Buss
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Buss er en forkortelse av det latinske ordet omnibus, som betyr «for alle».
En buss er et kjøretøy som er konstruert for å ta mange passasjerer. En stor buss tar fra 17 passasjerer og oppover. Man må ha førerkort klasse D for å kunne kjøre stor buss. Minibuss har fra 9 til 16 passasjerplasser og krever førerkort klasse D1. Busser har mange anvendelsesområder, for eksempel kollektivtrafikk, turistreiser og annen persontransport.
Busser som går i rutetrafikk, kalles gjerne rutebil eller rutebuss.
I årene fra 1947 til 1971 hadde alle norske busser som gikk i fast trafikk på konsesjonsbelagte ruter kjennemerker med underteksten «RUTEVOGN». Turistbusser og andre busser som gikk i leietrafikk eller charter, hadde kjennemerker med underteksten «TURVOGN».
I Norge og de aller fleste andre land, er det vikeplikt for buss som gir tegn for å forlate holdeplass der fartsgrensen er 60 km/t eller lavere.
Innhold |
[rediger] Bussklasser
I Kjøretøyforskriften er buss definert som bil for persontransport med over 8 sitteplasser i tillegg til førerplassen. Alle busser må godkjennes til sitt bruk. I henhold til forskriften deles busser inn i 3 klasser. Bussklassen angir det transportområdet bussen er konstruert for og beregnet brukt til:
- Bussklasse 1: Buss som har mer enn 45 % av passasjerplassene som ståplasser (bybusser)
- Bussklasse 2: Buss som har opptil 45 % av pasasjerplassene som ståplasser (forstadsbusser)
- Bussklasse 3: Buss som er innrettet til spesielle formål, herunder turbilkjøring.
Bussklassen skal føres inn i bussens vognkort. En buss kan være konstruert til å brukes i mer enn én klasse, men skal da godkjennes særskilt for hver klasse. Bussklassene 1 og 2 kjennetegnes blant annet ved at de vanligvis ikke har lasterom for bagasje. Som følge av prinsippet om universell utforming konstrueres disse bussene vanligvis som lavgulvbusser (gjelder særlig bybusser). Det vil si at gulvet på bussen er på samme nivå som plattformen på holdeplassen. Dette letter ombordstigningen på bussen, særlig for rullestolbrukere og personer med barnevogn.
[rediger] Lengde - bredde
Norge følger stort sett EUs regler for tillatte dimensjoner på kjøretøy. En buss kan i henhold til lovgivningen være 2,55 m bred. Bredden måles uten toleranse, men speil regnes ikke med. Tillatt lengde er 15 m (18,75 m for leddbuss), såfremt dette er tillatt på veien som bussen kjører på.
[rediger] Busstyper
[rediger] Leddbuss
Enkelte lange busser er todelte med et ledd imellom hvor selve leddet er en del av busskupéen. Disse bussene kalles leddbusser. Leddbusser kan i Norge være opptil 18,75 m lange. I enkelte byer finnes det leddbusser med to ledd. En 25 m lang variant av denne busstypen har blant annet vært til utprøving i Bergen.
[rediger] Midibuss
I ruter med svakt trafikkgrunnlag benyttes gjerne mindre busser. Dette gjelder blant annet på serviceruter. Slike busser kalles gjerne midibusser.
[rediger] Minibuss
De minste bussene, som tar fra 10 til 17 personer medregnet føreren, kalles minibusser. Man må ha minimum førerkort klasse D1 for å kunne kjøre minibuss.
[rediger] Rutebilhistorie
Utdypende artikkel: Norsk rutebilhistorie
Norges første bussrute trafikkerte strekningen fra Batnfjordsøra i Gjemnes kommune til Molde fra 1908 [1] [2]. Tidligere hadde det kun vært mulighet for hesteskyss over fjellet. Den nye bilruta inngikk i et system med jernbane og dampskip, og passasjerer som ønsket å unngå den værharde Hustadvika kunne ta et stykke av reisen over land. På dette tidspunkt var den raskeste måten å reise fra hovedstaden Kristiania til amtshovedstaden Molde. med Rørosbanen gjennom Østerdalen til Trondheim, derfra med dampskip via Kristiansund til Batnfjordsøra og rutebil over Fursetfjellet til Molde. Den første rutebilen er bevart på Romsdalsmuseet.
Dette var et gjennombrudd og allerede samme året dukket det opp en rekke rutetilbud og selskaper. Mange steder var det sterk konkurranse om gods og passasjerer. De første rutebilene hadde bare plass til fire-fem passasjerer, fordi bilens tekniske utvikling ikke var kommet lengre. Først på 1920-tallet kommer større kjøretøy med flere sitteplasser. Før bilen ble allemannseie var rutebilene et transporttilbud brukt av alle og gullalderen var på 1950- og 1960-tallet. Bussen har hatt stor betydning, og har spilt en sentral rolle både i folks hverdag og for utviklingen av det moderne Norge. Busstrafikk er fleksibelt og gir mulighet til å betjene både distriktet og tettsteder.
I 1929 ble Norges Rutebileieres Forbund stiftet, (nå fusjonert inn i Transportbedriftenes Landsforening (TL)).
Rutebilhistorisk Forening har 1500 medlemmer og arbeider med å bevare ulike former for busshistorisk materiell. Foreningen utgir tidsskriftet Rutebil.
[rediger] Busselskaper
Det er et stort antall busselskaper i Norge, selv om det fra 1980-tallet har vært en rekke oppkjøp og fusjoner innen bransjen. De fleste er 100% norskeide, men det er også selskaper som er helt utenlandske eller som er delvis på utenlandske hender. På denne siden er det samlet en oversikt over norske og utenlandske busselskaper sine logoer.
[rediger] Trafikkskilt for buss
En fullstendig oversikt over norske trafikkskilt for buss kan man se på denne siden. Her er det også en oversikt over en del andre lands trafikkskilt for buss. De eldste trafikkskiltene var det romerne som satt opp langs veiene. Men i 1908 så ble dagens mønster for trafikkskilt fastsatt på den Internasjonale veikongress i Roma.
[rediger] Se også:
[rediger] Eksterne lenker
- Kjøretøyforskriften
- Privat hobbyside om buss
- Johns. Treiders Veteranklubb
- Rutebilhistorisk Forening
- Rutebilhistorisk Forening avd. Vestfold
- Rutebilhistorisk Forening avd. Sør-Troms
- Bussens hjemmeside
[rediger] Referanser
 |
Commons: Bus – bilder, video eller lyd |
