Birkebeinerne
Birkebeinerne (norrønt: birkibeinar) var en opprørsflokk og et politisk parti i borgerkrigstiden i Norge.
Navnet hadde de fått fordi de hadde så dårlig stell med fottøyet sitt, fattige og forkomne som de var, at de surret bjørkenever rundt føttene for å holde varmen.
Birkebeinerne var opprinnelig en opprørsflokk av småfolk som støttet opp om tronpretendenten Øystein Møyla på midten av 1170-tallet. Med kong Sverre kom birkebeinerene til makten i 1177, men fikk ikke full kontroll før valget av Sverres sønnesønn Håkon Håkonsson i 1217. Mindre strider holdt fram til 1223, og et siste opprør av Hertug Skule ble knust i 1240. Birkebeinerene satt med makten til 1319.
I moderne tid avholdes skirennet Birkebeinerrennet, sykkelrittet Birkebeinerrittet og Birkebeinerløpet fra Østerdalen til Gudbrandsdalen hvert år, til minne om ferden i 1206 da Torstein Skevla og Skjervald Skrukka hadde med den to år gamle Håkon Håkonsson for å redde ham fra Baglerne som hadde kontroll over området der han ble født.
[rediger] Berømte birkebeinere
- Bård Guttormsson
- Dagfinn Bonde
- Einar Kongsmåg
- Filip Jarl
- Håkon Galen
- Kong Sverre
- Ulv av Lauvnes
- Vegard Veradal
- Øystein Møyla
[rediger] Eksterne lenker
- «Da birkebeinerne skapte historie», artikkel i Aftenposten, 11. januar 2006
Denne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer. 
