Hygelak

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Hygelac»)
«Kamp mellom frankerne og danene i 515», Jean Fouquets illuminasjon i Grandes Chroniques de France, Tours, ca. 1455-1460.
Attoarii (Hettergouw), en germansk stamme ved nedre Rhinen, eller Hetware, som drepte Hygelak, i henhold til Beowulf, linje 2916

Hygelak (angelsaksisk: Hygelāc; norrønt: Hugleikr; urgermansk: *Hugilaikaz;[1] latin: Ch(l)ochilaicus) er en legendarisk figur med mulig historisk opphav til 500-tallet. I henhold til det angelsaksiske heltediktet Beowulf var han en konge av den svenske folkegruppen gøterne. Det er tilstedeværelsen til Hygelak i diktet som har gjort det mulig for forskningen å gi en forsøksvis datering av diktet foruten å dedusere at det inneholder i det minste en del punkter av historisk fakta.[2]

Beowulf har gitt Hygelak en genealogi: i henhold til diktet var han sønn av Hrethel, og hadde to brødre, Herebeald og Hæþcyn, foruten også en søster som ikke nevnes med navn og som var gift med Ekgtheow og ble mor til helten Beowulf. Hygelak var gift med Hygd, og de hadde en sønn ved navn Heardred, foruten en datter som ikke nevnes med navn og var gift med Eofor.

Da Hygelaks bror Hæþcyn kjempet med svearene (norrønt: svíar), lokalisert nord for gøtene, ankom Hygelak en dag for seint til Hrefnesholt til å redde sin bror Hæþcyn, men greide å redde de gjenværende gøtiske krigerne som var beleiret av svearenes kong Ongentheow og hans tre sønner. Ongentheow er generelt identifisert med Egil Auneson, konge i Svitjod, i henhold til Snorre Sturlasons Ynglingesagaen.[3][4][5] Svearene fant tilflukt i en bygdeborg, men ble angrepet av gøtene. I slaget ble svearenes konge drept av Eofor, Etter at hans bror Herebeald var død, ble Hygelak konge av gøtene. Han dro deretter i viking til Friesland hvor han ble drept. I henhold til Beowulf ble hans bror Heardred konge etter ham.[6] I henhold til Michael Swantons prosaoversettelse: «Den bitre klagemål mot hugaene ble ført mot dem Hygelak kom reisende med havfaren hær inn i landet til friserne, hvor Hetware underkastet ham i slag...» Hygelak ble etterfulgt av Heardred, i henhold til Beowulf.

Angrepet på Frisland gjorde det mulig for den danske forfatteren N.F.S. Grundtvig[7] til datere Hygelaks død til omtrentlig 516 grunnet et angrep på Frankerriket som er omtalt i Gregorius av Tours' latinske historieverk Historia Francorum («Frankernes historie»). Han forteller om en dansk konge som er gitt det latinske navnet Chlochilaicus. I denne kilden er denne kongen nedtegnet for å ha invadert det frankiske kongeriket under styret til Teoderik I (død 534), sønn av merovingerkongen Klodvig I («Chlodovechius»), konge av frankerne tidlig på 500-tallet. Denne Chlochilaicus ble drept i det påfølgende kaoset etter nordboerne ble overrasket av den plutselig militære reaksjonen som var ledet Teodebert I (Theodebertus), sønn av Teoderik. Gregorius av Tours kaller denne kong Chlochilaicus for dansk.[8] Han er kalt for kongen av gøterne (rex Getarum) i Liber Monstrorum (slutten av 600-tallet) og konge av gotere (rege Gotorum) i Liber historiae Francorum («Boken om frankernes historie»).[9] Etter å ha fjernet trusselen fra gøtene, dro de overlevende til havs i en slik uorden og hastverk at de etterlot sine døde på marken, inkludert deres konge. Frankerne må ha tatt tilbake hva enn som ble avdekket fra deres plyndring og på slagmarken. Gregorius forteller at de fant den døde kongens lik og så på det med ærefrykt grunnet hans store størrelse, noe som er antydet av hans navn, kanskje et tilnavn, slik den senere engelske kong Edvard I av England som ble kalt for Longshanks (Langbein), og ikke hans virkelige navn. Da han var hedning mente frankerne at han ikke hadde krav på en begravelse, og levninger ble lenge vist fram som en raritet ved det frankiske hoffet.

Det er to teorier om hvordan foretellingen om Chlochilaicus' angrep ble bevart i eposet Beowulf, og det har en betydning på datering som er gitt diktet. Beowulf er blitt datert til tidlig på 700-tallet, men det har også blitt foreslått at det kan ha blitt diktet så sent som på 900-tallet, hvilket er dateringen til dets eneste bevarte manuskript.[10] Et syn betrakter at fortellingen ble holdt levende av muntlig tradisjon i heltedikningen fram til det ble inkludert i eposet.[10] Det er også blitt foreslått at diktet er avhengig av Liber historiae Francorum (727), ettersom det nevner Attoarii, som i Beowulf er blitt til Hetware. En forsker betrakter det som ufattelig at en muntlig tradisjon kunne eksakt ha formidlet slik en detalj.[11] Walter Goffart har beregnet at Beowulf ikke kunne ha blitt skrevet med disse historiske detaljene før 923.[12]

Grunnet likheten i navn er Hygelak blitt identifisert med Hugleik Alvsson, konge i Svitjod, som omtalt i Snorre Sturlasons Ynglingesagaen.[13] men ettersom Hygelak ble drept i Frisland og Hugleik på Fyrisvollene i dagens Sverige er de formodentlig to ulike figurer.[13]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Peterson, Lena (2007): «Lexikon över urnordiska personnamn» Arkivert 4. juli 2015 hos Wayback Machine. (PDF). Institutet för språk och folkminnen, Sverige. s. 39.
  2. ^ Newton, Sam (2004): The Origins of Beowulf and the Pre-Viking Kingdom of East Anglia. DS Brewer, ISBN 978-0-85991-472-7, s. 27
  3. ^ Snorre Sturlasson (2003): Snorres kongesagaer, 3. utg., Gyldendal, s. 22-23
  4. ^ Bo Gräslund kaller Ongentheow for «Egil in Beowulf» i Gräslund, Bo (2000): «Gamla Uppsala during the Migration Period» i Myth, Might and Man, ISBN 91-7209-190-8
  5. ^ Sundquist, O. (2002): «Freyr's offspring. Rulers and religion in ancient Svea society» i: Historia Religionum, 21, Uppsala universitet
  6. ^ Swanton, Michael, red. og overs. (1986): Beowulf, Manchester University Press, linje 2916, s. 172.
  7. ^ Grundtvig gjorde den første oversettelsen av Beowulf til et moderne språk, Bjovulfs Drape (1820).
  8. ^ Gregorius av Tours: Decem Libri Historiarum, III 3 hos The Latin Library
  9. ^ Alle de tre kildene er på latin og i engelsk oversettelse; Hygelak er representert i Liber Monstrorum («Boken om uhyrene») grunnet hans antatte store størrelse, og det er der fortalt at ingen hest kunne bære ham fra han var tolv år gammel. En tilsvarende fortelling ble fortalt om norske Gange-Rolv.
  10. ^ a b The Norton Anthology of English Literature (1986). W. W. Norton and Co., Ltd, ISBN 0-393-95472-2, s. 19
  11. ^ Weibull, C. H. J. (1974): Die Geaten des Beowulfepos, ISBN 9185252026, s. 24
  12. ^ Johnston Staver, Ruth (2005): «Placing Beowulf on a Timeline» i: A Companion To Beowulf, ISBN 031333224X, s. 135
  13. ^ a b Snorre Sturlasson (2003): Snorres kongesagaer, 3. utg., Gyldendal, s. 19

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Storms, G. (1970): «The Significance of Hygelac's Raid» i: Nottingham Mediaeval Studies 14, s. 3-26.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hygelak&oldid=22203292»