cranach. Byens avis heter Østlands-Posten og kommer ut hver dag i et opplag på ca 14 500 eksemplarer.

Stavern er en populær turistdestinasjon i Larvik kommune. Hver sommer mangedobles innbyggertallet i Vestfolds største kommune. Svenner fyr på en øy utenfor Larvik er også en severdighet.

I Larvik kommune ligger også tettstedet Nevlunghavn. «Havna» har en befolkning på ca 700 fastboende, men i sommermånedene ganges dette tallet med 10. Havna er et gammelt lossted, og i begynnelsen var det bare loser og deres familier som bodde der. Ettersom folk begynte med fiske, vokste havna frem til det attraktive tettstedet Nevlunghavn utgjør i dag. Havna blir også nevnt på FN sine lister over bevaringsverdige steder, og ca 120 av husene er fredet.

Syd-øst for Larvik ligger tettstedet Ula. Ula har ca. 200 fastboende, men dette mangedobles i sommerhalvåret. Ula har flotte svaberg, badestrender, campingplass, hytter og gjestebrygge for båt-turister. Ulabrand har fått et monument plassert med utsikt over Skagerrak.

Fergeterminalen i Larvik som ligger på Revet, sør for den gamle arbeiderbyen Torstrand, utgjør et av de mest moderne terminalanlegg i Europa. Det er tegnet av arkitekt Einar Lunøe.

Krigsminnesmerker

Det befinner seg totalt seks krigsminnesmerker i kommunen, oppført til minne om cirka 200 personer i Larvik og distriktet som satte livet til under den andre verdenskrig. Dessuten har den Minnehallen og krigsminnesmerket ved Halle Mølle over ti nedskutte amerikanere. Det ble avduket i juli 2006 og blir bekranset 21. april, som er datoen da flyet deres ble nedskutt. De andre blir bekranset 8. mai.

Ved Lovisenlund idrettsplass oppførte man i 1946 en bauta over femten navngitte klubbmedlemmer av Larvik Turn, deriblant syv medlemmer av Sachnowitz-familien, som døde i konsentrasjonsleire under den andre verdenskrig.

Ved Larvik kirke ble Arne N. Vigelands minnesmerke i granitt over krigens 72 falne i Larvik avduket i 1952.

Ved Bommestad bru ble Hans Holmens minnesmerke over de 28 fra Hedrum som falt under krigen oppført i 1950. Det blir nå lagretpå Øya, ettersom det stod iveien for nye E18. En rekke alternative plasseringer har vært på tale, blant annet ved Hedrum kirke, Hedrum bygdetun i Kvelde samt i august 2008 Hvidsteens Hage i Kvelde.

Utenfor søndre utgang til Tjølling kirkegård ble Gunnar Jansons monument over Tjøllings 48 krigsofre reist i 1950.

Ørnulf Basts minnesmerke over tretten falne sjøfolk fra Stavern ble avduket foran Stavern kirke i 1951.

I Brunlanes ble de falne fra hvert av sognene i 1950 æret med minneplater i kirkene. Minneplaten i Berg trekirke, hvor ti navn er innrisset, ble montert på en bauta utenfor kirken i 1996.

Tusenårssted

Kommunens tusenårssted er Indre havn.

Utflytterdagen

Utflytterdagen ble avholdt for første gang i 1953 og er et tradisjonsrikt arrangement i Bøkeskogen hver pinsemorgen, hvor utflyttede larvikinger møtes til nostalgisk fellesskap omkring gamle larviksminner. Et fast innslag er tale for dagen av en kjent utflytter.

Larvik Barne- og Ungdomsfestival

Festivalen blir avholdt av Larvik kommune og har flere festivaler innunder paraplyen. Både Ungdomsrådets festival og Mestivalen er inludert i Larvik Barne- og Ungdomsfestival.

Årets festival ble avholdt i Bøkeskogen 12.–16. juni 2008.

Larvik Barokk

Vestfold Festspillene har gjennom en rekke år laget en egen festival med navnet Larvik Barokk. Årets festivalvil bli konsentrert fra 2. juli til 6. juli 2008. Flere års musikalsk leder av Larvik Barokk er fiolinisten Bjarte Eike, som er bosatt i København. Tema for årets festival er Venezia.

Æresborgere

Årstall for utnevnelse	Navn
1971	Thor Heyerdahl
1986	Arne Nordheim
1996	Antonio Bibalo
2001	Carl Nesjar
2009	Ingvar Ambjørnsen

Kjente larvikinger

Hovedartikkel: Liste over kjente larvikinger

Komposisjoner om Larvik

• Larvikspolka ble skrevet av Edvard Grieg som 15-åring i 1858, da han denne sommeren oppholdt seg noen dager hos sin mors søster øverst i Kongegata. Den hører til Griegs aller første komposisjoner. Innspilt på LP-platen Grieg i ord og toner (HMV KCLP 2) av Kjell Bækkelund i cirka 1958.

• Larvikssangen ble skrevet omkring 1910 av Oscar-Meier Hansen til tekst av Eystein Solheim. Innspilt på LP-platen Jubileumsplaten Larvik 300 år (LAR 101) med Vestfold Symfoniorkester, Larvikskantatens kor, Odd Arne Gulvik (dirigent) i 1971.

• Larviksvalsen (komponistens navn er ikke oppført på platen) ble innspilt på akustisk 78-plate av Karl Karlsson Jularbo (trekkspill), Conrad Magnusson (trekkspill) og Helge Eriksson (fiolin) (Stadion 106) i 1922. Den er også utgitt på Matador 1106.

• Larvikskantaten er et flersatsig verk for kor, orgel og kornett komponert av Oscar Meier-Hansen med tekst av Joseph Clemens. Den ble skrevet til byens 250 års-jubileum i 1921. Den ble framført på nytt under 300-års jubileet i 1971. Mellompartiene for orkester ble komponert av Antonio Bibalo, da originalpartiturene var gått tapt. Innspilt på LP-platen Jubileumsplaten Larvik 300 år (LAR 101) av Larvikskantatens kor, Thorbjørn Lindhjem (baryton), Arne Jacobsen (resitasjon), Vestfold Symfoniorkester, Øivin Fjeldstad (dirigent) i 1971.

• Larviksvalsen <Min barndoms by> ble komponert av Reidar Thommessen til byjubileet i 1971. Teksten er av Haakon B. Nielson.

Innspilt på LP-platen Jubileumsplaten Larvik 300 år (LAR 101) av Thorbjørn Lindhjem (vokalist), Reidar Thommessen (klaver) og Sture Rogne (elektronisk trekkspill) i 1971.

• En revysang om Larvik ble skrevet i 1915. Melodien er It's a Long Way to Tipperary.

Se også

• Liste over idrettsforeninger i Larvik
• Liste over kirker i Larvik
• Liste over kjente bygninger i Larvik
• Liste over kor i Larvik
• Liste over kulturprisvinnere i Larvik
• Liste over musikkorps i Larvik
• Liste over skoler i Larvik
• Larvik Museum

Eksterne lenker

Commons: Larvik – bilder, video eller lyd

• larvik.no
• Larvik kommune
• Opplev Larvik
• Link Larvik
• Historiske arkiver etter Larvik kommune på Arkivportalen