Bergen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 60°23′33″N 005°19′24″Ø

Bergen

Våpen

Kart over Bergen

Land Norge Norge
Fylke Hordaland
Status Kommune
Innbyggernavn Bergenser
Adm. senter Bergen
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&502&465.56&465,56 km²
3&502&445.34&445,34 km²
3&501&20.22&20,22 km²
Befolkning 3&505&271 949&271 949[a]
Kommunenr. 1201
Målform Nøytral
Nynorskandel 2,54% (2012)
Internettside www.bergen.kommune.no
Politikk
Ordfører Trude Drevland (H) (2011)
Byrådsleder Martin Smith-Sivertsen (H) (2014)
Regjeringspartier Høyre og Fremskrittspartiet
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Bergen

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Bergen er en by og kommune i Hordaland fylkeNorges vestkyst, omgitt av de syv fjell, og ofte kalt Vestlandets hovedstad. Bergen ble grunnlagt av Olav Kyrre i 1070 med navnet Bjørgvin, som betyr «den grønne engen mellom fjellene».

Bergen sentrum sett fra sørøst. Foto: Erlend Bjørtvedt.

Bergen har i hele sin historie vært en ledende internasjonal handels- og sjøfartsby, og var en viktig by under Norgesveldets storhetstid. Bergen var Nordens største by frem til 1600-tallet og Norges største by til innpå 1830-tallet, og har siden vært Norges nest største by. Bergen var fra 1831 til 1972 eget fylke. Bergen kommune passerte 270 000 innbyggere i 2013, og storbyregionen Bergen og omland har over 80 % av innbyggerne i Hordaland og over 30 % av innbyggerne på Vestlandet.

Bergen er residensby for Hordaland fylke, Gulating lagdømme, Bjørgvin bispedømme, Fiskeridirektoratet, Konkurransetilsynet, Sjøforsvaret og Skipsregistrene, og for en rekke tunge aktører og institusjoner innen kultur, finans, helse, forskning og utdanning.

Bergen er sentrum for marine, maritime og petroleumsrelaterte forskningsmiljøer og næringsklynger som er blant de mest komplette og avanserte i verden. Bergen har et sterkt og allsidig næringsliv også innen særlig bank og forsikring, bygg og anlegg, handel og tjenesteyting, høyteknologi, massemedier, næringsmiddelindustri, reiseliv og transport. Bergen har en av Nordens mest trafikkerte flyplasser og en av Europas største og travleste havner[1], og er utgangspunktet for Hurtigruten og Bergensbanen.

Bryggen i Bergen står oppført på UNESCOs verdensarvsliste og minner om byens historiske tilknytning til Hansaforbundet. Bergens byvåpen med en tretårnet borg i sølv stående på syv fjell i gull bygger på byens gamle segl, som regnes som Norges eldste. Bergens bysang heter «Udsigter fra Ulriken».

Sitat

Jeg hilser dig, du stolte by blant Fjælde,
Du Kyrres gamle, minderige Stad!
Du by med Glands af Norges Sagavælde,
Dig vier jeg mit enkle Hyldningskvad!

Og aldrig drog mig Sydens varme Vover
Som dig, du solbelyste Puddefjord,
Og aldri mer skjønd end naar jeg over
Din Bølge gled mod elskte Fæderjord.

Jeg hilser dig naar Solens Glands forgyller
Din sommers Blomsterflor omkring din Favn,
Og hele Dalen i et Guldslør hylder,
Da mangler min Begeistring Ord og Navn.
 
Paa Verdensreden nu til sene Tider
I Norges banner vævet er dit Navn.
Se frem i Rummet Skuten mektig glider,
Og Navnet “Bergen” lyser fra dens Stavn!

Som nu du staar i fagrest Bryllupssmykke,
- en Eventyrets Kongedatter lig,
En Bøn om Fremgang, Hæder, Seir og Lykke
Steg op til Lysets guder varm og rig.
 
Jeg elsker dig, du Havets Kongedatter
Med Merkurs gudestav i løftet Haand.
I Regn, i Taage og i Solskinnslatter
Jeg knyttet er til dig med Blodets Baand.

Henrik Jansen – "Udsigt fra Fløien"
Sitat
.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Bergens fjell i høstfarger, med Fløyfjellet midt i bildet. Kommunens østre del er sterkt kupert med bratte, men stort sett avrundede fjell.
Ulriksbanen.
Blåmannen og Rundemannen fra venstre billedkant mot midten, og vannet Svartediket nederst til venstre.

Beliggenhet[rediger | rediger kilde]

Bergen ligger på Bergenshalvøen i Midthordland, som sammen med Nordhordland utgjør regionen Bergen og omland i Hordaland fylke. Kommunen har sjøgrenser mot Austevoll, Sund, Fjell, Askøy, Meland, Lindås og Osterøy, og landgrenser mot Vaksdal, Samnanger og Os. Kommunen strekker seg 34 km fra Tellevik fort ved Hordvik i nord til Korsneset fort ved Krokeide i sør, og 25 km fra Trengereid i øst til Drotningsvik i vest. Bykjernen ligger omtrent midt i kommunen, ved Byfjorden i Bergensdalens nordlige del.

Avstandstabell fra Bergen sentrum:[2]

Sted Luftlinje km. Bilvei km. Reisetid Kommentar
Askøy 6 14 16 min. ca. 10 min. med hurtigbåt
Arna 9 28 32 min. ca. 10 min. med tog
Straume 12 15 18 min.
Flesland 13 18 23 min. Bergen lufthavn, Flesland
Knarvik 17 29 32 min. ca. 22 min. med hurtigbåt
Osøyro 24 30 40 min.
Norheimsund 45 77 1 time 17 min.
Vossevangen 66 102 1 time 35 min. ca. 1 time 15 min. med tog
Leirvik 69 83 2 timer 26 min. 1 bilferge
Odda 77 134 2 timer 47 min. 1 bilferge
Haugesund 109 138 3 timer 13 min. 1 bilferge
Førde 122 177 3 timer 6 min. 1 bilferge
Sogndalsfjøra 134 236 3 timer 53 min. 1 bilferge
Florø 135 233 3 timer 58 min. 1 bilferge
Stavanger 160 209 4 timer 50 min. 2 bilferger
Nordfjordeid 172 278 4 timer 58 min. 2 bilferger
Ålesund 236 423 7 timer 25 min. 2 bilferger
Kristiansand 292 465 7 timer 47 min. 1 bilferge
Oslo 306 462 6 timer 46 min. ca. 7 timer med tog
Trondheim 430 628 9 timer 25 min.

Areal og landformer[rediger | rediger kilde]

Landskapet er svært kupert med lite sammenhengende lavland, og både bykjernen og bydelene er omgitt av fjell og sjø. 50 % av arealet ligger høyere enn 160 meter over havet. 40 % av arealet er dekket av skog, 23,3 % av tettbebyggelse, 4,4 % av ferskvann og 3,5 % av dyrket mark. Kommunens høyeste punkt er Gullfjelltoppen 987 moh. på grensen mot Samnanger i øst. Berggrunnen består for det meste av kaledonske skyvedekker med prekambriske bergarter og enkelte skyvedekker med kambrosilurske grønnsteiner.[3]

Kommunearealet kan grovt inndeles på følgende måte: I øst ligger fjellmassivet Gullfjellet. Vest for dette ligger Arnadalen, og vest for Arnadalen ligger de østlige Byfjellene, som strekker seg fra halvøyen Åsane i nord til Fana i sør. Vest for disse ligger Bergensdalen, og vest for denne igjen ligger de vestlige byfjellene. Alle disse formasjonene er orientert i nordvestlig retning. I Bergensdalens sørlige del ligger Nordåsvannet, som er forbundet med Sælenvannet og med Grimstadfjorden i vest. Nord for Grimstadfjorden ligger områdene Fyllingsdalen og Loddefjord, avgrenset av de vestlige byfjellene i øst, av Raunefjorden i vest, og av Byfjorden i nord. Sør for Grimstadfjorden ligger Ytrebygda som avgrenses av Fanafjorden i sør, og øst for denne ligger Kalandsvannet. Mellom Fanafjorden og Lysefjorden lenger sør ligger Fanafjellet, alle i øst-vestlig retning. Byens sentrum ligger i den nordvestlige enden av Bergensdalen, ved Byfjorden og fjordarmene Vågen og Puddefjorden, nord for Store Lungegårdsvannet. Kommunen har kystlinje fra nordøst til sørvest, og landegrenser kun i sørøst.

De syv fjell[rediger | rediger kilde]

Byfjellene i Bergen er mange, men benevnelsen «De syv fjell» omfatter følgende:[4]

Bergen Turlag arrangerer årlig en 7-fjellstur for dem som vil bestige alle de syv fjellene, og samtidig en kortere 4-fjellstur for dem som nøyer seg med Ulriken, Rundemanen, Fløyfjellet og Sandviksfjellet.

Klima[rediger | rediger kilde]

Bryggen i Bergen, Foto: Pål S. Schaathun

Bergen har et mildt og fuktig kystklima preget av forholdsvis små temperaturendringer gjennom året. Årsmiddeltemperaturen på 7,7 °C er en av de høyeste i Norge. På grunn av beliggenheten mellom kysten og byfjellene har Bergen i gjennomsnitt 213 døgn med registrert nedbør årlig, hvilket kvalifiserer til en 22. plass blant 357 undersøkte europeiske storbyer.[5] 21. januar 2007 ble det satt ny rekord da det hadde vært registrert nedbør i 84 påfølgende døgn. Den gamle rekorden fra 1975 var på 59 døgn.[6] Gjennomsnittlig årlig nedbørsmengde er 2 250 mm. Til sammenligning er Brekke i Gulen kommune i Sogn og Fjordane våtest av værstasjonene i Norge med 3 575 mm.

Klimadata for Bergen, (12 moh.)
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Normal maks. temp. °C 3.6 4.0 5.9 9.1 14.0 16.8 17.6 17.4 14.2 11.2 6.9 4.7 10,45
Døgnmiddeltemp. °C 1.7 1.7 3.3 5.8 10.4 13.1 14.2 14.2 11.5 8.8 4.8 2.7 7,68
Normal min. temp. °C -0.4 -0.5 0.9 3.0 7.2 10.2 11.5 11.6 9.1 6.6 2.8 0.6 -0,5
Nedbør (mm) 190 152 170 114 106 132 148 190 283 271 259 235

Temperaturnivået har tendert til å være noe høyere de seneste år. Ser man på gjennomsnittet for de siste 24 årene, fra 1991 til 2014, har middeltemperaturene for januar og juli økt til henholdsvis 2,5 ºC og 15,6 ºC.

Byutvikling[rediger | rediger kilde]

Bergens omland og byutvidelser

Byen vokste frem rundt Bryggen i Vågsbunnen, og den eldste delen av byen lå mellom Mariakirken i nord og Korskirken i sør. Bergen fikk Magnus Lagabøtes bylov i 1276 og der ble jurisdiksjonsområdet for første gang definert. Byens grense over land gikk i nord ved Storemølleelven, mot øst over Rundemannen og ned til Svartediket og mot syd over Fløen ned til Store Lungegårdsvann. Over sjø gikk grensen mot syd videre gjennom Strømmen og Puddefjorden, mot vest rundt Sydnes og Nordnes til Nordnespynten og i rett synslinje tilbake til Storemølleelven, slik at Kristiansholm lå innenfor bygrensen. At grenselinjen gikk fra Svartediket til Store Lungegårdsvann, tyder på at kongsgården Alrekstad lå utenfor byens jurisdiksjon.

Byterritoriet ble kraftig beskåret ved makeskiftet mellom kronen og Erik Rosenkrantz etter bybrannen 1561. Det ble besluttet å anlegge en allmenning som branngate mot Nordnes, hvilket medførte at Erik Rosenkrantz måtte avgi sin lysthage til det som ble Murallmenning, og til vederlag fikk han området mellom Storemølleelven og Mulelven, et område byen først fikk tilbake i 1877. I folketellingen 1769 hadde byen 13735 innbyggere, hvilket var nesten det dobbelte av Christiania. Ved grensereguleringen i 1789 ble Korskirkens landsogn i nord og Domkirkens landsogn i syd skilt ut fra byen, slik at denne omfattet kun datidens bymessige bosetningen. Dette var bare deler av det som i dag er Bergen sentrum, og omfattet strøkene Ladegården, Skuteviken, Bergenhus, Bryggen, Stølen, Eidemarken, Skansen, Fjellet, Marken, Vågsbunnen, Sentrum, Strandsiden, Nordnes, Verftet, Nøstet, Engen og Sydnes, et landareal som i dag utgjør 2,91 km², men som den gang var mindre fordi utfyllinger i sjøen er blitt gjort senere. Byen hadde 18127 innbyggere i 1801 og 34 388 innbyggere i 1877, den ble forbigått av Christiania som Norges største by på 1820-tallet.

Bergen ble et eget amt i 1831 og fylke fra 1919, men det var felles amtmann med Søndre Bergenhus amt frem til 1907.

1. januar 1877 ble Bergen landsogn med strøkene Møhlenpris, Nygård, Kalfaret, Sandviken og Ytre Sandviken innlemmet i Bergen, med et landareal på 4,74 km² og 4 875 innbyggere. Byutvidelsen medførte at kommunens landareal økte til 7,65 km², og folketallet økte til 39 263. Utbyggingen av de nye strøkene i årene som fulgte, bidro til at folketallet steg. I 1915 hadde byen 76 867 innbyggere.

1. juli 1915 ble Årstad kommune med strøkene Årstad, Kronstad, Landås, Slettebakken, Fridalen og Solheim innlemmet i Bergen, med et landareal på 6,58 km² og 7 463 innbyggere. Bakgrunnen for byutvidelsen var at utflyttede bergensere i urbaniserte deler av Årstad lenge hadde ønsket å tilhøre Bergen, og at byen trengte byggeland. Ved innlemmelsen hadde Bergen kommune omfattende reguleringsplaner for utbygging av hele Årstad, og kjøpte opp grunn etter hvert som arbeidet skred frem. Kommunen motsatte seg forslag fra stiftsamtmannen om å nøye seg med nordlige deler av Årstad og isteden legge til allerede urbaniserte deler av Laksevåg. (Resten av Årstad skulle eventuelt legges til Fana).

1. juli 1921 ble Gyldenpris avstått fra Laksevåg til Bergen, med et landaeral på 0,27 km² og 1 734 innbyggere. Bergen kommune kjøpte eiendommene Gyldenpris og Stranden i 1912, og planla utbygging av næringsområder på stedet. Isteden ble det anlagt barakker for hjemløse etter Bergensbrannen 1916, noe som førte til at området måtte innlemmes i Bergen. Bergen motsatte seg fortsatt innlemmelse av øvrige deler av Laksevåg, til tross for at Laksevåg kommune lenge hadde anmodet om dette.

Gyldenpris og Årstad hadde til sammen 10 525 innbyggere i 1915. I 1955 var dette tallet økt til ca. 45 000 innbyggere. Bergen hadde da totalt 112 517 innbyggere og et samlet landareal på 14,50 km², utenom de deler av byfjellene som hørte til byen (fjellene utgjorde 22,61 km²). Plassmangelen og arealbehovet var igjen prekært.

12. august 1955 ble Fyllingsdalen (utenom Bønes) solgt av Fana kommune til Bergen, med et landareal på 11,40 km² og 1 590 innbyggere. Puddefjordsbroen mellom Møhlenpris og Gyldenpris ble åpnet i 1956, og Løvstakktunnelen mellom Gyldenpris og Fyllingsdalen ble åpnet i 1968. Det ble anlagt en moderne drabantby i dalen, som hadde 18 539 innbyggere 1. januar 2010.

Utbyggingen av Fyllingsdalen viste seg å være utilstrekkelig. Byens vekst i årene mellom 1951 og 1971 skjedde nesten utelukkende utenfor bygrensene, i nabokommunene Åsane, Fana og Laksevåg, og i mindre grad Arna. Her økte folketallet i perioden med hele 45 537 personer, mens det innenfor bygrensen kun økte med 441 personer. Byen led av akutt plassmangel og boligmangel, manglende sanitære forhold og tendenser til forslumming, som ble forverret av den sterkt økende biltrafikken som pendlingen fra den voksende befolkningen i omlandskommunene medførte.

1. januar 1972 ble disse fire kommunene i sin helhet innlemmet i Bergen, og samtidig ble Bergen innlemmet i Hordaland fylke. Ved kommunesammenslåingen hadde Bergen by 111 925 innbyggere, Arna 11 766, Åsane 19 205, Laksevåg 24 672, og Fana 44 402 innbyggere. Den nye storkommunen fikk 211 970 innbyggere, og et landareal på hele 445,13 km². Selv om store deler riktignok er fjellområder, er kontrasten til de opprinnelige 2,91 km² som utgjorde kommunens utbredelse hundre år tidligere enorm.

I årene som fulgte gikk folketallet drastisk ned i sentrumsområdene, der det ble gjennomført omfattende saneringsarbeid og oppgradering av bygningsmassens standard. Til gjengjeld økte folketallet sterkt i de nye bydelene, der det ble gjennomført massiv utbygging. Unntaket er Arna, som har hatt stagnasjon helt siden innlemmelsen i Bergen. Utviklingen de ti siste årene er at veksten i de nyere bydelene med unntak for Fana (og Ytrebygda som er utskilt fra denne) er avtagende, mens den øker i de eldre bydelene og i omlandskommunene.

Folketallet i det som var Bergen by før kommunesammenslåingen i 1972 var 1. januar 2010 fortsatt 28 040 færre enn i 1972, til tross for utbyggingen av Fyllingsdalen. I Arna var folketallet bare økt med 780 personer siden 1972. I det opprinnelige Fana har folketallet derimot økt med 36 903 personer, i Åsane med 19 981 personer, og i Laksevåg med 13 185 personer.

Samtidig har folketallet i de nærmeste omlandskommunene Askøy, Fjell, Sund, Øygarden, Meland, Lindås og Os økt med 48 097 personer. Folketallet i Bergen og disse syv kommunene tilsammen har økt fra 258 636 i 1972 til 351 363 i 2010. Bergen har dermed gått fra å ha vært en ekstremt kompakt by til å bli en by som er spredt ut over et stort område.

Bydeler[rediger | rediger kilde]

Kart over bydeler i Bergen
Gamlehaugen, statsminister og skipsreder Christian Michelsens hjem, er kongefamiliens offisielle bolig i Bergen, og ligger i Fana bydel.

Bergen er delt inn i åtte administrative bydeler. Bydelenes folketall angitt per 1. januar 2014 og areal.[7]

Bydel Folketall % Areal km² %
Arna 13 458 4,9 99,71 22,4
Bergenhus 40 606 14,9 25,41 5,7
Fana 40 871 15,0 150,99 33,9
Fyllingsdalen 29 195 10,7 17,94 4,0
Laksevåg 39 584 14,6 29,96 6,7
Ytrebygda 26 955 9,9 38,45 8,6
Årstad 39 906 14,7 14,11 3,2
Åsane 40 146 14,8 68,82 15,2
Ikke oppgitt 1 228 0,5
Totalt 271 949 100 445,39 100

I 1973 ble kommunen inndelt i 20 bydeler med egne bydelsutvalg. Tallet ble redusert til 12 bydeler i 1988, og fra 1. januar 2000 har nåværende inndeling i åtte bydeler vært gjeldende. Bydelsutvalgenes rolle har vært gjenstand for debatt, forsøk og endringer gjennom årene, og bydelsstyrene ble avviklet fra 1. januar 2011.

De nåværende bydelene har hovedsakelig sine røtter i de tidligere kommunene som ble innlemmet i tidens løp. To av bydelene, Arna og Åsane, har identiske grenser med de tidligere kommunene med samme navn. Det samme gjelder nesten for Laksevåg, men med unntak av Gyldenpris som ble overført til Bergen i 1921 og nå ligger under Årstad bydel, og Samdalen og Tjønnen som tilhørte Fana før 1955 og nå er tillagt Laksevåg bydel.

Bergenhus omfatter Bergen by før 1915, samt de nordligste delene av Årstad kommune: Fløen, Møllendal, Årstad og Alrekstad. Årstad bydel omfatter resten av gamle Årstad kommune som ble innlemmet i 1915, og områdene Minde, Fantoft og deler av Nattland som opprinnelig hørte til Fana kommune. Bydelen Ytrebygda hørte også opprinnelig til Fana. Bydelen Fyllingsdalen som ble kjøpt fra Fana i 1955, er utvidet med området Bønes som opprinnelig tilhørte Fana. Fana bydel av i dag omfatter resterende deler av gamle Fana kommune.

Tettsteder[rediger | rediger kilde]

Ifølge SSB ligger det seks tettsteder i Bergen kommune – rangert etter innbyggertall 1. januar 2013:[8]

  • Bergen – 247 731. Ligger i samtlige bydeler unntatt Arna.
  • Arna – 11 722 . Ligger i bydelen Arna.
  • Søvik – 1 446. Ligger i Os kommune (1066) og strekker seg inn i bydelen Fana i Bergen (380).
  • Flesland – 378. Ligger i bydelen Ytrebygda.
  • Krokeide – 371. Ligger i bydelen Fana.
  • Hordnes – 334. Ligger i bydelen Fana.

Største forsteder utenfor kommunens grenser – tettstedets folketall 1. januar 2013:

Demografi[rediger | rediger kilde]

Bergen kommune hadde 252 051 innbyggere den 1. januar 2009, en økning med 11,0 % på ti år. Halve befolkningsveksten kom av fødselsoverskudd, resten av nettoinnflytting. Samtidig vokste forstadskommunene langt raskere. Til sammenligning var befolkningsveksten i Norge som helhet på 8,0 % i perioden, og 9,6 % i Hordaland som helhet.[9]

I 2008 hadde kommunen 566,0 innbyggere per km², og av disse bodde 96 % i tettsteder. Andelen sysselsatte og arbeidsledige var identisk med landsgjennomsnittet på henholdsvis 72 % og 1,7 %. Andelen med høyere utdanning var 31,6 % i Bergen mot 24,8 % i landet som helhet. Bergen hadde også en noe høyere andel sysselsatte i privat sektor og i tertiærnæringer og en noe høyere gjennomsnittlig bruttoinntekt enn landsgjennomsnittet.[10]

Tabellen viser befolkningsutviklingen i Bergen i årene 1769-2001 basert på kommunegrensene i 2002[11] og prognose for anslått folketall i 2040.[12]

År 1769 1801 1855 1900 1950 2001 2040
Bergen 3&504&18827&18 827 3&504&24136&24 136 3&504&37015&37 015 3&504&94485&94 485 3&505&162381&162 381 3&505&232989&232 989 3&505&331571&331 571

Innbyggere i Bergen (i 1000)

Bergen kommune har 271 949 innbyggere (1. januar 2014)[13]. Tettstedet Bergen har 247 731 [14] innbyggere, Bergensregionen har 409 390 innbyggere (1. januar 2014)[15].

Innvandring[rediger | rediger kilde]

Innvandrerbefolkningen (personer med to utenlandskfødte foreldre) i Bergen omfatter 23 682 individer med bakgrunn fra 164 forskjellige land som utgjør 9,56 % av byens befolkning (2008). Av disse har 40,8 % bakgrunn fra Europa, 36,0 % fra Asia, 12,4 % fra Afrika, 7,8 % fra Latin-Amerika, 2,5 % fra Nord-Amerika og 0,5 % fra Oseania. Innvandrerbefolkningen i Bergen har i perioden 1993–2008 økt med 119,7 %, mens den etnisk norske delen av befolkningen har vokst med 8,1 % i samme tidsrom. Landsgjennomsnittet er henholdvsis 138,0 % og 4,2 %. Innvandrerbefolkningen har dermed stått for 43,6 % av Bergens befolkningsvekst og 60,8 % av Norges befolkningsvekst i perioden 1993–2008, sammenlignet med 84,5 % i Oslo.[16]

Innvandrerbefolkningen i Bergen har forandret seg mye siden 1970. Per 1. januar 1986 bodde det 2870 personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn i Bergen kommune. I 2006 har dette tallet økt til 14 630, slik at den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen i Bergen i dag er 5 ganger større enn i 1986. Dette er en litt lavere vekst enn det vi finner for landsgjennomsnittet som har blitt seksdoblet i samme periode. Også i forhold til hele befolkningen i Bergen, har andelen ikke-vestlige økt betydelig. I 1986 lå andelen ikke-vestlige på 3,6 prosent av hele befolkningen i kommunen. I januar 2006 utgjorde personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn 6 prosent av folkemengden i Bergen. Andelen med vestlig bakgrunn har vært stabil rundt 2 prosent i perioden. Polakkene som i 2006 utgjorde 697 innbyggere utgjorde 3 år senere 2741 mennesker.[17]

Tabell: De 20 største innvandrergruppene i Bergen etter landbakgrunn per 1. januar 2012:

Land Befolkning[18]
I alt 35 139
Polen Polen 4 281
Irak Irak 1 822
Vietnam Vietnam 1 330
Tyskland Tyskland 1 276
Litauen Litauen 1 230
Chile Chile 1 227
Sri Lanka Sri Lanka 1 179
Somalia Somalia 1 151
Sverige Sverige 1 102
Storbritannia Storbritannia 1 070
Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina 835
Thailand Thailand 802
Iran Iran 734
Danmark Danmark 727
Filippinene Filippinene 714
Latvia Latvia 703
Russland Russland 684
India India 660
Tyrkia Tyrkia 647
Romania Romania 634


Første- og andregenerasjonsinnvandrere[rediger | rediger kilde]

Innvandrerbefolkningen i Bergen består stort sett av personer som selv har innvandret til Norge (førstegenerasjonsinnvandrere), andre omfatter en stor andel etterkommere. I alt var det 16 560 førstegenerasjons innvandrere bosatt i Bergen pr. 1. januar 2006. Det betyr at 85 prosent av alle bosatte i Bergen med innvandrerbakgrunn var førstegenerasjonsinnvandrere. Dette er omtrent samme andel som for landsgjennomsnittet hvor 83 prosent er førstegenerasjonsinnvandrere. Blant de største innvandrergruppene i Bergen var det høyest andel førstegenerasjonsinnvandrere blant russere og amerikanere (begge 97 prosent) briter, svensker, tyskere, polakker og personer med bakgrunn fra Thailand (alle 96 prosent).[17]

Menn og kvinner[rediger | rediger kilde]

For innvandrerbefolkningen totalt sett er det i Bergen, som for hele landet, omtrent like mange menn som kvinner. Ved inngangen til 2006 var 50,7 prosent av innvandrerbefolkningen i Bergen menn og 49,3 prosent kvinner. Ser man på grupper med mer enn 100 bosatte i Bergen, var andelen kvinner høyest blant personer med bakgrunn fra Thailand og Filippinene. Nesten fire av fem av personene i disse to gruppene var kvinner. Også blant de med bakgrunn fra Brasil, Romania, Finland og Russland var andelen kvinner atskillig høyere enn andelen menn - om lag to av tre var kvinner. Blant personer med polsk og algerisk bakgrunn var om lag to av tre menn. Også blant de med marokkansk, britisk, tyrkisk, iransk, irakisk og etiopisk bakgrunn var mellom 58 og 60 prosent menn.[17]

Bosettingsmønster[rediger | rediger kilde]

Andel personer med ikke-vestlig bakgrunn i Bergen er omtrent på nivå for hele landet, og noe høyere enn for Hordaland fylke. I Bergen utgjør personer med ikke-vestlig landbakgrunn 6,0 av alle bosatte i kommunen, i Norge som helhet representerer de 6,1 prosent av befolkningen. Andel personer med ikke-vestlig bakgrunn i Hordaland ligger på 4,3 prosent. Personer med bakgrunn fra Irak, Vietnam og Chile er de største gruppene i innvandrerbefolkningen i Bergen. Til sammen utgjør disse tre gruppene nesten en femtedel av innvandrerbefolkningen i Bergen. Personer med innvandrerbakgrunn fordeler seg ulikt på de forskjellige bydelene og noen bydeler har en høyere andel personer med innvandrerbakgrunn enn andre. Årstad og Bergenhus er bydelene med høyest andel personer med innvandrerbakgrunn. Innvandrerbefolkningen utgjør henholdsvis 14 og 11 prosent av befolkningen i disse bydelene. Lavest andel innvandrere finner vi i Arna, hvor kun 3,5 prosent av befolkningen har innvandrerbakgrunn. Årstad, Laksevåg og Bergenhus er også bydelene med høyest andel personer med ikke-vestlig bakgrunn. 11 prosent av befolkningen i Årstad har bakgrunn fra ikke-vestlige land, mens andelen i Laksevåg og Bergenhus er på henholdsvis 8 og 7 prosent. I Laksevåg utgjør personer med bakgrunn fra Vietnam (420 personer), Sri Lanka (390 personer) og Chile (250) personer de største gruppene i innvandrerbefolkningen.[17]

Flyktninger[rediger | rediger kilde]

Det bodde om lag 117 200 personer med flyktningbakgrunn i Norge ved inngangen til 2006, vel 2,5 prosent av landets befolkning. Per 1. januar 2006 var 5,3 prosent av disse bosatt i Bergen. I absolutte tall hadde rundt 6 200 personer eller 2,6 prosent av alle bosatte i Bergen flyktningbakgrunn. Det var flest flyktninger med bakgrunn fra Irak (1 000), Chile (780), og Vietnam (700).[17]

Bybeskrivelse[rediger | rediger kilde]

Bergen - Torget panorama.jpg
Innerste delen av Vågen i Bergen. I bakgrunnen Fløyen og Ulriken. Til venstre den del av Bryggen som ble reist i mur etter regulering i 1901. I Vågsbunnen Domkirkens og Korskirkens tårn, Fisketorget og Børsbygningen. Til høyre Strandkaien.

Bergens bykjerne ligger langs Byfjordens strender i nord og rundt fjordarmene Vågen i øst, Puddefjorden i vest og Store Lungegårdsvannet i sør, oppover langs fjellsidene av de omliggende syv fjell, og sørover i Bergensdalen. Svært mye av kommunearealet er ubebyggelig høytliggende snaufjell. Se også Liste over Bergens gater og Strøk i Bergen.

Bergenhus[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Bergenhus

Byens historiske hjerte er sentrert rundt Vågen. Ytterst på østsiden ligger Holmen, nå Bergenhus festning med Håkonshallen og Rosenkrantztårnet, alle fra middelalderen. På Bergenhus var det tidligere også kongsgård, bispegård, kloster, katedralskole og flere kirker, blant disse den gamle domkirken Kristkirken som i 1531 ble revet av militære hensyn. Her lå relikviene av Bergens skysthelgen, St Sunniva, som nå er hedret med en statue på stedet, og her ble Norgesveldets konger kronet, viet og gravlagt. Statuen av kong Haakon VII står ved den vestlige festningsmurens topp.

I sjøkanten nord for festningen ligger Bontelabo med Norges Fiskerimuseum og passasjerhavnen Skoltegrunnskaien. Herfra og sørover langs festningsmuren og Vågens østlige strand løper Festningskaien og ender ved Bradbenken, som er basen for skoleskipet Statsraad Lehmkuhl fra 1914, et av verdens best bevarte skværriggede seilskip. På høyden østenfor festningen ligger middelalderborgen Sverresborg fra 1184, og mellom de to festningene ligger Koengen, som nå ofte benyttes som konsertområde. Dette strøket kalles for Bergenhus.

Bryggen[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Bryggen i Bergen

Sør for Bergenhus ligger Dreggsallmenningen (se allmenning), med Mariakirken fra 1100-tallet hvor det ble holdt gudstjenester på tysk til 1886, statuen av Snorre Sturlason, og Bryggens Museum. Videre sørover langs Vågens østside ligger Bryggen med Det hanseatiske kvarter, Schøtstuene, og Hanseatisk museum. Kvartalet mellom Dreggsallmenningen i nord og Nikolaikirkeallmenningen i sør består av trehus gjenreist i gammel hanseaterstil etter bybrannen i 1702, men de seks nordligste husene er kopier gjenreist etter bybrannen i 1955.

Kvartalene sør for Nikolaikirkeallmenningen består av bygårder i mur i samme stil som ble reist etter byreguleringen i 1901 etter tegninger av arkitekt Jens Zetlitz Monrad Kielland. Mellom sistnevnte kvartaler løper Lodin Lepps gate og Finnegårdsgaten fra kaifronten i vest til byens eldste gate Øvregaten i øst, og krysser Rosenkrantzgaten som løper fra Nikolaikirkeallmenningen i nord til Vetrlidsallmenningen med Fløibanen og Kjøttbasaren i sør. Det ligger 61 fredede bygninger i området, som står oppført på UNESCOs verdensarvliste, og hele strøket kalles for Bryggen.

Vågsbunnen[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Vågsbunnen (Bergen)

Innerst i Vågen ligger Fisketorget og Zachariasbryggen, med statuen av Shetlands-Larsen, Vågsallmenningen med statuen av Ludvig Holberg, den gamle Børsbygningen i Bergen som nå rommer turistinformasjonen i byen, samt bygningene med Norges Banks og Bergens Kreditbanks tidligere lokaler (begge fredet), og Korskirkeallmenningen med Korskirken fra 1100-tallet og flere banker og pittoreske gamle bygninger, gateløp og smau. Sørover fra Vetrlidsallmenningen løper Lille Øvregate som en fortsettelse av Øvregaten og Kong Oscars gate som en fortsettelse fra Bryggen. Begge krysser Korskirkeallmenningen og forenes ved Bergen Domkirke fra 1150. Herfra fortsetter Kong Oscars gate sørover forbi Bergen Katedralskole med røtter tilbake til 1153, og Domkirkegaten vestover forbi Hordaland politikammer til Allehelgensgate. Dette strøket kalles for Vågsbunnen.

Marken[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Marken (Bergen)

Kong Oscars gate fortsetter sørover fra den kryssende Nygaten forbi Seminarium Fredericianum (Bergen barneasyl) fra 1752, Lepramuseet med Sankt Jørgen hospital fra 1411 og Sankt Jørgen kirke fra 1706, Danckert Krohns stiftelse fra 1789 og Zander Kaaes stiftelse fra 1770 (begge i senbarokkstil), Sankt Jacobs kirkegård fra 1629 og Domkirkehjemmet sykehjem, og ender ved Bergen handelsgymnasium og Stadsporten (byport fra 1628) som markerer Kalfarveiens begynnelse og grensen mot strøket Kalfaret. Dette området sør for Nygaten heter Marken og har mange koselige trehus og smau, avgrenset i vest av Kaigaten langs Lille Lungegårdsvannets østlige bredd, som krysser Strømgaten som løper langs vannets sørlige bredd. Her ligger Kunsthøgskolen i Bergen, Grand Hotel Terminus, Bergen Jernbanestasjon, Bergen Offentlige Bibliotek, Nonneseter kapell fra 1250 og statuen av byens grunnlegger Olav Kyrre. Dette strøket kalles for Marken.

Nonneseter og Nygårdstangen[rediger | rediger kilde]

Strømgaten krysset tidligere en vannstrøm som forbandt Lille Lungegårdsvannet med Store Lungegårdsvannet lenger sør, men som nå er fylt igjen og erstattet av Fjøsangerveien, som løper fra Strømgaten i nord til hovedkrysset for innfartsårene fra bydelene like ved Bergen hovedbrannstasjon i sør. I området mellom Fjøsangerveien og Kaigaten lenger øst, lå i middelalderen Nonneseter kloster, som endret navn til Lungegården etter at kong Fredrik I skjenket anlegget til riksråd Vincens Lunge i 1528. Her lå det inntil nylig en rekke bygårder kalt Nonneseterkvartalet, som nå er erstattet av Bergen Storsenter med Bergen Busstasjon og Bygarasjen, samt flere statlige administrasjonsbygg. Noen mindre rester av klosteranlegget er bevart. På vestsiden av den gamle strømmen ligger Vestre Strømkaien med legevakt, administrasjonsbygg, næringsbygg og flere videregående skoler. Denne siden av strømmen het Nygårdstangen, et navn som i dag også dekker de gjenfylte områdene ved nordenden av Store Lungegårdsvannet.

Strandsiden[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Strandsiden (Bergen)

På østsiden av Nordneshalvøyen langs Vågens vestside løper Strandkaien med butikker og hurtigbåtterminal fra Fisketorget i sør til Murallmenningen i nord, og parallelt med Strandkaien løper Strandgaten. På Murallmenningen ligger den gamle byporten Muren fra 1561, som i dag blant annet rommer Buekorpsmuseet. Herfra fortsetter C Sundtsgate med en rekke hoteller nordover og krysser Holbergsallmenningen og Nykirkeallmenningen med Nykirken fra 1763. Parallelt med denne fortsetter Strandgaten som gågate mellom Muralmenningen og Holbergsallmenningen omgitt av butikker og mange pittoreske trehus og smau, og videre nordover forbi Bergen tekniske fagskole og Bjørgvin videregående skole til Nykirkeallmenningen, men ikke som gågate. Lenger vest ligger Klosteret hvor gamle Munkeliv kloster fra 1110 en gang lå. Nord for dette ligger parken Klosterhaugen med statuen av Amalie Skram, og i sør ligger vakttårnet Corps de Garde fra 1794, som opprinnelig ble bygget for borgervæpningen og senere benyttet som branntårn. På Holbergsalmenningen ble Ludvig Holberg født i 1684. Fra Munkebryggen like ved går Beffen i skytteltrafikk over Vågen til Bryggen. Dette strøket kalles for Strandsiden.

Nordnes[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Nordnes

Fra Nykirkeallmenningen fortsetter både C. Sundtsgate og Strandgaten videre nordover til Tollbodallmenningen med Tollboden fra 1761 i barokkstil. Strandgaten fortsetter herfra forbi Fiskeridirektoratet og munner ut i Nordnesgaten som fortsetter til Nordnesparken. I Nordnesparken, som ligger omgitt av sjø på tre kanter, er det sjøbad (Nordnes sjøbad) og en totempåle som ble skjenket til byens 900-årsjubileum i 1970 av vennskapsbyen Seattle. Her ligger også Havforskningsinstituttet og Akvariet i Bergen, samt en rekke sjøboder langs Vågen. Fra Nordnesgaten løper Nordnesbakken vestover til Haugeveien, som løper sørover på en høyde med utsikt både mot Vågen og Puddefjorden. Denne fortsetter forbi avdelinger av Høgskolen i Bergen, Fredriksberg fort fra 1600-tallet og flere aldershjem og bygårder. Dette strøket kalles for Nordnes.

Verftet[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Verftet (Bergen)

På vestsiden av Nordneshalvøyen, mellom Nordnesparken i nord og Holbergsallmenningen i sør, og mellom Haugeveien i øst og Puddefjorden i vest, ligger boligområdet Verftet med trehus og smau og en kai, samt kulturhuset USF Verftet, restauranter, og mer moderne leilighetsanlegg i sjøkanten. Her lå det tidligere et skipsverft med navn Georgernes Verft. Her ligger også TV 2s lokaler og Studio Bergen som er base for dansekompaniet Carte Blanche. Hovedgaten i området heter Verftsgaten, og hele strøket kalles for Verftet.

Nøstet[rediger | rediger kilde]

Knøsesmuget.

Utdypende artikkel: Nøstet (Bergen)

Sørover fra Holbergallmenningen går Haugeveien over i Klosteret, og fortsetter videre sørover til Murallmenningen som Klostergaten. På begge sider av disse gatene ligger det skråninger med svært pittoreske hus og smau, på østsiden tilhørende strøket Strandsiden, på vestsiden strøket Nøstet. Sistnevnte ligger sønnenfor Verftet og strekker seg fra Holbergsallmenningen i nord til Kjellersmauet og Baneveien i sør, og fra Klosteret og Klostergaten i øst og vestover til Jekteviken i Puddefjorden, med Hurtigruteterminalen og Sydnes sjøbad. Langs sjøsiden løper hovedgaten Nøstegaten vestover og nordover med kaianlegg og næringsbygg i sjøkanten. Østenfor denne løper Skottegaten omgitt av bygårder, trehus og smau, og ved Klostergaten lengst i øst ligger Stranges stiftelse fra 1609 (nåværende bygning fra 1751). Ved Murallmenningen i sør er innkjørselen til det underjordiske parkeringsanlegget Klostergarasjen. Dette strøket kalles for Nøstet.

Sentrum[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Sentrum (Bergen)

Mellom Murallmenningen i nord og Lille Lungegårdsvann i sør ligger strøket Bergen sentrum. Fra Murallmenningen fortsetter handlegaten Strandgaten sørover og parallelt med Strandkaien forbi kjøpesenteret Kløverhuset og Svaneapoteket med røtter fra 1588, til byens hovedgate Torgallmenningen. Lenger vest, og parallelt med Strandgaten løper Markeveien som via Smørsbroen er forbundet med Klostergaten og utgjør fortsettelsen av denne ned til Torgallmenningen. Mellom Strandgaten og Markeveien løper Christian Michelsensgate med blant annet Bergensavisens lokaler, samt Fortunen og Jon Smørs gate, alle i øst-vestgående retning. Disse krysser Valkendorfsgaten som løper noenlunde parallelt med Strandgaten fra Murallmenningen til Torgallmenningen, og denne i sin tur krysser også Tårnplassen med statuer av de fire kardinaldyder og Bergen tinghus som rommer Bergen tingrett og Nordhordland tingrett, samt Gulating lagmannsrett.

Den brede Torgallmenningen strekker seg fra Fisketorget i øst til Olav Vs plass i vest, og er omgitt av staselige handelshus i klassisistisk stil oppført i 1920-årene etter bybrannen i 1916. Her ligger Sjømannsmonumentet og kjøpesentrene Galleriet og Sundt varemagasin, sistnevnte med statuen av handelsguden Merkur på taket. På Olav Vs plass ligger Den blå steinen. Vest for denne løper Torggaten med blant annet mediehuset Bergens Tidendes lokaler, og på hver side av plassen ligger Ole Bulls plass (øvre og nedre) omgitt av teatre, hoteller og restauranter, med grøntområde i nord og statuen av Ole Bull i sør med benker og fontene.

Sør for Ole Bulls plass ligger Byparken med Musikkpaviljongen og statuen av Edvard Grieg, og lenger sør ligger Festplassen og statuen av Christian Michelsen ved Lille Lungegårdsvannets nordre bredd. Byparken fortsetter rundt hele det åttekantede vannet som har en springfontene i midten og er omgitt av gressplener og japanske kirsebærtrær. Vest for byparken ligger Vestlandske kunstindustrimuseum og statuen av I.C.Dahl, og øst for byparken ligger Telegrafbygningen som nå er kjøpesenter og hovedkvarter for Konkurransetilsynet. Området mellom Ole Bulls plass og Festplassen krysser Olav Kyrres gate og Christiesgate, som begge strekker seg parallelt med hverandre fra Vågsallmenningen i øst til henholdsvis Håkon Sheteligs plass og Muséplassen i vest.

I øst krysser de Småstrandgaten som er fortsettelsen av Strandgaten fra Torgallmenningen forbi Bankbygningen og det gamle Posthuset (nå kjøpesenteret Xhibition) til Rådhuskvartalet, med Det gamle rådhuset fra 1558, Manufakturhuset fra 1646, Magistratbygningen fra 1702, Hagerupgården fra 1705, Det gamle tinghuset fra 1865, Bergen kretsfengsel fra 1867, Gamle Bergen hovedbrannstasjon fra 1888 og Det nye rådhuset fra 1974. Fra Allehelgensgate i øst løper den L-formede Rådhusgaten som en fortsettelse av Domkirkegaten gjennom Rådhuskvartalet. Denne krysser deretter Christiesgate og Olav Kyrres gate og ender ved Torgallmenningen i nord. Alt dette utgjør strøket Sentrum.

Engen[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Engen (Bergen)

På vestsiden av Øvre Ole Bulls plass ligger Logen Teater fra 1883. Ved nordenden av plassen ligger Teaterparken fra 1855 med Den Nationale Scenes bygning fra 1909 og statuene av Nordahl Grieg, Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson, som alle har vært virksomme ved teateret. Øst for Teaterparken løper Christian Michelsens gate som her dreier i nordlig retning langs parkens østside, og ender der Jon Smørsgate fra øst går over i Teatergaten, som løper langs parkens nordside fra det fredede Kalmarhuset fra 1936 i funksjonalistisk stil og videre vestover forbi byens Sentralbad. I denne gaten lå også det gamle Komediehuset på Engen fra år 1800 som ble bombet sønder og sammen i 1944, og som tidligere hadde rommet Det norske Theater og senere Den Nationale Scene. Mellom Teatergaten i sør og Murallmenningen lenger nord ligger pittoreske trehus og smau, avgrenset i vest av den nordgående Jonsvollsgaten som ender ved Murallmenningen og innkjørselen til henholdsvis Nøstegaten og Klostergarasjen.

Jonsvollsgaten fortsetter fra den kryssende Teatergaten sørover som Engen langs Teaterparkens vestside og deretter som Vaskerelven og Foreningsgaten, som i sin tur ender i den kryssende Christiesgate. Lenger vest løper Komediebakken parallelt med Jonsvollsgaten og fortsetter sørover fra Teatergaten som Neumannsgate forbi avdelingene Konsertpaléet og Magnus Barfot av Bergen kino, og ender i sør ved den kryssende Vestre Torggaten. Konsertpaléet fra 1918 var byens konsertsal før Grieghallen ble oppført i 1978. Vest for Komediebakken og Neumannsgate løper Håkonsgaten og Rosenbergsgaten parallelt med disse og krysser på veien Teatergaten, Sigurds gate, Magnus Barfots gate, Sverres gate og Vestre Torggaten, og ender ved henholdsvis Olav Kyrres gate og Chrities gate i sør. Området preges av vakre gamle bygninger og bygårder med boliger, butikker, og restauranter, og strøket kalles for Engen.

Sydnes[rediger | rediger kilde]

Dragefjellstrappen, sett fra Sydnesgaten.

Utdypende artikkel: Sydnes (Bergen)

Vestenfor Engen ligger Sydnes som ugjør den nordlige delen av et høydedrag som ligger mellom de hittil beskrevne områdene i øst og Puddefjordens østlige strand i vest. Den nordligste delen kalles for Dragefjellet, og her ligger Magnus Lagabøtes plass med Universitetet i Bergens juridiske fakultet. Langs Sydnesgaten og Sydneskleiven ligger det gamle trehus og smau. Disse forenes ved Dokkeveien som leder nedover Sydneshaugens vestside, og nedenfor høyden ligger kontainerhavnen Dokkeskjærskaien og langs denne Torborg Nedreaas gate og Bredalsmarken med blokkbebyggelse. På høyden løper Ivar Aasens gate, Sydneshaugen og Øysteins gate parallelt sørover fra Dokkeveien til Sydnesplassen, med Johanneskirken fra 1894 og universitetets humanistiske fakultet. Øysteins gate fortsetter herfra nedover langs høydens østside til Magnus Barfots gate og strøket Engen, og fra Sydnesplassen går det en bred trapp ned til Vestre Torggate og sentrum. Sør for Sydnesplassen ligger Haakon Sheteligs plass med Bergen Museums kulturhistoriske avdeling, Universitetsbiblioteket i Bergen, lyststedet Fastings Minde og Bergens Sjøfartsmuseum, og herfra løper Møhlenprisbakken nedover til strøket Møhlenpris i sørvest, og Olav Kyrres gate nedover forbi studentkulturhuset Det Akademiske Kvarter og videre gjennom sentrum i øst. Det her beskrevne området kalles for strøket Sydnes.

Nygård[rediger | rediger kilde]

Muséplassen

Utdypende artikkel: Nygård (Bergen)

Sør for Sydnes kalles høyden for Nygårdshøyden, et område preget av staselige herskapshus og bygårder. Spesielt kan nevnes Muséplassen med Bergen Museums naturhistoriske avdeling, Universitetet i Bergens administrasjon og statuen av stortingspresident Wilhelm Frimann Koren Christie, som er landets eldste portrettstatue fra 1868. Herfra løper Christiesgate nedover skråningen i østlig retning forbi Sankt Paul katolske skole med røtter fra 1873, steinkirken Sankt Paul katolske kirke fra 1876, og videre gjennom sentrum. Nevnes bør også Menneskerettighetenes plass som er tilhold for en rekke menneskerettighetsorganisasjoner, deriblant Raftostiftelsen, beliggende i området bak den botaniske Muséhagen. Parkveien løper sørover forbi studentenes servicesenter Studentsenteret til Nygårdsparken, og Olaf Ryes vei løper vestover forbi det studentdrevne konsertstedet Hulen mot strøket Møhlenpris som ligger sør og vest for høyden. Fra Muséplassen løper Harald Hårfagres gate som krysses av Strømgaten og fortsetter videre sørover som Allégaten forbi universitetets matematisk-naturvitenskapelige fakultet og ender ved Geofysisk Institutt der høyden slutter. Området herfra og sørover til Store Lungegårdsvannet kalles for Florida, og her ligger Nygårdsbroen som markerer begynnelsen på Nygårdsgaten, og fra denne løper Thormøhlensgate vestover gjennom Marineholmen og Møhlenpris, mens Nygårdsgaten fortsetter nordøstover langs høydens østlige fot forbi Florida sykehus og avdelinger av Høgskolen i Bergen, til den deler seg i de parallelle gateløpene Nygårdsgaten og Lars Hillesgate, som begge krysser Strømgaten og ender ved henholdsvis Olav Kyrres gate og Christiesgate i nord. På østsiden av Lars Hillesgate er det næringsbygg, tannlegevakt og legevakt, her ligger også Bergen maritime videregående skole og flere private videregående skoler, fylkesadministrasjonen i Hordaland, og lenger nord de tre avdelingene til Bergen Kunstmuseum langs Rasmus Meyers Allé som følger Lille Lungegårdsvannets vestre bredd. Mellom Lars Hillesgate og Nygårdsgaten ligger Sankt Jakob kirke fra 1921, Handelshøyskolen BI, Grieghallen fra 1978 og Edvard Griegs plass, Griegakademiet, Nygård skole og universitetets psykologiske fakultet. I dette området og i skråningene mot Nygårdshøyden vest for Nygårdsgaten er det forøvrig mest bygårder og boligområder, og ved John Lunds plass ligger universitetets samfunnsvitenskapelige fakultet. Alle de her beskrevne områdene utgjør strøket Nygård.

Møhlenpris[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Møhlenpris

Sør for Dokkeskjærskaien og vest for Nygårdshøyden ligger boligområdet Møhlenpris med et kvadratisk gatenett med mange gamle bygårder, og blant disse kvartalene ligger også den såkalte Trikkebyen. Ved grensen mot strøket Sydnes i nord munner Nygårdstunnelen fra Nygårdstangen ut, og denne vestlige innfartsåren fortsetter over Puddefjordsbroen til Gyldenpris. Sør for dette langs Puddefjordens østlige strand løper Thormøhlensgate forbi Bergen Tekniske Museum og sørover gjennom området som kalles for Marineholmen, og ender ved Nygårdsbroen. På Marineholmen lå det tidligere en marinebase og skipsverftsindustri, i dag erstattet av Vitensenteret, Nansensenteret og Høyteknologisenteret, alle med Nygårdsparken i ryggen oppover mot Nygårdshøyden. Disse områdene utgjør strøket Møhlenpris.

Bergen city centre and surroundings Panorama edited.jpg
Utsikt mot Bergen sentrum fra sørøst.

Laksevåg[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Laksevåg

Den nordlige del av Puddefjordens vestside kalles for Laksevåg, og er den delen av Laksevåg bydel som ligger innenfor de syv fjell og derfor regnes til bykjernen. Laksevåg ligger ved foten av byfjellene Lyderhorn, Damsgårdsfjellet og den nordligste delen av Løvstakken, samt i dalførene mellom disse, og avgrenses av Byfjorden i nord og av Puddefjorden i øst. I dalføret mellom Lyderhorn og Damsgårdsfjellet ligger Ytre Laksevåg med boligområdene Lyngbø, Gravdal og Nygård. Hovedveien gjennom dalen er Lyderhornsveien som fortsetter sørover til Loddefjord, som er den delen av bydelen Laksevåg som ligger sør og vest for Lyderhorn. Ved Lyngbø går det en motorvei fra Loddefjord som passerer mellom Lyngbøvannet og Gravdalsvannet og fortsetter videre østover gjennom Damsgårdstunnelen til Gyldenpris. På Nygård ligger Laksevåg videregående skole og Nygård kirke og kirkegård. I Gravdal ligger Sjøkrigsskolen, Kommandantboligen og Kvarven fort, og over byfjorden ligger Askøy i nord. På Laksevågneset nord for Damsgårdsfjellet ligger boligområdet Kringsjå med Laksevåg senter og industri i sjøkanten. Hovedveien herfra og sørover langs Damsgårdsfjellets østside heter Kringsjåveien, og fortsetter sørover til Damsgård, med skipsverftet Bergen Mekaniske Verksted (BMV), Laksevåg sentrum, Laksevåg kirke fra 1875 og Damsgård hovedgård fra 1700-tallet i rokokkostil, som er en av nord-Europas best bevarte trebygninger. I hele området er det tett boligbebyggelse med flott utsikt mot byen, fjorden og byfjellene. Langs sjøsiden løper Damsgårdsveien, mens Carl Konows gate utgjør fortsettelsen av Kringsjåveien. Fra denne går Fyllingsveien som en sidevei gjennom dalføret mellom Damsgårdsfjellet og Løvstakken over boligområdet Melkeplassen og videre til bydelen Fyllingsdalen. Carl Konows gate ender ved Gyldenpris i Årstad bydel i sør.

Årstad[rediger | rediger kilde]

ÅrstadPanorama.jpg
Årstad bydel sett fra nord.

Utdypende artikkel: Årstad

Sør for Damsgård ligger Gyldenpris, med Puddefjordsbroen over til Møhlenpris og sentrum, Løvstakktunnelen gjennom Løvstakken til Fyllingsdalen bydel, og Damsgårdstunnelen gjennom Damsgårdsfjellet til Ytre Laksevåg. Her ligger Gyldenpris studentboliger, Sankt Markus kirke og lyststedet Urdihuset i senempirestil, samt tett boligbebyggelse i fjellsiden og industri langs vannet, der Damsgårdsveien fortsetter sørover fra Damsgård til Solheimsviken, mens Michael Krohns gate utgjør fortsettelsen av Carl Konows gate og ender ved Danmarksplass. Videre sørover langs Løvstakksiden ligger Solheim, med Solheim kirke, Solheim kapell, Solheim kirkegård, handlegaten Solheimsgaten og næringsområdet Solheimsviken med messesenteret Arenum, hvor det tidligere var omfattende verftsindustri. Solheim avgrenses i øst av Danmarksplass og Fjøsangerveien, som er hovedveien fra krysset på Nygårdstangen i sentrum via Nygårdsbroen og sørover gjennom Årstad bydel til Fjøsanger i Fana bydel. Sør for Solheim krysser den bolig- og næringsområdet Minde, med Tinemeieriet, post- og godsterminaler og NRK Hordalands lokaler. Fra Danmarksplass løper Ibsensgate østover gjennom Kronstad til Haukelandsveien. På Kronstad ligger herregården Kronstad hovedgård fra 1781 i empirstil, Krohnsminde idrettsplass, Haukelandshallen, Årstad videregående skole og Årstad kirke fra 1890. På Kronstad skal også Høgskolen i Bergen samlokaliseres i et nytt bygg. Sør for Kronstad ligger Fridalen med Brann Stadion, Fridalen kirke, Langhaugen videregående skole, Christieparken og Leaparken. På østsiden av Tveitevannet lenger sør ligger Slettebakken med Bergenshallen, Slettebakken hovedgård, Slettebakken kirke og Sletten senter. Sør for Tveitevannet ligger Fantoft, med Fantoft studentby, Fantoft stavkirke og Chr. Michelsens Institutt. Fra Haukelandsveien ved Kronstad i nord løper Nattlandsveien sørover forbi Fridalen og Slettebakken, og danner grensen mot Landås som ligger mellom denne og byfjellet Ulriken i øst. På Landås ligger Landås kirke, Landåshallen idrettshall, Landåstorget kjøpesenter og Høgskolen i Bergens avdeling for lærerutdanning. Nattlandsveien fortsetter sørover til Nattland, med Nattland studentby og omfattende bebyggelse med formidabel utsikt oppover i Nattlandsfjellet. Alle de her nevnte områdene har svært tett boligbebyggelse og utgjør til sammen Årstad bydel i Bergen kommune, i Bergensdalens nordlige deler, mellom byfjellene Ulriken i øst og Løvstakken i vest.

Mellom Landås i sør, Kronstad i vest og Kalfaret i nord, ligger selve Årstad, som også hørte til gamle Årstad kommune, men som i dag hører til Bergenhus bydel. I dette området lå middelalderkongsgården Alrekstad, og her ligger Haukeland Universitetssykehus, Ulriksbanen, Haraldsplass diakonale høgskole og Haraldsplass Sykehus, Statsarkivet i Bergen, Alrek studenthjem, Det medisinsk-odontologiske fakultet av Universitetet i Bergen, avdelinger av Høgskolen i Bergen og mange gamle herskapsvillaer. I Møllendal ligger Håpets og Troens kapell og Møllendal kirkegård fra 1874, samt nærings- og boligområder og småbåthavn. I rekreasjonsområdet Isdalen mellom Ulriken og Fløyfjellet lengst i nordøst ligger det oppdemmede Svartediket. Hovedveiene gjennom området er Haukelandsveien og fortsettelsen Årstadveien som ender ved den gamle bygrensen der Kalvedalsveien begynner i nord, og Møllendalsveien som strekker seg langs Store Lungegårdsvannets sørlige bredder fra Solheimsgaten og Nygårdsbroen i vest til Kalfarveien i øst.

Kalfaret og Fjellsiden[rediger | rediger kilde]

Fotografi av Bergen by tatt fra Fløyfjellet kveldstid 2010.

Langs østsiden av Store Lungegårdsvannet og oppover i Fløyfjellets fjellside, mellom den gamle bygrensen mot Årstad i sør og Stadsporten i nord, ligger det herskapelige strøket Kalfaret. Årstadveien går her over i Kalvedalsveien som fortsetter nordover forbi villaområdene Nubben og Kalfarlien til Seiersbjerget, der den munner ut i Kalfarveien. Denne fortsetter forbi Pleiestiftelsen for spedalske fra 1857, Assistentkirkegården fra 1837 og Bergen handelsgymnasium, og til Kong Oscars gate og Stadsporten som markerer grensen mot strøket Marken i sentrum. Fra Seiersbjerget fortsetter Kalfarveien også sørover forbi Hansa bryggeris gamle lokaler, nå omgjort til leilighetsanlegget Hansaparken, museum og mikrobryggeri, og videre forbi Bergen byarkiv til boligområdet Fløen og munner ut i Møllendalsveien. Fra krysset ved Årstadveien går det også en vei oppover i fjellsiden gjennom villaområdet Bellevue, med Lyststedet Bellevue fra 1796. Herfra løper Fjellveien nordover langs hele fjellsiden med praktfull utsikt over byen, mens Ole Irgens vei svinger seg videre oppover fjellsiden gjennom villaområdet Starefossen. Disse områdene utgjør Fjellsidens sørlige del, og hele strøket kalles for Kalfaret.

Ole Irgens vei fortsetter nordover fra Starefossen til Skansemyren, med boligområder, idrettsanlegg og et av Fløibanens stoppesteder. Herfra går det en svingete vei opppover til banens siste stopp, Fløyen, med det berømte utsiktspunktet, Fløien Folkerestaurant, kiosk, souvenirbutikk og turområder. Fra Skansemyren svinger Skansemyrsveien seg nedover og krysser Fjellveien med et annet av Fløibanens stoppesteder, og fortsetter som Skansebakken ned til Skansen. Her ligger enda ett av Fløibanens stoppesteder, Skanseparken, Skansedammen og gamle Skansen brannstasjon, hvor det skytes salutter ved høytidelige anledninger som 17. mai. Disse områdene utgjør strøket Skansen. Nedenfor Skansen ligger strøket Fjellet, som strekker seg fra Forskjønnelsen i sør til Nikolaikirkeallmenningen i nord, og nordenfor Skansen ligger strøkene Eidemarken og Stølen, alle med sjarmerende smau og trehusbebuggelse. Disse strøkene ligger ovenfor (østenfor) Kong Oscars gate, Lille Øvregaten og Øvregaten, og området strekker seg til Øvregatens fortsettelse Nye Sandviksveien ovenfor Sverresborg i nord, og utgjør til sammen Fjellsidens nordlige del.

Sandviken[rediger | rediger kilde]

SandvikenWide.jpg
Panorama over Sandviken (Bergen Nord). Rundemanen er til venstre i bildet med Sandviksfjellet nedenfor, Blåmanen omtrent midt i bildet, Storfjellet på Vidden er lengst i bakgrunnen med Ulriken ytterst til høyre, Fløyfjellet med Fløien stasjon sees i forgrunnen mellom disse. Bergen sentrum og Nordnesparken er til høyre nederst.
Bergen sett fra Eidsvågneset

Nord for festningene Bergenhus og Sverresborg, ligger strøkene Skuteviken nedenfor Nye Sandviksveien og Ladegården ovenfor, og gaten fortsetter forbi Rothaugen til strøket Sandviken lenger nord, med den nygotiske steinkirken Sandvikskirken fra 1881, der gaten deler seg i den nordgående Sandviksveien som løper gjennom Sandviken, og den sørgående Ladegårdsgaten som løper gjennom Ladegården og tilbake til strøket Stølen ved Støletorget. Langs Byfjorden fra Bontelabo løper Sjøgaten med en rekke verneverdige gamle sjøboder kalt Skuteviksboder og Sandviksboder parallelt med Nye Sandviksveien, og denne munner ut i Sandviksveien der disse gatene forenes nord for Sandvikstorget med statuen av Madam Felle. Disse strøkene har mange koselige gamle trehus, bygårder og smau. Bebyggelsen strekker seg langt oppover i fjellsiden, og her oppe fortsetter Fjellveien forbi utsiktspaviljongen Mon Plaisir, lystgården Christinegård fra 1700-tallet, og trappen/turstien Stoltzekleiven som leder opp mot Sandviksfjellets topp. Fjellveien ender opp ved lyststedet Måseskjæret fra 1795 ved Byfjordens østlige strand. Like ved ligger Stoltz' reperbane fra 1690-årene som er den eldste bevarte reperbane i Europa. Nord for dette ligger strøket Ytre Sandviken. Her ligger det kutlurhistoriske friluftsmuseet Gamle Bergen Museum ved lyststedet Elsero, og ovenfor dette i øst ligger Sandviken sykehus. Herfra løper Munkebotn oppover fjellsiden forbi forsvarsverket og utsiktspunktet Sandviksbatteriet og videre til Sandviksfjellets topp. Nordover i strøket ligger boligområder som Nyhavn, Breiviken (med Norges Handelshøyskole), Øyjorden, Biskopshavn (med nøsteformede Biskopshavn kirke fra 1966), Eikeviken, Hellen (med badeplassen Helleneset) og Lønborg. Hovedveien gjennom området heter Helleveien og ender opp ved den gamle bygrensen nord for Lønborg, der den fortsetter som Eidsvågveien gjennom Eidsvåg i Åsane bydel. Ytre Sandviken er dermed det nordligste strøket i bydelen Bergenhus, og markerer slutten på bykjernen mellom de syv fjell.

Andre bydeler[rediger | rediger kilde]

Nord for den her beskrevne bykjernen ligger bydelen Åsane, og øst for denne bydelen Arna. I sør ligger bydelene Fana og Ytrebygda, og i vest Fyllingsdalen bydel og de mer vestliggende deler av Laksevåg bydel (Loddefjord).

Parker[rediger | rediger kilde]

Høst i Nygårdsparken.
Muséhagen – botanisk hage

Byparken ved Lille Lungegårdsvannet er anlagt etter bybrannen i 1855 i fransk stil, i likhet med Teaterparken lenger nord som fungerte som byens festplass før teaterbygningen ble oppført der i 1909. Nygårdsparken på sør- og vestsiden av Nygårdshøyden er byens største. Parken ble anlagt 1885 i engelsk stil, og ble tegnet av den danske hagearkitekten S. Lund Leiberg i 1880. Ytterst på Nordnes ligger Nordnesparken, anlagt i 1889, med Akvariet i Bergen og Nordnes sjøbad som nærmeste naboer. Samme år ble Muséhagen anlagt som botanisk hage på Nygårdshøyden. I Sandviken ligger Meyemarken som var navnet på Otto Meyers eiendom på den tidligere Ladegårdens grunn. Meyermarken ble anlagt her i 1988 i engelsk stil etter et initiativ fra foreningen “Høddens Venner”. I tillegg har byen mindre parker som Klosterhaugen, Skanseparken og Øvre Ole Bulls plass. Alle disse parkene er prydet med skulpturer. Bergenhus festning, Sverresborg og Fredriksberg fort er andre grønne lunger og rekreasjonsområder sentralt i bybildet.

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Nygårdstangen
Bygarasjen ved Nygårdstangen er byens største parkeringsanlegg.

Veier[rediger | rediger kilde]

Bergen er et viktig veiknutepunkt på Vestlandet og i Hordaland, hvor europavei 39 (Aalborg-Trondheim) og europavei 16 (Londonderry-Bærum) samles. Riksvei 555 går mellom Sotra og Puddefjordsbroen, riksvei 585 går mellom Paradis og Sandviken; og riksvei 580 går mellom Indre Arna og Bergen lufthavn, Flesland. Innfartsårene fra vest, nord og sør forenes i krysset ved Nygårdstangen i Bergen sentrum.

Bergen var den første byen i Norge som måtte ty til bompengefinansiering for å bygge ut veinettet i det svært kuperte landskapet. Både Nygårdsbroen (1851), Eidsvågtunnelen (1956), Puddefjordsbroen (1956), Løvstakktunnelen (1968) og Sotrabrua (1971) ble bompengefinansiert i sin tid, og Europas første bomring ble innført i Bergen 2. januar 1986 for å finansiere utbyggingen av veinettet fra sentrum til bydelene, med motorveier til Fana, Loddefjord og Åsane. Taksten skulle være den samme i hele perioden, og den skulle legges ned i 2000 når disse prosjektene var nedbetalt. I tillegg til bomringen hadde man egne bomstasjoner for finansiering av Askøybrua (1992), Nordhordlandsbrua (1994) og Osterøybrua (1997). Innkrevingen på sistnevnte pågår enda.

Fra 2000 er det innført en ny bomring frem til 2015 for å finansiere samferdselsprosjektet Bergensprogrammet, som inkluderer utbyggingen av Bybanen i Bergen og Ringvei Vest. Taksten er tredoblet fra nivået i 2000, og antallet bomstasjoner økt fra 8 til 13 i 2007.

Av planlagte veiprosjekter som står på vent utenom Bergensprogrammet, kan nevnes Arnatunnelen, Eikåstunnelen, Mindetunnelen. Nyborgtunnelen, Skansentunnelen, Sotrasambandet, Svegatjørn-Rådal og Ringvei Øst. De fleste av disse vil trolig komme til å bli finansiert med egne bompengestasjoner dersom Stortinget omsider tillater dem realisert.

Busser[rediger | rediger kilde]

Linje 2 sentrum.

Kollektivtrafikken i Bergen var først basert på trikk, men etterhvert ble bussene så dominerende at trikken ble lagt ned. Den første bussruten kom i drift i 1917, og i årene som fulgte ble det etablert en rekke busselskaper i Bergensområdet. Disse ble med årene fusjonert og var i 1998 blitt samlet i ett selskap, Gaia Trafikk, som i 2006 ble slått sammen med HSD Buss til Tide Buss, som nå har anbud på bussvirksomheten i Bergen på oppdrag av Hordaland fylkeskommunes transportselskap Skyss. Tide Buss er et datterselskap av transportkonsernet Tide, med hovedkontor i Bergen, som også har datterselskaper for sjøtransport, ekspressbusser og verkstedsdrift.

Busstrafikken i Bergen er organisert i et rutenett med terminaler for lokaltrafikk og faste linjer mellom disse. I Bergen går det både vanlige dieselbusser, gassdrevne busser, elektriske trolleybusser og duobusser. Mange av bussene er lange leddbusser.

Bybanen[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Bybanen i Bergen

Bybanen i Bergen ble vedtatt i 2000, og er foreløpig den eneste bybanen i Norge. Utbyggingen av første delstrekning, fra Bergen sentrum til Nesttun, startet 1. januar 2008, og 22. juni 2010 startet bybanen med ordinær drift. Samme år fortsatte utbyggingen av andre byggetrinn fra Nesttun til Lagunen Storsenter og denne strekningen ble åpnet for trafikk 21. juni 2013. Det er planlagt et tredje byggetrinn fra Lagunen Storsenter til Bergen lufthavn, Flesland og byggingen ble påbegynt i 2013. En bybane har egen trasé, mens en trikk deler trasé med andre. Bybanen i Bergen har i hovedsak egen trasé, noe som muliggjør hurtigkjørende og store sporvogner. Togsettene er 32 meter lange med plass til 220 passasjerer.

Det planlegges en langt mer omfattende utbygging av et bybanenett i Bergen, i første omgang til Åsane og Fyllingdalen. Kommunen står for planarbeidet, mens fylkeskommunen gjennom Bybanen utbygging har ansvar for utbygging. Forvaltning, drift og vedlikehold av Bybanens infrastruktur og rullende materiell gjøres gjennom selskapet Bybanen as. Skyss står for markedsføring av rutetilbudet, ruteplanlegging og anbudsgjennomføring. Idag er Fjord1 Partner operatør av Bybanen.

Trikken[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Trikken i Bergen

Trikken i Bergen ble etablert i 1897 og nedlagt i 1965. På det meste bestod den av fire linjer som alle gikk gjennom sentrum. Trikkene ble eid og drevet av det kommunale selskapet Bergen Elektriske Sporvei, som siden gikk helt over til bussdrift. Både trikkene og bussene var gule.

Drosjer[rediger | rediger kilde]

De fleste drosjer i Bergen kjøres av Norgestaxi og Bergen Taxi.

Jernbane[rediger | rediger kilde]

Jernbane har Bergen hatt siden Gamle Vossebanen ble anlagt i 1883. Den gikk fra gamle Bergen stasjon gjennom Bergensdalen til Nesttun og videre via Indre Arna til Voss. Fra Nesttun gikk også Osbanen (1894–1935) videre til Osøyro, og fra Voss gikk Hardangerbanen (1935–1985) videre til Granvin.

Allerede i 1870 ble det lagt frem et forslag om å anlegge en jernbane mellom Bergen og Oslo. Men en avgjørelse kom ikke før i 1894, etter en lengre diskusjon om hvilken rute jernbanelinjen skulle ha videre fra Voss. Bergensbanen mellom Bergen og Oslo ble åpnet i 1909 og fulgte traseen for Vossebanen frem til 1964 da Ulrikstunnelen ble åpnet som forbandt Bergen stasjon med Arna stasjon direkte. I 1940 ble sidegrenen Flåmsbanen anlagt mellom Myrdal stasjon og Flåm i Sogn, og er i dag en av landets fremste turistattraksjoner.[19] Bergensbanen har i dag en lengde på 526,64 km.

Den nye Bergen stasjon som åpnet i 1913 ble tegnet av Jens Zetlitz Monrad Kielland etter at en arkitektkonkurranse ble utlyst i 1900, og erstattet den tidligere jernbanestasjonen i Bergen som var tegnet og bygget for Vossebanen.

Sjøfart[rediger | rediger kilde]

HSDs M/S «Draupner» på Vågen

Bergen er et populært reisemål for turister, og blant Europas største anløpshavner for cruiseskip. I 2012 hadde Bergen havn størst vekst av alle verdens cruisehavner (opp 28 % fra året før), og totalt 322 anløp med til sammen 447 000 passasjerer. Bergen var dermed på 4. plass i Europa utenom Middelhavet, etter Lisboa, Stockholm og St. Petersburg, og på 49. plass globalt blant over 500 cruisehavner.[20] I Norge fulgte Geiranger på 2. plass med 312 000 og Oslo på tredje med 300 000 passasjerer.[21]

Bergen er også utgangspunkt for Hurtigruten og for ferjer til Hirtshals i Danmark med Fjordline. Fra byen er det hurtigbåt-forbindelse til Askøy, Sunnhordland, Nordhordland, Sogn, Sunnfjord og Nordfjord. Den tradisjonsrike englandsbåten til vennskapsbyen Newcastle ble nedlagt i 2008, etter 130 års drift. Det arbeides stadig med å gjenopprette denne forbindelsen.[22]

Den lille passasjerfergen MF «Beffen» går i skytteltrafikk over Vågen fra Dreggekaien i øst (Bryggen) til Munkebryggen i vest (Strandsiden), og om sommeren går det en tilsvarende rute fra Fisketorget i Vågsbunnen til Tollbodkaien på Nordnes.

Bergen Havn omtalte seg i 2002 som Europas tredje største havn etter Rotterdam og Antwerpen målt i godsmengde,[23] og står for mer enn 50% av den totale godstrafikken i norske havner.

Luftfart[rediger | rediger kilde]

Bergen lufthavn, Flesland er Bergens flyplass. Den ligger to mil sør for Bergen sentrum helt vest i Ytrebygda bydel, og har vært i tjeneste siden 1955. Flyplassen betjener mesteparten av Hordaland, og fungerer som vestre nav for regionale flyvninger i Sogn og Fjordane og deler av Møre og Romsdal. Flyplassen ble i utgangspunktet hovedsakelig finansiert av NATO, men er nå eid og drevet av Avinor. Den er blitt kåret til Europas beste og verdens 6. beste flyplass av det britiske reisemagasinet Wanderlust Travel Awards.[24]

Flesland er Norges nest største og Nordens femte største flyplass, med mer enn 5 000 000 passasjerer i 2008.[25] Seks flyselskaper tilbyr innenriksflyvninger til 20 destinasjoner, mens 21 flyselskaper tilbyr 61 internasjonale destinasjoner, inkludert daglige avganger til Aberdeen, Amsterdam, Frankfurt, Helsingfors, København og London. Den viktigste destinasjonen er Oslo, som med 25 daglige ruteforbindelser er Europas fjerde mest trafikkerte linje etter antall avganger. Flyplassen er den eneste i Norge som har direktefly til Japan.

Den nåværende terminalen åpnet i 1988 med elleve gater, og dagens tårn stod ferdig i 1991. Den gamle terminalen fra 1955 er konvertert til helikopterterminal, som hovedsakelig betjener oljeplattformer i Nordsjøen. Begge terminalene ble tegnet av Halfdan B. Grieg. Avinor har vedtatt å oppgradere flyplassen med blant annet utbygging av utenlandsterminalen, forbedring av flyoppstillingsplasser, endring av taksebaner, nye driftbygninger, avisningsplattformer, bakketrafikkrader, sekundærradar og rullebanesenterlys. I tillegg er det utredet planer og analyser for å utvide flyplassen med ytterligere en rullebane.

Bergen har også andre mindre flyplasser, men ingen andre betjener rutefly.

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Det gamle rådhuset hvor bystyret fortsatt har sine møter. Bygningen ble gradvis tatt i bruk som rådhus i 1561-68, brannskadet i 1588, 1623, 1640 og 1702
Ordfører Trude Drevland (H)
Næringsminister Monica Mæland (H) var byrådsleder i Bergen 2003-2013.

Utdypende artikkel: Politikk i Bergen. Se også: Liste over ordførere i Bergen

Bergen bystyre består av 67 folkevalgte politikere. Ni av representantene er heltidspolitikere. Det gjelder ordføreren, varaordføreren og syv kommunalråder, som er enten ledere eller nestledere for bystyrets komitéer.

Flertallet i bystyret velger et byråd som består av en byrådsleder og opp til seks byråder. Byrådet har den utøvende politiske makten i kommunen, og er ansvarlig overfor bystyret etter prinsippene om parlamentarisme.

Bergen har hatt borgerlig flertall ved samtlige kommunestyrevalg, fylkestingsvalg og stortingsvalg siden 1971, bortsett fra kommunestyrevalget i 1991. Oppslutningen om Høyre har hele tiden vært over landsgjennomsnittet, mens oppslutningen om Ap og Sp har vært under. De øvrige partiene har stort sett hatt velgerandeler på nivå med landsresultatet.

Bergen har to rådhus, det eldste er fra 1500-tallet. Bystyremøtene holdes fortsatt i den samme salen som de har vært holdt i siden 1561.

Martin Smith-Sivertsen (H) er byrådsleder (fra 20. oktober 2014) og Trude Drevland (H) er ordfører i perioden 2011-2015.

Kommunestyrevalgresultat 2011:[26][27]

Parti Prosent Stemmer Seter i bystyret Medlemmer av
byrådet
% ± totalt ± totalt ±
Høyre 35,2 +8,9 45 783 +14 854 24 +6 Martin Smith-Sivertsen
Jana Midelfart Hoff
Hilde Onarheim
Henning Warloe
Arbeiderpartiet 28,7 +4,8 37 408 +9 282 19 +3
Fremskrittspartiet 10,3 -9,9 13 477 -10 342 7 -7 Liv Røssland
Helge Stormoen
Eiler Macody Lund
Venstre 7,0 +1,2 9 110 +2 344 5 +1
Kristelig Folkeparti 5,6 -0,7 7 262 -122 4
Sosialistisk Venstreparti 4,4 -2,7 5 691 -2 639 3 -2
Rødt 3,2 -1,3 4 139 -1 098 2 -1
Miljøpartiet De Grønne 2,0 +1,2 2 550 +1 666 1 +1
Senterpartiet 1,4 -1,4 1 777 -1 507 1 -1
Byluftlisten 1,1 +1,1 1 425 +1 425 1 +1
Pensjonistpartiet 0,6 -0,7 737 -700 0 -1
Demokratene i Norge 0,2 -0,2 294 -197 0 -
Kristent Samlingsparti 0,2 +0,1 276 +141 0 -
Kystpartiet 0,1 - 171 +29 0 -
Norges Kommunistiske Parti 0,1 - 129 +3 0 -
Valgdeltakelse/Total 64,8% 130 229 67 7
Ordfører: Trude Drevland (H) Varaordfører: Tor A. Woldseth (FrP)

Stortingsvalget 2013[rediger | rediger kilde]

Statsminister Erna Solberg (H) fra Bergen ble tildelt stortingsmandat nr. 1 for Hordaland.

Ved Stortingsvalget 2013 var det 193 329 stemmeberettigede velgere i Bergen. Det ble avgitt 156 541 stemmer. Valgdeltagelsen var dermed 81,0 %. Den borgerlige overvekten ved dette valget var på 25,3 prosentpoeng (59,3 % H+Frp+KrF+V, 34,0 % Ap+Sp+SV). Tabellen viser stemmefordelingen:[28]

Parti Stemmetall  %
Høyre 52 371 33,6
Arbeiderpartiet 39 872 25,6
Fremskrittspartiet 20 509 13,2
Venstre 10 680 6,9
Sosialistisk Venstreparti 10 008 6,4
Kristelig Folkeparti 8 842 5,7
Miljøpartiet De Grønne 6 285 4,0
Senterpartiet 3 129 2,0
Rødt 1 855 1,2
De Kristne 827 0,5
Piratpartiet 662 0,4
Pensjonistpartiet 371 0,2
Demokratene i Norge 113 0,1
Kystpartiet 108 0,1
Folkemakten 105 0,1
Norges Kommunistiske Parti 72 0,0
Blanke stemmer 732 -
Valgdeltagelse/Total 156 541 81,0

Kommunale tjenester[rediger | rediger kilde]

Bergen kommune driver 71 kommunale barnehager, 60 barneskoler, 18 ungdomsskoler og 12 kombinerte barne- og ungdomsskoler i skoleåret 2009/2010. I tillegg er det 191 private barnehager, 1 privat barneskole, 7 private kombinerte barne- og ungdomsskoler, 1 privat ungdomsskole og en statlig kombinert barne- og ungdomsskole for hørselshemmede innenfor kommunens grenser. Kommunen driver også Bergen kulturskole, som tilbyr undervisning i musikk, dans, teater og visuelle kunstfag til ca. 6 000 elever, og Hålandsdalen leirskole som benyttes av kommunens grunnskoleelever året rundt. I Bergen er det 51 sykehjem, hvorav 18 er privat drevet med kommunale tilskudd.[29]

Etater og institusjoner[rediger | rediger kilde]

Bergen er sete for Gulating lagmannsrett, Bergen tingrett, Nordhordland tingrett, Hordaland politidistrikt og Kriminalomsorgens region vest. Byen er også sete for fylkesadministrasjonen i Hordaland, Helse Bergen og Bjørgvin bispedømme i Den norske kirke.

Fiskeridirektoratet, Konkurransetilsynet, Medisinsk fødselsregister MFR, Norsk Internasjonalt Skipsregister NIS/NOR, Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste NSD og TV 2 ligger i Bergen.

Bergen er residensby for Sjøkrigsskolen og Sjøforsvarets hovedbase Haakonsvern. Byen har gamle festningsanlegg som Bergenhus, Fredriksberg, Kvarven og Sverresborg.

Bergen har forskningsinstitutter som Bjerknessenteret BCCR, Centre for Integrated Petroleum Research CIPR, Chr. Michelsens Institutt CMI, Havforskningsinstituttet, Høyteknologisenteret, Nansensenteret NERSC, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning NIFES og Rokkansenteret.

Stiftelsen Bergensklinikkene er den største uavhengige og livssynsnøytale institusjon for behandling, kompetanseutvikling og forskning innen rusfeltet i Norge, og driver et regionalt og nasjonalt kompetansesenter på oppdrag av Helsedirektoratet.

Haukeland Universitetssykehus i Bergen er landets største sykehus målt i antall pasienter, og bedriver utstrakt forskning og undervisning i tillegg til pasientbehandling. Sykehuset er lokalsykehus for Bergen og omland, sentralsykehus for Hordaland fylke, regionsykehus for Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane fylker, har landsfunksjon i behandling av brannskader og dykkerskader, og en rekke kompetansesentre og spesialfunksjoner hvor sykehusets spesialister gir råd og veiledning til leger over hele landet. Sykehuset gir både somatisk og psykiatrisk behandling, og er den største av i alt 11 institusjoner i Helse Bergen. I Bergen ligger også Sandviken Sykehus (psykiatrisk), Haraldsplass diakonale sykehus (somatisk) og Hospitalet Betanien (somatisk og psykiatrisk).

Raftostiftelsen er en uavhengig stiftelse etablert i 1986 som arbeider for å promotere de tre fundamentale menneskerettighetene intellektuell, politisk og økonomisk frihet. Stiftelsen deler årlig ut Thorolf Raftos minnespris for menneskerettighetsarbeid, kjent som Raftoprisen.

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Universitetet i Bergen ble etablert i 1946 og har i dag rundt 15 000 studenter og 3 500 ansatte. Universitetet er organisert i 6 fakulteter og rundt 60 institutter og faglige sentre som dekker de fleste fagområder. I Bergen ligger også de fire statlige høgskolene Høgskolen i Bergen, Kunst- og designhøgskolen i Bergen, Norges Handelshøyskole, og Sjøkrigsskolen, og de syv private høgskolene Bergen Arkitekthøgskole, Handelshøyskolen BI, Haraldsplass diakonale høgskole, Høgskolen Betanien, Markedshøyskolen, NLA Høgskolen Bergen og Norges Kreative Høyskole. Det er til sammen rundt 30 000 studenter på disse institusjonene årlig.[30]

I tillegg har byen fagskoler som Bergen maritime fagskole, Bergen tekniske fagskole, Bårdar Akademiet, FACE Stockholm Makeup School, Folkeuniversitetet, Handelsinstituttet, Institutt for helhetsmedisin, Kunstskolen i Bergen, Noroff Fagskole, Offshoreutdanning Exsto Bergen, Petroleumteknisk Akademi AS (Peteka), Skrivekunst-akademiet i Hordaland og Treider Fagskoler.

I Bergen er det også to folkehøyskoler, Åsane FolkehøgskoleHylkje i Åsane bydel, og Fana FolkehøgskuleMilde i Ytrebygda bydel. Byen har også flere bibelskoler: Bergen bibelskole, Levende Ord Bibelsenter og Veien - skolen for tilbedelse og utrustning. Av friskoler innenfor segmentet frisør og hudpleie har byen Bergen hudpleieskole, Norsk Frisør- og Hudpleieskole og Frisør- og hudpleieinstituttet.[31]

I Bergen er det nitten fylkeskommunale og syv private videregående skoler, med til sammen ca. 11 500 elever[32] Disse er: Akademiet Bergen, Amalie Skram videregående skole, Arna vidaregåande skule, Bergen Katedralskole, Bergen maritime videregående skole, Bergen Private Gymnas, Danielsen Intensivgymnas, Danielsen videregående skole, Fana gymnas, Fyllingsdalen videregående skole, Garnes vidaregåande skule, Laksevåg videregående skole, Langhaugen videregående skole, Lønborg videregående skole, Nordahl Grieg videregående skole, Olsvikåsen videregående skole, Rudolf Steinerskolen i Bergen, Sandsli videregående skole, Slåtthaug videregående skole, Sonans privatgymnas, Stend videregående skole, St. Paul gymnas, Tertnes videregående skole, U. Pihl videregående skole, Årstad videregående skole og Åsane videregående skole. I tillegg kommer de spesialiserte tilbudene ved Bergen videreutdanning (elektro), Krokeide videregående skole (attføring), Steinerskolen på Skjold (spesialskole) og Voksenopplæringen.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Se Business Region Bergen AS og Rangert liste over Bergensområdets største bedrifter

Religion[rediger | rediger kilde]

Sankt Paul kirke

Bergen kommune omfatter Arna og Åsane prosti, Bergen domprosti og Fana prosti tilsluttet Bergen kirkelige fellesråd under Bjørgvin bispedømme i Den norske kirke. Byen har også hindutempel, moské, katolsk kirke og to katolske klostre.

Den norske kirke har 25 menigheter, Den ortodokse kirke har 2 menigheter, Den katolske kirke har 1 menighet, Islam har 4 menigheter, Hinduismen har 2 menigheter og Sikhismen har 1 menighet. I tillegg har byen en rekke frikirkelige kristne trossamfunn. I tabellene under, for trossamfunn utenfor Dnk, er Pinsebevegelsen separat fra Trosbevegelsen. Prosent viser andel av befolkningen i Bergen.

Trossamfunn Retning Medlemmer (2006)[33] Prosent Medlemmer (2010)[34] Prosent
Sankt Paul menighet Den katolske kirke 5 500 2,27% 7 300[35] 2,85%
Bergen Moské Islam 1 367 0,56% 1 688 0,67%
Pinsekirken Tabernaklet Pinsebevegelsen 1 355 0,55% 1 340 0,52%
Credokirken Trosbevegelsen 2 420 0,99% 1 260 0,54%
Kristent Fellesskap Trosbevegelsen 596 0,24% 616 0,23%
Bergen Hindu Sabha Hinduisme 680 0,28% 587 0,22%
Kristkirken Evangelisk kristendom 533 0,22% 499 0,20%
Abu Al-Fadel Islamsk Kultursenter Islam 318 0,13% 494 0,13%
Det Islamske Samband Islam 207 0,08% 299 0,11%
Kristi Åpenbaringsmenighet Den russisk-ortodokse kirke 75 0,03% 255 0,06%
Hindu Cultural Forum Hinduisme 229 0,10%
Bergen Muslimske Forening Islam 226 0,08%
Bergenskirken Pinsebevegelsen 132 0,05% 195 0,08%
Bergen Singh Sabha Gurdwara Sikhisme 158 0,08%
St. Michaels ortodokse menighet Tewahedokirken 147 0,08%
Felleskapskirken i Åsane Evangelisk kristendom 108 0,04% 127 0,07%
Retning Medlemmer (2010) Prosent
Den norske kirke 201 006 79,75 %
Den katolske kirke 7 300 2,89%
Trosbevegelsen 1 876 0,99%
Islam 2 533 0,98%
Pinsebevegelsen 1 521 0,59%
Hinduisme 832 0,33%
Evangelisk kristendom 641 0,25%
Den ortodokse kirke 402 0,11%

Den katolske kirke[rediger | rediger kilde]

I Bergen er det en katolsk kirke Sankt Paul kirke og to katolske kapeller. St. Sunniva kapell på Florida blir imidlertid brukt av de ortodokse i Bergen. For alle de nærmere 7 300 katolikkene i Bergen er det plassmangel i Sankt Paul katolske kirke. Derfor er det diskusjon om å bygge flere katolske kirker i Bergen. De største gruppene katolikker i Bergen er polakker og chilenere.[36] Bergen katolske sogn omfatter Hordaland (utenom Sunnhordland) og Sogn og Fjordane og ble opprettet i 1858, men menigheten kom ikke før i 1870. 31. desember 2004 var det 4044 registrerte katolikker i Bergen.[37] 5 år senere var det samme tallet 7300 registrerte. Det er også en katolsk skole i Bergen, Sankt Paul skole. 60% av elevene ved denne skolen er katolikker.[38] I tillegg til denne er det planlagt en videregående skole i Florida sykehus.[39]

Menigheten ble opprettet av pater Christopher Holfeldt-Houen i 18571858, og fikk formelt status som menighet i 1870. Inntil 1867 hadde den sitt kapell i prestens leilighet på Kalmargjerdet. Så flyttet man over i ny prestebolig, hvor det var et provisorisk kapell på loftet som ble brukt inntil kirken sto ferdig i 1876. I 1901 ble St. Franciskus Xaveriussøstrene stiftet, med moderhus i Bergen. Søstrene har vært en viktig ressurs i menigheten. Siden etableringen av et hus for Missionaries of Charity i 2005 har også disse søstrene bidratt en del til menighetsarbeidet, spesielt i forbindelse med diakoni. Da menigheten ble stiftet var det få medlemmer, bare mellom 20 og 30. I 1951 hadde tallet stedet til 408. I 1976 hadde situasjonen endret seg på grunn av økt innvandring fra katolske land, og man hadde 1112 medlemmer. Pr. 2005 har menigheten i overkant av 5000 medlemmer. Menigheten betjenes av augustinerkorherrene.

Den gamle moskéen i Bergen.

Muslimske trossamfunn[rediger | rediger kilde]

Bergen Moské er det største registrerte trossamfunnet i Hordaland, selv om den katolske kirken har flere medlemmer er det fordi den katolske kirken blir styrt fra Oslo katolske bispedømme og er ikke registrert i Hordaland. 1725 mennesker er medlem i Bergen Moské og 200-300 mennesker stillet jevnlig til fredagsbønn.[40] Abu Al-Fadel Islamsk Kultursenter har 323 medlemmer, Det Islamske Samband har 289 medlemmer og Bergen Muslimske Forening har 196 medlemmer. Disse fire registrerte muslimske trossamfunnene i Bergen har totalt 2533 i 2009.[41] Det er stort sett nyfødte og nyankomne muslimer som gjør at medlemstallet stiger i Bergen Moské fra 1559 medlemmer i 2007. Foreningen startet i 1978[42] i et vanlig bolighus på Nøstet. Menigheten kjøpte en stor, gul villa og tidligere lyststed i Jekteviken i 2006. Den var en gang en rikmannsbolig, reist i 1790, ombygd til sveitserhus i 1841 og høyst verneverdig. Innvendig er mye gjort, men i juni 2006 stanset byggearbeidene. I september 2008 sto den ferdig som Bergens største moské, den har plass til 300 og har kostet seks-syv millioner.

Den ortodokse kirke[rediger | rediger kilde]

Den russiske ortodokse menigheten i Bergen (Kristi åpenbaringsmenighet) er viet til ære for Kristi dåp i Jordan. Ved Kristi dåp skjedde Guds åpenbaring – derav navnet Åpenbaringsmenigheten. Menighetens prest fader Dmitrij Ostanin kommer fra Ukraina. Den raskest voksende menighet i Hordaland er Kristi Åpenbaringsmenighet i Bergen. Medlemstallet er på 255 mennesker[43] og det har vært lite aktivitet før medlemstallet passerte 100. De russisk-ortodokse troende i Bergen samles for gudstjenestefeiring i St. Sunniva-kapellet i Nygårdsgaten 124 ved Florida sykehus. I begynnelsen ble gudstjenesten avholdt i Mariakirken. Det er også planer om å bygge en ortodoks kirke i Bergen hvis medlemstallet fortsetter å vokse. I tillegg til denne er det også en annen ortodoks menighet i Bergen, kalt St. Michaels ortodokse menighet. Denne menigheten har 147 medlemmer i 2010 og holder til i Solheimsviken. I 2008 hadde disse to ortodokse menighetene 254 medlemmer, men i 2010 hadde det økt til 402.[44] Sankt Michaels ortodokse menighet er en orientalsk-ortodoks menighet, i motsetning til Kristi Åpenbaringsmenighet som er en russisk-ortodoks menighet.

Priser[rediger | rediger kilde]

Bergen kommune deler årlig ut fire kunstner- og kulturpriser:

  • Kunstnerprisen på 100 000 kroner tildeles kunstnere som har gjort en fremragende innsats for Bergens kulturliv, særlig innen "nyskapende" kunst.
  • Kulturprisen på 40 000 kroner tildeles en person eller gruppe som har virket til et vesentlig løft for kulturlivet i Bergen.
  • Kulturprisen for kulturvern på 40 000 kroner tildeles en person eller gruppe som har gjort en betydelig innsats for kulturvern i Bergen.
  • Talentprisen på 15 000 kroner tildeles en ung person eller gruppe i starten på en kunstnerisk karriere som har vist usedvanlig potensial innenfor sitt område.

Holbergprisen på 4,5 millioner kroner deles ut av Universitetet i Bergen for særlig viktig og betydningsfull vitenskapelig forskning innen humaniora, samfunnsvitenskaper, jus eller teologi.

Ildsjelprisen tildeles for allmennyttig innsats som er til inspirasjon og forbilde for andre.

Kniksenprisen er oppkalt etter fotballegenden Roald «Kniksen» Jensen, og deles årlig ut av interesseforeningen Norsk Toppfotball i samarbeid med Kniksenfondet i Bergen.

Raftoprisen for menneskerettighetsarbeid deles årlig ut av Raftostiftelsen i Bergen.

Årets bergenser er en hederstittel som utnevnes årlig i regi av Bergensavisen.

Samarbeid[rediger | rediger kilde]

Bergen kommune deltar lokalt i den interkommunale Bergensalliansen og i næringsutviklingsselskapet Business Region Bergen AS. Internasjonalt deltar kommunen i hansabysamarbeidet Union of Baltic Cities og i Organization of World Heritage Cities.

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Bergen har følgende vennskapsbyer:[45]

Forøvrig har Bergen samarbeid med Baucau på Øst-Timor og Mosambikøyen i Mosambik.

De nordiske vennskapsbyene Bergen, Göteborg, Åbo og Århus arrangerer internordiske leirskoler der hver by årlig inviterer skoleklasser fra 10. klassetrinn fra hver av de andre byene på leirskole. Bergen sender hvert år et juletre til vennskapsbyen Newcastle som takk for britiske soldaters innsats i Norge under annen verdenskrig.

Bergen mottok en totempåle i gave fra vennskapsbyen Seattle til byens 900-årsjubileum i 1970. Den er nå plassert ytterst i Nordnesparken og skuer utover havet mot vennskapsbyen langt der vest. I Seattle er en plass i bydelen Ballard gitt navnet Bergen Place. Et monument, innviet av kong Olav i 1975, markerer stedet.

Dialekt[rediger | rediger kilde]

Bergens innbyggere kalles for bergensere. Bergensdialekten har skarre-r og utmerker seg spesielt fra andre norske dialekter ved at hunnkjønnsformer ikke forekommer. Det heter solen, jenten, osv. og ikke sola og jenta. I plural benyttes formen folkene, barnene, osv. og ikke folka og barna. I preteritum benyttes likeledes formen snakket, vasket, osv. og ikke snakka og vaska. Dialekten har også en rekke særegne ord og uttrykksformer, og betydelig påvirkning fra nedertysk fra hansatiden.

Bergensk har også variasjoner og ulike sosiolekter. I gammelt bergensk het det eksempelvis kor møkke bler det for fisken? Forti orre! mens de fleste i dag ville sagt kor mye blir det for fisken? Førti øre!. I gammelt bergensk sa man også ka nøtter de te spælle kort når alle fjusker, mens de fleste i dag ville sagt ka nytter det å spille kort når alle jukser. I en del områder av byen og i høyere sosiale kretser snakkes det mindre utpreget dialekt og isteden en mer langsom og konservativ form for riksmål, men likevel med et klart bergensk preg og betoning. Også denne varianten har imidlertid moderert seg med årene. Tidligere sa man gjerne jei mistet någet da jei spaserte gjennom haven i går aftes, og nu i eftertid er det aldeles forsvunnet, mens man i dag kanskje ville sagt jei mistet noe da jei gikk gjennom hagen i går kveld, og nå etterpå er det helt forsvunnet.

Her følger en liten og høyst uformell smakebit på en del bergenske ord og uttrykk: En ekte bergenser omtaler seg selv som en kjuagutt (litt fantete bergensgutt), konen som madammen, tjommien (kameraten) Per som Peren, og venninnen Liv som Liven. Hvis du er en råtapeis (latsabb) eller tutlabrok (klønete sendrektig type) sier de dryl an for at du skal skynde deg. Hvis du ikke passer snasken din (kjeften), kan du risikere å bli transjaklet eller karnøflet (jult opp) av et ilskebeist (sinnatagge), og få deg en på naien (nesen) så du griner (gråter), særlig hvis vedkommende har tatt seg en pillehytt først (dram). Bergenseren styrter (dusjer) om morgenen, selv om bekkalokkene (kumlokkene) drukner i regn. Du blir ikke estimert (påaktet) hvis du er en gnitalus (gjerrig) eller en brelonge (bortskjemt unge), men dersom du bare er en hederlig snøsokk (dumrian) er det mulig du vil bli godtatt. Hvis bosset (søppelet) ikke får plass kan det hende at han kjyler (kaster) det over til naboen, for det er jo bare så pekyrendes lite (bittelite) fra eller til. Hvis du gjør noe lurt syns han det var luddig, og hvis du sier noe morsomt er du tidig. Hvis en dame er myglet rundt øgene (beruset) og viser han daiene (brystene) sier han sikkert gå mann (jøje meg) og blir helt månebedotten (overrasket), men han syns nok det er knas (veldig bra) likevel, så lenge ekteskapet ikke går te pisis (i stykker). I så fall bør det kanskje forbli gedulgt (hemmelig). Men skulle det bli avslørt er det bare å belite seg (godta det) og tilstå.[46][47]

Historie[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Bergens historie

Scholeusstikket fra 1580 er et av de eldste bildene fra Bergen
Bilde av Bergen og Vågen i «Norge fremstillet i billeder» 1848 av Chr. Tønsberg.
Oversiktsbilde over Bergen og utstillingsområdet for Bergensutstillingen i 1898, tatt fra Løvstakken

Maktsenter[rediger | rediger kilde]

En av Norges eldste kongsgårder, Alrekstad, med røtter tilbake til 400-tallet, lå på Årstad ved det som senere skulle bli byen Bergen. Herfra styrte konger som Harald Hårfagre, Håkon den gode og Olav Kyrre landet i lange perioder.

Bergen (Bjørgvin) ble etter tradisjonen grunnlagt i 1070 av Olav Kyrre (norsk konge 106793), og vokste raskt til å bli Nordens største by fra 1100-tallet til 1600-tallet, og Norges største by til 1830-tallet. Han reiste også domkirken Kristkirken på Holmen (nå Bergenhus festning). Denne ble også formelt bispesete da Bergens skytshelgen St. Sunnivas levninger ble flyttet hit fra Selje kloster og skrinsatt ved høyalteret i 1170, men biskopene hadde residert i Bergen allerede fra Olav Kyrres tid. Kirken ble brukt til forhandlinger og kirkegården til tingsted ved kongehyllinger og riksmøter. Kongene ble også kronet, viet og gravlagt i kirken. Den første kongekroningen i Norden var Magnus Erlingsons (norsk konge 116184) kroning i Kristkirken i 1164. Kristkirken ble av militærstrategiske hensyn jevnet med jorden i 1531 av høvedsmannen Eske BilleBergenhus, sammen med bispegården og de øvrige kirkene på festningsområdet.

Øystein Magnusson (norsk konge 110323) flyttet kongssetet fra Alrekstad til Holmen og etablerte en kongsgård der som etterhvert ble Norges politiske sentrum. Før og under borgerkrigene var byen en av flere kongelige residensbyer, men under Magnus Erlingson og senere særlig under Sverreættens konger, befestet byen sin posisjon som Norgesveldets viktigste by, en posisjon byen hadde til 1314. Denne perioden markerer Norgesveldets storhetstid, da riket var som størst og mektigst, og rikets styre ble utviklet og konsolidert. Bergen var samtidig en av Nord-Europas viktigste handelsbyer.

Kong Øystein fikk bygget den første Apostelkirken på Holmen, og grunnla Munkeliv klosterNordnes i 1110, som var Norges rikeste kloster i middelalderen. Rundt 1140 ble Nonneseter kloster opprettet ved Marken. I denne perioden ble også Mariakirken, Korskirken og Olavskirken som nå er byens domkirke reist, og Bergen katedralskole etablert. Sverresborg festning ble reist i 1184 av Sverre Sigurdsson (norsk konge 11771202) like over Holmen. I første halvdel av 1200-tallet ble Dominikanerklosteret på Holmen, Fransiscanerklosteret i Vågsbunnen, og Jonsklosteret i Sentrum anlagt.

I Håkon Håkonsons (norsk konge 121763) regjeringstid ble det reist en ringmur i stein rundt hele Holmen, som da ble til Bergenhus festning. Han reiste også Håkonshallen som kongelig residens og festhall, og oppførte en ny og større Apostelkirke på Holmen. Omkring 1270 reiste hans sønn, Magnus Lagabøte (norsk konge 126380) et kastell like ved, som på 1500-tallet ble ombygget til Rosenkrantztårnet. Han testamenterte gamle Alrekstad kongsgård til Nonneseter kloster i 1277. Han oppførte også den tredje og største Apostelkirken på Holmen, etter mønster av Sainte-Chapelle i Paris, som ramme for et kostelig relikvie (et stykke av Jesu tornekrone innesluttet i krystall som en sølvengel bar i hendene), som var en gave fra kong Filip III av Frankrike. Etter hans død ble hans eldste sønn Eirik II Magnusson (norsk konge 128099) konge, og Eiriks bror Håkon V Magnusson, hertug over blant annet Oslo, overtok etter dennes død.

I 1300 ble Gulatinget flyttet fra Gulen til Bergen.

Hansaforbundet[rediger | rediger kilde]

Brygge Norway 2005-08-18.jpg
Panorama av Bryggen i Bergen. De seks husene til venstre er kopier av dem som brente i 1955. Resten ble reist i gammel stil etter bybrannen i 1702 og fikk kledning på 1800-tallet

Handelshusene på Bryggen ble etablert allerede i forbindelse med byens grunnleggelse i 1070, og utviklet seg til å bli et viktig handelssted, oppsamlingsplass og omlastingssted for varer fra omlandet rundt. Kongemakten besluttet at all import og eksport av varer til og fra utlandet skulle foregå fra Bergen, for å holde kontroll over toller og skatter. Man eksporterte mest produkter som tørrfisk, klippfisk, sild og andre fiskesorter, pelsvarer, trelast, tran, huder, skinn, smør og talg. Til gjengjeld importerte man varer som mel, korn, malt, salt, øl, humle, hamp, tøyer, jernvarer, glass, honning, vin og andre luksusvarer. Bergen var også stedet hvor handelsvarer mellom de ulike landsdeler ble omsatt og omfordelt internt i riket. Både norske og utenlandske skip kom derfor fullastet til Bergen for å handle med byens kjøpmenn. Utlendingene var tyskere, engelskmenn, skotter, nederlendere etc, og noen av dem etablerte seg permanent i byen, både kjøpmenn og håndtverkere. Det ble etterhvert også oppført handelsgårder i Vågsbunnen og på Strandsiden. De ulike håndtverkerkategoriene ble også anvist hver sine deler av byen for sine virksomheter og boliger.

1200-tallet slo en rekke nordtyske byer seg sammen i en felles handelsvirksomhet med egen jurisdiksjon som delte vinning og tap, og fikk navnet Hansaforbundet. Hanseatene etablerte også et omfattende handelsnettverk med en rekke faktorier i byer som ikke var tilsluttet forbundet, samt fire hovedkontorer med fast hanseatisk bosetting. Disse lå i Bergen, Brugge, London og Novgorod.

Det Tyske Kontor i Bergen ble etablert rundt 1360, og fikk tilhold i handelsgårdene på Bryggen, og hanseatene fikk ikke lov å bosette seg andre steder. De fleste hanseatene var våpenføre unge menn, og de hadde ikke lov å gifte seg. Hver av disse handelsgårdene inneholdt private foretak kalt stuer, og det kunne være opp til femten stuer med 68 rom i hver gård. Gårdene var bygget etter samme mønster som de opprinnelige, og hver gård hadde felleseiendommer som brygge, skur, ildhus og schøtstue. Forretningsspråket var tysk, og det ble holdt gudstjenester på tysk for hanseatene i Mariakirken. Kontoret hadde råderett over sine egne folk i interne forhold men var ellers underlagt norske lover.

Selv om hanseatene inntok en dominerende stilling i bergensk næringsliv, var det også en rekke andre nasjonaliteter representert i tillegg til de norske. Til Bergen kom det handelsskip og sendebud fra hele Europa. Den engelske munken Matheus Parisiensis, som besøkte Norge allerede i midten av 1200-årene, forteller at han på en dag så 200 skip i Bergens havn.

I de første århundrene etter etableringen av Det Tyske Kontor i byen var det ofte strid mellom hansaforbundet og norsk-danske myndigheter, fordi hanseatene ønsket å fortrenge konkurransen fra nordmenn og andre nasjonaliteter og sikre seg privilegier. Det hendte at de evakuerte byen og innførte handelsblokader, og det forekom også plyndring på oppdrag av hanseatene og voldelige opptøyer i byen. I slike anstrengte perioder forekom det også at hanseatiske skip demonstrativt skjøt mot festningen ved ankomsten for å markere sin tross. Utover på 1500-tallet avtok denne tidvis aggressive holdningen, og mange tok etterhvert norsk borgerskap.

Hansaforbundet ble oppløst i 1669. Likevel fortsatte Det Tyske Kontor sin virksomhet i Bergen som før helt til 1754, da det ble avløst av Det Norske Kontor på Bryggen, men også dette kontoret fortsatte etter samme gamle system og regler som før helt til det ble endelig nedlagt i 1899.[48]

Bybranner[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Bybranner i Bergen

Bryggen, etter eksplosjonen på Vågen, 16. april 1944

Bergen har gjennom historien vært rammet av en lang rekke omfattende bybranner. Den første kjente store bybrannen rammet handelsgårdene på Bryggen i 1170. I 1198 satte Baglerne fyr på hele området mellom Mariakirken og Korskirken som hevn etter et mislykket forsøk på å ta Sverresborg fra Birkebeinerne. I 1248 brant både Holmen, Sverresborg, Bryggen og Vågsbunnen, og 11 kirker ble ødelagt. I 1393, 1428 og 1429 ble byen plyndret og brent av tyske sjørøvere (Vitalinerne). I 1476 brant Bryggen ned i en brann som startet hos en full kjøpmann. I 1623 brant hele Strandsiden og Vågsbunnen. Den aller største bybrannen inntraff i 1702 og la 90 prosent av byen i aske. I 1756 ble 1500 bygninger ødelagt i en ny storbrann på Strandsiden. I Bergensbrannen 1916 brant 380 bygninger i Sentrum ned. Totalt har Bergen vært herjet av 36 kjente store bybranner i årenes løp. Den siste inntraff i 1955 da nordlige deler av Bryggen brant ned.

Farsotter[rediger | rediger kilde]

I 1349 kom svartedauden til Bergen med et engelsk skip, og pesten tok de neste årene livet av halve Norges befolkning. I 1600 tok en farsott livet av 3 000 mennesker i byen, og i 1618 tok en ny farsott livet av ytterligere 4 000 mennesker i byen. I 1848 og 1849 døde mer enn 1 800 mennesker i Bergen av en koleraepidemi.

Stridigheter[rediger | rediger kilde]

Under borgerkrigen i Norge (1130–1240) var Bergen en svært sentral krigsarena. I Angrepet på Bergen i 1135 nedkjempet og lemlestet kong Harald Gille sin nevø og samkonge Magnus Sigurdsson. I 1136 ble Harald Gille selv drept her av Sigurd Slembes menn. I 1155 ble Sigurd Munn drept i kamper mot sin halvbror Inge Krokrygg. Ved slaget i Bergen i 1181 nedkjempet birkebeinerne en bondehær fra Hordaland, og senere samme år ble det utkjempet et stort sjøslag mellom Magnus Erlingsons og Sverre Sigurdssons flåter ved Nordnes. Ytterligere krigshandlinger inntraff i byen under kuvlungenes reisning mot kong Sverre i slutten av 1180-årene, og øyskjeggenes reisning i 1190-årene. Under «Bergenssommeren» i 1198 ble det utkjempet flere slag i Bergen mellom birkebeinere og baglere, og ytterligere kamper mellom disse fant sted ved slaget i Bergen i 1206, som ble et avgjørende vendepunkt i favør av birkebeinerne.

I 1393 og 1428 ble byen plyndret av Vitalinerbrødrene (tyske sjørøvere) på oppdrag av hanseatene, og da disse reutrnerte for å plyndre byen på ny året etter, ble de møtt av Norges siste leidangsflåte i slaget ved Bergen i 1429. I 1455 stormet og ødela hanseatene Munkeliv kloster, og drepte både høvedsmann og biskop. I 15561558 tuktet lensherren Christoffer Valkendorf på Bergenhus hanseatene og håndverkerne i byen.

Ved slaget på Bergens våg i 1665 søkte en nederlandsk handelsflåte som ble jaget av engelske krigsskip tilflukt i Bergens nøytrale havn. Garnisonen på Bergenhus jaget engelskmennene på flukt etter et blodig sjøslag. I 1765 ble byen rammet av voldelige opptøyer, den såkalte strilekrigen, da ca. to tusen rasende bønder fra Nordhordland kom til Bergen for å protestere mot en ny ekstraskatt. I slaget ved Alvøen i 1808 ble det utkjempet et sjøslag mellom en norsk flåte og en engelsk fregatt som jaget et nederlandsk kaperfartøy som hadde kommet til byen for reparasjon, og endte med at engelskmennene ble jaget på flukt. I 1868 ble Bergen rammet av voldelige opptøyer kalt potetkrigen, en dyrtidsdemonstrasjon anført av fattige arbeidere som ble nedkjempet av militæret med hjelp fra borgervæpningen.

I 1940 kom tyskerne sjøveien og invaderte byen med en landgangsstyrke på 1 900 mann. Motstanden fra garnisonene på Lerøy fort, Kvarven fort og Hellen fort mislyktes grunnet utdatert og defekt krigsmateriell. I Eksplosjonen på Vågen i 1944 eksploderte det tyske ammunisjonsskipet ‘’Voorbode’’ ved Festningskaien i Bergen med 120 tonn ammunisjon om bord. Eksplosjonen var så kraftig at 131 hus forsvant, 117 hus måtte kondemneres, 45 hus ble sterkt skadet og 3 500 bygninger lettere skadet. I tillegg ble 98 mennesker drept og 4 800 såret. Samme år ble byen rammet av bombingen av Laksevåg, et britisk bomberaid mot den tyske ubåtbunkeren på Laksevåg. 152 fly deltok i raidet som slapp 1 432 bomber over området, de fleste rammet sivile mål. 191 sivile ble drept, inklusive 61 skolebarn på Holen skole som ble truffet.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Bergens byvåpen
Bergen år 1800, fra Boydell's picturesque scenery of Norway

Byvåpen[rediger | rediger kilde]

Bergens byvåpen er basert på byens gamle segl, regnet som Norges eldste og nevnt første gang i 1293. Byseglet hadde to sider, den ene med et vikingskip omkranset av innskriften «SIGILLVM COMMVNITATIS DE CIVITATE BERGENSI» («Bergens bysamfunns segl»), den andre med en borg stående på syv fjell, omkranset av innskriften «DANT BERGIS DIGNUM MONS VRBS NAVIS MARE SIGNUM» («Fjellet, borgen, skipet, sjøen gir Bergen verdig merke»). Fra midten av 1300-tallet ble et segl som kun viste borgen på de syv fjellene tatt i bruk.

Det nåværende byvåpenet kombinerer de to sidene fra det eldste seglet, og er sirkelrundt med rød bunn og gullramme. I rammen står innskriften «SIGILLVM COMMVNITATIS DE CIVITATE BERGENSI» fra det gamle seglet, og inne i sirkelskiven står det en tretårnet borg i sølv på syv fjell i gull.

Bergens byflagg består av det sirkelrunde byvåpenet på hvit flaggduk, med røde kanter langs flaggets tre frie sider. Byflagget vaier vanligvis over fisketorget og rådhuset.

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Fana kirke og kulturlandskapet rundt ble i forbindelse med millennieskiftet valgt til Bergen kommunes tusenårssted. Kommunen har restaurert kirkebygningen både innvendig og utvendig, og har i samarbeid med 200 frivillige entusiaster i Kulturparkens Venner bygget et amfiteater og anlagt en kulturpark på stedet. Kirken er antatt bygget ca. år 1153, og er nevnt første gang i et vernebrev fra pave Gregor IX i 1228 som Det hellige korsets kirke. Kirken er en av de største steinkirkene i Hordaland og er antatt bygget som fylkeskirke, beliggende ved grensen mellom gamle Nordhordland og Sunnhordland. I kirken skal det ha vært et hellig sølvkors med helbredende virkning, som var et viktig pilegrimsmål i middelalderen. Korset ble fjernet etter reformasjonen, og skipet som førte det bort sank på ferden. Kirken er prostikirke i Fana prosti.

Kulturbegivenheter[rediger | rediger kilde]

Bergen var europeisk kulturhovedstad i 2000, vertsby for den internasjonale finalen i Melodi Grand Prix i 1986, og vertsby for The Tall Ships' Races i 1993, 2001 og 2008. Bergen deltar også årlig på Hansadagene, et arrangement for byer med historisk tilknytning til Hansaforbundet som går på rundgang mellom medlemsbyene. Bergen var arrangør for Hansadagene i 1996, og neste gang blir i 2016.

Gjennom hele året arrangeres det konserter av Bergenlive, revyer og standupshow av Standup Bergen, kulturbegivenheter i alle sjangre av kunstnermiljøene i kulturhuset USF Verftet og de øvrige faste kulturinstitusjonene i byen, og av tallrike ideelle organisasjoner og stiftelser såvel som kommersielle aktører og etablissemanger.

Det arrangeres også mange festivaler i Bergen, noen sporadisk og noen jevnlig. Blant de faste i senere år kan nevnes:

Eurovision Song Contest 1986[rediger | rediger kilde]

Bergen var vertsby for Eurovision Song Contest 1986, og NRK valgte Grieghallen som sted for arrangementet. Sandra Kim vant med sangen "J'aime la vie" da hun bare var 13 år gammel. Det mest kjente med arrangementet var at Sandra med en rekke pressefolk tok turen med Fløibanen, men kom ikke lenger enn til det nest siste stoppet før Fløien stasjon grunnet et sikkerhetsproblem. Vognen seg et par meter bakover før passasjerene måtte klatre ut av vognen, blant dem var Sandra Kim som sang seg til topps i arrangementet senere på dagen i Grieghallen. Det skjedde ingenting alvorlig med uhellet, og det kom i alle landets aviser dagen etterpå, og det kom ekstrainnslag i programmet.

Musikkliv[rediger | rediger kilde]

Grieghallen

Musikselskabet Harmonien ble etablert i Bergen i 1765 med kor og symfoniorkester av rektor Jens Boalth og forfatter Claus Fasting som Norges første og ett av verdens eldste musikkselskaper. Navnet ble i 1987 endret til Bergen filharmoniske orkester og Bergen filharmoniske kor, og har i dag status som det ene av Norges to nasjonale orkestre. Ole Bull, Edvard Grieg og Johan Halvorsen er blant de mange storheter som har vært engasjert i virksomheten i årenes løp. Da staten i 1996 overtok finanisieringsansvaret, ble Musikselskabet Harmonien slått sammen med Harmoniens Venner som en støtteforening til Stiftelsen Harmonien som samtidig ble opprettet for å drifte virksomheten videre. Både koret og orkesteret har siden 1978 hatt Grieghallen som fast base, men er samtidig aktiv med både plateinnspillinger og turnéer både i Norge og utenlands i flere verdensdeler.

Bergen Musikakademi ble grunnlagt av fiolinisten Torgrim Castberg med støtte fra Edvard Grieg i 1905 som et akademi for utdanning innen klassisk musikk. Navnet ble senere endret til Bergen Musikkonservatorium, og har fra 1995 vært en del av Universitetet i Bergen under navnet Griegakademiet. Akademiet vektlegger både musikkfaglig forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid, og særlig samspillet mellom disse. Studietilbudene omfatter i dag utøvelse og komposisjon av klassisk musikk og jazz på høyt nivå, musikkpedagogikk, musikkterapi, etnomusikologi og musikkvitenskap.

Bergen Domkantori ble i 1971 grunnlagt av Magnar Mangersnes som siden har vært dirigent og kunstnerisk leder. Dette er i dag et av landets ledende kor og har høstet stor nasjonal og internasjonal anerkjennelse. Koret fremfører både kirkemusikalske verker og profan kormusikk som eksempelvis norske folketoner. Koret fokuserer spesielt på kirkemusikalske verker som sjeldent fremføres, og har derfor stått for en rekke nasjonale urfremføringer. Koret har turnert i en rekke land, utgitt over 20 plater, medvirket i tallrike TV- og radio-opptak og vunnet mange gjeve priser i inn- og utland.

Opera Bergen ble i 1981 etablert som en selvstendig ideell organisasjon for produksjon av opera i Bergen, med formål å få etablert en permanent base for kunstarten i byen. Fruktene av denne virksomheten har vært lokale produksjoner av over 80 operaer gjennom årene. Bergen Operakor ble stiftet i 1976, og har hatt et omfattende kirkemusikalsk og symfonisk repertoar i samarbeid med "Harmonien", Festspillene i Bergen og i egen regi, og har også vært en flittig samarbeidspartner med både Opera Bergen og senere Vest Norges Opera som ble etablert i Bergen av fylke, kommune og lokalt næringsliv i 1996.

Den Nye Opera ble opprettet i Bergen i 2005 som regional opera for Vestlandet. Formålet er å produsere musikkteater på høyt kunstnerisk nivå som favner om hele det epokemessige spekteret innen opera, og samtidig å gi et musikkpedagogisk tilbud tilrettelagt for barn og ungdom. Forløperen Opera Vest, som ble etablert i 1993 og var landets eneste opera som spesialiserte seg på utvikling og produksjon av nyskrevne operaverker, ble fusjonert inn i Den nye Opera i 2007. Den Nye Operas kor heter KorVest og ble etablert i 2003. Den Nye Opera samarbeider nå med Opera Bergen om lokale produksjoner.

I nyere tid har Bergen gjort seg internasjonalt markert som hovedsete for flere av verdens beste black metalband, slik som Immortal og Enslaved med billboardplasseringer, men også andre storheter som Burzum, Gorgoroth, Taake, Helheim, Hades Almighty, Obtained Enslavement. Bergen har også metalfestivalen Hole in the Sky som årlig tiltrekker store mengder publikum og artister fra hele verden, samt en hel rekke mindre festivaler som eksempelvis Piggtråd og Psycho Holiday.

Festspill[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Festspillene i Bergen

Festspillene i Bergen er årets viktigste kulturbegivenhet i Bergen, og finner sted i slutten av mai og begynnelsen av juni med rundt 160 arrangementer over to uker. Festspillene er en av Europas ledende kulturfestivaler og Nordens største musikk-og teaterfestival, og står under Hans Majestet Kongens høye beskyttelse. Festspillene formidler den tusenårige kulturarven innenfor musikk, dans, teater, litteratur, billedkunst og opera med hovedvekt på Nordens og Baltikums kulturliv, men har også en rekke egenproduksjoner, urfremføringer og bestillingsverk, og egne festspillkunstnere, festspillkomponister, festspilldiktere og festspillmusikere som vies spesiell oppmerksomhet i de enkelte år. Festspillene ble arrangert første gang i 1953, og har som formål å formidle kunst og kultur av høyeste kvalitet til flest mulig. De er organisert som Stiftelsen Festspillene i Bergen med en egen Festspilldirektør, og er medlem av Den Europeiske Festivalunion. Festspillene holdes på en rekke arenaer i Bergensområdet, blant disse Grieghallen, Håkonshallen, Den Nationale Scene, Logen Teater, Bergen Kunsthall, Mariakirken, Bergen Domkirke, Korskirken, Johanneskirken, i Troldsalen og komponisthjemmene Troldhaugen, Siljustøl, Lysøen og Valestrandfossen, samt ute i det fri på Torgallmenningen og i Nygårdsparken. Festspillene i Bergen mottar støtte både fra offentlige myndigheter og private sponsorer.[50]

Buekorps[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Buekorps

Utdeling av hederstegn

Bergen er i dag den eneste byen i Norge som fortsatt har Buekorps. De eldste nåværende buekorpsene ble dannet på midten av 1800-tallet som en imitasjonslek for guttebarn etter mønster av de voksne mennenes borgervæpning som i Bergen har røtter tilbake til 1400-tallet. Buekorpsene har tradisjonelt vært forbeholdt gutter, men det finnes i dag ett blandingskorps med gutter og jenter og et rent jentekorps. Buekorpsene styres av barna selv, de eldste tar hånd om de yngste, men buekorpsguttene får hjelp av de voksne gamlekarene ved behov. Buekorpsene marsjerer mest på lørdager og søndager om våren, og da høres trommene fra de lokale buekorpsene i de forskjellige strøkenes gater. Korpsene er uniformerte og har fanebærere, offiserer, armbrøst- eller riflebærere og trommeslagere, og bedriver marsjering, eksersis og tromming i militære formasjoner. De ulike korpsene har egne faner, uniformer, sanger, hedersbevis og samlingslokaler. Buekorpsene er sine strøks stolthet og har tradisjonelt rekruttert mest i sine nærområder, men har i dag også medlemmer fra bydeler uten egne korps. Gjennom årene har det totalt vært ca. 200 forskjellige buekorps i Bergen, av disse gjenstår det 12 guttekorps, et jentekorps og et blandingskorps per 2009. Buekorpsene har også fellesarrangementer som Buekorpsenes Dag og konkurranser. Barn som er for ung til å bli med i buekorpsene får dilte etter bakerst og imitere de eldre, og kalles offisielt for rævediltere. I 1977 ble det etablert et eget buekorpsmuseum i byen.

Bibliotek[rediger | rediger kilde]

Bergen Offentlige Bibliotek

Bergen Offentlige Bibliotek er Norges nest største folkebibliotek, som består av hovedbiblioteket i Bergen sentrum og seks filialer rundt omkring i bydelene, samt bibliotektjenester i Bergen fengsel og Bjørgvin fengsel, og en bokbuss som kjører rundt i hele Stor-Bergen. Biblioteket har en egen barne og ungdomsavdeling, musikkavdeling, Griegsamling og verdifulle eldre samlinger og spesialsamlinger, samt nettbibliotek. De større utdanningsinstitusjonene i byen har egne biblioteker, deriblant Universitetsbiblioteket i Bergen, og Haukeland Universitetssykehus har eget fagbibliotek og pasientbibliotek.

Statsarkivet i Bergen forvalter arkivmateriale fra den lokale og regionale statsadministrasjonen i Hordaland og Sogn og Fjordane, og fører tilsyn med arkivforholdene i hele den offentlige forvaltningen innenfor sitt distrikt. Statsarkivet arbeider også for bevaring av verneverdige private arkiver. Statsarkivet er derfor både et forvaltningsorgan og en vitenskapelig basert kulturverninstitusjon. De eldste arkivene går tilbake til 1500- og 1600-tallet, men hovedmengden av materialet er av nyere opprinnelse. Blant de mest brukte arkivsakene er kirkebøker, folketellinger, tingbøker, panteregistre og pantebøker. Disse kildene inneholder verdifulle person- og eiendomsopplysninger, både til forskningsbruk og til rettslig dokumentasjon.

Medier[rediger | rediger kilde]

NRK Hordaland er NRKs største distriktskontor med 135 ansatte innen tv, radio og internett. NRK Hordaland produserer daglige lokale radio- og tv-sendingen for Hordaland fylke. Vestlandsrevyen blir også vist for Sogn og Fjordane fylke. Hovedkontoret ligger på Minde i Bergen. I tillegg er det lokalkontor på Stord og i Odda.

TV 2 er Norges største kommersielle tv-kanal, og startet sine sendinger i 1992. Kanalen eies av TV 2 Gruppen som også eier en rekke andre medier. Både kanalen og mediehuset har hovedkontor på Nøstet i Bergen, med nyhetsredaksjon, sportsredaksjon, utenriksredaksjon og administrasjon.

BA og Bergens Tidende.

Bergens Tidende (BT) er en av Norges eldste aviser, grunnlagt av Johan Wilhelm Eide og utgitt første gang 2. januar 1868. Avisen er Norges største regionavis, med et opplag på 83.086 i 2009. Utgiverselskapet er Bergens Tidende AS, som også driver nettstedet bt.no. Avisens redaksjon ligger i Krinkelkroken i Bergen sentrum, og avisens trykkeri ligger i Drotningsvik i Bergen, som også trykker deler av de riksdekkende avisenes opplag. Distribusjonsavdelingen deler i tillegg til egen avis også ut riksdekkende aviser, lokalaviser og konkurrenten Bergensavisens aviser. Mediehuset Bergens Tidende eier også trykkeriet Mediatrykk ASKokstad i Bergen. Selskapet har også eierinteresser i en rekke lokalaviser innenfor sitt dekningsområde, som primært er fylkene Hordaland og Sogn og Fjordane. Bergens Tidende støttet partiet Venstre frem til partisplittelsen i 1972, og har siden omtalt seg som en uavhengig liberal avis.

Bergensavisen (BA) kom ut første gang 23. mars 1927 under navnet Bergens Arbeiderblad. Bergensavisens opplag var 25.178 i 2009. Avisen driver også nettstedet ba.no. Frem til 1981 var avisen en ettermiddagsavis med hele Vestlandet som dekningsområde, men ble fra da av en morgenavis med fokus på Bergensområdet. Avisen var et rent partiorgan for Arbeiderpartiet til 1984 og finansiert av LO, men brøt da med partijournalistikken og ble en såkalt uavhengig avis med sosialdemokratisk grunnsyn. Navnebyttet skjedde i 1991. Avisens redaksjon ligger i Christian Michelsens gate i Bergen sentrum, og trykkeriet ligger på Minde i Årstad bydel.

Dagen er en kristen riksdekkende avis fra Bergen som ble grunnlagt i 1919, med sterk tilknytning til bedehusmiljøene og organisasjoner som Norsk Luthersk Misjonssamband og Indremisjonsforbundet. Avisen hadde et opplag på 10.246 i 2009. Dagen kjøpte seg i 2007 opp i den tidligere Oslobaserte avisen Magazinet med et opplag på rundt 4 000 som ble etablert av Livets ord i 2002. Navnet ble da endret til DagenMagazinet. Redaksjonen ligger i Fjøsangerveien ved Danmarksplass i Bergen, med avdelingskontorer i Oslo, Rogaland og Ålesund.

Norge IDAG er en kristen riksdekkende avis fra Bergen som ble grunnlagt i 1999 av Finn Jarle Sæle. Sæle var tidligere redaktør for konkurrenten Dagen. Avisen hadde et opplag på 10493 i 2009. Redaksjonen ligger i Fjøsangerveien ved gamle Forum kino.

Fiskaren er en riksdekkende avis fra Bergen for kystnæringene i Norge, som ble etablert i 1923. Den ble i 2008 slått sammen med Fiskeribladet i Harstad, og navnet ble endret til FiskeribladetFiskaren. Hovedkontoret og hovedredaksjonen holder til på Bontelabo i Bergen, med avdelingskontorer i Harstad og Tromsø. Opplaget var i 2009 10.376 eksemplarer.

I Bergen utgis også studentavisen Studvest og gratisavisen Bergen Byavis, samt lokalavisene Bygdanytt (Arna), Fanaposten (Fana og Ytrebygda), Sydvesten (Fyllingsdalen og Laksevåg), Årstadposten (Årstad) og Åsane Tidende (Åsane).

Tre tradisjonsrike aviser fra Bergen som nå er nedlagt var den riksdekkende nynorskavisen Gula Tidend (1904–1996), og de konservative dagsavisene Bergens Aftenblad (1880–1945) og Morgenavisen (1902–1984). Bergens første avis var De bergenske Adressecontoirs-Efterretninger, grunnlagt i 1765 som Norges nest eldste avis, som gikk opp i Bergens Aftenblad i 1889, som i sin tur gikk opp i Morgenavisen i 1945, som så ble nedlagt i 1984. Avisen Arbeidet ble grunnlagt av fagbevegelsen i byen i 1893. Den ble partiorgan for Arbeiderpartiet fra 1905 til partisplittelsen i 1923, og deretter partiorgan for Norges Kommunistiske Parti frem til nedleggelsen i 1949.

Museer[rediger | rediger kilde]

De Kulturhistoriske samlinger

Bergen Museum ble grunnlagt i 1825 med stortingspresident Wilhelm Frimann Koren Christie og biskop Jacob Neumann som to av grunnleggerne. Det er i dag landsdelsmuseum på Vestlandet og bedriver omfattende flerfaglig forskning og formidling som en integrert del av byens universitet. Museet består av De kulturhistoriske samlinger med utstillinger innen arkeologi, etnografi, kulturhistorie og kunsthistorie, De naturhistoriske samlinger med utstillinger innen botanikk, geologi og zoologi og en museumsavdeling om selve museets historie, samt Muséhagen (botanisk hage) utenfor bygningen, og Det norske arboretet og botanisk hageMilde i Ytrebygda bydel, med furuskog, løvskog og botanisk hage med over 5 000 planteslag, blant disse landets største rosesamling med 500 sorter, og Nordens største rhododendronsamling med 600 kultivarer og 300 arter.

Bergens Sjøfartsmuseum ligger like ved de kulturhistoriske samlinger, og har utstillinger som dekker hele sjøfartshistorien fra de eldste tider til i dag, med en rekke unike gjenstander og en omfattende samling modeller av kjente fartøyer.

Bergen Kunstforening er Norges nest eldste kunstforening, stiftet i 1838 av maleren J.C. Dahl. Foreningen eier kunstgalleriet Bergen Kunsthall, som er et av Norges største visningssteder for samtidskunst, og en markant aktør i formidling og produksjon av nasjonal og internasjonal samtidskunst.

Kunstmuseene i Bergen er en sammenslutning av Bergen kunstmuseum, som er et av Nordens største kunstmuseer, med kunst fra 1400-tallet til vår tid, Vestlandske kunstindustrimuseum, som viser kunsthåndtverk gjennom 500 år samt en unik samling med kinesisk kunst, og tre museer tilknyttet komponisthjemmene Edvard Grieg Museum Troldhaugen, Siljustøl Museum (Harald Sæverud) og Museet Lysøen (Ole Bull). Det holdes også konserter i de tre sistnevnte museene.

Bymuseet i Bergen er en sammenslutning av en rekke kulturminner og kulturhistoriske museer i Bergen, som omfatter Alvøen hovedbygning, Bergen Skolemuseum, Bryggens museum, Damsgård hovedgård, Gamle Bergen museum, Hordamuseet, Håkonshallen, Lepramuseet og Rosenkrantztårnet.

Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene omfatter schøtstuene og en av de best bevarte handelsgårdene på Bryggen fra hanseatertiden, og viser forsamlingsrommene for handelsgårdenes beboerne og en autentisk handelsstue med blant annet kjøpmannens kontor, soveplasser for drengene og gjestestue, og en rekke originale gjenstander som er samlet inn fra de forskjellige hanseatiske handelsgårdene på Bryggen, klassifisert som en unik del av verdens kulturarv av UNESCO.

Akvariet i Bergen, som ble finansiert ved en innsamlingsaksjon blant byens borgere, åpnet i 1960 og var da Nord-Europas største og mest moderne akvarium. Akvariet viser et representativt utvalg av norsk marin fauna, samt seler, pingviner, karpefisk, krokodiller, slanger, skilpadder og andre eksotiske dyr. Det etableres nå også et nytt haibasseng i Akvariet.

Norges Fiskerimuseum på Bontelabo er et spesialmuseum som dekker alle aspekter ved utnyttelsen av fiskeriresursene i havet gjennom tidene, blant disse fiskerienes naturgrunnlag og resursforvaltning, utviklingen av fiskeriflåten og båtmotorer, fiskeriredskaper og fangstmetoder av eksempelvis sild, torsk, laks, hval og sel, nye havbruk, produktforedling som tilvirkning og eksport av tørrfisk, klippfisk, fileter og tran, samt fiskerihistoriske filmer, arkiver, fotografier og spesialsamlinger med sjøkartfiskekart, båttegninger, fiskerialmannakker osv.

Bergen Tekniske Museum er en del av de tekniske samlinger i Bergen og drives av flere organisasjoner. Utstillingen viser den tekniske utviklingen på Vestlandet og i Bergen, med hovedfokus på landtransport. Museet har en stor samling av gamle fremkomstmidler, så som veteranbiler, trikker, busser, sykler, motorsykler, samt en av de gamle Fløibanevognene, og historisk militærmateriell, brannvernutstyr, et fungerende boktrykkeri og kjøring med gamle sporvogner.

Norsk Trikotasjemuseum et et nasjonalt teknisk-industrielt kulturminne og en del av Museumssenteret i Hordaland, lokalisert i gamle Salhus Tricotagefabrik som ble etablert i 1859 som en av landets første tricotagefabrikker og nedlagt i 1989. Da museet ble etablert i 1992 ble det lagt vekt på at hele produksjonslinjen fra råull og bomull til ferdig plagg er intakt, med maskiner, utstyr og bedriftsarkiv som viser hele den historiske utviklingen i norsk tekstilindustri, og at anlegget ligger i et autentisk bevart miljø med intakte arbeiderboliger, skolehus og gamlehjem.

Buekorpsmuseet ble etablert i 1977 og viser effekter, buekorpsfaner, trommer, sabler osv. fra samtlige aktive buekorps i Bergen og noen av dem som er nedlagt. Museet har også en komplett offisersuniform fra borgervæpningen, en rikholdig buekorpslitteratur og eksemplarer av alle buekorpsblader som har utkommet. Totalt har det vært over 200 buekorps i byen gjennom årene, og museet er lokalisert i Murhvelvingen fra 1561.

Teatre[rediger | rediger kilde]

Det Dramatiske Selskab i Bergen ble stiftet i 1794, og Komediehuset på Engen sto ferdig i 1800, hvor foreningen drev privat teater frem til 1828. Deretter ble bygningen benyttet av omreisende danske teatergrupper.

I 1850 grunnla Ole Bull det første norskspråklige teater kalt Det norske Theater i bygningen, og denne virksomheten fortsatte til 1863. Her fikk dramatikere som Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Magdalene Thoresen, og skuespillere som Johannes Brun, Lucie Wolf, Jacob Prom, Andreas Isachsen, Fredrikke Nielsen, Ole Bucher, Benedikte Hundevandt og Sofie Parelius ansettelse.

I 1876 etablerte man så Den Nationale Scene som en fortsettelse av virksomheten, og denne holdt til i Komediehuset til den nye teaterbygningen sto ferdig i 1909, tegnet av Einar Oscar Schou og finansiert av borgergaver og innsamlede midler. Bygningen har siden blitt utvidet flere ganger, og ble i 1993 fredet av riksantikvaren. Samme år fikk teateret status som ett av Norges tre nasjonale teatre. Den Nationale Scene drives i dag av det offentlige.

Den gamle teaterbygningen, Komediehuset på Engen, ble jevnet med jorden av bomber under bombingen av Laksevåg i 1944, og dermed gikk Nord-Europas eldste borgerteaterbygning tapt.

I 1983 ble stiftelsen Bergen Internasjonale Teater etablert som en internasjonal teaterfestival, og har siden 1990 vært et helårsdrevet scenehus, og en av Norges største produsenter av internasjonal samtids-scenekunst med fast samarbeid med teaterhus, dansescener og festivaler i flere europeiske land.

I 1988 ble Carte Blanche, Norges nasjonale kompani for samtidsdans, flyttet til Bergen, med ansvar for å utvikle, formidle og spre interesse for kunstformen i Norge. Ensemblet har sin base i Studio BergenVerftet, men opptrer også på turnéer i inn- og utland.

Samme år ble Hordaland Teater opprettet som teater for hele fylket, med teatersal på Stend i Fana bydel. Teateret spiller på dialekt eller på nynorsk, og satser spesielt på oppsettinger for barn og unge. Teateret har også samarbeid med Ole Bull Scene i Bergen sentrum, som også benyttes til revyer, konserter, standup-show og barne- og ungdomsteater.

Logen Teater i Bergen sentrum ble oppført i 1883 som fest- og konsertsal for Selskabet Den Gode Hensigt, som fortsatt eier huset. Logen benyttes som konsertsal for alle typer av musikk, til teaterforestillinger, dans, revyer, cabareter, og som festlokale. Ricks teater i Bergen sentrum benyttes også til revyer, teater, konserter og underholdning.

Fyllingsdalen Nye Teater i Fyllingsdalen bydel har vært i drift i over 30 år som et selvdrevet familieteater med hovedvekt på barn og ungdom, med teaterskole for både barn og voksne.

Studentteateret Immaturus ble grunnlagt i 1990 som byens studentteater og holder til i studentkulturhuset Det Akademiske Kvarter.

Kulturarenaen USF Verftet i Bergen sentrum inneholder arealer for produksjon og formidling av kunst og kultur. Ingen andre steder i landet finner man et så variert og bredt kunstnermiljø og kunstnerisk opplevelsestilbud under ett tak. Her er fem scener for musikk, teater, dans og film, 80 atelierer for kunstnere, kontorer og andre lokaler for kulturaktører innen privat og offentlig virksomhet, totalt 180 virksomheter fordelt på 12 000 kvadratmetre. Stiftelsen Kulturhuset USF står for driften.

Kinovirksomheten i Bergen drives i de to kinokompleksene Konsertpaleet og Magnus Barfot av det kommunale aksjeselskapet Bergen kino.

Sport[rediger | rediger kilde]

I Bergen var det 560 idrettsanlegg og 662 idrettslag med til sammen 112 276 medlemmer i 2008.

Sportsklubben Brann er det dominerende laget for fotballinteresserte i Bergen, og ble stiftet 26. september 1908 som Ski- og Fodboldklubben Brann av Christen K. Gran og Birger Gjestland. Brann Stadion er lagets hjemmearena, og publikumsrekorden på 24 800 mennesker ble oppnådd både i 1947 og i 1961. Brann spiller i Tippeligaen, med røde trøyer og hvite shorts som hjemmedrakter, og svarte trøyer og svarte shorts som bortedrakter. Branns supporterklubb heter Brann Bataljonen. Alle Brannkampene åpnes tradisjonsrikt ved at supporterne synger Bergens bysang «Udsigter fra Ulriken». Under kampene synger supporterne sanger som «Vi e' Brann – Bergens stolthet», «Vi e' berømte Brann fra Bergen», og «Byen e' Bergen og laget e' Brann».

Løv-Ham Fotball spiller i Adeccoligaen. Fyllingen Fotball har tidligere spilt i Tippeligaen og spiller nå i 2. divisjon sammen med Fana Fotball og Åsane Fotball. Arna-Bjørnar Fotball og Sandviken Fotball spiller begge i Toppserien for kvinner og i 3. divisjon for herrer. Baune Fotball, FK Bergen Nord, Bjarg Fotball, Brann 2, Djerv Fotball, Hovding Fotball, Lyngbø Fotball, Løv-Ham 2, Smørås Fotball, Tertnes Fotball og Vadmyra Fotball spiller også i herrenes 3. divisjon.

Fyllingen Håndball spiller i eliteserien for herrer og ble seriemestre i 2009. Innenfor kvinnehåndball spiller Tertnes IL i eliteserien, mens Bjørnar Håndball rykket ned i 1. divisjon i 2007. Ulriken Eagles hevder seg på toppnivået i den norske basketligaen BLNO som sluttspillmestere i 2007 og 2009.

Vestkantsvømmerne med Aleksander Dale Oen og Bergens SC med Gard Kvale hevder seg på norsk og internasjonalt toppnivå i svømming. Bergen Ishockeyklubb spiller i 1. divisjon etter at elitesatsningen Bergen Flyers gikk konkurs i 2005. Norna-Salhus er et av landets beste friidrettslag. Nyborg Volleyballklubb spiller i eliteserien for herrer og ble seriemestre i 2009.

Bergen Bandyklubb er den eneste bandyklubben på vestlandet. Klubbens damelag har vært i seriesystemet siden debuten i 3. divisjon i 1986/87-sesongen.[51] Herrelaget kom med i rekruttserien sesongen 1991/92 og i 3. divisjon året etter. På grunn av manglende anlegg og isforhold spiller Bergen Bandyklubb hjemmekampene sine som rinkbandy. Klubben kan derfor ikke rykke opp fra nederste divisjon.[51]

Gatekunst[rediger | rediger kilde]

«Che» av Dolk er malt blant annet på et lite bygg ved Strandkaiekn i Bergen.

Bergen regnes som gatekunstens hovedstad i Norge[52], den internasjonalt kjente kunstneren Banksy besøkte Bergen i år 2000, fikk flere kontakter og inspirerte folkene der enormt[53], siden har byen oppfostret Norges mest kjente gatekunstner; Dolk[54][55]. Verkene hans kan fortsatt sees flere steder i byen, og i 2009 valgte daværende byråd for kultur, idrett og næring, Henning Warloe, å verne verket «Spray» av Dolk med beskyttende plexiglass[56].

Bergen kommune lanserte i 2011 en handlingsplan for gatekunst i kulturbyen Bergen i perioden 2011-2015 for å sikre at "Bergen skal være et toneangivende senter for graffiti som uttrykksform, både i norsk og i nordisk sammenheng[57]. Idag er det flere up-and-coming kunstnere som bruker Bergen som base, feks: JOHN_XC, Aram, Argus, Snurre og La Staa.

I og fra Bergen[rediger | rediger kilde]

Utsikt fra Skansen
Statsraad Lehmkuhl
Statuen av Amalie Skram

Spesielt for Bergen[rediger | rediger kilde]

Kulturminner[rediger | rediger kilde]

Andre severdigheter[rediger | rediger kilde]

Monumenter[rediger | rediger kilde]

Se egen liste over monumenter i Bergen sentrum.

Gater og plasser[rediger | rediger kilde]

Se egen liste over Bergens gater.

Kjente bergensere[rediger | rediger kilde]

Se egen liste over kjente bergensere.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jan I. Eliassen (24. juni 2006). «Bergen havn holder koken». Bergens Tidende. Besøkt 3. februar 2010. 
  2. ^ no.avstand.org
  3. ^ Christoffer Oftedahl: Norges geologi. Tapir. 2. utg. 1981. ISBN 82-519-0446-3
  4. ^ Bergen Kommune: Om kommunen
  5. ^ bt.no: Bergen er ikke regnbyen
  6. ^ TV 2 Nettavisen: «Knusende nedbørrekord»
  7. ^ http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/ Folkemengde, etter grunnkretser. 1. januar 2014.
  8. ^ Statistisk sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal etter kommune. 1. januar 2013.
  9. ^ SSB: Årlige befolkningsendringer
  10. ^ SSB: Tall om Bergen kommune
  11. ^ SSB: Folke- og boligtellingen 2001. Kommune-, bydels- og fylkeshefter.
  12. ^ SSB: Folkemengde i kommunene 1. januar. Framskrevet 2040. (Alternativ MMMM = Middels nasjonal vekst).
  13. ^ Statistisk sentralbyrå. «Befolkningsstatistikk. Folkemengd etter alder, kjønn, sivilstand og statsborgarskap. 1. januar 2014». Besøkt 1. mars 2014. 
  14. ^ Statistisk sentralbyrå (1. juli 2014). «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Besøkt 3. juli 2014. 
  15. ^ Statistisk sentralbyrå. «Befolkningsstatistikk. Folkemengd etter alder, kjønn, sivilstand og statsborgarskap. 1. januar 2014». Besøkt 1. mars 2014. 
  16. ^ ssb statistikkbanken
  17. ^ a b c d e Innvandrerbefolkningen i Bergen
  18. ^ SSB Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter landbakgrunn (de 20 største gruppene). Utvalgte kommuner. 1.januar 2012
  19. ^ flaamsbana.no
  20. ^ World’s top 50 cruise ports of call ranked by passenger numbers
  21. ^ Dagens Næringsliv, 12.oktober 2012, s.26.
  22. ^ Bergens Tidende: Ingen englandsbåt i sommer
  23. ^ maritimebergen.no: Bergen Havn
  24. ^ Dette er en av verdens beste flyplasserAftenposten
  25. ^ Bergen lufthavn, Flesland passerte i dag 5 millioner passasjerer - Avinor
  26. ^ regjeringen.no: valgresultat 2011 Bergen
  27. ^ regjeringen.no: valgresultat 2007 Bergen
  28. ^ valgresultat.no: Stortingsvalget 2013: Resultater for Bergen i Hordaland
  29. ^ bergen.kommune.no: om kommunen.
  30. ^ Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste: Studentrapporter. Registrerte studenter 2013.
  31. ^ Studievalg.no: Studier i Bergen
  32. ^ Norsk samfunnsfaglig datatjeneste: Skolevalgresultater for Bergen i Hordaland, elevtall per skole høsten 2013.
  33. ^ Fylkesmannen i Hordaland - Bergen Moské størst av trussamfunna i 2006
  34. ^ Fylkesmannen i Hordaland - Bergen Moské framleis størst
  35. ^ Bergens Tidende - Polakkene fyller St. Paul
  36. ^ Bergens Tidende – Katolikkene får bruke St. Jakob kirke
  37. ^ Katolsk.no – Kommuner med minst 50 katolikker
  38. ^ Bergens Tidende – Gudstro avgjør skolepenger
  39. ^ Bergens Tidende – Katolsk skoledrøm i nonnenes sykehus
  40. ^ Bergens Tidende - Kummerlig moské-liv på Nøstet
  41. ^ Hordaland Fylkeskommune - Bergen Moské størst av trussamfunna i 2009
  42. ^ Bergens Tidende - Bergen Moské største trossamfunn
  43. ^ Hordaland Fylkeskommune - Bergen Moské framleis størst
  44. ^ Fylkesmannen i Hordaland - Bergen Moské størst av trussamfunna i 2009
  45. ^ Engelsk Wikipdia: Vennskapsbyer i Europa
  46. ^ bt.no – Her er fasiten
  47. ^ 7 steg for å bli en ekte bergenser (pdf)
  48. ^ tradisjonsfisk.ivest.no
  49. ^ Øystein Rise (12. januar 2009). «Psycho metallfestival». Bergensavisen. Besøkt 11. november 2009. 
  50. ^ fib.no – festspillenes hjemmeside
  51. ^ a b «GRATULERER BERGEN BANDYKLUBB». Norges Bandyforbund. desember 2011. Besøkt 3. september 2012. 
  52. ^ Ba.no – Gatekunstens hovedstad Publisert: 24.03.2010.
  53. ^ Dagbladet.no - Fikk Banksy-bilder som takk for overnatting Publisert: 10.03.2008.
  54. ^ Ba.no - Derfor valgte ikke DOLK Bergen Publisert: 18.09.2011.
  55. ^ Bt.no – Populær Dolk selger så det suser Publisert: 08.04.2011.
  56. ^ Ba.no - Forsvarer verning av graffiti Publisert: 26.06.2009.
  57. ^ Bergenkommune.no – Graffiti og gatekunst i kulturbyen Bergen - Utredning og handlingsplan for perioden 2011-2015 Publisert: 10.05.2011.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hartvedt, Gunnar Hagen; Bergen Byleksikon, Oslo 1994, ISBN 82-573-0485-9
  • Rommetveit, Knut: «Bilder fra Bergen. Temaer fra byens historie 1850–1905» Bergen 2004
  • Skreien, Norvall; Bergen Kulturguide fra A til Å , Oslo 1999, ISBN 82-573-0989-3
  • Steen, Sverre; Bergen – Byen mellom fjellene, Bergen 1969.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Bergen – bilder, video eller lyd
Wikinews-logo-no.png
Wikinytt har nyheter relatert til Bergen.

Historie med mer[rediger | rediger kilde]