Sild
| Sild | |
|---|---|
 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Clupea harengus L., 1758 |
| Norsk(e) navn: | sild mussa bladsild feitsild |
| Hører til: | sildefamilien, sildefisker, egentlige beinfisker |
| Habitat: | frie vannmasser |
| Utbredelse: | Nord-Atlanteren og Østersjøen |
Sild er en fisk i sildefamilien. Den kan bli opptil 40 cm lang, og har en tett kropp med store blanke skjell og stor kløftet halefinne.
Silda er en utpreget stimfisk, som stort sett lever av plankton, og da hovedsakelig små krepsdyr. Den gyter i februar–mars, når vannet har akkurat passende temperatur og saltholdighet. Den er en av våre viktigste matfisker, med en mengde anvendelsesområder.
Den minste silda (5–10 cm) kalles mussa. Når den blir omkring 1,5 år gammel har den en lengde på ca. 13–19 cm, og kalles bladsild. Etter 2,5–4,5 år er silda voksen (20–30 cm lang), og kalles feitsild. Feitsilda utvikler seg til gyteferdig fisk som gyter i stim, for deretter å vandre ut i havet til et område mellom Island og Spitsbergen.
[rediger] Vintersildfisket
Vintersildfisket er fiske etter sild (såkalt storsild) som kommer inn til Vestlandskysten for å gyte. En kjenner til dette fiskeriet allerede fra norrøn tid. Silda har kommet, og blitt borte med ujevne mellomrom. Og er, i perioder, blitt fisket helt sør til svenskekysten. I 1940, og flere av krigsårene ble cirka halvparten av silda fanget i Rogaland.
[rediger] Litteratur
- Torsvik, Mortensen, Nedreaas (red.) Fiskeribiologi ISBN 82-529-1720-8
[rediger] Eksterne lenker
 |
Commons: Clupea harengus – bilder, video eller lyd |
 |
Wikispecies: Clupea harengus – detaljert artsinformasjon |
