Kongsberg

Kongsberg er en by og kommune i Buskerud. Den grenser i nord til Flesberg, i øst mot Øvre Eiker og Hof, i sør mot Skien, Siljan og Lardal, og i vest mot Notodden og Sauherad kommuner. Kongsberg er Buskeruds sydligste kommune. Byen er en gammel bergstad som ligger nederst i Numedal. Numedalslågen renner gjennom byen.

Innhold

1 Areal og befolkning
2 Historie
3 Samfunn
- 3.1 Kommunevalget 2007
4 Severdigheter
5 Kultur
6 Tusenårssted
7 Verneområder
8 Undervisning
- 8.1 Videregående skoler
- 8.2 Høyskoler
9 Forsvaret
10 Kjente personer fra Kongsberg
11 Vennskapsbyer
12 Kilder
13 Eksterne lenker

[rediger] Areal og befolkning

I 1964 ble Kongsberg, Øvre Sandsvær, Ytre Sandsvær, Jondalen i Flesberg og Øvre Jondalen i Gransherad slått sammen til den nye Kongsberg kommune. Kommunen har et areal på 792,0 km², og hadde per 1. januar 2008 23 997innbyggere. De fleste innbyggerene bor i tilknytning til bykjernen, eller i de omkringliggende områdene Heistadmoen, Skollenborg, Saggrenda, Hvittingfoss og Passebekk.

[rediger] Historie

En sølvstuff fra Kongsberg.

Nybrua på 1880-tallet. Kirken i bakgrunnen.

Kongsberg ble grunnlagt av kong Christian IV i 1624 etter at det var blitt funnet sølv der året før. Det berettes at det var de to unge gjeterbarna Jacob Grosvold og Helga Værp som oppdaget sølvet en sommerdag i 1623. Bergstaden Konningsberg og kongelig sølvverk ble anlagt året etter.

Til Kongsberg Sølvverk hentet kongen tyskere fra sølvgruvene i Sachsen og Harz. I tillegg kom det tyskere fra andre gruver i Norge. Før 1623 var området der byen nå ligger utmark for gårder i Sandsvær.

Fire år etter grunnleggelsen av Sølvverket var de fleste av de 150 arbeiderne og funksjonærene ennå tyskere. Nordmenn fikk etterhvert innpass i arbeidsstokken, og ble ansatt som arbeidsledere (stigere). I 1636 arbeidet 137 tyskere og 160 nordmenn ved verket, i 1648 var det 150 tyskere og 240 nordmenn. Mot slutten av 1600-tallet steg antallet arbeidere betraktelig, og mange nordmenn fra andre deler av landet kom til byen. Likevel var de fleste funksjonærstillingene i lang tid besatt av tyskere. Kongsberg ble derfor et lite stykke Tyskland i Norge. Alle gruver fikk tyske navn, gudstjenesten var først kun på tysk, senere både på tysk og på norsk, på Kongsberg rettet en seg etter den tyske bergrettsordningen, tyskerne brakte med seg en egen bergmannsdrakt og en sosial ordning (Knappschaft) med bl.a. gratis legehjelp, pensjonsordninger, sykelønn for arbeiderne og lørdagsfri. Det medførte status å være ikke-norsk. Michael Heltzen, Sølvverkets første norske direktør (Oberberghauptmann) ledet verket i dets storhetstid. Han hadde opprinnelig et norsk navn. Da han som ung dro på utenlandsreise til tyske bergverk, forandret han sitt egentlige navn Mikkel Hellesen til Michael Heltzen. Eierskapet til gruvene varierte gjennom årene. På slutten av 1600-tallet drev for eksempel hertugdømmet Kurland i dagens Latvia gruver på Kongsberg og Eidsvoll.

Kongsberg var ved folketellingen i 1764 Norges nest største by etter Bergen, og i 1770 sysselsatte Sølvverket 4000 mann. I 1802 fikk byen fulle kjøpstadsrettigheter.

Ned- og oppgangstider i Sølvverket førte til tilsvarende svingninger i innbyggertallet opp gjennom årene. 1760-årene og 1770-årene var de virkelig gode årene for Sølvverket. Den vakre Kongsberg kirke, innviet 1761, vitner om den velstand og fremtidstro som preget byen i disse årene. Dens størrelse, byggkvalitet og rike utsmykninger viser at den var beregnet på en kommende storby. Men tidene endret seg. Begynnelsen av 1800-tallet ble spesielt vanskelig for Kongsberg. I 1805 ble driften i gruvene innstilt, og i 1810 la en stor bybrann mye av bebyggelsen i aske. Dette skapte stor nød, folketallet falt drastisk. I 1814 ble Kongsberg Våpenfabrikk opprettet for å bøte på arbeidsløsheten. I 1816 ble gruvedriften gjenopptatt, før den ble endelig nedlagt i 1957. I dag er det ennå sølv i fjellene rundt Kongsberg. Men sølvprisen på verdensmarkedet, samt det norske kostnadsnivået, gjør ikke forekomstene drivverdige.

1. januar 1964 ble Kongsberg bykommune, Øvre og Ytre Sandsvær herredskommuner sammen med enkelte andre arealer slått sammen til én bykommune.[1],[2]

På midten av 1980-tallet kom den 100 prosent statseide Kongsberg Våpenfabrikk, den dominerende arbeidsgiveren på Kongsberg, i en dramatisk finansiell krise og var i teknisk forstand konkurs. Samtidig ble den anklaget for brudd på COCOM-reglene ved salg av sensitiv teknologi til Østblokken. I 1987 ble fabrikken som en konsekvens delt opp og dels solgt til private investorer, dels omorganisert under statlig eierskap. I dag lever store deler av virksomheten videre, og utgjør en sentral høyteknologisk industriklynge i Norge. Kongsberg Gruppen og Kongsberg Automotive er børsnoterte selskap.

[rediger] Samfunn

Kongsberg og Numedalslågen under flommen i juli 2007.

[rediger] Kommunevalget 2007

Parti	Prosent		Stemmer		Seter i by-/kommunestyret		Medlemmer av formannskapet
Parti	%	±	totalt	±	totalt	±	Medlemmer av formannskapet
Arbeiderpartiet	38,0	7,0	4226	1117	14	3	4
Fremskrittspartiet	15,4	0,3	1709	194	5	0	2
Høyre	17,3	-2,8	1929	-92	6	-1	2
Kristelig Folkeparti	4,0	-0,2	443	25	1	-1	0
Senterpartiet	8,9	2,3	994	332	3	1	1
Sosialistisk Venstreparti	5,4	-7,8	600	-726	2	-3	1
Venstre	8,1	1,6	900	252	3	1	1
Rød valgallianse	3,0	-0,5	329	-15	1	0	0
Andre	0,0	0	0	0	0	0	0
Valgdeltakelse/Total	60,1%		11130		35		11
Ordfører: Vidar Lande (Ap)				Varaordfører: Laila Irene Johansen (Ap)
Merknader: Kilde: www.valg.no

[rediger] Severdigheter

Inngangen til Kongens gruve.

[rediger] Kultur

Byen er kjent for sine skitradisjoner, basketballaget Kongsberg Penguins, og den internasjonale Kongsberg Jazzfestival, som har blitt arrangert hvert år siden 1964. Flere nye festivaler har også blitt startet på Kongsberg de seneste årene, nærmere bestemt Glogerfestspillene og Kongsberg Krim. Musikkhuset EnergiMølla er Kongsbergs musikk- og kulturscene. Her arrangerer flere av byens kulturforeninger forestillinger året rundt.

Kongsbergmarken har vært en sentral kulturbegivenhet i byens liv siden 1633. Her har norske folkemusikere møtt hverandre jevnlig siden 1700-tallet.

Kongsberg har også et stort motorsportmiljø på Basserudåsen Motorsenter, som ligger på veg mot Kongsberg fra Drammen før man kjører ned mot byen. Der er det blant annet annlegg for bilcross, motocross, gocart og speedway. Det er NMK Kongsberg som driver senteret.^[1]

[rediger] Tusenårssted

Kommunens tusenårssted er kirketorget, som ligger sentralt på Vestsida. Torget ble opprustet og «reåpnet» i 2003 og er idag kommunal storstue.

[rediger] Verneområder

Verneområder i Kongsberg kommune (alfabetisk):

Barmen naturreservat, opprettet 2. september 2005, 15 567 da
Eikermoen naturminne, opprettet 29. januar 1951, punktobjekt
Finnvolldalen naturreservat, opprettet 24. april 1992, 1 958 da
Haugene naturreservat, opprettet 24. april 1992, 534 da
Kolknuten naturreservat, opprettet 22. desember 2006, 6 586 da
Krona naturreservat, opprettet 24. april 1992, 21 da
Muggerudkleiva naturminne, opprettet 15. januar 1988, 8 da
Mysutjernene naturreservat, opprettet 24. april 1992, 97 da
Rosstjern naturreservat, opprettet 24. april 1992, 34 da
Rønningsfossene naturreservat, opprettet 15. januar 1988, 48 da
Sandågjelet naturreservat, opprettet 24. april 1992, 28 da
Sandågrotta naturreservat, opprettet 24. april 1992, 25 da
Skrimfjella landskapsvernområde, opprettet 8. november 2002, 32 973 da
Skrimfjella naturreservat, opprettet 8. november 2002, 12 008 da
Sondalsfjell naturreservat, opprettet 9. juli 1993, 14 163 da
Ullebergåsen naturreservat, opprettet 24. april 1992, 1 113 da

[rediger] Undervisning

Bergseminaret i 2006.

[rediger] Videregående skoler

Kongsberg hadde tidligere tre videregående skoler, men disse tre er nå slått sammen til den nye "Kongsberg videregående skole" (KOVS), med nærmere 1200 elever.

De 3 avdelingene (tidligere separate skoler) heter:

Avdeling Maren Handler (Restaurant & matfag, helse & sosialfag mm.), tidligere Dyrmyr videregående skole
Avdeling Maurits Hansen (Studiespesialisering, Service & samferdsel, Idrettsfag mm.), tidligere Kongsberg videregående skole
Avdeling Tinius Olsens skole (Byggfag, teknikk og industriell produksjon, elektrofag mm.)

I tillegg til disse tre avdelingene finnes det også to mindre underavdelinger av Avdeling Tinius Olsen. De to avdelingene er lokalisert i Saggrenda og på Kongsgårdsmoen. Underavdelingene huser blant annet glassfag og natur-linjen.

[rediger] Høyskoler

Bergseminaret på Kongsberg, som ble opprettet 19. september 1757, regnes som Norges første høyskole. Det var også Europas første undervisningsanstalt for høyere utdanning innen bergvitenskap.

I dag holder tre av instituttene på Høgskolen i Buskerud til i byen. Skolen tilbyr blant annet landets eneste utdanning innen optometri. Det spekuleres nå i om denne høgskolen også skal åpne en linje med 3D programmering o.l.