Harstad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Bidrag til denne artikkelen kan i perioden april-juli 2009 regnes som bidrag til artikkelkonkurransen BYKAMPEN.
Se Wikipedia:Artikkelkonkurransen bykampen

Koordinater: 68°47′55″ N 016°32′20″ Ø

Harstad

Basisdata

Adm. senter

Harstad

Status

Kommune

Land

Norge

Karakteristikker

364 km²

23 126^[a]

1901

Nøytral

Internettside

Politikk

Ordfører

Helge Eriksen (H) (2007-)

Befolkningsutvikling 1951–2008^[b]

Harstad på Commons

^a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2009)
^b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB

Harstad kommune

Torvet i Harstad sentrum

Strandgata nordvestover fra sentrum

Se KV Harstad for skipet med samme navn

Harstad (nordsamisk: Hárštá) er nest største by og kommune i Troms, etter folketall. Byen – som er Nord-Norges tredje største^[1]^[2] – var ladested fra 1904. Bykommunen omfatter den nordøstlige delen av Hinnøya og den sørvestlige delen, 53 km², av Grytøya, som ligger rett nord for Hinnøya. Harstad grenser til Bjarkøy i nord, Kvæfjord i vest og Tjeldsund (i Nordland fylke) i sør. I sørøst forbinder Tjeldsundbrua Hinnøya med Skånland og fastlandet over Tjeldsundet, og i øst finner vi Vågsfjorden hvor Harstad grenser til Ibestad. Kommunen har en vekst i folketallet på omkring 2 % per tiår, og selve byen ligger nordøst på Hinnøya. Her møtes den nord- og sørgående Hurtigruta hver morgen. Byens stamruteflyplass er lokalisert på Evenes, ca. 45 km (40 min kjøring) sør for bysentrum. Harstad, som er eneste by på Norges største øy, omtales gjerne som Vågsfjordens perle.

Innhold

1 Generelt
- 1.1 Byvåpen
- 1.2 Forsvaret
2 Politikk
3 Kultur
- 3.1 Idrett
- 3.2 Severdigheter
4 Lokale områder
5 Utdanning
6 Kjente harstadværinger
7 Vennskapsbyer
8 Referanser
9 Eksterne lenker

[rediger] Generelt

Harstad kommune omfatter også mange småøyer, bl.a. Arnøya, Gressholman, Kjeøya, Kjøtta, Kjøttakalven, Måga, Rogla og Åkerøya.

Kommunens høyeste fjell er Sætertinden med sine 1094 meter over havet, og på Grytøya strekker Nona seg 1012 meter i høyden.

Byen er et viktig trafikknutepunkt og administrasjons- og skolesenter i Sør-Troms. Siden 1895 har verftsindustrien hatt stor betydning for byens utvikling. Rikard Kaarbø regnes som byens grunnlegger på gunn av sitt maritime og politiske engasjement. Han anla Harstad Mekaniske Verksted i 1895.

Harstad er tidligere forsvarsby, og i Trondenes leir finner man den severdige Adolfkanonen fra andre verdenskrig.

Harstad har midnattsol fra 22. mai til 18. juli og mørketid fra 30. november til 12. januar.

Byen og omlandet har lokalavisen Harstad Tidende (1887-) og det gratis månedsmagasinet Harstad Nu. Tidligere utkom også avisene Folkeviljen (1911-1956), Dagens Nyheter (1924-1931) og Bladet Harstad (1996-2000).

I 2004 feiret Harstad hundre år som by.

[rediger] Byvåpen

Harstads byvåpen har to bølgende sølvbjelker på blå bunn, og i toppen en krone med tre borger. Byvåpenet er laget av kunstmaler Jardar Lunde. Det blå i byvåpenet symboliserer havet, og det sølvfargede (byflagg: hvitt) symboliserer bølger.

[rediger] Forsvaret

Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge lå i Trondenes leir frem til den ble nedlagt sommeren 2003.
Kystjegerkommandoen benytter fremdeles Trondenes leir, men det har vært snakk om å flytte KJK til Tromsø.
Forsvarets Musikkorps Nord-Norge (også kjent som Divisjonsmusikken).
Forsvarets Lønnsadministrasjon.

Kong Haakon VII avduket den 20. juli 1950 en statue av generalmajor Carl Gustav Fleischer i Generalhagen i Harstad. General Fleischer hadde vært sjef for 6. divisjon, som hadde standkvarter i byen.

[rediger] Politikk

Parti	Prosent		Stemmer		Seter i by-/kommunestyret		Medlemmer av formannskapet
Parti	%	±	totalt	±	totalt	±	Medlemmer av formannskapet
Arbeiderpartiet	30,5	-2,0	3059	483	13	-1	3
Fremskrittspartiet	22,7	3,2	2277	737	10	2	2
Høyre	23,0	6,6	2301	1003	10	3	2
Kristelig Folkeparti	3,1	-0,9	307	-13	1	-1	1
Senterpartiet	8,7	0,5	872	221	4	0	1
Sosialistisk Venstreparti	4,6	-8,6	463	-584	2	-4
Venstre	2,7	-0,1	271	52	1	-1
Rød Valgallianse	4,2	-0,7	420	146	2	1
Valgdeltakelse/Total	57,0 %		10025		43		9
Ordfører: Helge Eriksen (Høyre)				Varaordfører: Hanne CS Iversen (Fremskrittspartiet)
Merknader: Kilde: [1]

[rediger] Kultur

Harstad kalles ofte for kulturbyen i nord^{[trenger referanse]}. Byen er fast vertskap for Festspillene i Nord-Norge, som siden 1965 er arrangert hvert år rundt Sankthans. Byen fikk sitt eget kulturhus, Harstad kulturhus, i 1992. Forsvarets Musikkorps Nord-Norge holder til i kulturhuset.

Trondenes er kommunens tusenårssted. Området har bygninger fra gammel og ny tid, og fornminner av forskjellige slag; stedet utgjør dermed blant annet en samling kulturminner med et mangfold av materiale fra vår nære og fjerne historie.

[rediger] Idrett

Håndballklubben Landsås
Harstad Idrettslag, også kjent som HIL
Fotballklubben Landsås
Medkila Idrettslag, 1. divisjon kvinner
Harstad Basketballklubb, også kjent som Harstad Vikings
Harstad Håndballklubb, også kjent som HHK
Harstad Innebandyklubb, også kjent som HIBK
Harstad sportsdykkerklubb, med klubbhus ved båthavna i Hagan
IK Hind - Friidrett

[rediger] Severdigheter

Trondenes kirke

Severdighetene i distriktet er sentrert omkring arkitektur og militærhistorie. Flere eksempler på den gamle trehusbebyggelsen er bevart og i daglig bruk, bl.a. Røkenes Gård og Sandtorgholmen.

[rediger] Lokale områder

Hvedings gate retning vest fotografert fra Hurtigruta

Nordlige del av Harstad sentrum med Samaåsen i bakgrunnen.

Under kommunereformen i 1964 ble Harstad slått sammen med de to tidligere kommunene Trondenes og Sandtorg. Omlandet omkring byen er et tradisjonelt bondeland med god jordkvalitet. Det finnes fremdeles en del bondegårder i kommunen, men de fleste yrkesaktive innbyggerne arbeider nå i byområdet.

Bygder nord/vest for byen

Aune, Grøtavær, Lundenes, Alvestad, Kjøtta, Kasfjord, Stornes, Årnes, Røkenes, Undlandet, Ervik, Vika, Mustaparta, Hagan, Kilhus, Tennvassåsen, Tømmeråsen, Steinnes, Storvassbotn og Sørlia.

Bydeler

Bergseng, Trondenes, Sama, Harstadåsen, Skaret, Sentrum, Heggen, Seljestad, Harstadbotn, Grønnebakkan, Gangsås, Stangnes, Åsby, Kanebogen, Medkila, Holtet, Breivika, Ruggevik og Kilbotn.

Bygder sør for byen

Nordvik, Melvik, Sørvik, Halsebø, Brokvik, Fauskevåg, Gausvik, Haukebø og Sandtorg.

[rediger] Utdanning

Hurtigruteskipet MS Kong Harald i Harstad

Kommunen har 19 grunnskoler (13 barneskoler og 6 ungdomsskoler). I tillegg er Harstad vertskommune for 4 videregående skoler og 1 høgskole.

Grunnskoler

Alvestad skole, Aune skole, Bergseng barneskole, Ervik barneskole, Gausvik skole, Hagebyen skole, Harstad barneskole, Harstad ungdomsskole, Kanebogen skole, Kila skole, Lundenes skole, Medkila skole, Seljestad barneskole, Seljestad ungdomsskole og Sørvik skole.

Videregående skoler

Harstad tekniske fagskole, Heggen videregående skole, Stangnes videregående skole og Academy of Commerce.

Andre skoler

Høgskolen i Harstad, Voksenopplæringa / Spesialpedagogisk senter og Trondarnes Folkehøgskole.

[rediger] Kjente harstadværinger

Se også: Liste over kjente personer fra Harstad

Ole Jacob Bangstad, generalinspektør for Hæren (1971–79), leder i Norges Idrettsforbund (1973–84)
Trygve Bornø (1942–), landslagsspiller i fotball, generalsekretær i Norges Fotballforbund, direktør i AS Ullevaal Stadion
Leif Bothner, (1905-1986) Milorg-leder og byens ordfører i 12 år
Kristin Clemet (1957–), politiker
Hans Egede (1686–1758), prest, Grønlands apostel
Randi Hansen (1958–), popsanger
Karl Erik Harr (1940–), bildekunstner
Kine Hellebust (1954–), sanger, skuespiller
Martin Henriksen (1979-), leder, AUF
Nils J. Hunstad, Generalmajor, tre ganger byens ordfører
Jon Lech Johansen (1983–), hacker
Rikard Kaarbø (1851–1901), byens grunnlegger
K.M. Myrland (1948–), visesanger
Dag-Owe Jensen (1973–), 2 x verdensmester i Taekwon-Do
Runar Normann (1978–), fotballspiller
Arnljot Norwich (1922-1994), tidl. stortingsrepresentant
Iren Reppen (1965–), artist, forfatter
Lars A. Sandness (Poppa-Lars) (1973–), hip-hop-artist i Tungtvann
Sigrun Loe Sparboe (1983–), musikkartist i Sigrun and the Kitchen Band
Iselin Steiro (1985–), supermodell
Ketil Stokkan (1956–), musikkartist
Marthe Valle (1982–), musikkartist
Tove Veierød (1940–), lærer, politiker, sosialminister
Even Kenneth Weines (1980–), countryartist
Per Aas (1929–), tidl. stortingsrepresentant