Socialdemokratiet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Socialdemokratiet
Partibokstav ved valg: A
LandDanmark
Leder(e)Mette Frederiksen (28. juni 2015–)
Grunnlagt15. oktober 1871
HovedkvarterFrederiksberg
Ungdomsorg.Danmarks Socialdemokratiske Ungdom
Antall medlemmer32 137 (2020)[1]
IdeologiSosialdemokrati
Politisk posisjonSentrum-venstre
Europeisk tilknytningSAMAK, PES
Internasjonal tilknytningSosialistinternasjonalen
EuropaparlamentetDet progressive forbund av sosialister og demokrater (S&D)
Nettstedwww.socialdemokratiet.dk
Folketinget
50 / 179
(Folketinget 2022–)
Europaparlamentet
3 / 705
(Niende Europaparlament)
BorgermestreBorgermestre (2021)
ByrådByråd (2021)
RegionsrådRegionsråd (2021)

Socialdemokratiet[2] (forkortet S, på stemmesedler benytter partiet bokstaven «A») er et politisk parti i Danmark. Partileder er Mette Frederiksen, som er Danmarks statsminister.

Partiet ble stiftet i 1871 og kom første gang inn i Folketinget i 1884. Partiet har gjennom hele sin historie hatt nære bånd til fagbevegelsen. Socialdemokratiet ble Danmarks største parti under Thorvald Staunings ledelse. Samtidig gikk sosialdemokratene fra å være nokså isolert til å bli pragmatiske deltagere i folketings- og regjeringsarbeidet. Den revolusjonære fløyen skallet av i 1919 og dannet DKP.[3]

Socialdemokratiet gjennomførte et ambisiøst sosialt reformprogram i etterkrigstiden. Det var også under sosialdemokratiske regjeringer at Danmark ble medlem av NATO og EF/EU. Fra og med 1980- og 1990-årene har Socialdemokratiet blitt sterkere utfordret i andre spørsmål enn de fordelingspolitiske. Mette Frederiksen har som partileder gått inn for blant annet en strammere innvandringspolitikk.[3][4]

Partiet tilhører arbeiderpartienes partifamilie. Det danske Socialdemokratiet var blant grunnleggerne av Sosialistinternasjonalen i 1951, men gikk, som mange av sine europeiske søsterpartier, over til Den progressive alliansen i 2017. Socialdemokratiets representanter i Europaparlamentet tilhører S&D-gruppen.

Danmarks Socialdemokratiske Ungdom (DSU) er partiets ungdomsorganisasjon.

Politisk plattform[rediger | rediger kilde]

Partiets formålsparagraf lyder: «Socialdemokratiets formål er at virke for de demokratiske, socialistiske ideers udbredelse og anerkendelse i henhold til partiets programmer og at fremme økonomiske, kulturelle og politiske interesser i overensstemmelse med idégrundlaget.»[5]

Historie[rediger | rediger kilde]

Socialdemokratiet ble stiftet 1871 av Louis Pio, Harald Brix og Paul Geleff. Målet var å organisere den voksende arbeiderklassen i et sosialistisk parti. Det første prinsipprogram, Gimle-programmet, ble vedtatt på kongressen i Frederiksberg 8. juni 1876. Det gikk derimot veldig sakte framover og partiet fikk ikke noe gjennombrudd før 1900-tallet. Dannelsen av dansk LO i 1898 ga sterkere organisering rundt partiet.

Partiprogrammet fra 1913 er det siste marxistisk formulerte prinsipprogram, og ble stående helt til 1961. Spørsmålet om stemmerett for kvinner ble reist med ny styrke, og vant igjennom i 1915. partileder Thorvald Stauning gikk allerede i 1916 inn som statsråd i en samlingsregjering under krigen, men dette forble et unntak i disse årene med opposisjonstilværelse.

Odensekongressen i 1923 ble en milepæl, partiet erklærte seg rede til å danne regjering under den rådende økonomiske krisen. Etter folketingsvalget i 1924 ble Socialdemokratiet det største parti i Danmark med 36,6 prosent av stemmene, og partiet dannet for første gang regjering med Thorvald Stauning som statsminister. Den ble avløst av en ny Venstreregjering i 1926, men etter store sosiale innstramminger kom sosialdemokratene igjen til makten i 1929 under ledelse av Thorvald Stauning, med historikeren P. Munch som utenriksminister.

Regjeringens krisepolitikk under depresjonen i 1930-årene ga stor oppslutning, og partiet fikk 46,2 prosent av stemmene i 1935. Under Andre verdenskrig samarbeidet regjeringen med den tyske okkupasjonsmakten, og det ble avholdt folketingsvalg under krigen. Ved valget i 1943 fikk Socialdemokratiet 44,5 % av stemmene. Samarbeidet med okkupasjonsmakten var upopulært og førte til valgskred i 1945. Danmark fikk igjen borgerlig regjering.

Men allerede 1947 dannet sosialdemokraten Hans Hedtoft regjering og førte Danmark inn i NATO. På 1950-tallet innførte sosialdemokratene allmenn folketrygd i 1956. Frem til 1982 satt Socialdemokratiet med få unntak ved regjeringsmakten. En sosial innstramming i 1967 ga framgang for Socialistisk Folkeparti, og borgerlig trepartiregjering 1967-71. De lengste avbrekk har vært dagens Venstre-regjering under Anders Fogh Rasmussen og Poul Schlüters regjering på 1980-tallet.

Den forrige regjering Socialdemokratiet deltok i ble ledet av Poul Nyrup Rasmussen fra 25. januar 1993 til 27. november 2001. Han sto bak det nasjonale kompromiss om danske unntak fra Maastricht-traktaten som sikret flertall på 57% i EU-avstemningen 18. mai 1993.

Socialdemokratiet står sterkt i arbeiderbydelene i og rundt København, samt i storbyene i Jylland og i de mindre religiøst utkantkommunene i Østjylland, det vestlige Sjælland og øyene i Storebælt. I 2000 ble Ritt Bjerregaard valgt til overborgermester i København, mens Århus-ordfører Nicolai Wammen er nestformann i partiet.

Valgresultatet i 2005, under den kortvarige partilederen, ble en skuffelse med 25,8 % i Folketingsvalget og 34,3 % i kommunalvalget. I 2007 skrev statsminister Anders Fogh-Rasmussen ut nyvalg hvor Socialdemokratiet hadde store forventninger til å bedre resultatene under deres nye partileder Helle Thorning-Schmidt. Men i riksvalget gikk oppslutningen tilbake med 0,3 % til skuffende 25,5 % av stemmene, som tangerte forrige resultat og ble ny bunnotering for partiet i etterkrigstiden.

I 2007 og 2008 har Socialdemokratiet mistet oppslutning, og kjemper for å sette dagsorden i en ny politisk virkelighet hvor Karikaturstriden og arbeidskraftmangelen tvinger fram mer sammensatte syn på dansk innvandringspolitikk.[6] I mars 2008 fikk Socialistisk Folkeparti mer enn 20-22 % oppslutning på meningsmålingene – på bekostning av Socialdemokratiet som nå lå på 18-22 % – etter at SF i «karikaturdebatten» for første gang brakte en venstreorientert kritikk av radikale islamister og satte Socialdemokratiet i skyggen av den politiske debatten.[7]

I folketingsvalget i 2011 gikk partiet ytterligere tilbake og fikk 24,9 % av stemmene og 44 mandater. Likevel ble partiets formann Helle Thorning-Schmidt ny statsminister da hun dannet koalisjonsregjeringen regjeringen Helle Thorning-Schmidt der også Socialistisk Folkeparti og Radikale Venstre deltok.

Formenn[rediger | rediger kilde]

Valghistorikk[rediger | rediger kilde]

Valg til Folketinget
Valg Stemmer Mandater
# %
1901 38 398 17,8
14 / 114
1905 48 117 21,0
16 / 114
1906 76 612 25,4
24 / 114
1909 93 079 29,0
24 / 114
1910 98 718 28,3
24 / 114
1913 107 365 29,6
32 / 114
1915
32 / 114
1918 262 796 28,7
39 / 140
1920 300 345 29,2
42 / 140
1920 285 166 29,8
42 / 140
1920 389 653 32,2
48 / 150
1924 469 949 36,6
55 / 149
1926 497 106 37,2
53 / 149
1929 593 191 41,8
61 / 149
1932 660 839 42,7
62 / 149
1935 759 102 46,4
68 / 149
1939 729 619 42,9
64 / 149
1943 894 632 44,5
66 / 149
1945 671 755 32,8
48 / 149
1947 836 231 41,2
57 / 150
1950 813 224 39,6
59 / 151
1953 836 507 40,4
61 / 151
1953 894 913 41,3
74 / 179
1957 910 170 39,4
70 / 179
 


Valg Stemmer Mandater
# %
1960 1 023 794 42,1
76 / 179
1964 1 103 667 41,9
76 / 179
1966 1 068 911 38,2
69 / 179
1968 974 833 34,2
62 / 179
1971 1 074 777 37,3
70 / 179
1973 783 145 25,6
46 / 179
1975 913 155 29,9
53 / 179
1977 1 150 355 37,0
65 / 179
1979 1 213 456 38,3
68 / 179
1981 1 026 726 32,9
59 / 179
1984 1 062 561 31,6
56 / 179
1987 985 906 29,3
54 / 179
1988 992 682 29,8
55 / 179
1990 1 221 121 37,4
69 / 179
1994 1 150 048 34,6
62 / 179
1998 1 223 620 35,9
63 / 179
2001 1 003 023 29,1
52 / 179
2005 867 350 25,8
47 / 179
2007 881 037 25,5
45 / 179
2011 879 615 24,8
44 / 179
2015 925 636 26,3
47 / 179
2019 915 393 25,9
48 / 179
2022 971 995 27,5
50 / 179
Valg til Europaparlamentet
Valg Stemmer Mandater
# %
1979 382 487 21,9
3 / 15
1984 387 098 19,4
3 / 15
1989 417 076 23,3
4 / 16
1994 329 202 15,8
3 / 16
1999 324 256 16,5
3 / 16
2004 618 412 32,6
5 / 14
2009 503 982 21,5
4 / 13
2014 434 894 19,1
3 / 13
2019 592 645 21,5
3 / 13

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://www.ft.dk/-/media/sites/ft/pdf/partier/om-politiske-partier/tal-og-fakta-om-partier/partiernes-medlemstal-fra-1960.ashx.
  2. ^ Fra 2002 til 2016 kalte partiet seg «Socialdemokraterne». Partivedtektene lyder at «Socialdemokraterne er organiseret i Socialdemokratiet». Se Ritzau (23. september 2016). «Socialdemokraterne skifter igen navn». Berlingske (dansk). Besøkt 4. november 2016. 
  3. ^ a b Mariager, Rasmus Mølgaard og Olesen, Niels Wium (2020). «The Social Democratic Party: From Exponent of Societal Change to Pragmatic Conservatism». I Christiansen, Peter Munk, Elklit, Jørgen og Nedergaard, Peter. The Oxford Handbook of Danish Politics (engelsk). Oxford: Oxford University Press. s. 278–295. ISBN 978-0-19-883359-8. 
  4. ^ Larsen, Martin Vinæs, Faarvang, Winnie og Therkildsen, Camilla (2020). «Socialdemokratiets kamp om magten». Politica (dansk). 52 (3): 234–249. doi:10.7146/politica.v52i3.130817. 
  5. ^ «Partiets opbygning og love» (dansk). Socialdemokraterne. 
  6. ^ Massiv støtte til SFs kritikk av islamister Arkivert 23. februar 2008 hos Wayback Machine.
  7. ^ Helle mister velgere[død lenke]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]