Kongsberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°39′54″N 009°38′47″Ø

Kongsberg

Våpen

Kart over Kongsberg

Land Norge Norge
Fylke Buskerud
Status Kommune
Adm. senter Kongsberg
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&502&792.27&792,27 km²
3&502&760.99&760,99 km²
3&501&31.28&31,28 km²
Befolkning 3&504&26 406&26 406[a]
Kommunenr. 0604
Målform Bokmål
Internettside www.kongsberg.kommune.no
Politikk
Ordfører Vidar Lande (AP) (2003)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Kongsberg

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Kongsberg (opprinnelig Konningsberg) er en bykommune i Buskerud, sydligst i Numedal. Den grenser i nord til Flesberg, i øst mot Øvre Eiker og Hof, i sør mot Skien, Siljan og Lardal, og i vest mot Notodden og Sauherad kommuner. Kongsberg har 25 090 innbyggere (pr. 1. januar 2011).[1]

Fotokrom av Kongsberg 1890-tallet, sett fra sør mot nord. Våpenfabrikken ses til venstre ved elven, kirken ligger omtrent midt i bildet.
Christian IV grunnla bergstaden Konningsberg da han i 1624 besøkte Sandsvær for å inspisere sølvfunnene. Han deltok aktivt i planleggingen av byen og sølvverket og beordret bl.a. bygging av en egen kongebolig.
Nybrua over Numedalslågen forbinder Kongsbergs to bydeler.

Nabobyene er Rjukan, Notodden, Hokksund og Drammen.

Med sine sølvgruver og fortid som landets største bergverkssamfunn, er Kongsberg Norges eldste industriby. Tradisjonene fra Kongsberg Våpenfabrikk har gitt byen betydelige fagmiljøer innen produksjon av høyteknologivåpen, bildeler og utstyr til skipsfart, luftfart og olje- og gassindustrien. Kongsbergindustrien omsetter årlig for nær 40 milliarder NOK [2]. De største selskapene er Kongsberg Gruppen (Kongsberg Defence & Aerospace og Kongsberg Maritime), FMC Technologies og Kongsberg Automotive.

Numedalslågen deler byen i to. Vestsiden ('Vessia') er den eldste og mest opprinnelige delen av bergverksstaden, med den unike barokk-kirken som et landemerke ragende over den øvrige bebyggelse. Østsiden (Nymoen) har et mer moderne sentrumspreg med handlegater, skoler, hoteller og buss- og jernbanestasjon. Til tross for sin industri har Kongsberg store naturområder med skog og fjell. Mot sør ser man Skrimfjell, mot nord ligger Blefjell. Et alpinanlegg og velutbygget skiløypenett ligger rett ved bykjernen. Den historiske gruveåsen med Jonsknuten mot vest er et fredet kulturlandskap som med sin særegne natur og mange kulturminner fra bergverkstiden er et populært friluftsområde hele året.

Areal og befolkning[rediger | rediger kilde]

Vestsiden med Numedalslågen og kirken

I 1964 ble Kongsberg, Øvre Sandsvær, Ytre Sandsvær, Jondalen i Flesberg og Øvre Jondalen i Gransherad slått sammen til den nye Kongsberg kommune. Kommunen har et areal på 792,0 km², og 1. april 2010 var det 24 738 innbyggere. De fleste innbyggerene bor i tilknytning til bykjernen, eller i de omkringliggende områdene Heistadmoen, Skollenborg, Saggrenda, Hvittingfoss og Passebekk.

Kongsberg er Norges 4. største innlandsby, det vil si uten kystlinje. Den er som innlandsby kun forbigått av Lillehammer, Hamar og Gjøvik hva gjelder folketall. De største boligområdene i Kongsberg er Gamlegrendåsen, Madsebakken/Hindtåsen og Raumyr. Tettstedet Kongsberg har 19 861 innbyggere og et areal på 13.24 km² per 1. januar 2012[3].

Gater og veier[rediger | rediger kilde]

Se utdypende artikkel Liste over Kongsbergs gater

Historie[rediger | rediger kilde]

«Hyttegata» på Vestsiden, en gang et typisk boligstrøk for sølvverksarbeidere.
Det originale Glogerorgelet i Kongsberg kirke.
Alle norske konger som har besøkt Kongsberg har sine monogrammer meislet inn i fjellveggen, Kronene i Håvet.

Kongsberg ble grunnlagt av kong Christian IV i 1624 etter at det var blitt funnet sølv der året før. Bergstaden Konningsberg og kongelig sølvverk ble anlagt året etter. Den offisielle historien vil ha det til at det var gjeterbarna Jacob Grosvold og Helga Værp som oppdaget sølvet en sommerdag i 1623. Senere forskning har funnet indikasjoner på at det også før dette var lokal kjennskap til eksistensen av edle metaller i traktene[4] .

Til Kongsberg Sølvverk hentet Christian IV tyskere fra sølvgruvene i Sachsen og Harz. I tillegg kom det tyskere fra andre gruver i Norge. Tyskerne kom for å bistå med essensiell kunnskap om gruvedrift, og dette var spesielt viktig i oppstartfasen for bergstaden Kongsberg. Før 1623 var området der byen nå ligger utmark for gårder i storbygda Sandsvær.

Fire år etter grunnleggelsen av Sølvverket var de fleste av de 150 arbeiderne og funksjonærene ennå tyskere. Nordmenn fikk gradvis innpass i arbeidsstokken, og ble ansatt som arbeidsledere (stigere). I 1636 arbeidet 137 tyskere og 160 nordmenn ved verket, i 1648 150 tyskere og 240 nordmenn. Gruvene skiftet eiere de første årene, i andre halvdel av 1600-tallet drev for eksempel hertugdømmet Kurland i dagens Latvia gruver på Kongsberg og Eidsvoll.

I 1683 ble Sølvverket statens eiendom for godt. Rask utbygging gjorde at antallet arbeidere mot slutten av 1600-tallet steg betraktelig. Andelen nordmenn i arbeidsstokken økte, men funksjonærstillingene fortsatte lenge å være tyskdominerte. Kongsberg ble nærmest et lite stykke Tyskland i Norge: Gruvene fikk tyske navn, gudstjenesten var først kun på tysk, senere både på tysk og på dansk. På Kongsberg rettet man seg dessuten etter den tyske bergrettsordningen. Juridisk innebar dette at byen ble styrt etter forordninger som delvis fristilte bergverkssamfunnet fra landets øvrige lovgivning. Tyskerne brakte med seg en egen bergmannsdrakt og en sosial ordning (Knappschaft) med bl.a. gratis legehjelp, pensjonsordninger, sykelønn for arbeiderne og lørdagsfri. Kongsbergs særegne løkkejordbruk var trolig også inspirert fra Tyskland. Det ga status å være ikke-norsk. Michael Heltzen, Sølvverkets første norske direktør (Oberberghauptmann) ledet verket i dets storhetstid. Han hadde opprinnelig et norsk navn, men da han som ung dro på dannelsesreise til tyske bergverk, forandret han sitt egentlige navn Mikkel Hellesen til Michael Heltzen.

Inntektene fra Sølvverket gav verdifulle tilskudd til den slunkne danske statskassen. Det er blitt hevdet at Danmark-Norge i vesentlig grad finansierte de stadige krigene mot Sverige med sølv fra Kongsberg. Det edle metallet ble dessuten stadig viktigere i den dansk-norske statens valutaproduksjon. For å komme nærmere råvarekilden ble derfor Den Kongelige Mynt i 1686 flyttet fra Akershus til Kongsberg. Under den store nordiske krig var byen i 1716 et hovedmål for Karl XIIs felttog som ble stanset ved Norderhov.

Kongsberg var ved Folketellingen 1769 Norges nest største by etter Bergen, og i 1770 sysselsatte Sølvverket 4200 mann. Byen var i denne perioden et tydelig sosialt hierarki: majoriteten bestod av arbeidere ved Sølvverket organisert i et strengt rangsystem basert på ulike yrkestitler og ansvarsmengde tilknyttet gruvedriften. I tillegg innbefattet bergverksamfunnet også den lokale bondestand, håndverkere og en mer eksklusiv krets med borgerskap og den dansk-norske statens embetsmenn. Formet etter Christian IVs ordre om kvartalform fikk bysentrumet sin konsentrasjon på vestsiden av Numedalslågen. Her lå arbeiderboliger, staselige patrisierhus, smelteverk og Den Kongelige Mynt. En latinskole ble opprettet i 1719 og i 1757 ble Bergseminaret etablert, Norges første høyere utdanningsinstitusjon. I 1802 fikk byen fulle kjøpstadsrettigheter.

Ned- og oppgangstider i Sølvverket gjorde at innbyggertallet svingte tilsvarende gjennom årene. 1750-årene og 1760-årene var de virkelig gode årene. Den vakre Kongsberg kirke, innviet 1761, vitner om den velstand og fremtidstro som preget byen i denne tiden. Dens størrelse, byggkvalitet og rike utsmykninger viser at den var beregnet på en kommende storby.

Men tidene endret seg. Begynnelsen av 1800-tallet ble spesielt vanskelig for Kongsberg. Sølvverkets fallende produksjon og stigende driftsunderskudd kombinert med Danmark-Norges alvorlige økonomiske og politiske problemer på denne tiden, gjorde situasjonen prekær. I 1805 ble verket nedlagt og mesteparten av gruvedriften innstilt. Krisen forverret seg ytterligere da en stor bybrann i 1810 la mye av bergstaden i aske. Det ble stor nød, folketallet falt drastisk.

I 1814 ble Kongsberg Våpenfabrikk grunnlagt for å bøte på arbeidsløsheten og gjøre den nyetablerte norske staten selvforsynt med våpen. I 1816 ble gruvedriften gjenopptatt. I tiårene som fulgte fant man uventet store sølvforekomster i det såkalte Overberget. I 1830-årene finansierte inntektene fra Kongsbergs gruvedrift omlag 10% av Norges statsbudsjett[5] . Produksjonen nådde en topp med 10-12 tonn sølv pr år, men utover på 1900-tallet bar det nedover med lønnsomheten. Da Sølvverket ble endelig nedlagt i 1958 var det totalt blitt hentet ut 1350 tonn rent sølv. I dag er det ennå sølv i fjellene rundt Kongsberg, men metallprisene på verdensmarkedet og det norske kostnadsnivået, gjør foreløpig ikke forekomstene drivverdige. Gruveåsen har dessuten status som fredet kulturminne. I 2011/2012 ble det imidlertid meldt om ny interesse for gamle felt som ligger mot Flesberg. Våren 2013 viste nye prøver at berget ennå kan inneholde betydelige sølvmengder[6] Kongsberg har også andre verdifulle mineraler. Berget inneholder bl.a. kobberkis, kobolt og blyglans. Det har nylig vært på tale å starte opp igjen utvinning av flusspat.

1. januar 1964 ble Kongsberg bykommune, Øvre og Ytre Sandsvær herredskommuner sammen med enkelte andre arealer slått sammen til én bykommune.[1],[2]

Kongsberg og Numedalslågen under flommen i juli 2007.

Etter andre verdenskrig utviklet Kongsberg Våpenfabrikk ('KV') seg til å bli et internasjonalt industrikonsern. I tillegg til våpenproduksjonen utviklet og leverte KV datasystemer, gassturbiner, utstyr til oljeindustrien, navigasjonsutstyr samt fly- og bildeler. På midten av 1980-tallet opplevde selskapet en dramatisk finansiell krise og var i teknisk forstand konkurs. Samtidig ble det anklaget for brudd på CoCom-reglene ved salg av sensitiv teknologi til Østblokken. I 1987 ble fabrikken som en konsekvens delt opp og dels solgt til private investorer, dels omorganisert under statlig eierskap. I dag lever store deler av virksomheten videre, og utgjør en sentral høyteknologisk industriklynge i Norge. Kongsberg Gruppen og Kongsberg Automotive er børsnoterte selskap.

Næring[rediger | rediger kilde]

Næringslivet på Kongsberg var opprinnelig basert på sølvgruvedrift. Etter at denne ble lagt ned har annen industri tatt over. Den mest kjente er KV (Kongsberg våpenfabrikk) som etterhvert utviklet seg til Kongsberggruppen og KDA (Kongsberg Defence and Aerospace.) Kongsberggruppen består av flere store, internasjonale bedrifter inkludert KDA. I dag er det et blomstrende næringsliv i Kongsberg der million- og milliardkontrakter kommer rullende inn. Blant det som lages og/eller utvikles på Kongsberg kan nevnes raketteknologi, avanserte smartmissiler som NSM, NASAMS2 og Penguin , våpensystermer som CROWS, deler til F-35 (JSF), robotteknologi, jetmotorproduksjon, bildeler og offshore-teknologi (FMC Technologies). De mange høyteknologiske bedriftene gir byen et teknologipreg. Byen omtaler ofte seg selv som teknologibyen Kongsberg.

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Kommunevalget 2011[rediger | rediger kilde]

Kongsberg rådhus
Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 35,8 -2,1 4404 178 13 -1 2
Fremskrittspartiet 9,2 -6,1 1133 -576 3 -2 2
Høyre 18,5 1,1 2269 340 7 1 1
Kristelig Folkeparti 4,5 0,5 549 106 2 1 0
Senterpartiet 8,9 0,0 1094 100 3 0 1
Sosialistisk Venstreparti 3,6 -1,8 444 -156 1 -1 0
Venstre 17,6 9,6 2169 1269 6 3 2
Rød valgallianse 1,9 -0,5 232 -97 0 -1 0
Andre 0,0 -1,1 0 0 0 0 1 (uavh.)
Valgdeltakelse/Total 64,8 % 19404 35 11
Ordfører: Vidar Lande (Ap) Varaordfører: Arvid Ek Lyngås (H)
Merknader: Kilde: [3]

Ordførere[rediger | rediger kilde]

Se utdypende artikkel, Liste over ordførere i Kongsberg

Kart[rediger | rediger kilde]

Kongsberg - Kart 2010 (OpenStreetMap).png

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Inngangen til Kongens gruve.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Byen er kjent for sine skitradisjoner, sine yrende teknologinæringer og den internasjonale Kongsberg Jazzfestival, som har blitt arrangert hvert år siden 1964. Flere nye festivaler har også blitt startet på Kongsberg de seneste årene, nærmere bestemt Glogerfestspillene og Kongsberg Krim. Musikkhuset EnergiMølla er Kongsbergs musikk- og kulturscene. Her arrangerer flere av byens kulturforeninger forestillinger året rundt.

Kongsbergmarken har vært en sentral kulturbegivenhet i byens liv siden 1633. Her har norske folkemusikere møtt hverandre jevnlig siden 1700-tallet.

Kongsberg har også et stort motorsportmiljø på Basserudåsen Motorsenter, som ligger på veg mot Kongsberg fra Drammen før man kjører ned mot byen. Der er det blant annet anlegg for bilcross, motocross, gokart, supermotard og speedway. Det er NMK Kongsberg som driver senteret.[7]

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Kommunens tusenårssted er kirketorget, som ligger sentralt på Vestsida. Torget ble opprustet og «reåpnet» i 2003 og er idag kommunal storstue.

Verneområder[rediger | rediger kilde]

Verneområder i Kongsberg kommune (alfabetisk):

Undervisning[rediger | rediger kilde]

Bergseminaret i 2006.

Kongsberg har 11 barneskoler (hvorav en er privat og en er barne- og ungdomsskole), tre ungdomsskoler samt videregående skole og høgskole.

Se her for oversikt over skolene i Kongsberg.

Videregående skoler[rediger | rediger kilde]

Alle de fire videregående skolene i Kongsberg er slått sammen til en.
Se utdypende artikkel om Kongsberg videregående skole

Høyskoler[rediger | rediger kilde]

Bergseminaret på Kongsberg, som ble opprettet 19. september 1757, regnes som Norges første høyskole. Det var også Europas første undervisningsanstalt for høyere utdanning innen bergvitenskap.

I dag holder tre av institutteneHøgskolen i Buskerud til i byen. Skolen tilbyr blant annet landets eneste utdanning innen optometri. Det spekuleres nå i om denne høgskolen også skal åpne en linje med 3D programmering o.l.

Forsvaret[rediger | rediger kilde]

Forsvaret opprettholder aktivitet på Heistadmoen, men aktiviteten har blitt trappet kraftig ned de siste årene.

Kjente personer fra Kongsberg[rediger | rediger kilde]

Se utdypende artikkel kjente personer fra Kongsberg

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Statistisk Sentralbyrå
  2. ^ OREEC
  3. ^ Statistisk sentralbyrå (1. januar 2012). Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.. Besøkt 11. september 2012.
  4. ^ Odd Arne Helleberg (2010). Kongsberg sølvverk 1623-1958 : kongenes øyensten - rikenes pryd, 2. rev.. utg., s. 22-27. Forlaget Langs Lågen (norsk). ISBN 978-82-92053-41-6.
  5. ^ Odd Arne Helleberg (2010). Kongsberg sølvverk 1623-1958 : kongenes øyensten - rikenes pryd, 2. rev.. utg., s. 290. Forlaget Langs Lågen (norsk). ISBN 978-82-92053-41-6.
  6. ^ Laagendalsposten 13.mai 2013
  7. ^ NMK Kongsberg

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Commons Commons: Kongsberg – bilder, video eller lyd