Hans Christian Andersen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
H.C.Andersen, 1869
H.C.Andersen som eventyrforteller
For den norske programlederen, se Hans Christian Andersen (1971).

Hans Christian Andersen, ofte omtalt som H.C. Andersen (født 2. april 1805 i Odense, død 4. august 1875 i København) var en dansk forfatter og poet, mest kjent for sine kunsteventyr. Disse er oversatt til over 100 språk, og har blitt overført til diverse teaterstykker, filmer, balletter og andre kunstformer.

Innhold

[rediger] Biografi

H.C. Andersen vokste opp i fattige kår i Odense. Moren var svært overtroisk, mens faren var mer rasjonalistisk. Han pleide å lese for Hans Christian, og det var kanskje her han fikk inspirasjon til å bli en fantasifull gutt. Han startet tidlig å opptre og synge for de rundt seg. og fikk tilnavnet "Nattergalen fra Odense". Faren døde da han var 11 år, og som 14-åring dro han til København for å prøve seg som sanger, skuespiller eller danser. Fram til dette hadde han kun fått sporadisk skolegang på fattigskolen.

Den første tiden i København oppsøkte han en rekke betydelige kulturpersonligheter for å vise sine kunster som danser, skuespiller og sanger. Tilskuerne ble ikke helt overbevist, mange lo av ham, og enkelte trodde han at han var gal. Noen rike borgere tok seg av ham og finansierte hans latinskolegang (1821-1828). Dette opplevde Hans Christian som en svært ulykkelig tid: han fikk forbud mot å skrive poesi og annet fantasteri, de yngre elevene og hovedlæreren plaget ham, men han gjorde det ganske godt i de fleste fag. Han fikk til slutt lov å slutte skolen og lese som privatist, og tok artium i 1828.

[rediger] Gjennombrudd

Etter at han var ferdig på skolen (2.januar 1829), debuterte han med ”Fodrejse fra Holmens Canal til Østpynten af Amager i aarene 1828 og 1829” - en ironisk og parodisk reiseskildring, der vi følger en dikters vandring i utkanten av København natten mellom nyttårsaften og 1. nyttårsdag i årsskiftet 1828/1829, og der dikteren opplever en rekke merkelige og fantastiske hendelser.

Senere skulle H.C. Andersen utgi ca 20 reiseskildringer, men disse var seriøse og relativt dokumentariske, og bygd på hans mange og store reiser rundt i Europa. H.C. Andersen ble en av de mest bereiste personer i sin tid, med over 30 store utenlandsreiser. Reiseskildringene hans ble ganske mye lest, for dette var en av de få mulighetene folk hadde til å bli kjent med andre land.

Etter sin første store reise til Italia skrev H.C. Andersen romanen ”Improvisatoren” (1835), og dette regnes som hans store gjennombrudd som forfatter. Det er en kunstnerroman som utspiller seg i Italia, og her fins en rekke fine skildringer av italienske byer, landskaper og folkeliv som leserne falt for. I dag er vel denne romanen mer interessant som kilde til kunnskap om improvisasjonskunstneren H.C. Andersen. Han elsket nemlig å opptre, fabulere, fortelle, deklamere og underholde i selskapslivet og på scenen. Samme år debuterte Andersen som eventyrdikter med et lite hefte med 4 eventyr, men det var det nesten ingen som la merke til, og han vektla det heller ikke i noen særlig grad selv. Det skulle det ta lang tid og mange eventyr før han så gjorde.

[rediger] Liv, diktning og sannhet

H.C. Andersen skrev fire selvbiografier, men flere moderne biografer sier at ingen steder er Andersen mer løgnaktig om seg selv enn i selvbiografiene, særlig er det den barndommen han har sterk tendens til å idealisere og romantisere. Jørn Lund, dansk Andersen-spesialist, har sagt at Andersens barndom var så forferdelig at det var umulig å forholde seg til den slik den egentlig var, dersom han ikke skulle gå til grunne. Mer enn for å komme til innsikt i seg selv skrev kanskje Andersen selvbiografiene for å gjøre reklame for seg selv? Lange passasjer består av rene oppramsinger av berømte personer han har møtt, skryt han har fått for bøkene sine i utlandet.

I nesten alle sjangrene Andersen utfoldet seg i, finner vi mer eller mindre tydelige spor av dikterens eget liv. Spesielt gjelder det for eventyrene, f. eks. ”Den grimme Ælling” (Den stygge andungen) som han selv elsket å lese opp. Han hevdet også gjentatte ganger at hans liv hadde vært et eneste langt eventyr, og satte som tittel på en av sine selvbiografier: ”Mit livs eventyr”.

I parken Kongens Have i København er det reist en statue av H.C. Andersen, der skulptøren Saabye opprinnelig hadde planlagt at Andersen skulle være omgitt av barn. Andersen protesterte så heftig at dette ble oppgitt. Som Andersen indignert skrev i sin dagbok: Eventyrene hans var da skrevet like mye for voksne som for barn, «disse forstode dog kun Staffagen» - og dessuten pleide han virkelig ikke å ha barn «på ryggen, på fanget eller i skrevet», samt at han aldri hadde tålt å ha noen stående bak seg når han leste opp. [1]

[rediger] Bibliografi

[rediger] Eventyr

Noen av de mest kjente eventyrene inkluderer:

[rediger] Romaner

  • Improvisatoren (1835)
  • O.T. (1836)
  • Kun en Spillemand (1837)
  • De to Baronesser (1848)
  • At være eller ikke være (1857)
  • Lykke-Peer (1870)

[rediger] Dramatiske arbeid

  • Bruden fra Lammermoor (1832)
  • Ravnen eller Broderprøven (1832)
  • Agnete og Havmanden (1833)
  • Festen paa Kenilworth (1836)
  • Den Usynlige paa Sprogø (1839)
  • Mulatten (1840)
  • Maurerpigen (1840)
  • Kongen drømmer (1844)
  • Lykkens Blomst (1845)
  • Den nye Barselstue (1845)
  • Liden Kirsten (1846)
  • Brylluppet ved Como-Søen (1849)
  • En Nat i Roeskilde (1849)
  • Meer end Perler og Guld (1849)
  • Ole Lukøie (1850)
  • Hyldemoer (1851)
  • Nøkken (1853)
  • Han er ikke født (1864)

[rediger] Referanser

  1. ^ R. Broby Johansen: Det gamle København (s. 151), forlaget Thanning og Appel, København 1978, ISBN 87-413-6347-7

[rediger] Eksterne lenker

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Christian_Andersen»
Personlige verktøy
Opprett en bok