Harstad
| Harstad | |||||
|---|---|---|---|---|---|
|
|||||
| Land |  Norge |
||||
| Fylke | Troms | ||||
| Status | Kommune | ||||
| Innbyggernavn | harstadværing | ||||
| Adm. senter | Harstad | ||||
| Areal – Totalt: – Land: – Vann: |
1 520,39 km² 445,14 km² 1 075,25 km² |
||||
| Befolkning | 24 309[a] | ||||
| Kommunenr | 1903 | ||||
| Målform | Nøytral | ||||
| Internettside | www.harstad.kommune.no | ||||
| Politikk | |||||
| Ordfører | Marianne Bremnes (Ap) (2011-) | ||||
|
|
|||||
- Se KV «Harstad» for skipet med samme navn
Harstad (nordsamisk: Háštá) er nest største by og kommune i Troms, etter folketall. Byen – som er Nord-Norges tredje største – var ladested fra 1904. Tettstedet Harstad har 19 983 [1] innbyggere og kommunen 24 309[2]. Kommunen omfatter den nordøstlige delen av Hinnøya og fra 1. januar 2013 også tidligere Bjarkøy kommune[3]. Harstad grenser til Tranøy i nordøst, Kvæfjord i vest og Tjeldsund (i Nordland fylke) i sør. I sørøst forbinder Tjeldsundbrua Hinnøya med Skånland og fastlandet over Tjeldsundet, og i øst finner vi Vågsfjorden hvor Harstad grenser til Ibestad. Kommunen har en vekst i folketallet på omkring 2 % per tiår, og selve byen ligger nordøst på Hinnøya. Her møtes den nord- og sørgående Hurtigruten hver morgen. Fra bysentrum til stamruteflyplassen på Evenes er det 44 km veistrekning.[4] Harstad, som er eneste by på Norges største øy, omtales gjerne som Vågsfjordens perle.
Innhold |
Generelt [rediger]
Harstad kommune omfatter også mange småøyer, bl.a. Arnøya, Gressholman, Kjeøya, Kjøtta, Kjøttakalven, Måga, Rogla og Åkerøya. Høyeste fjell er Sætertinden med sine 1094 meter over havet, og på Grytøya strekker Nona seg 1012 meter i høyden. Harstad har midnattssol fra 22. mai til 18. juli og mørketid fra 30. november til 12. januar.
Byen er et viktig trafikknutepunkt og administrasjons- og skolesenter i Sør-Troms. Rikard Kaarbø regnes som byens grunnlegger på grunn av sitt maritime og politiske engasjement. Han anla Harstad Mekaniske Verksted i 1895, og siden da har verftsindustrien hatt stor betydning for byens utvikling.
Den 1. januar 2013 ble nabokommunen Bjarkøy innlemmet i Harstad. Navnet på den nye kommunen ble ikke endret.[5]
Harstads byvåpen, som er laget av kunstmaler Jardar Lunde, har to bølgende sølvbjelker på blå bunn, og i toppen en krone med tre borger. Det blå i byvåpenet symboliserer havet, og det sølvfargede (byflagg: hvitt) symboliserer bølger.
Byen og omlandet har lokalavisene Harstad Tidende (1887–) og Hålogaland Avis (2011-). Tidligere utkom avisene Haalogaland (1902–1954), Folkeviljen (1917–1956), Dagens Nyheter (1924–1931) og Bladet Harstad (1996–2000).
Harstad, som feiret hundre år som by i 2004, har følgende vennskapsbyer:
Kultur [rediger]
Harstad kalles ofte for kulturbyen i nord,[6][7] og er fast vertskap for Festspillene i Nord-Norge, som siden 1965 er arrangert hvert år rundt Sankthans. Harstad kulturhus stod ferdig i 1992.
Tusenårssted [rediger]
Trondenes er kommunens tusenårssted, vedtatt i kommunestyremøte 29. april 1999. Området har bygninger fra gammel og ny tid, og fornminner av forskjellige slag; stedet utgjør dermed blant annet en samling kulturminner med et mangfold av materiale fra vår nære og fjerne historie.
Idrett [rediger]
- Medkila Idrettslag – 1. divisjon kvinner
- Medkila Skilag – langrenn
- Harstad Idrettslag – også kjent som HIL
- Harstad Skiklubb – skihopping og kombinert
- Fotballklubben Landsås
- Håndballklubben Landsås
- IF Kilkameratene
- Harstad Håndballklubb – også kjent som HHK
- Harstad Basketballklubb – også kjent som Harstad Vikings
- Harstad Innebandyklubb – også kjent som HIBK
- Harstad sportsdykkerklubb – klubbhus ved båthavna i Hagan
- IK Hind – friidrett
- Harstad alpinklubb – skiidrett; klubbhus Sollia alpinsenter
Harstad golfklubb. -
Severdigheter [rediger]
Severdighetene i distriktet er sentrert omkring arkitektur og militærhistorie. Flere eksempler på den gamle trehusbebyggelsen er bevart og i daglig bruk, bl.a. Røkenes Gård og Sandtorgholmen.
- Adolfkanonen
- Altevågen
- «Anna Rogde»
- Grottebadet, badeanlegg/svømmehall
- Harstad kirke, fra 1958
- Trondarnes Distriktsmuseum
- Trondenes Historiske Senter
- Trondenes kirke, fra ca. 1250
- Røkenes Gård
- Sandtorgholmen
Harstad er også kjent for sine turområder, spesielt sentrumsnære Folkeparken.[8] Der finner en milevis med turstier og lysløyper, alle oppkjørt om vinteren til skibruk. Idylliske Grunnvannet er et populært turmål, hvor man kan bade i rimelige temperaturer når godværet har stått på en stund om sommeren.
Forsvaret [rediger]
Harstad er tidligere forsvarsby, og i Trondenes leir finner man den severdige Adolfkanonen fra andre verdenskrig. Kong Haakon VII avduket den 20. juli 1950 en statue av generalmajor Carl Gustav Fleischer i Generalhagen i Harstad. General Fleischer hadde vært sjef for 6. divisjon, som hadde standkvarter i byen.
- Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge lå i Trondenes leir frem til den ble nedlagt sommeren 2003.
- Kystjegerkommandoen benytter fremdeles Trondenes leir.
- Forsvarets Musikkorps Nord-Norge, også kjent som Divisjonsmusikken, holder til i kulturhuset.
- Forsvarets Lønnsadministrasjon.
Politikk [rediger]
| Parti | Prosent | Stemmer | Seter i by-/kommunestyret | Medlemmer av formannskapet |
|||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Arbeiderpartiet | 30,5 | -2,0 | 3059 | 483 | 13 | -1 | 3 |
| Fremskrittspartiet | 22,7 | 3,2 | 2277 | 737 | 10 | 2 | 2 |
| Høyre | 23,0 | 6,6 | 2301 | 1003 | 10 | 3 | 2 |
| Kristelig Folkeparti | 3,1 | -0,9 | 307 | -13 | 1 | -1 | 1 |
| Senterpartiet | 8,7 | 0,5 | 872 | 221 | 4 | 0 | 1 |
| Sosialistisk Venstreparti | 4,6 | -8,6 | 463 | -584 | 2 | -4 | |
| Venstre | 2,7 | -0,1 | 271 | 52 | 1 | -1 | |
| Rød Valgallianse | 4,2 | -0,7 | 420 | 146 | 2 | 1 | |
| Valgdeltakelse/Total | 57,0 % | 10025 | 43 | 9 | |||
| Ordfører: Marianne Bremnes (Arbeiderpartiet) | Varaordfører: Jan Fjellstad (Venstre) | ||||||
| Merknader: Kilde: [1] | |||||||
Harstad hadde i 2009 høyest sykefravær (14,7 %) av kommunene i Troms.[9]
Lokale områder [rediger]
Under kommunereformen i 1964 ble Harstad slått sammen med de to tidligere kommunene Trondenes og Sandtorg. Omlandet omkring byen er et tradisjonelt bondeland med god jordkvalitet. Det finnes fremdeles en del bondegårder i kommunen, men de fleste yrkesaktive innbyggerne arbeider nå i byområdet.
- Bygder nord/vest for byen
Aune, Grøtavær, Lundenes, Alvestad, Kjøtta, Kasfjord, Stornes, Årnes, Røkenes, Undlandet, Ervik, Gamnes,Vika, Berg, Hagan, Kilhus, Tennvassåsen, Tømmeråsen, Steinnes, Storvassbotn og Sørlia.
- Bydeler
Bergseng, Trondenes, Sama, Harstadåsen, Eineberget, Skaret, Sentrum, Heggen, Seljestad, Harstadbotn, Grønnebakkan, Gangsås, Stangnes, Åsby, Kanebogen, Medkila, Holtet, Breivika, Ruggevik og Kilbotn.
- Bygder sør for byen
Nordvik, Melvik, Sørvik, Halsebø, Brokvik, Fauskevåg, Gausvik, Haukebø og Sandtorg.
Delområder [rediger]
Harstad kommune er delt inn i følgende åtte statistiske delområder (innbyggertall 2012):
- Gausvik og Sørvik (1361)
- Kila (2551)
- Kanebogen og Seljestad (9886)
- Harstad (4296)
- Hagebyen (1885)
- Bergseng (2114)
- Ervik, Kasfjord og Aun (1114)
- Grytøy (398)
Bosted ikke oppgitt (35)
Kommunikasjon [rediger]
Hver morgen møtes den nord- og sørgående Hurtigruten i Harstad.[10]
Fra bysentrum til stamruteflyplassen på Evenes er det 44 km veistrekning.[4]
Hurtigbåter går mellom Harstad og Tromsø, Finnsnes, Senja m.fl. I distriktet går det dessuten flere ferger og busser, og i Harstad fins lokale busser.[11]
Det ledende helikopter-selskapet i Nord-Norge, Heli-Team, er lokalisert i Harstad.[12]
Utdanning [rediger]
Kommunen har 15 grunnskoler, hvorav 12 barneskoler (1.–7. trinn) og 6 ungdomsskoler (8.–10. trinn). I tillegg er Harstad vertskommune for 4 videregående skoler og 1 høgskole.
- Grunnskoler
Alvestad skole, Bergseng barneskole, Gausvik skole, Hagebyen skole (1.–10. trinn), Harstad barneskole, Harstad ungdomsskole, Kanebogen skole, Kila skole (1.–10. trinn), Lundenes skole (1.–10. trinn), Medkila skole, Seljestad barneskole, Seljestad ungdomsskole og Sørvik skole (1.–10. trinn).
- Videregående skoler
Harstad tekniske fagskole, Heggen videregående skole, Stangnes videregående skole og Academy of Commerce.
- Andre skoler
Høgskolen i Harstad, Trondarnes Folkehøgskole og Voksenopplæringa / Spesialpedagogisk senter.
- Nedlagte skoler
Aun skole, Fauskevåg skole, Ervik skole, Kasfjord skole og Stangnes barneskole.
Kjente harstadværinger [rediger]
- Elisabeth Aspaker (1962–), stortingsrepresentant
- Ole Jacob Bangstad, generalinspektør for Hæren (1971–79), leder i Norges Idrettsforbund (1973–84)
- Bjarne Berg-Sæther (1919–2009), ordfører, fylkesordfører, stortingsrepresentant og bedriftsleder
- Trygve Bornø (1942–), landslagsspiller i fotball, generalsekretær i Norges Fotballforbund, direktør i AS Ullevaal Stadion
- Leif Bothner (1905–1986), Milorg-leder og byens ordfører i 12 år
- Patrick "RSP" Bottolfsen (1984–), musikkartist
- Kristin Clemet (1957–), politiker
- Hans Egede (1686–1758), prest, Grønlands apostel
- Randi Hansen (1958–), popsanger
- Karl Erik Harr (1940–), bildekunstner
- Kine Hellebust (1954–), sanger, skuespiller
- Martin Henriksen (1979–), leder Arbeidernes ungdomsfylking
- Nils J. Hunstad, generalmajor, tre ganger byens ordfører
- Gerd Kristiansen (1955–), LO-leder (2013–)
- Hanna Kvanmo (1926–2005), tidl. stortingsrepresentant
- Rikard Kaarbø (1851–1901), byens grunnlegger
- K.M. Myrland (1948–), visesanger
- Runar Normann (1978–), fotballspiller
- Arnljot Norwich (1922–1994), tidl. stortingsrepresentant
- Iren Reppen (1965–), artist, skuespiller, teatersjef
- Lars A. Sandness (Poppa-Lars) (1973–), hip-hop-artist i Tungtvann
- Sigrun Loe Sparboe (1983–), musikkartist i Sigrun and the Kitchen Band
- Iselin Steiro (1985–), supermodell
- Ketil Stokkan (1956–), musikkartist
- Marthe Valle (1982–), musikkartist
- Tove Veierød (1940–), lærer, politiker, sosialminister
- Per Aas (1929–), tidl. stortingsrepresentant
Referanser [rediger]
- ^ (1. januar 2012). Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.. Besøkt 11. september 2012.
- ^ . Befolkningsstatistikk. Folkemengd etter alder, kjønn, sivilstand og statsborgarskap. 1. april 2013. Besøkt 14. mai 2013.
- ^ Før kommunesammenslåingen 1. januar 2013 hadde Harstad kommunenummer 1901 og Bjarkøy kommunenummer 1915
- ^ a b Harstad/Narvik Lufthavn Evenes. supersaver.no. Besøkt 11.06.11
- ^ Øyvind Arvola: Harstad og Bjarkøy slås sammen, Harstad Tidende, 24. juni 2011
- ^ "Harstad, kulturbyen i nord". tourist-magazine.no. Besøkt 16.01.2010
- ^ "Harstad er kulturbyen i nord". harstad.kommune.no. 09.10.2009
- ^ "Folkeparken i Harstad". lokalhistoriewiki.no. Besøkt 13.06.11
- ^ "Denne kommunen har høyest sykefravær". nordlys.no. 14.12.09
- ^ Hurtigruten i Norge. hurtigruten.no. Besøkt 30.06.2011
- ^ Tromskortet > Ruter > Rutetabeller. tromskortet.no. Besøkt 30.06.2011
- ^ Heli-Team. heliteam.no. Besøkt 30.06.2011
Eksterne lenker [rediger]
- VisitHarstad.com
- Destination Harstad Offisiell turistinformasjon
- Kart over Harstad kommune
- Trondarnes distriktsmuseum
- eHarstad Kommunestyremøtene på nett; lydopptak og sakspapirer – en tjeneste fra Radio Harstad
- Valg av kommunevåpen blir trolig vedtatt når nytt kommunestyre konstitueres etter 1.1.2013.
|
||||||||||||||
|
|||||||||||||||||
|
||||||||
|
||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
