Harstad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Harstad

Våpen

Kart over Harstad

Land Norge Norge
Fylke Troms
Status Kommune
Adm. senter Harstad
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&502&372.26&372,26 km²
3&502&355.81&355,81 km²
3&501&16.45&16,45 km²
Befolkning 3&504&23 640&23 640[a]
Kommunenr 1901
Målform Nøytral
Nynorskandel 0% (2011)
Internettside www.harstad.kommune.no
Politikk
Ordfører Marianne Bremnes (Ap) (2011-)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Harstad

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2012)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Harstad kommune
Torvet i Harstad sentrum
Strandgata nordvestover fra sentrum
Se KV «Harstad» for skipet med samme navn

Harstad (nordsamisk: Háštá) er nest største by og kommune i Troms, etter folketall. Byen – som er Nord-Norges tredje største – var ladested fra 1904. Per 1. januar 2011 har tettstedet Harstad 19 808 innbyggere, og kommunen 23 423.[1][2] Bykommunen omfatter den nordøstlige delen av Hinnøya og den sørvestlige delen, 53 km², av Grytøya, som ligger rett nord for Hinnøya. Harstad grenser til Bjarkøy i nord, Kvæfjord i vest og Tjeldsund (i Nordland fylke) i sør. I sørøst forbinder Tjeldsundbrua Hinnøya med Skånland og fastlandet over Tjeldsundet, og i øst finner vi Vågsfjorden hvor Harstad grenser til Ibestad. Kommunen har en vekst i folketallet på omkring 2 % per tiår, og selve byen ligger nordøst på Hinnøya. Her møtes den nord- og sørgående Hurtigruta hver morgen. Fra bysentrum til stamruteflyplassen på Evenes er det 44 km vegstrekning.[3] Harstad, som er eneste by på Norges største øy, omtales gjerne som Vågsfjordens perle.

Innhold

[rediger] Generelt

Harstad kommune omfatter også mange småøyer, bl.a. Arnøya, Gressholman, Kjeøya, Kjøtta, Kjøttakalven, Måga, Rogla og Åkerøya. Høyeste fjell er Sætertinden med sine 1094 meter over havet, og på Grytøya strekker Nona seg 1012 meter i høyden. Harstad har midnattsol fra 22. mai til 18. juli og mørketid fra 30. november til 12. januar.

Byen er et viktig trafikknutepunkt og administrasjons- og skolesenter i Sør-Troms. Rikard Kaarbø regnes som byens grunnlegger på grunn av sitt maritime og politiske engasjement. Han anla Harstad Mekaniske Verksted i 1895, og siden da har verftsindustrien hatt stor betydning for byens utvikling.

Den 1. januar 2013 innlemmes nabokommunen Bjarkøy i Harstad, navnet på den nye kommunen vil fortsatt være Harstad.[4]

Harstads byvåpen, som er laget av kunstmaler Jardar Lunde, har to bølgende sølvbjelker på blå bunn, og i toppen en krone med tre borger. Det blå i byvåpenet symboliserer havet, og det sølvfargede (byflagg: hvitt) symboliserer bølger.

Byen og omlandet har lokalavisen Harstad Tidende (1887–). Tidligere utkom avisene Haalogaland (1902–1954), Folkeviljen (1917–1956), Dagens Nyheter (1924–1931) og Bladet Harstad (1996–2000).

Harstad, som feiret hundre år som by i 2004, har følgende vennskapsbyer:

[rediger] Kultur

Harstad kalles ofte for kulturbyen i nord,[5][6] og er fast vertskap for Festspillene i Nord-Norge, som siden 1965 er arrangert hvert år rundt Sankthans. Harstad kulturhus stod ferdig i 1992.

[rediger] Tusenårssted

Trondenes er kommunens tusenårssted, vedtatt i kommunestyremøte 29. april 1999. Området har bygninger fra gammel og ny tid, og fornminner av forskjellige slag; stedet utgjør dermed blant annet en samling kulturminner med et mangfold av materiale fra vår nære og fjerne historie.

[rediger] Idrett

[rediger] Severdigheter

Severdighetene i distriktet er sentrert omkring arkitektur og militærhistorie. Flere eksempler på den gamle trehusbebyggelsen er bevart og i daglig bruk, bl.a. Røkenes Gård og Sandtorgholmen.

Harstad er også kjent for sine turområder, spesielt sentrumsnære Folkeparken.[7] Der finner en milevis med turstier og lysløyper, alle oppkjørt om vinteren til skibruk. Idylliske Grunnvannet er et populært turmål, hvor man kan bade i rimelige temperaturer når godværet har stått på en stund om sommeren.

[rediger] Forsvaret

Harstad er tidligere forsvarsby, og i Trondenes leir finner man den severdige Adolfkanonen fra andre verdenskrig. Kong Haakon VII avduket den 20. juli 1950 en statue av generalmajor Carl Gustav Fleischer i Generalhagen i Harstad. General Fleischer hadde vært sjef for 6. divisjon, som hadde standkvarter i byen.

[rediger] Politikk

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 30,5 -2,0 3059 483 13 -1 3
Fremskrittspartiet 22,7 3,2 2277 737 10 2 2
Høyre 23,0 6,6 2301 1003 10 3 2
Kristelig Folkeparti 3,1 -0,9 307 -13 1 -1 1
Senterpartiet 8,7 0,5 872 221 4 0 1
Sosialistisk Venstreparti 4,6 -8,6 463 -584 2 -4
Venstre 2,7 -0,1 271 52 1 -1
Rød Valgallianse 4,2 -0,7 420 146 2 1
Valgdeltakelse/Total 57,0 % 10025 43 9
Ordfører: Helge Eriksen (Høyre) Varaordfører: Hanne CS Iversen (Fremskrittspartiet)
Merknader: Kilde: [1]

Harstad hadde i 2009 høyest sykefravær (14,7 %) av kommunene i Troms.[8]

[rediger] Lokale områder

Hvedings gate retning vest fotografert fra Hurtigruta
Nordlige del av Harstad sentrum med Samaåsen i bakgrunnen.

Under kommunereformen i 1964 ble Harstad slått sammen med de to tidligere kommunene Trondenes og Sandtorg. Omlandet omkring byen er et tradisjonelt bondeland med god jordkvalitet. Det finnes fremdeles en del bondegårder i kommunen, men de fleste yrkesaktive innbyggerne arbeider nå i byområdet.

Bygder nord/vest for byen

Aune, Grøtavær, Lundenes, Alvestad, Kjøtta, Kasfjord, Stornes, Årnes, Røkenes, Undlandet, Ervik, Gamnes,Vika, Mustaparta, Hagan, Kilhus, Tennvassåsen, Tømmeråsen, Steinnes, Storvassbotn og Sørlia.

Bydeler

Bergseng, Trondenes, Sama, Harstadåsen, Eineberget, Skaret, Sentrum, Heggen, Seljestad, Harstadbotn, Grønnebakkan, Gangsås, Stangnes, Åsby, Kanebogen, Medkila, Holtet, Breivika, Ruggevik og Kilbotn.

Bygder sør for byen

Nordvik, Melvik, Sørvik, Halsebø, Brokvik, Fauskevåg, Gausvik, Haukebø og Sandtorg.

[rediger] Kommunikasjon

Hver morgen møtes den nord- og sørgående Hurtigruta i Harstad.[9]

Fra bysentrum til stamruteflyplassen på Evenes er det 44 km vegstrekning.[3]

Hurtigbåter går mellom Harstad og Tromsø, Finnsnes, Senja m.fl. I distriktet går det dessuten flere ferger og busser, og i Harstad fins lokale busser.[10]

Det ledende helikopter-selskapet i Nord-Norge, Heli-Team, er lokalisert i Harstad.[11]

[rediger] Utdanning

Kommunen har 15 grunnskoler, hvorav 12 barneskoler (1.–7. trinn) og 6 ungdomsskoler (8.–10. trinn). I tillegg er Harstad vertskommune for 4 videregående skoler og 1 høgskole.

Grunnskoler

Alvestad skole, Bergseng barneskole, Ervik skole, Gausvik skole, Hagebyen skole (1.–10. trinn), Harstad barneskole, Harstad ungdomsskole, Kanebogen skole, Kila skole (1.–10. trinn), Lundenes skole (1.–10. trinn), Medkila skole, Seljestad barneskole, Seljestad ungdomsskole og Sørvik skole (1.–10. trinn).

Videregående skoler

Harstad tekniske fagskole, Heggen videregående skole, Stangnes videregående skole og Academy of Commerce.

Andre skoler

Høgskolen i Harstad, Trondarnes Folkehøgskole og Voksenopplæringa / Spesialpedagogisk senter.

Nedlagte skoler

Aun skole, Fauskevåg skole, Kasfjord skole og Stangnes barneskole.

[rediger] Kjente harstadværinger

Se også: Liste over kjente personer fra Harstad
Harstad sett fra utsikten på Eineberget. Gangsås i bakgrunnen.

[rediger] Referanser

  1. ^ Troms' nest største by, etter Tromsø – Nord-Norges tredje største, etter Bodø. ssb.no
  2. ^ Troms' nest største kommune, etter Tromsø – Nord-Norges fjerde største, etter Rana – etter folketall. ssb.no
  3. ^ a b Harstad/Narvik Lufthavn Evenes. supersaver.no. Besøkt 11.06.11
  4. ^ Øyvind Arvola: Harstad og Bjarkøy slås sammen, Harstad Tidende, 24. juni 2011
  5. ^ "Harstad, kulturbyen i nord". tourist-magazine.no. Besøkt 16.01.2010
  6. ^ "Harstad er kulturbyen i nord". harstad.kommune.no. 09.10.2009
  7. ^ "Folkeparken i Harstad". lokalhistoriewiki.no. Besøkt 13.06.11
  8. ^ "Denne kommunen har høyest sykefravær". nordlys.no. 14.12.09
  9. ^ Hurtigruten i Norge. hurtigruten.no. Besøkt 30.06.2011
  10. ^ Tromskortet > Ruter > Rutetabeller. tromskortet.no. Besøkt 30.06.2011
  11. ^ Heli-Team. heliteam.no. Besøkt 30.06.2011
  12. ^ Instruktører - Norges Taekwon-Do Forbund. taekwondo.no. Besøkt 12.10.11.

[rediger] Eksterne lenker


Koordinater: 68°47′55″N 016°32′20″Ø

Personlig
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Prosjekt
Wikipedia
Andre
Eksternt
Lager
Utskrift
Verktøy
På andre språk