Det internasjonale pengefondet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Det internasjonale pengefondet
Type Internasjonal økonomisk organisasjon
Stiftet 22. juli 1944
Hovedkontor Washington, D.C., USA USA
Administrerende direktør Christine Lagarde
Nettside www.imf.org
Det internasjonale pengefondets hovedkontor i Washington, D.C.

Det internasjonale pengefondet eventuelt Det internasjonale valutafondet eller IMF (engelsk: International Monetary Fund) er en organisasjon med 187 medlemsland som jobber for å fremme internasjonalt pengesamarbeid, ordnede valutaforhold, stabil økonomisk vekst, høy sysselsetting, samt å yte finansiell bistand til fattige land.

Pr. 31. desember 2003 hadde organisasjonen et samlet utlån på 107 milliarder amerikanske dollar.

IMF oppstod i juni 1944 under Bretton Woods-konferansen, og i desember 1945 signerte de 29 første landene vedtektene, for å få orden på verdensøkonomien etter andre verdenskrig. IMF sine vedtekter i dag er de samme som de som ble formulert i 1944. Den britiske økonomen John Maynard Keynes og Harry Dexter White fra det amerikanske finansdepartementet regnes som de viktigste arkitektene bak organisasjonen.

I de senere årene har IMF blitt sterkt kritisert av anti-globaliseringsbevegelsen for å presse et markedsliberalistisk system på landene de støtter med økonomiske midler. Kritikken har gått på at Pengefondet krever effektivisering, omstrukturering og privatisering av offentlig sektor.

Lederskap[rediger | rediger kilde]

En uskreven regel sier at lederen for IMF skal være fra Europa, og at lederen for Verdensbanken skal være fra USA. Mange utviklingsland er imidlertid lite tilfreds med at sjefsjobbene i to av verdens mektigste organisasjoner fordeles i henhold til en «gentleman’s agreement» fra slutten av andre verdenskrig. Blant annet Brasil har tatt til orde for at kandidatenes kvalifikasjoner, og ikke deres nasjonalitet, må være det avgjørende når den neste IMF-sjefen skal utpekes.[1]

Nåværende administrerende direktør er Christine Lagarde. Hennes forgjenger var Dominique Strauss-Kahn.

Alle medlemsland er representert under hovedmøter, hvor konsensusprinsippet etterstrebes. Under avstemninger, tildeles landene stemmervekter basert på landets innskudd til fondet. I saker om organisering og drift av IMF kreves det kvalifisert flertall som på grunn av USA sin stemmevekt innebærer at USA ved å stemme i mot i praksis har veto.

Direktører for Det internasjonale pengefondet
Navn Tiltrådte Fratrådte Nasjonalitet
Camille Gutt 6. mai 1946 5. mai 1951 Belgia Belgia
Ivar Rooth 3. august 1951 3. oktober 1956 Sverige Sverige
Per Jacobsson 21. november 1956 5. mai 1963 Sverige Sverige
Pierre-Paul Schweitzer 1. september 1963 31. august 1973 Frankrike Frankrike
Johannes Witteveen 1. september 1973 16. juni 1978 Nederland Nederland
Jacques de Larosière 17. juni 1978 15. januar 1987 Frankrike Frankrike
Michel Camdessus 16. januar 1987 14. februar 2000 Frankrike Frankrike
Horst Köhler 1. mai 2000 4. mars 2004 Tyskland Tyskland
Rodrigo Rato 7. juni 2004 31. oktober 2007 Spania Spania
Dominique Strauss-Kahn 1. november 2007 27. juni 2011 Frankrike Frankrike
Christine Lagarde 28. juni 2011 - Frankrike Frankrike
Christine Lagarde er sittende direktør for Det internasjonale pengefondet

Medlemsland[rediger | rediger kilde]

██ IMF medlemsland

██ IMF medlemsstater som ikke godtar forpliktelsene i artikkel VIII, seksjoner 2, 3, og 4[2]

De 188 medlemmene av IMF inkluderer 187 medlemmer av FN og Republikken Kosovo.[3][4] Alle medlemmer av IMF er også medlemmer av Den internasjonale bank for gjenoppbygging og utvikling (IBRD) og vice versa.

Tidligere medlemmer er Cuba (som trakk seg i 1964)[5] og Republikken Kina, som ble kastet ut fra FN i 1980 etter å ha mistet støtten fra daværende amerikanske president Jimmy Carter og ble erstattet av Folkerepublikken Kina.[6] "Taiwanprovinsen i Kina" er fremdeles oppført i de offisielle IMF indeksene.[7]

I tillegg til Cuba er de andre FN-statene som ikke tilhører IMF Nord-Korea, Andorra, Monaco, Liechtenstein og Nauru. Også ikke-medlemmer er med, Cookøyene, Niue, Vatikanstaten, Palestina og noen stater med begrenset anerkjennelse.

Den tidligere staten Tsjekkoslovakia ble utvist i 1954 for "ikke å gi nødvendige opplysninger" og ble gjenopptatt i 1990, etter fløyelsrevolusjonen. Polen trakk seg ut i 1950 - angivelig presset av Sovjetunionen - men returnerte i 1986.[8]

Kvalifikasjoner[rediger | rediger kilde]

Ethvert land kan søke om å være en del av IMF. Etter opprettelsen av IMF, i den tidlige etterkrigstiden, ble reglene for IMF-medlemskap etterlatt relativt løse. Medlemmene trengte å foreta periodiske medlemskapsbetalinger, de måtte avstå fra valutarestriksjoner med mindre det var gitt tillatelse fra IMF, de skulle overholde reglene for god oppførsel i oppført i IMFs vedtekter, og sørge for å oppgi nasjonal økonomisk informasjon. Imidlertid ble strengere regler pålagt regjeringer som søkte midler hos IMF.[9]

De landene som sluttet seg til IMF mellom 1945 og 1971 ble enige om å holde sine valutakurser på at stabilt nivå som bare kunne justeres for å rette en "grunnleggende ubalanse" i utenriksregnskapet, og bare med IMFs godkjennelse..[10]

Noen medlemmer har en svært vanskelig forhold med IMF og selv når de fortsatt er medlemmer nekter de å la seg overvåke. Argentina, for eksempel, nekter å delta i en artikkel IV konsultasjon med IMF.[11]

Fordeler[rediger | rediger kilde]

Medlemslandene i IMF har tilgang til informasjon om den økonomiske politikken i alle medlemsland, mulighet til å påvirke andre medlemmers økonomiske politikk, teknisk assistanse i bank, skattevesen og valutasakersaker, økonomisk støtte i tider med betalingsproblemer og økte muligheter for handel og investeringer.[12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «USA: – Viktig med åpenhet rundt valg av IMF-sjef». 20. mai 2011. Besøkt 6. januar 2013. 
  2. ^ Articles of Agreement of the International Monetary Fund, Article VIII - General Obligations of Members
    Section 2: Avoidance of restrictions on current payments;
    Section 3: Avoidance of discriminatory currency practices;
    Section 4: Convertibility of foreign-held balances.
  3. ^ «Republic of Kosovo is now officially a member of the IMF and the World Bank». The Kosovo Times. 29. juni 2009. Besøkt 29. juni 2009. «Kosovo signed the Articles of Agreement of the International Monetary Fund (IMF) and the International Bank for Reconstruction and Development (the World Bank) on behalf of Kosovo at the State Department in Washington.» 
  4. ^ «Kosovo Becomes the International Monetary Fund’s 186th Member» (pressemelding). International Monetary Fund. 29. juni 2009. Besøkt 29. juni 2009. 
  5. ^ «Brazil calls for Cuba to be allowed into IMF». Caribbean Net News. 27. april 2009. Besøkt 7. mai 2009. «Cuba was a member of the IMF until 1964, when it left under revolutionary leader Fidel Castro following his confrontation with the United States.» 
  6. ^ Andrews, Nick; Bob Davis (7. mai 2009). «Kosovo Wins Acceptance to IMF». The Wall Street Journal. Besøkt 7. mai 2009. «Taiwan was booted out of the IMF in 1980 when China was admitted, and it hasn't applied to return since.» 
  7. ^ «World Economic Outlook Database for April 2012 - Country information». Imf.org. 17. april 2012. Besøkt 7. november 2012. 
  8. ^ «II The IMF and the Transition from Central Planning». International Monetary Fund. s. 255. Besøkt 1. oktober 2012. 
  9. ^ Chorev, Nistan; Sarah Babb (28. juni 2009). «The Crisis of Neoliberalism and the futture of International Institutions: A Comparison of the IMF and World Trade Organization». Springer Science and Business Media B.V. 
  10. ^ «What is the IMF?». Telegraph. 12. april 2011. 
  11. ^ «Argentina podría ser sancionada si no acepta la supervisión del FMI». 
  12. ^ «Obligations and Benefits of IMF Membership». Money Matters: An IMF Exhibit --The Importance of Global Cooperation. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikinews-logo.svg Wikinytt: - Norges økonomi er god – relatert nyhetssak
økonomistubbDenne økonomirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.