Hedeby

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Det gamle handelsstedet Hedeby ligger like sør for Danmarks grense mot Tyskland.
Dannevirke var et dansk forsvarsverk som ble satt i gang på 800-tallet og strakk seg fra vestre Jylland til handelssenteret Hedeby.

Hedeby, på tysk Haithabu (historisk form) og Haddeby (moderne tysk), er et lite sted som ligger i dagens Schleswig i Tyskland like sør for grensa til Danmark. Stedet er kjent som kaupang, det vil si et handelssted, i vikingtida. Hedeby regnes som den første middelalderbyen i Nord-Europa som tjente som knutepunkt for handelen mellom folk fra Skandinavia, Nordsjø-områdene og Baltikum.

Hedeby har vært omtalt under mange navn: på norrønt som ‘Haithabu’, hos Snorre Sturlasson som ‘Heidaby’ (‘Heiðabýr’), på latin som ‘Heidiba’, men også som ‘Heidiba’, ‘Haddeby’, ‘Sliastorp’, eller ‘Slesvig’. Navnet betyr gården eller landsbyen på heden (lyngmo).

I Hedeby ligger Vikingmuseet i Hedeby (på tysk Wikingermuseum Haithabu) som åpnet i 1985.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Det tidligere bosetningsfelt innenfor den halvbueformede festningsvollen, til venstre Haddebyer Noor.
Vikingmuseet i Hedeby fokuserer på Hedebys arkeologi og historie og ble åpnet i 1985
Rekonstruerte hus i Hedeby i tidsriktig byggestil.
Mennesker i middelalderdrakter i friluftsmuseet i Hedeby.
Deler av vollen rundt Hedeby er fremdeles vel bevart.

Handelssted og by[rediger | rediger kilde]

Hedeby var en dansk bosetning og handelssted helt syd i Danmark som lå strategisk til i det sydvestlige hjørne av Østersjøen og der Jylland er smalest, det vil si innerst i den grunne, seilbare bukten Slien, like ved den dansk-tyske grense. Stedet ligger i dag i Tyskland, i delstaten Slesvig-Holsten (Sydslesvig). Hedeby var en viktig kontakt midt mellom Østersjøområdene i øst, de saksiske markeder i vest, de frankiske og germanske markeder i syd, og kaupangen i Skiringssal i Vestfold på nordsiden av Skagerrak. Etter de nyeste utgravingene ved Viksfjorden i Larvik regner man det som sannsynlig at det var den samme danske kongemakt som etablerte og kontrollerte både Hedeby og kaupangen i Skiringssal.

Kaupangens utvikling besto i dens gunstige beliggenhet; dels var den beskyttet mot overfall fra syd av Dannvirke-befestningen, dels lå den ved vestenden av Østersjøen, hvor det ble lastet av til transport av varer tvers over Jylland, og dels lå den ved hærvegen hvor den nord-syd-gående trafikken langs land passerte stedet.

Hedeby var muligens den største byen i Norden i vikingtiden og er ansett som den eldste byen i Danmark. Arkeologien sporer de eldste husene til fra midten av 700-tallet, hvilket stemmer overens med at stedet er nevnt i krøniker fra 803, skrevet av historikeren Einhard som var i tjeneste hos den franske kongen Karl den store. Den eldste byen i nåværende Danmark er Ribe, først nevnt i 854. Muligens er Hedeby grunnlagt av kong Gudfred, også kalt for Gudrød Veidekonge. Hedeby var iallfall en av hans viktigste besittelser.

Befestet[rediger | rediger kilde]

900-tallet ble en andre bosetning dannet på nordsiden av bukten, men på slutten av 900-tallet ble både nordlige og sydlige bosetning forlatt til fordel for en konsentrering av bosetting midt i mellom.

Fra 1000-tallet ble Hedeby beskyttet med festningsvoll i form av en halvsirkel med en 1 300 meter lang og kanskje 10 meter høyt treverk mot nord, vest og syd, og som delvis gikk ut i vannet på begge sider for å beskytte skipene i havnen. Befestningen var en del av grensemuren for det sydlige Dannevirke. I dag er festningsvollen dekket av skog, men synlig fra luften. Byområdet innenfor befestningsverket dekket 24 hektar.

Utgravninger[rediger | rediger kilde]

Både innenfor festningsverkene og særlig utenfor mot sydvest lå de betydelige gravsteder både med og uten trekister og trekammer. Trekammergravene er mer rikt utsmykket og inneholdt også spyd og skjold. Det har vært store utgravninger i mange år, men fortsatt er bare rundt 5% av områdene undersøkt, men man likevel se omrisset av en større byområde enn noen annen nordisk kaupang. Man har sporet Hedebys gater av treverk, grunnplanene av bygninger som tjente til boliger, verksteder av omfattende typer håndverk og salgshus for varer.

Bosetningen var meget godt organisert med hus på rekke, adskilt med gjerder og tredekte grøfter, dype brønner for å sikre nok vann. Undersøkelser av havnebunnen har gitt informasjon om bryggekonstruksjoner. Hedeby lå lavt i terrenget og den vannholdige jorda har bevart store mengder organisk materiale som treverk, lær og tekstiler. Også deler av bygningsverket er blitt bevart. En replika av et typisk Hedeby-hus er blitt reist på Moesgård Museum i Danmark. Alt i alt er rundt 340,000 gjenstander funnet. Det er også funnet flere runesteiner ved byen som ses i Vikingmuseet i Hedeby (tysk:Wikingermuseum Haithabu). I tillegg er det funnet vraket av et langskip fra sen vikingtid i bukta. Det er noe fantasiløst døpt til «Hedeby 1». Det er bygget i nordisk klinktradisjon, men endte i en brann ved et angrep på Hedeby, sannsynligvis tett ved det sted hvor det ble bygget.

Betydning[rediger | rediger kilde]

Munken Ansgar fikk omkring 848 tillatelse til å bygge en kirke i Hedeby, og utførte her den første kristne misjon i Danmark. Adam av Bremen har rapportert at skip ble sent fra Hedebys portus maritimus og til de slaviske områdene, til Sverige, Sambia (i nåværende Russland) og tilogmed til Hellas. Hedeby var også bispesete og tilhørte metropolitanprovinsen til erkebiskopen av Hamburg-Bremen.

Muligens ble Hedeby i en tid kontrollert av et svensk styre av en viss Olav på slutten av 900-tallet og fram mot 1000-tallet. Det ble fortalt til Adam av Bremen av den danske kongen Svein Estridsson, og blir støttet av tre runesteiner funnet i Danmark. To av dem ble reist av mor til Olavs sønnesønn Sigtrygg Gnupasson. Den tredje er Eriksteinen som ble reist av en Erik på 900-tallet og gjenoppdaget i 1796 og hadde norske eller svenske runer som adskilte seg fra danske, men kan også ha vært skrevet av dansker med yngre utgave av futhark.

Ødelagt av Harald Hardråde[rediger | rediger kilde]

I 934 ble Hedeby erobret av Henrik I av Sachsen, også kalt ‘Henrik Fuglefangeren’. Mer banebrytende var det da Hedeby ble erobret og herjet i 1050 av den strie norske kongen Harald Hardråde som en del av krigen mot Svein Estridson. Snorre Sturlasson gjengir en norsk skald i Harald Hardrådes saga som beskriver herjingen (side 173):

Så for de sørover til Heidaby, tok og brent kjøpstaden. Da diktet kong Haralds menn dette:
Fra ende til annen hele
Heidaby vi brente.
Et storverk der vi gjorde,
det sanner sikkert alle.
Svein vi ventelig volder
sorg. I natt før odda
så jeg i byen ilden
høyt ifra husene raste.

Det er mulig ettertiden ikke ser på verket like beundrende som skalden måtte ønske. Skalden Torleik mumler om at «slikt var bedre ugjort», og etter at nordmennene satte fyr på byen ble den kort tid etter, i 1066, plyndret av slavere. Innbyggerne flyttet da til Schleswig og Hedeby ble etterlatt til historiens mørke.

Danmark mistet området som Hedeby lå i til Østerrike og Preussen i 1864 i den andre krigen med Schleswig, og få år etter ble det del av det samlede Tyskland.

Se også[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Haithabu – bilder, video eller lyd

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]